onsdag 30. januar 2013

Skjørt på banen

Noen håndballjenter er misunnelige på tennisjentene og bandyjentene. Håndballjentene vil også spille i skjørt!

Klart det!

Bort med den høyst upraktiske shortsen, inn med miniskjørtet! Hvilken sport utføres ikke bedre med en tube stoff rundt stuss og hofter? 

Jeg synes i grunnen flere bør tenke så innovativ som disse hånballpikene. Hvorfor har ingen fortalt for eksempel Cecilia Brækhus at hun burde bokse i skjørt? Og Tora Berger hadde da sett mye bedre ut ute i skisporet med et fjongt plisséskjørt, ikke sant? Et som mætsjet børsa på ryggen.

Et herlig, befriende, luftig plagg, er skjørtet.

Ah, så deilig med et plagg som er forbeholdt oss jenter! Gutta på fotballbanen, på skihoppet eller i seilbåten kan bare ha de upraktiske benklærne for seg selv, vi jenter velger skjørt!

Jeg kan ikke skjønne annet enn at de blir misunnelige på sine kvinnelige med-idrettsutøvere og snart oppretter en offisiell mannedag, går i protesttog, brenner boksershortsene sine og krever likestilling!


Men skjørtefriheten, skjørte-eneretten, skjørte-godet gir vi ikke opp så lett. Forsvar din rett til sportslige skjørt. Slip sverdet, til barrikadene!


Disse damene har skjønt det.

Elisabeth 


Ill. rappa fra skottgarden.com

søndag 27. januar 2013

Hva er greia med spa?

Nå kommer jeg sikkert til å opprøre og fornærme mange, men jeg velger å tro at det finnes flere som meg som lurer på hva greia med spa-behandling er?

Om du er av typen som senker pulsen og kjenner nytelsen bare ved ordet "spa" så bør du kanskje slutte å lese allerede nå. Da slipper du å ta noe "rødt i glasset" for å berolige deg etterpå. Eller, om du trenger en unnskyldning for å helle noe rødt i glasset, les videre.

For hva er egentlig greia med spa?

For det første skal man kle av seg. Hvor mange kvinner i Norges land er fullt ut fortrolig med å sprade rundt i bikini og nyte? Temmelig få, tipper jeg.

Da jeg i jobbsammenheng besøkte Farris Bad for en god stund sida, ble vi fortalt at spa-kotyme er å være helt naken. Det var egentlig ikke lov å ha på seg bikini eller badebukse!

Kjære Farris Bad og likesinnede. Jeg kommer aldri, aldri til å tusle rundt i nettoen i all offentlighet sammen med fremmede av det annet kjønn og nyte tilværelsen. Aldri! Om du hadde trua meg på livet, skulle jeg kanskje kledd av meg og smøget meg rundt og forsøkt å gå i ett med veggene. Melkehvite veggfliser hadde her vært en fordel. Men det er jo alltid sånne mørke gusjefarga fliser på spa. Men jeg hadde aldri kledd meg splitter naken helt frivillig. Hvem vet om ikke det var en spion tilstede, en med spesiell interesse for husmordotter? En som muligens diskret forsøkte å samle data til en markedsundersøkelse om hvor utbredt Brazilian waxing egentlig er?

Helt uaktuelt å sitte i Eva og Adams drakt sånn lettere henslengt i badstuen, unnskyld saunaen, sammen med sjefen min. Flesk til flesk med din overordnede kommer aldri til å bli et gunstig utgangspunkt for framtidig profesjonelt samarbeid. Beklager.

Så skal man altså bevege seg mellom kulper, fotbad, soft sauna, finsk sauna, dusj og dæsj. Og det er mineraler og salt og herbal bath. Og panfløyte og klukkende vann over høyttalerne så man blir tissetrengt.

Og man skal nyyyyyte!

Og om du blar opp en solid bunke sedler så kan du få "Seventh Heaven", Coconut rub, Aroma wraps eller Fruity Beaty eller Skin surf eller en annen behandling med et oppfinsomt navn som skal virke forlokkende.

