torsdag 30. oktober 2014

Trusepose-tombola

Om du for  en tid tilbake leste innlegget Truseposer til folket og innså at du ikke kan leve et fullverdig liv uten en trusepose, men ikke lot deg inspirere av den detaljerte forklaringa på hvordan du selv kan sy en pose, fortvil ikke - her kommer enda en  mulighet til å unnslippe din truseposeløse tilværelse.

Trusepose-tombola!

Eller giveaway om du vil.




Det ligger tre truseposer i potten.

Reglene er superenkle; Legg igjen en kommentar til dette innlegget, inkludert en epostadresse. En god begrunnelse for hvorfor akkurat du ikke kan utstå å leve uten en trusepose og fortjener å vinne en, vil ikke øke dine statistiske sjanser, men vil definitivt underholde meg. Og såpass innsats synes jeg man kan forlange når mulig gevinst er av en såpass størrelse, eller hva?

Skriv også gjerne hvilken av de tre truseposene i potten du ville foretrekke å vinne; fugler med lilla prikkefor, grønne flodhester eller luftballonger med flamingoer inni. Jeg kan ikke love at kabalen går opp, at de tre vinnerne ønsker seg hver sin ulike pose, men det er jo lov å håpe.

Og det er selvfølelig lov å spre det glade budskapet i alle kanaler. Her er forresten Innerst i veien sin facebookside. 






Ok, get it?

Snurr tombola!

Jeg trekker tre vinnere som får en pose hver lørdag den 29. november, som faktisk er på dagen fem år etter første blogginnlegg publisert Innerst i veien.




Lykke til!


Elisabeth, truseposetombolageneral i ferd med å redde verden

søndag 26. oktober 2014

Seks ting om Tallinn


Nylig var jeg på jentetur til Tallinn. Her serveres seks observasjoner og erfaringer fra Estlands hovedstad.







1. Tilgjengelig wifi. Det er åpent, gratis nett tilgjengelig på de aller fleste kaféer og kjøpesentra. Det er utrolig praktisk for hurra-jenter på tur som bare måååå dele sin glede med resten av verden, altså Instagram og Facebook.



2. Estlendere er ikke spesielt blide. Mange steder opplevde vi det som kan oppfattes som en mutthet og likegyldighet overfor oss som betalende gjester. Intet overflødig snikksnakk og ønsker om en god dag der i gården, nei. Jeg antar denne mentaliteten kan være den samme turister i Norge kan oppleve fra en del nordmenn. Her på berget har vi heldigvis importert noen blide, serviceminded svensker.





3. Kompakt by. Innenfor en kilometer cirka, med et torg som et praktisk orienteringspunkt, finnes det aller meste av hoteller, restauranter, butikker, kjøpesentra. Små, intime byer med alt i gangavstand er veldig greit. Krakow er også en sånn by, her kan du finne mine skriblerier om da den samme gjengen var der i fjor.





4. Tomt og stille nattestid. Det var oppsiktsvekkende tomt i gatene, selv for fredag og lørdag å være, og flere utesteder stengte tidlig, sånn før midnatt. Hvor var alle de festglade menneskene? Vi fant de til slutt i en nattklubbkjeller. Der var det sjåka fullt og antagelig fantes det en hemmelig tunnel inn dit, for via gateplan hadde vi ikke sett dem komme smygende. Mulig mange av dem var finske brødre på heisatur og ikke estlendere. Stille, tomme gater er uansett bedre enn gater fullt med hoiende, spyende ungdom.


5. Man kan lage sin egen sjokolade. Hos Kalev Chocolate Shop kan man booke tid og lage sin egen eksklusive sjokolade. Dette blir spesielt artig om man spesialbestiller servering av lystig drikke til stedet. Say no more.




6. Det er tom for alt vi bestiller. I en hotellbar med velfylt drink-meny ble vi til slutt enige alle mann om hvilken fristende Mojito-variant vi ville ha. Neida, de kunne ikke lage noen Mojito for de hadde ikke mynte-blader. Det tok oss noen minutter å komme fram til at det da hadde vært passende med en varmende Irish Coffee i stedet. Neida, de hadde ikke mer kaffe heller. Vi endte opp med kjedelig flaske-cider. Dagen etter ville vi varme oss med kakao med krem på en kaffebar. Neida, de var tomme for kakao. Kaffe hadde de, så da var vi jo nødt til å ta den Irishen da, selv om klokka kun viste lunsjtid. Dette var drikke. Vi mista tellinga på hvor mange matretter som ikke kunne serveres til tross for at det sto på menyen.



