onsdag 26. august 2015

Bokbind omatt og omatt


Å legge bokbind på Trollets skolebøker har jeg slutta med for lenge sida. Hun har nesten slutta hu og. Joda, det er fortsatt krav fra skolen om å beskytte bøkene med bokbind, men vi har jo flergangsbokbind!

Hjemmesydde sådane.

Jeg er fortsatt stolt av de der bokbinda jeg sydde av voksduk for tre år siden (link til tidligere innlegg).


To bokbind. Og en voksduk som kan bli bokbind


Jeg blei ikke noe mindre stolt da Trollet kom hjem første skoledag i sjuende klasse og kunne fortelle at lærer'n hadde spurt: Du har vel med de bokbindene mamma har sydd?

Jada, det trenger ikke være de store bragdene som etterlater spor. Hurra for de praktiske små tingene.


Elisabeth, bokbindsyerske




torsdag 6. august 2015

Morder, massemorder, seriemorder

Hver kveld er jeg på tokt. Jeg er en soldat med et oppdrag, en drapsmaskin. Alle mener det er det riktige å gjøre, å drepe. Formaningene og oppmuntringene er mange.

Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har tatt livet av, hvor mange ganger jeg har vært på draps-raid.

Blikket sveiper vant over landskapet, på jakt etter nye ofre. Med salt i posen plukker jeg opp den ene etter den andre, uten å nøle.

Samtidig leser jeg "En av oss" av Åsne Seierstad. En bok om angrepet på Utøya, om gjerningsmannens bakgrunn, om noen av ofrenes bakgrunn. Det er sterk lesing. Jeg må ta pauser når klumpen i halsen blir for stor.

Jeg tar pauser og forsvinner ut i hagen på jakt etter nye ofre.

Snegler liker ikke salt. Tårer er salte. Det føles riktig på en merkelig måte.

Og i dag er det 70 år siden atombomben ble sluppet over Hiroshima og verden ble aldri den samme.





Elisabeth, brunsnegledrapsmaskin


søndag 2. august 2015

Sommerferierapport 2015

I ferien har jeg ikke:

  • Bada
  • Vanna gressplenen
  • Spist soft-is på torget


I ferien har jeg:

  • Hatt på ullsokker - opptil flere ganger
  • Vært turist i egen by
  • Omgjort et roterom til et ryddig kontor slæsj gjesterom



Rapport slutt.



For 590 kroner kan du slenge deg ut fra toppen av Holmenkollbakken. Du må være gæærn på flere plan for å gjøre det.


Elisabeth, som er lei av å vente på sola, og vender tilbake til kontoret

lørdag 25. juli 2015

Jeg blei ikke så veldig kåt, Aune

Aune Sand har gitt ut bok. Erotisk bok. "Jordbærmus". Noe annet var vel ikke å forvente.

Ja, nå som "halve verden" har  lest disse grånyanse-bøkene, så var vi kanskje klare for noe med enda mer trøkk? Noe med et bedre språk, noe som kunne pirre og inspirere, noe å bli kåt av?

Er Sand mannen som skal få oss kåte?


"Lårene, hoftene, ryggen når hun svaier og viser himmelen de 6 cm med rosa jordbær som glinser og glitrer som krystallene i en fjellside som når solen viser sin kraft."


Eh, nei.

Selvfølgelig ikke. Mannen som renner over av metaforer og svulstige beskrivelser av kvinners kropp og skjød, han som hemningsløst beskriver sin egen kjærestes kropp i beste sendetid på fjernsynet, som sågar har designet sjampisglass inspirert av denne kvinnens velformede bakdel, han var ikke mannen som skulle gjøre oss kåte.


"....som slikker gråsteinen din til den gir fra seg søte perler"


Lattermild, derimot.

Så takk for latteren, Aune, men kåt blei jeg ikke.


Elisabeth, som mener en god latter forlenger livet.


Død mus



fredag 17. juli 2015

Ferie, penger og småpenger

Retur fra ferie. En ferie som skulle være et rimelig alternativ, men som slettes ikke ble det siden man brukte uhorvelig mye penger på mat og drikke. Ikke fordi to store og ett litt mindre menneske spiser så sabla mye, men fordi man besøkte et høykostland. Billig reise, dyr mat.