Og man skal nyyyyte!

Det er en prøvelse, det er det det er. Man skal krabbe opp på en alt for høy benk, noe som umulig kan gjøres grasiøst, spesielt ikke med tanke på den fjonge papirtrusa du har blitt utstyrt med. Du smøres inn i gjørme, pakkes inn i folie, blir liggende der for deg selv mens du blir veldig oppmerksom på det klukkende vannet i høyttalerne og bare blir mer og mer tissetrengt. Så blir du pakka ut og får beskjed om å hoppe ned av benken, nok en ugrasiøs øvelse, og du tripper bort til dusjen mens du prøver å etterlate så lite gjørme-spor som mulig. 

Når du vender tilbake etter dusjen er det å krabbe opp på benken igjen og den svenske, spinkle ungjenta av en spurv du har fått utdelt forteller at "den her scruben kann gjøra lite ondt", mens du knapt merker at spurven tar i deg og funderer på hvor stort spekklag du egentlig har. Og hvor ekkelt spurven må synes det er å rugge og kna på deg. 

Eller så blir du lukka inne i et mørkt kammer med saliggjørende saltvann hvor du kan ligge og duppe og angre på at du barberte leggene samme morgen. Det eneste positive er at sviinga tar fokuset bort fra eventuelle klaustrofobiske tanker. Og så kan det hende at du blir glemt der inne i saltkammeret og døra ikke blir låst opp for deg før mannen din 40 minutter på overtid begynner å etterlyse deg i resepsjonen. 

Og etterpå blir du loppa for 1500 kroner, får et kritthvitt smil til hilsen og du går derfra og lurer på hvor det ble av nyyyyytelsen. 

Jo takk. Jeg sparer heller de 1500 kronene og tar et bad i mitt eget kar. Der kan jeg slappe av - naken og komfortabel, uten saltvann eller gjørme i  øregangene.

Elisabeth


Hun her nyyyyyter. Illustrasjon fra totallycoolpix.com






onsdag 23. januar 2013

Mann?


Han her er kåra av leserne av et britisk ukeblad til verdens kjekkeste mann, kan vg.no fortelle.


Faksimile fra vg.no

Mann?? Det er jo en guttunge!

Og jeg skjønner jeg er ei gammal røy for morsinstinktet rykker inn og jeg får lyst til å dra på'n badebuksa skikkelig.....


Elisabeth

PS. "Mannen" er en britisk stuper ved navn Tom Daley, sånn om du lurte.




tirsdag 22. januar 2013

Dagens oppdagelse #51

Når man ikke lenger har katt, da kan man gå til og  fra frokosten sin uten fare for at osten blir knabba og melken slurpa.




Vi savner vårt olme beist, vår myke pelsdott, som i en alder av 16 måtte avlives sist april. Men det finnes absolutt lyspunkt ved å ikke ha husdyr. Uforstyrra frokost er ett av dem.

God tirsdag!

Elisabeth


lørdag 19. januar 2013

Yoga, sex og fantasi


Det er flott hvor mye vakker kunnskap vg.no kan formidle.

Dette bildet pirret min nysgjerrighet




Det er ikke bare godt gjort å innta slike akrobatiske stillinger, men enda mer godt gjort å bli kåt at det, synes jeg. Er det ned i det hodet all blodet skal strømme for å oppnå slik ekstase, da?

Madame og Mann ligger i hardtrening, men foreløpig er det kun en person i denne familien som kan være i nærheten av å kunne stå på hodet på brystet til en annen på denne måten. Og hun er alt for ung til å ha sex. Eller å sexe, som hennes vennninnegjeng kaller det.

I mellomtida har jeg mora meg med å se for meg andre personer jeg kjenner i denne stillingen. Som for eksempel sjefen min, en trønder på 59, og kona.

-Sett høvve hen, Randi! Æ hell dæ, sjø!

Min trønder-sjef er en mann med humor, så han flira godt da jeg parodierte og demonstrerte.