Dette er ikke en seriøs reiseblogg, men om du tilfeldigvis havna her etter å ha søkt på ett eller annet Tallinn-relatert, så merk deg at mine observasjoner er høyst subjektive. Det finnes sikkert noen estlendere i service-bransjen som kan smile naturlig. Og noen steder må de jo ha mynteblader så de kan lage Mojito, som de reklamerer med. Det har jeg tro på. Tallinn er verdt en anbefaling.


Elisabeth


torsdag 23. oktober 2014

På tide å tenke julekalender

Jada, det er snart jul. Ok, ikke helt om man kun sjekker kalenderen, men det er faktisk på tide å tenke jul allerede i oktober. I alle fall julekalender. De som selger julemarsipan og julesjokolade har allerede sørga for at du skal bli minnet på det, butikkhyllene er fylt opp med fristelser.

Så, julekalender altså. Om du satser på en sånn hjemmelaga pakkekalender, så er det på tide å planlegge den, 

Og hvor vender vi oss for å få tak i ymse dill og dall, ditt og datt å fylle 24 luker med? Må vi rote rundt i 100 butikker på overfylte kjøpesentra hvor vi blir stadig svettere på ryggen og slankere i pungen?

Overhodet ikke!

Nei, vi vender oss selvfølgelig til vår alltid gode venn i nøden: Ebay. Verdens største handleplass.

Ingen jakt etter en ledig, trang parkeringsplass, alt i én butikk, ingen kø i kassa, ingen sure butikkansatte, ingen  svett rygg - og ingen slunken pengepung.

Helt rolig og avslappa kan du handle fra sofaen. Netthandel, den mest behagelige formen for shopping til jul.


300 Loombands 6,50, 3 viskelær 20,-, Brannmann Sam med team til en tier og iPhone-cover til 14,50.


Synes du det er skummelt  med Ebay, usikker på om det er trygt, du er ikke helt sikker på hvordan man gjør det? Fortvil ikke, du kan bare lese mitt innlegg "Ebay for dummies".

Så er du straks i gang med å sikre deg de 24 pakkene per barn.

Her har jeg vist noen få eksempler, men du kan finne alt mulig rart på Ebay; Perler, tusjer, hårpynt. Ja, alt av dill og dall, ditt og datt. Dill og dall det er greit å handle nå, for å være sikkert på at det havner i postkassa di før vi runder desember.


Lykke til med handlinga.


Nattkjole 44,-, 10 stk stylos til 8,50, 3-D klistremerker for et par kroner, gymbag 6,50.




Elisabeth, ebay-tilhenger


mandag 20. oktober 2014

10 skritt til et øyeblikks heltestatus

Ofte er jeg den masete mora som forlanger at rommet skal ryddes og søpla tømmes. Jeg er den pirkete mora som sjekker leksene og påpeker slurv og manglende to streker under matte-svaret. Jeg er den sure mora som stønner over hinderløypa av bag, sekk, sko og sykkelhjelm i gangen. Jeg er mora som sukkende påpeker at skittentøyet ikke finner dunken uten hjelp, og slettes ikke vasker seg selv. Jeg er den kjipe mora som ikke sier ja selv om "alle andre får lov".

Men av og til får jeg lov til å være supermamma, et øyeblikk får jeg være helt.

-Jeg trenger forkle til mat og helse på tirsdag, opplyser tiåringen.

-Men du har da et forkle, det rosa med prinsesser på, prøver jeg meg.

-Men mamma, det forkleet er så barnslig.

Ja, det er nok det.

I skapet fant jeg et kjøkkenhåndkle, et glimrende utgangspunkt for å mekke et forkle til en sjetteklassing som skal ha "mat og helse". En mulighet for å oppnå et øyeblikks heltestatus.