Bil parkert på Gardermoen. Når den reduserte feriehjernen for én gangs skyld husker hvilket felt man har satt fra seg bilen på og klarer å komme seg av shuttle-bussen på riktig sted, så er det bare litt irriterende at man ikke finner den parkeringslappen man trenger for å få betalt for bilens opphold.

Det er bare en smule irriterende at man må betale 60 kroner ekstra i gebyr for mista parkeringslapp.

60 kroner er for småpenger å regne i feriesammenheng. Virkelig smått. I en annen sammenheng hadde de 60 kronene gitt grobunn for irritasjon og anklager, men ikke nå. Det er sommer, det er ferie. Stemninga er en annen. Man er bare glad for å kunne reise hjem med bilen.


Elisabeth, i feriemodus



tirsdag 7. juli 2015

Dagens oppdagelse #77


Du skjønner du er langt unna "Bikinikropp 2015" 
når dosetet brekker.....








God (kalorifattig) sommer.


Elisabeth




torsdag 2. juli 2015

Dagens oppdagelse #76



Ørepluggene til mobilen virker faktisk etter en omgang i vaskemaskina på 40 grader.






......men jeg ville ikke anbefale det.







Elisabeth, som anbefaler å sjekke alle lommer før vask



søndag 21. juni 2015

Forstadsjente

Oslo er fortsatt min by, selv om jeg flytta et steinkast utenfor bygrensa for noen år sida.

Trollet på 11 er oppvokst her ute i provinsen, mellom alle kjøpesentra og motorveien til Gardermoen.

At hun bærer preget av det ble tydelig da hele familien vandra på Grünerløkka forleden og vi foreldre messet om hvor populær den bydelen er med sine koselige spisesteder og småbutikker :

-Kan vi gå på Cubus?
-Cubus? Det er ikke Cubus her.
-Har de ikke Cubus her? Hvorfor vil folk bo her da? Da er det mye bedre på Metro (hjemmenært kjøpesenter).

Mora satte cappuccinoen i halsen. Faren rista på hodet.





Vi har oppdratt en forstadsjente som tror kjøpesentra er eneste område for å "henge" og handle. Huff, da.

Det blir definitivt flere turer til Günerløkka i sommer, i sosiologiens ærend. Dette må bekjempes.



Elisabeth



tirsdag 16. juni 2015

Småjustering på lekseplanen

Da Trollet kom hjem med denne dølle lekseplanen for siste uke i sjette klasse, kunne jeg ikke dy meg og måtte justere litt.

Trollet kan jo alt det der. Kan hvis hun vil.





Hvis noen stusser over disse litt merkelige leksene, så er det ment å være forberedelse til høstens leirskole. Det er sikkert noen som har behov for å øve gjennom sommeren. Trollet også, på sin justerte utgave.


Elisabeth

torsdag 11. juni 2015

Ei bok som røska i meg

Jeg har blitt skuffa tidligere.

Skuffa over bøker som de kulturelle forståsegpåerne har rost høyt i sky og delt ut priser til. Som "Ut å stjæle hester". Unnskyld, men den var en seig pine.

Skuffa over bøker noen mener man bare mååååå lese, bøker som "endret livet mitt, assa", som den der Spis, be, lev eller Et, pul, dø "Spis, lev, elsk". Jeg kom ikke lenger enn til den der etinga før jeg forkasta prosjektet. Livet er for kort til å brukes på å pine seg gjennom kjedelig skrift.

Så når "alle" mente jeg burde lese "Et helt halvt år" var jeg naturligvis små-skeptisk. Jeg mistenkte sterkt at det var en klissete dameroman, en sånn en som bare damer liker, med romanse og føling i fjæra.

Det som fikk meg til å endre mening var en mannlig bokhandelansatt på rundt tretti. Han hadde vært nysgjerrig på hvorfor boka var så populær. Han hadde lest den og likte den.





Jeg hadde begynt på en "anmeldelse" hvor jeg nevnte det enkle språket, at handlingen er nokså forutsigbar, at det ikke var åpenbart at  Treena var samme person som Katrine og  bla bla bla.

Men etter å ha avslutta boka føltes det smålig å henge seg opp i disse bagatellene, det er tross alt et aktuelt og interessant tema som tas opp: Skal kronisk syke mennesker ha rett til å avslutte sitt eget liv?