Ho ho, mulig det bare er jeg som synes sånt er artig, men det er ingen dum egenskap å kunne more seg sjøl, synes jeg.

Om du vil slenge deg på denne trenden fra Hollywood, så finner du videoen her. (link).

Kanskje passende par-underholdning en lørdagskveld?

God helg!

Elisabeth


torsdag 17. januar 2013

Oppdragelse og bestikkelser

Mulig det er et paradoks og i strid med læreboka å bestikke et barn med McDonalds-mat for at hun skal dra på skitreninga...?

Men alle var fornøyde med den løsninga.




Elisabeth

mandag 14. januar 2013

Dagens oppdagelse #50


Endelig noe vettugt dadler kan brukes til.





Elisabeth 

søndag 13. januar 2013

Kjapt, godt og nesten sunt

Da jeg på fredag plutselig bobla over av glad-energi, kom jeg hjem og gjorde noe helt annet enn å slenge meg på sofaen, som jeg vanligvis gjør ved ukeslutt.

Nei, her gjaldt det å utnytte bølgen av overskudd, smi mens jernet var varmt. Noe mer enn å sette på en klesvask og vaske en kjele.

Så jeg bakte havrekjeks! Hadde jeg kaste meg utpå med å sette en bolledeig en fredag ettermiddag, da hadde jeg virkelig blitt bekymra for meg selv. Men med havrekjeks får man raskt utløp for eventuelle plutselige bakelyster, man rekker å fullføre prosjektet før lysta er over. Bolledeig skal som kjent heves både en og to ganger.

Så før fredagstacoen kom på bordet, hadde madamen fiksa dessert/kveldsmat/kosemat.

Jeg har fått oppskriften av en venninne etter å ha fått servert disse godsakene der. Mulig de har et fænsi navn jeg ikke veit om, jeg kaller de....

Havrekjeks 

175 gram smør
125 gram sukker
50 gram sirup (eller honning)

Smeltes i en kjele.

Bland deretter inn:

350 gram havregryn
75 gram rosiner

Rør godt og hell deretter over i smurt, papirkledd 1/2 langpanne. Trykk massen godt ned. Om du ikke liker brente rosiner, prøv å dytte disse ned fra overflaten.

Stek i 25-30 minutter på 180 grader.

Skjæres i ruter mens fortsatt varm.



Voila! Kjapt, utrolig godt og siden det for det meste er havregryn så må det vel være ganske sunt, tror du ikke?

Anbefales. Velbekomme!


Elisabeth

PS. Energien er mer på normalt nivå nå.




fredag 11. januar 2013

Sånn der lykke, liksom

I dag skjedde det noe rart. Det skjedde noe rart inni og utapå kroppen min. Helt plutselig kjente jeg en varm, sitrende følelse som spredde seg fra nederst i korsryggen, tungt oppover i brystet og videre gjennom nakken og helt ut i hårrøttene. Ja jeg tror faktisk jeg kjente det ut i armene, til fingertuppene og ned langs beina også. Et snev av denne bølgen nådde sågar helt ut til stortåa (eller rettere sagt den tåa ved siden av stortåa siden den strengt tatt er noen millimeter lengre).

Det var som en bølge av sol og positivitet skyllet gjennom meg og fikk meg til å strutte av energi, lyst og pågangsmot. Jeg kunne ikke stagge det. Munnvikende krøp ukontrollert oppover, leppene klarte ikke holde igjen og måtte blotte tennene.

Det ligna på sånn "Ååååååå, han liker meg også"-følelse fra ungdomstida. Ikke sånn frustrerende og usikker forelskelse, men sånn god, bekreftende forelskelse. Akkurat sånn føltes det.

Jeg tror det var sånn lykkefølelse!

Det kom så brått, uten forvarsel, uten symptomer. Og jeg skjønner ikke helt hvorfor.

Jeg har ikke vunnet i lotto, jeg har ikke fått drømmejobben, arvet en rik onkel i Amerika, reddet et barn fra å drukne eller forsket fram en vaksine som gjør slutt på all sykdom i verden.