Ti-trinns program for helter

Du trenger;

  • 1 kjøkkenhåndkle
  • 220-230 cm lang snor eller kantbånd
  • Symaskin




1. Mål  13 cm fra toppen på langsidene på kjøkkenhåndkleet, marker med en nål.



2. Mål 8 cm fra midten på kortsiden og marker punktet med en nål.



3. Stryk inn hjørnene etter markeringene fra steg 1 og 2.



4. Klipp av hjørnene ca. 2-3 cm fra strykebretten.



5. stryk inn de avkutta kantene, først en gang, brett og stryk igjen.



6. Gjenta i det andre hjørnet



7. Sy en rett søm langt nok fra kanten til at du får plass til å træ inn det båndet eller snora du har planer om å bruke



8. Klipp til passe lengde snor eller kantbånd. Bruker du kantbånd, stryk den dobbelt og sy en søm så langt ut mot kanten som mulig (pass på at du syr gjennom alle lag). I følge elleveåringen er det viktig at båndet er langt nok til å kunne knytes foran på magen, det er nemlig slik proffene gjør det.



9. Træ i båndet i løpegangene på kjøkkenhåndkleet, unnskyld forkleet, først nedenfra på den ene siden og deretter ovenfra og ned på den andre siden.





10. Voila! Sol deg i glansen, kjenn på mestringsfølelsen, motta hyllest og cash inn både husmor- og foreldrepoeng.


Elisabeth, helt for et øyeblikk






tirsdag 14. oktober 2014

Utebursdag i oktober


Det var igjen tid for planlegging av bursdagsfeiring for hun som denne gangen skulle fylle elleve år, og vi oppsummerte situasjonen:


  1. De er 19 jenter i klassen,
  2. Vi var lei av alle "kjøpe-bursdagene" med bowling, lekeland, sjokoladefabrikk osv, selv om det er utrolig deilig og lettvint.
  3. Vi ønsket å finne på noe spesielt.
  4. Vi har ikke så stort hus.


Konklusjonen ble: Utebursdag

Man trenger ikke være sporty fjellgeiter som stikker til skogs med tollekniv i beltet og øks i sekken for å bygge gapahuk. Neida, hagen duger. Det er tross alt praktisk med do og kjøleskap i nærheten.

Hageselskap i oktober kan være risikabelt værmessig, men vi tok sjansen. Vi skulle jo ha en lavvo og det ville vel ikke bøtte ned heller?

Eller?

Jo.

En time før selskapet skulle starte, sto jeg med hetta på regnjakka godt trukket ned i panna og hang opp ballonger. Det var ikke akkurat hurra-stemning.



Våt lavvo utenpå



Var 2,5 timer med våte, sure barn og en misfornøyd jubilant det vi hadde i vente? Våte muffins, våte gaver og barn som nekta å være med på lekene vi hadde planlagt?

Heldigvis ikke.

Sånn omtrent da de første gjestene ankom i sitt peneste regntøy, forbarma værgudene seg over oss og regnet avtok. Tusen, tusen takk.


Tørr lavvo inni




Det ble feststemning. Blide jenter gumla pølsehorn i lavvoen.  De var ivrige på å lage seg ertepistoler av dorullkjerne, ballong og tape, for deretter å skyte på grytelokkene vi hadde hengt opp.



Bursdagsbarn med skytetillatelse


Vi hadde en form for rebusløp hvor lagene skulle finne og memorere bildene på fem poster for til slutt svare på spørsmål som "Hvor mange kattunger var det til sammen bilde av på alle postene". Neste gang skal vi gjøre det enda vanskeligere, med enda flere bilder det ikke er spørsmål om. Imponerende god hukommelse på disse elleveåringene, altså.

Øvelsen "Stille lengde for lag" fikk fram konkurranseinstinktet hos mange og det ble diskutert hvem som hadde lengst bein av sjetteklassingene, men den øvelsen som vakte størst begeistring var definitivt "Svampekast på en pappa". Pappaen til bursdagsbarnet stilte sitt fjes til disposisjon. Heldigvis for ham, var det ikke så mange som traff innerblink, men våt blei han.



Svampekasting, rebus og alt for mange pølsehorn



Deretter fulgte muffins i lavvoen, annonsering av vinnerlaget, bursdagssang og åpning av gaver. Og vips var 2,5 timer gått.

2,5 timer med moro. Med glade festdeltagere, et veldig fornøyd bursdagsbarn og to stykk letta foreldre (den ene litt våtere enn den andre).