Boka gjorde noe med meg. Følelsesmessig. Jeg var så opprørt etter siste side at jeg publiserte denne statusen på facebook:


Har akkurat lest ferdig "Et helt halvt år" og er trist, sint, frustrert og irritert. Kanskje mest irritert. Irritert fordi jeg levde meg så inn i handlingen, irritert fordi jeg er aleine hjemme og ikke har noens skulder å gråte på, irritert fordi jeg tyr til fb for å formidle min irritasjon og irritert fordi jeg likte en slik bestselger. Æsj. Og hulk. Håper jeg føler meg bedre i morgen.



Det sier det meste.

Boka kan anbefales. Man skal ikke være redd for å føle.



Elisabeth, som har slutta å hulke nå

PS. Fikk overraskende mange likes på den fb-statusen. Folk er fine.


Bilde knabba fra norli.no

onsdag 3. juni 2015

Dagens oppdagelse #75

Sveler kan stekes i langpanne!

Etter å ha prøvd å steke sveler i vanlig stekepanne (man har jo ikke sånn takke), kun med svele-klumper og surt tryne som resultat, heiv jeg hele røra i en halv langpanne. Jeg har lært man kan steke pannekake på den måten - veldig praktisk og tidsbesparende.




Det funker med sveler også! Én giga-svele for hele selskapet. Godt smakte det også.


Lyst til å prøve?

5 dl kefir
1,5 ts natron
3,5 dl hvetemel
100 gr sukker
1/2 ts salt


Nam nam.


Elisabeth, svelemaker



onsdag 27. mai 2015

Suvenir rundt halsen - DIY tubeskjerf


Reiseminner trenger ikke henge på veggen eller stå i bokhylla til pynt. Vi har vel alle blitt grepet av gleden og øyeblikket og falt for fristelsen til å medbringe en eller annen unyttig suvenir hjem fra ferie? Når du kommer hjem til hverdagen lurer du på hva du egentlig skal med den perlebesatte elefanten eller du innser at den akvarellen fra han  kjekke gateselgeren slettes ikke passer hjemme hos deg.

Vi stoffgale samler reiseminner på annen måte. Det er ikke få steder hvor Mannen har måttet finne seg i at undertegnede er langt mer interessert i reisemålets beste stoffbutikker enn en eller annen gammel bygning. Vi har en u-uttalt avtale; Han følger meg i stoffbutikker, jeg ham til fotballstadioner.

Mine suvenirer kan omskapes til noe jeg kan bære med meg og vise fram. Som dette skjerfet. Jeg har blitt enn skikkelig skjerf-dame, sommer som vinter, og det er ikke få utgaver jeg har. Men det er alltid artig med et nytt skjerf. Ekstra artig når du kan skape det selv. Enda mer artig når stoffet er anskaffet på en reise.

I dette tilfellet er reisen min tur til Sri Lanka tidligere i år.

Det turkise, småblomstrede stoffet ble kjøpt for en billig penge i en butikk som utelukkende solgte varer fra kvinnene i området. Nå er det omskapt til et reiseminne som varmer meg og som jeg kan bære med meg, en praktisk suvenir.






Å sy et slikt skjerf er et  artig prosjekt med et raskt resultat, akkurat som vi liker det.
Har du lyst til å lage ditt eget skjerf? Her kommer en enkel forklaring, en såkalt DIY (Do IT Yourself). (Jeg liker den norske varianten, Skap Det Selv (SDS), men det begrepet har ikke fått samme fotfeste i språket så jeg har kapitulert.



DIY tubeskjerf


Klipp ut to stoffbiter på ca. 30x150 cm . Legg de to stoffene rette mot rette og sy sammen langsidene.





Glatt ut "tuben" du nå har, slik at sømmene du sydde langs langsidene ligger oppå hverandre.




Stikk hånda inn i "tuben"og vreng det halvveis slik at de to kortendene ligger i samme ende av "tuben". 





Sy rundt kortendene. Begynn midt på ett av stoffene, ikke ved skjøten. La det stå igjen en liten åpning.




Vreng skjerfet gjennom åpningen.





Sy igjen hullet for hånd, eller om du er lat som meg, med maskin. Brett inn stoffet i hullet og sy en søm helt mot kanten.






Voila, ferdig!

Så kan du laget et til. 






Og enda ett.






Stoffer og mønstre kan varieres i det uendelige.



Elisabeth, med reiseminner rundt halsen



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...