Men det kan ha vært at jeg endelig fikk i havn en arbeidsoppgave som har tynget meg, som har stått i stampe på grunn av uenighet om en setningsformulering, men som dagens forhandlinger løste på en finfin måte. Det kan være fordi vekta viste et halvt kilo mindre i dag tidlig, det kan være fordi venninne vant budrunden på akkurat det huset hun ønsket og fortjente. Det kan hende at jeg var påvirka av søte kollegaer, både de mannlige som ikke vil bli kalt søte og de kvinnelige som gjerne vil være det - i tillegg til dyktige, omsorgsfulle og morsomme. Det kan være fordi da en kollega distribuerte en filmsnutt fra jobbfesten sist uke, hvor jeg sammen med to andre sto for det musikalske innslaget, med lettelse kunne konstatere at jeg slettes ikke framsto så ukomfortabel som jeg følte meg bak mikrofonstativet. Det kan skyldes gladmeldingen om at mitt avhengighetsforhold til Pepsi Max for øyeblikket er friskmeldt av forskerne eller fordi niåringen fikk alt rett på lekseprøven. Det kan ha blitt påvirka av knall musikk i øretelefonene. Det kan ha blitt forsterka av at gangen var framkommelig da jeg kom hjem fra jobb, uten hinderløypa av skolesekk, gymbag, cherrox og boblejakke.

Ja, jeg tror faktisk at alle disse små, glade opplevelsene på en gang fikk begeret til å renne over. Renne over som en varm, deilig bølge av positivisme, optimisme og energi.

Jeg ble faktisk litt redd for meg selv. Kunne noen ha putta en skummel pille i tekoppen min? Kanskje Mannen hadde bytta ut allergitablettene mine med noe helt annet og nå så fram til helgekosen?

Who cares? Her gjelder det å smi mens jernet er varmt. Lykke-energien må utnyttes til fulle!

For dette er virkelig en fin fredag! 

Elisabeth 


PS. Jeg sprer gjerne litt moro og glede til deg også. Værsågod, et bilde å le av. Appen CamWow kan redde en trist og ensom kveld.



torsdag 10. januar 2013

Le av Marte eller oss selv?

Jeg hadde ikke tenkt til å lese den der artikkelen i Mamma med fiolinisten slæsj fashionistaen Marte Krogh. Rett og slett fordi det er en sånn type artikkel jeg normalt blar forbi.

Men så måtte jeg det likevel, følte jeg. For makan til blest rundt omkring i presse og sosiale medier Marte har fått nå. For Marte synes at småbarnsmødre skal ta seg sammen og trene mer.

"Hun synes hun ser altfor mange mammaer som gir opp når de får barn.
– Det tror jeg ikke er sunt. Kroppen har enda mer behov for trening når man blir eldre. Man må bare ta seg sammen."

Er det så fryktelig å mene dette da?

Jeg er enig med Marte i den ene setningen. Selv om vi kanskje har ulik definisjon på hva "eldre" er. Jeg fyller snart 42 og har måttet erkjenne at kroppen har behov for trening. Vi har godt av å røre på oss. Jeg synes det er driiiit kjedelig med styrketrening, men jeg holder ut. Jeg holder ut fordi jeg vet at om jeg slurver på det feltet så betaler jeg med senebetennelse i håndleddene, stiv nakke, vond rygg, slarkete kne og hodepine. Nei, jeg er ikke 89, jeg tror faktisk jeg er en ganske gjennomsnittlig snart 42-åring som sitter for mye stille ved kontorpulten og ved møtebordet mellom klokka åtte og 16.

Så jeg prioriterer trening. Jeg har muligheten til det. Det er mitt valg.

Andre må få ta sine valg og gjøre sine prioriteringer. Personlig mener jeg at om du er nybakt mor så kvalifiserer det til å ha fokus på annet enn trening og egenpleie for en stund. Om det er det du ønsker.