Ok, det er litt jobb, men ikke mer enn et par lekne voksne takler. Vi fikk i tillegg til lavvoen lånt et solid party-telt (uten vegger), som viste seg å være et praktisk sted å ha et bord med drikke og tørt påfyll av potetgull og seigmenn for å holde stemninga oppe under øvelsene.

Lavvoen var ikke helt selvforklarende hvordan man satte opp heller, men med pågangsmot og hjelp fra gode venner, fikk vi den til å se sånn ganske riktig ut, selv om vi sto igjen med noen ubrukte deler.

Men denne jobben er jo absolutt verdt det når bursdagsbarn og festdeltakere er fornøyde, så det er ikke helt utenkelig at vi tar sjansen på utebursdag i oktober neste år også.



Nei, se sola!





Elisabeth, fornøyd festgeneral som venter på at lavvoen ska bli tørr nok til å tas ned.



onsdag 8. oktober 2014

Lytte til et helt album

På facebook går det nå en utfordring hvor man skal liste ti musikkalbum som har betydd noe for en. Så skal man selvfølgelig sende utfordringen videre til ti venner.

Jeg er ikke så veldig glad i sånne "kjedebrev", men selve albumliste-oppgaven tok i det minste oppmerksomheten bort fra alle mosquito-stikkene jeg klør på etter Malta-turen sist uke.

Lista mi ble lang. Ikke fordi jeg ikke klarte å begrense meg til kun ti album, men fordi jeg selvfølgelig ikke klarte å la være å forklare de ti valgene.

Tidendes lengste facebook-status, med andre ord. Bedre egna som blogginnlegg, kanskje? Da kan jeg til og med legge til enda mer tekst. Tjoho.



1. Terence Trent d'Arby: Introducing the hardline according to...
En av mine første LP'er, bursdagspresang på 17-årsdagen fra en fyr jeg ikke husker navnet på. En fest hvor forøvrig en annen mente jeg ligna på Kate Bush og jeg en havna bak en gardin med en annen. Enten var dette litt av en fest eller så har jeg smelta sammen alle festene våren 1988.

2. Bronski Beat: Truthdare Doubledare
Kun fordi det var min aller første cd,18-årsgave fra broder'n  og jeg var litt snurt på ham siden jeg ikke hadde cd-spiller og det burde han vite. Men da jeg kom hjem så hadde jeg visst cd-spiller likevel. Snille broren min.

3. Peter Gabriel: So
Spilt ihjel av tidligere nevnte bror sommeren 1986. Mye trøst for en usikker 15-åring i duetten med Kate Bush "Don't give up". Fortsatt kan jeg begynne å grine av den låta. De aller fleste husker best "Sledgehammer", ikke minst på grunn av den sprø videoen, fra dette albumet. For meg er det altså den sarte duetten og trua på at alt som er vanskelig og leit vil løse seg.




4. Simon & Garfunkel: Bridge Over Troubled Water
En ansatt i barnehagen på 70-tallet digga denne. Jeg visste selvfølgelig ikke da hvem dette var, men senere kjente jeg igjen sangene som ble spilt mens vi pusla med lego, biler og dukker. Elton John og Supertramp finnes i samme kategori.

5. U2: Joshua Tree
Sterke minner fra Knuts rom hvor hele gjengen gjorde lekser eller sydde lapper i buksebaken på Levi's 501.

6. Whitesnake: Whitesnake
Permanent og headbanging. En herlig epoke. 

7. Trond Viggo Torgersen: Bare barn er barn, men alle er vi barnebarn
Min barndomsvenninne Celine hadde denne. Gjenfunnet også senere i livet.

8. The Waterboys: Room to Roam
Et klissete øyeblikk da jeg sang "How long will I love you" til Mannen i bryllupet vårt.

9. Joan Jett: I love rock'n roll
Et minneverdig øyeblikk fra ungdomsklubben 1982, da jeg gikk i femte klasse,  da jeg oppdaga at jeg likte trommer og el-gitar. Omtrent på den tida da jeg var hemmelig forelska i bassisten med trange jeans i det bandet som pleide spille på klubben. Så hemmelig at jeg ikke har fortalt det til noen før nå. Jeg husker ikke ansiktet hans, kun de trange jeansa. Selv hadde jeg marineblå cordfløyelsbukser. 

10. Various artists: Cohen på norsk
Fortsatt verdt å høre på.


Ja, fra lista å dømme så stranda jeg i forrige årtusen. Denne lista er på ingen måte representativ for all musikk jeg har digga oppigjennom åra, og absolutt ikke representativ for hva jeg hører på nå.

Problemet var at det skulle listes hele album. Man hører jo knapt et helt album nå for tida. Mønsteret endra seg da cd-en kom. Før det kunne man snurre en hel lp-skive. Med cd ble det enklere å skifte låt og nå for tida hvor man har det beste og meste av musikk på mobiltelefonen, hører man knapt en hel låt før noen andre festdeltakere kobler seg på for å avbryte din favorittlåt og spille sin egen.

Klart, om man har musikk på øret under trening, togreise eller lignende så er du din egen dj som sjøl bestemmer når du skal skifte låt, men de færreste hører vel et helt album? Nei, vi hopper fra den ene artisten til den andre på Spotify hvor vi har laget egne album kalt "For jogging", "Favoritter" eller "Dyster feelgood" eller noe sånt. Helt i takt med utviklinga i retning individualisme og hurtighet og mindre tid til å bare lytte. Vi burde gjøre det mer, lytte.


Har du noen favorittalbum, noen som har betydd noe for deg? 



Elisabeth, som fører opp "ligge stille og høre et helt album" på gjøre-lista








torsdag 25. september 2014

Løsning på verdens enkleste reiserebus

Løsningen på reiserebusen forleden var selvfølgelig MALTA.

Jeg oppdaga at jeg hadde brukt den samme overskriften tidligere, så denne siste burde hett "Den egentlige verdens enkleste reiserebus" eller noe sånt.
Nå man har blogga i snart fem år så er det kanskje ikke til å unngå at man gjentar seg. Den gangen var løsningen Hafjell, denne gangen Malta.





OMG for et sted, assa.
Jeg føler meg virkelig rik og privilegert som har mulighet til å reise til et så flott sted i høstferien. Ja, bare det å ta høstferie er luksus.

Et deilig pusterom.




En uke med nytelse, ro og hygge.




Elisabeth, privilegert 

Verdens enkleste reiserebus


Det er lenge siden jeg har laga en reiserebus. Jeg har vært ute og reist i år, men når reisemålet er Costa De Caparica så blir ikke reiserebusen helt enkel.

Men nå skal jeg gjøre opp for det. Jeg har tatt på spanderbuksene og presenterer her verdens enkleste reiserebus. Nå har du sjansen til å briljere og å kjenne mestringsfølelse i dag også. Er ikke jeg grei?

Jeg skal straks hit ......








minus ING



+



minus K


....... og jeg gleder meg noe vannvittig.


Elisabeth, reiseklar



Illustrasjonene er frekt lånt fra websidene til  malerbergen.com og monierno.no

mandag 22. september 2014

En seriøs test på parforholdet? Seriøst?

Side2 presenterte nylig en britisk undersøkelse som gir 20 svar på hva som kjennetegner et perfekt parforhold.

Flere bloggere, deriblant Pias verden, Mammadamen, Casa Kaos og Pappahjerte, har svart mer eller mindre ærlig og seriøst på disse 20 spørsmålene som skal fortelle om du og partneren din har et sunt forhold, ja et perfekt et.

Allerede der skurrer det for meg. Ordet "perfekt" har i mange sammenhenger en negativt klang for meg, men ok jeg lar den gå. La oss anta at "perfekt" er noe man ønsker seg.

Ingen har utfordra meg til å svare på disse 20 spørsmåla, men jeg kan ikke dy meg. Og jeg får lyst til å si som tiåringen her i huset: "Seriøst?!"

La oss myse litt på de 20 tegna som skal vurderes før dommen om ditt parforhold faller.

Innrøm at du tar feil etter en krangel, er det aller viktigste for å oppnå et perfekt forhold.
Noen kan argumentere med at om dere krangler, så er ikke alt perfekt, men jeg antar det betyr at ekspertene synes det er bra om folk får ut litt damp av og til. Ekspertene får poeng av meg for den.


Si "jeg elsker deg" før dere legger dere, er det nest viktigste.
Hm, "ditto" gjelds ikke? Ikke GID heller? Er det helt nødvendig å uttale de tre orda? Kan en god erstatning være å vise det hver dag? Jeg bare spør.