Så hvorfor lar så mange seg provosere av Martes uttalelser? Fordi hun er rik, fordi hun er pen, fordi hun har en mann som ikke vil trille barnevogn og skifte bleier? Fordi vi er misunnelige eller fordi vi ikke anser en fiolinist slæsj fashionista med et spedbarn til å ha nok erfaringsgrunnlag til å uttale seg om hva som er best for oss alle?

Kanskje alle disse grunnene? Jeg aner ikke. Jeg har ikke svaret. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i det livet Marte lever. Mitt liv er helt annerledes. Jeg kan ha vanskelig for å forstå hvordan hun kan være tilfreds med en  mann som ikke vil skifte bleier på dere felles barn. Men jeg trenger jo heller ikke forstå det! Marte og jeg er forskjellige. Nææææ, for en revolusjonerende nyhet. Oj, oj, oj.

Så når vi leser sånne artikler med mennesker som lever et liv helt annerledes enn vårt eget, har prioritert annerledes enn oss selv, har andre valgmuligheter enn oss selv, mennesker vi ikke klarer å identifisere oss med, så kan vi vel nøye oss med å flire litt?  Og gå videre til viktigere saker.

Marte er neppe en trussel mot rikets sikkerhet. Menneskers liv og helse står ikke på spill, tør jeg påstå. Så da kan vi vel la henne og vennene holde på med sitt. Og så kan vi konsentrere oss om oss selv. 

Og nå er jeg egentlig litt irritert på meg selv som har brukt tid på skrive dette her. Det var det der med liv og lærdom, feie for egen dør, kast stein i glasshus eller noe sånt. Søren. Det løser jeg ved å le litt av meg selv også.


Elisabeth










tirsdag 8. januar 2013

Bra start på en historie

-Mamma og pappa hadde et rør i senga de kalte Don Juan....

Lenger kommer ikke min venninne før resten av oss knekker i latter.

-Ho ho ho ho, et rør, ja. -Tør vi høre resten? -Blir ikke dette litt for privat?

Men røret i senga, ved navn Don Juan, viste seg å være et varme-element. Visstnok en kjekk sak på 70-tallet.

Skuffende.



Illustrasjon fra iStockphoto

lørdag 5. januar 2013

3-trinns genial, manipulerende plan

Herved presenteres min 3-trinns plan for å få barn til å spise opp maten sin, rydde opp etter seg med mer.


Trinn 1 - En idé blir født

Niåringen og venninne leker "Nødt eller Sannhet" inne på kjøkkenet og jeg overhører dem fra min sofaplass.  Det må svares på kjæreste-spørsmål, hinkes, ja sågar klemmes på mor uti stua. Hmmm, kunne deres entusiasme over denne leken utnyttes til min fordel?

Min geniale, pedagogiske plan var født.


Trinn 2 - planlegging og finpuss

Hvordan skulle jeg få Trollet til å velge "nødt" framfor "sannhet"? Uten at det ble for åpenbart.
Her måtte spørsmålene finpusses og detaljert slagplan legges.


Trinn 3 - Iverksetting

Det var tid for å sette planen ut i livet. Tidspunktet var ideelt. Vi satt ved middagsbordet og Trollet hadde akkurat formidlet at hun var forsynt og ikke hadde noen intensjon om å spise opp brokkolikvasten på tallerkenen. Men å spille "Nødt eller Sannhet" ville hun gjerne!

-Nødt eller sannhet?
-Nødt
-Ok. Mmmmmmmm (falsk innlagt tenkepause), du er nødt til å......til å......spise opp maten din!
-Ååååå.

Barnet spiser opp brokkoli.

-Nå er det min tur, mamma! Nødt eller sannhet?
-Sannhet 
-Er du forelska i noen andre enn pappa?
-Nei

Den var enkel. Men så har jeg spist opp brokkolien min også, da.

-Nødt eller sannhet?
-Sannhet
-ok, hva er det du liker best ved "Kristoffer" i klassen. Å spørre hvem som er kjekkest i klassen og sånt ville bare være for enkelt. Ref. trinn 2. Gutter har lus, må huske.
-At han ga meg et viskelær i første klasse! 