Så følger spørsmål om deling av husarbeid, om man har felles venner, bytter på å lage middag bla bla bla.

Så kommer vi til sex. Man skal ha sex minst to ganger i uka for å ha et perfekt forhold. Her får jeg lyst til å spørre litt flåsete om hvilke øvelser som teller som sex på den ene sida, om det stilles et minimumskrav på tidsforbruk, og om ikke berøring og kos er vel så viktig i den andre enden av fjase-barometret. Heldigvis kommer det noe om kos og klem lenger ned på lista.

Dere deler minst to hobbyer. Ja, hverandre og felles barn, det holder vel?

Så begynner det seriøst å gå nedover med denne seriøse undersøkelsen. Aldersforskjellen er på ca. 3,5 år. Særr? Hvordan i all verden kommer man fram til noe sånt? Med fire vekttall i statistikk skjønner jeg at man fint kan få et tall ut av en akrobatisk øvelse med alderen på de 2000 parene som deltok i den britiske undersøkelsen, men kom igjen a! Her spøker det for de fleste i min omgangskrets, Madame og Mann inkludert med sine kun 1,5 års aldersforskjell. Hadde vårt forhold vært så annerledes om det hadde vært ytterligere to år i aldersforskjell? Det hadde faktisk ikke vært noe forhold for da hadde vi rett og slett ikke befunnet oss på samme studiested samtidig og hadde aldri møttes den gangen i forrige årtusen. Så det så. 3,5 år phiiiii.

På 19. plass kommer rosinen i pølsa: Begge jobber fulltid. Æda bæda alle som har redusert stilling for å rekke å hente barn i barnehagen og lage sunn middag hver dag. Dere har misforstått totalt. Du og din partners forhold hadde vært mer perfekt om dere jobba for fullt begge to og stressa dere selv og barna syke.

Seriøst?

Å tro at man må være perfekt og å finne ut at man aldri kan bli det fra en seriøs undersøkelse med 20 spørsmål, kan ha seriøs negativ innvirkning på et forhold, tror jeg.


Nei, da går jeg heller tilbake til de testene som skal gi det svaret på hvilken middagsrett du ligner på eller hvilket land som er ditt ultimate oppholdssted. De gir seg tross alt ikke ut for å være seriøse.


En helt vanlig dag



Elisabeth, ikke i et "perfekt" ekteskap, men som klarer seg likevel


Illustrasjon; iStockphoto

søndag 21. september 2014

-Hvor mye er De villig til å gi, frue?


Her forleden (et ord vi eldre bruker) satt en venninne og jeg bakerst på rutebussen og slarva om alt og ingenting da en pent kledd, ung herremann tok kontakt.

-Unnskyld, men jeg lurte på om jeg kunne få forstyrre dere med et spørsmål.

Joda, vi var nysgjerrige nok på hva denne unge herremannen hadde på hjertet til å svare positivt på det.

-Jeg har fått tilbud om å selge dette produktet og er i tvil om hva voksne kvinner er villig til å gi for det.

Mulig han i tillegg til å betrakte vårt ytre hadde overhørt mitt nylige hjertesukk over yngre kollega som ikke hadde hørt om Pelle Parafins Bøljeband, noe som fikk meg til å føle meg gammel, og at han dermed antok oss for å være i målgruppa "voksen kvinne".

Den unge herremannen viste fram et lite, laminert kort med bilde av en skrukkete kvinnehals og et bilde av noe som skulle være en litt mindre skrukkete kvinnehals.

-Hvor mye er kvinner villige til å gi for en slik god hudkrem, undret han. Jeg vet det fungerer, jeg har prøvd på min mor, men hvor mye er kvinner villige til å betale for en god krem?

Vi ble enige om et sted mellom 300 og 500, forutsatt at kremen virkelig var god.

For min egen del hadde jeg ikke blitt overbevist av det hjemmelagde, laminerte kortet, men det var det ikke tid til å utdype siden min venninne og jeg på dette tidspunktet var i ferd med å forlate rutebussen.