Trollet spør meg igjen, et like enkelt spørsmål som i forrige runde. Så er det min tur og jeg setter inn støtet:

-Nødt eller sannhet?
-Nødt (Hun frykter kanskje mer inngående guttespørsmål enn forrige gang og våger ikke ta "sannhet".
-Ok, da er du nødt til å........rydde tallerken og bestikk inn i oppvaskmaskina!
-Åååååå.

Barn rydder tallerken og bestikk inn i oppvaskmaskin.

Plan fullført og 100% vellykka! Fantastisk!

Min geniale, manipulerende plan fungerte akkurat som planlagt. Obs, obs, brukes med omhu! Selv barn på ni år kan være intelligente nok til å forstå når de blir lurt om det samme mønsteret gjentas for ofte.

Elisabeth




fredag 4. januar 2013

Jeg skulle skrive om....

Jeg skulle skrive om et lurt mammatriks for å få barn til å spise opp maten sin, rydde etter seg osv.
Jeg skulle skrive alvorlig om barn og døden.
Jeg skulle ha oppdaga noen nye oppdagelser, og skrevet om dem.
Hey, jeg har til og med noen halvferdige juleinnlegg liggende, som nå er gått ut på dato.

Men jeg har ikke kommet så langt.....

Nå er det snart helg.
Kanskje det skjer noe da?

Om jeg ikke er for opptatt med å pælme ut juletreet og pakke ned nisser og engler, da.....

Fin fredag!

Elisabeth





tirsdag 1. januar 2013

søm-året 2012

Jeg har oppdaga at mange av de dyktige sydamene har laget årskavalkade over alt de har produsert i året som gikk. Da begynte jeg å tenke "hva har jeg sydd i 2012 egentlig?".

Det måtte jeg få en oversikt over, tenkte jeg videre.

Så dette innlegget er først og fremst for meg selv, en grei oversikt over fjorårets produksjon ved symaskina. Ikke alt har blitt dokumentert på bloggen tidligere.

I avdeling vesker, punger, poser:







Det sy-futteralet med innhold var julegave og jeg rakk så vidt å ta et par dårlige mobilbilder i vintermørket, sånn ti minutter før gaven måtte pakkes inn og overleveres. Mønster og framgangsmåte fant jeg HER.

Ja, mye av sømarbeidet har vært gaver dette året. Det blir åpenbart når vi ser på avdelingen kjoler og annen bekledning:


  


Ingen kjoler til Madamen sjøl, kun til venner og venners døtre. Mariusgenseren beholdt jeg selv. Den har jeg nærmest bodd i denne romjula, i nydelig kombinasjon med brune kosebukser og tennissokker. Og oransje crocs selvfølgelig.

Litt puter og annet til innendørsbruk ble det også:





Både gratisstolen fra Finn, krakken og overlockmaskina fikk nye trekk. Fleeceputa med fletting i stedet for glidelås ble jeg veldig fornøyd med. SDS (Skap Det Selv) på flette-puta finner du HER. 


Litt annet smått og diverse:




Elgen var bursdagsgave til en dansk kollega som er helt idiot etter norsk elg. Bestilt av kona hans og henger nå vissnok over deres ekteseng. Må være fint å våkne til noe sånt hver morgen, den elgen ser bedre ut enn jeg gjør 06:30.

Ja, dett var dett. Tror jeg har fått med alt. Bortsett fra en mobilpung som jeg trodde jeg hadde tatt bilde av, men som jeg ikke fant nå. En gave, selvfølgelig. Det var jo litt produksjon. Det blir forhåpentligvis noe i 2013 også. I dag har jeg vaska stoff som skal brukes i nok en foldekjole i det mønsteret jeg har sydd fire av tidligere. Og flere andre prosjekter svirrer i hodet. Og så må det bli en ny kjole til meg selv synes jeg.

Elisabeth


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...