Hadde vi hatt mer tid skulle jeg vurdert å gi ham et foredrag om mitt syn på emballasje. Emballasje er helt avgjørende for om jeg kjøper en krem eller ikke. Jeg hater for eksempel krukker. Kremkrukker er håpløse. Halvparten av kremen blir liggende under neglene, det er ikke der jeg har mest brukt for hudkrem. Jada, det finnes sånne spatler man kan grave opp saligheta med, men akk så unødvendig når det finnes pumpeflasker. Tuber kan også gå an, men jeg styrer helst unna tuber i metall.

Sånn som denne. Innholdet er bra, men når tuben slår sprekker på første fraktforsøk...... Det er heller ikke i toalettveska jeg foretrekker å smøre hudkrem.



Søletube med sprekk til venstre, praktisk pumpeflaske til høyre



Produsentens emballasjevalg er utslagsgivende for min kjøpslyst også for andre produkter.

Av disse to feta-ostene kjøper jeg alltid den med skrulokk. Den med plastlokk blir bare søl. Det er på salaten jeg ønsker et lag med feta-ost, ikke på henda. Osten er god den, men emballasjen gjør at den ikke havner i min handlekurv.





Og så har vi saftflasker. Der er det størrelsen det kommer an på, sånn som i så mange sammenhenger. Jeg foretrekker de minste, de minste saftflaskene. De store får rett og slett ikke plass i skapet, de er for høye!


Remas saftflaske er innafor, First Price's må ut.


Eksemplene er mange.

Emballasje som er umulige å åpne uten skjærebrenner  og uten at det går på helsa løs? Don't get me started. Det får bli en annen gang.



Elisabeth, opptatt av innhold OG emballasje













søndag 14. september 2014

Å skape noe nyttig


Fordelen med å ha en egen sykrok, hvor maskina står klar, samt et lager av stoff av ymse slag, er at man raskt kan gjøre noe nyttig.

Man kan i det minste lure seg selv til å tro at man gjør noe nyttig. Man kan gjøre noe som er mye morsommere enn å skrubbe badekaret eller rydde i klesskapet, og etterpå føle at man har utretta noe den dagen.

Ah, hjernen er en flott sak.

Dette prosjektet var et slikt et. Trengte jeg en sånn en, et trekk til den oppblåsbare nakkeputa, lissom? Var det absolutt nødvendig å lage?

Overhodet ikke. På ingen måte.





Ble jeg glad, følte jeg meg kreativ? Kunne jeg kjenne tilfredsheten over å kunne sette idéer ut i live umiddelbart? Kunne jeg gå til sengs den kvelden og føle at dagen hadde vært meningsfull, at jeg hadde gjort nytte for meg?




Absolutt!

Så da er det verdt det.

Selv om trekk til nakkeputa ikke er like viktig som å ha en trusepose, selvfølgelig.





Så kan man skrubbe badekaret og rydde klesskapet en annen dag.

Om man ikke finner på nok et artig prosjekt ved symaskina i stedet, da.


Elisabeth, som skal sove godt på neste flytur.





tirsdag 9. september 2014

Don't drink and run

Når du har kjøpt deg en snerten og praktisk blender, en Drink'n Go fra Enklere Liv og tenker at livet skal bli enklere, at du skal bli sunnere, at du skal kunne ta med deg smoothien din og drikke frokosten din på bussen om morran.....

De hektiske morgenene når du kan dytte smoothie-flaska i veska, beinfly for å rekke bussen, når du ser den står på holdeplassen og må speede opp og du akkurat får hivd deg innpå.

Når du står der småvarm og pesende, balanserende i sjøbein, og putter hånda ned i veska for å fiske opp busskortet...

Da kan du få deg en ubehagelig overraskelse om du har glemt en vesentlig ting i det du ramla ut døra hjemme; å skru på korken på smoothie-flaska fra Enklere Liv.





Å bruke den første halvtimen på jobben med å øse en deilig jevning av yoghurt, banan, appelsin og havregryn ut av veska, er ikke et enklere liv.

Å vrenge veska så alt en dameveske kan inneholde flyter utover kjøkkengulvet på kontoret, til spott og spe for alle kollegaer, er ikke et enklere liv.

Å vaske alt innhold som tåler vask, og det som ikke tåler vask, og henge det til tørk i garderoben, er ikke et enklere liv.




Ikke fikk du frokost heller.....


Elisabeth, uten smoothie


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...