søndag 29. september 2013

Den nye trenden innen matpakker

Dette har jeg fanga opp fra den store verdensveven:



Temporary tattoo on a banana. What kid wouldn't love finding a Spiderman or Hello Kitty banana in their lunchbox?





Ja, hvilken unge ville ikke elske å få en banan med tatovering...?! Jeg er frista til å svare "sikkert mange nok".

Men gidder jeg tatovere bananer? Svaret er et rungende nei?

Dette får duge:



Man trenger ikke slenge seg på alle trender....


Elisabeth, opptatt med andre ting


Bildet var delt og videresendt uten referanse til opprinnelse, derfor mangler det hos meg også.

tirsdag 24. september 2013

Dagens oppdagelse #60

Plastlokk på malingspann fordrer endring av teknikk for å sette lokket skikkelig på igjen. Å legge hele kroppsvekta di på lokket, kan raskt føre til at du plutselig sitter med begge armer og panne ned i spannet....





Anbefales ikke!

Det mørke feltet på høyre underarm er ikke møkk......Det blir derfor ikke noe mer tasting på tastaturet fra meg akkurat nå.


Elisabeth, som lengter tilbake til metallspann


fredag 20. september 2013

Pompel og Pilt gjør et forsøk på å tapetsere

Det snekres innerst i veien. 

Det er vår lille pygmé-entré (høres artigere ut en pygmé-gang) som skal bli en litt større pygmé.
Det er mulig det kommer et sånt fænsi før/etter-innlegg hvor dere kan kommentere "WOW, så utrolig flott dette ble, så flinke dere har vært". Muligens, kanskje.....Jeg kan leve i trua og vente i spenning på det innlegget.

I mellomtida kan jeg heller vise hvilket hardt (dobbelt-)arbeid som ligger bak.

Svigerfar har snekra, og han har vært så flink og nesten ikke snurpa munnen og sett betenkt ut hver gang en byggteknisk utfordring har dukka opp, men bitt tennene sammen og fulgt instruksene fra sin kravstore svigerdatter.





Sparkling, pussing, tapetsering og maling ble overlatt til undertegnede og ektefelle; Pompel og Pilt. Vi er ikke helt enige om hvem som er Pompel og hvem som er Pilt, men vi tapetserer, kverrulerer, argumenterer og resignerer. Og er omtrent like effektive som jeg husker de to figurene fra barne-tv var. Så hvem som er hvem, spiller i grunnen ingen rolle.

Så sparkla vi på gipsplater, da. Og pussa, og pussa litt til. Mens Svigerfar klokelig lot være å nevne at dette var vårt (mitt) valg og at det hadde vært mye enklere med panelvegger sånn som han hadde foreslått.

Så tok vi mot til oss og slang opp tapet (sånn type som skal males over, er det strukturtapet det heter? Amatørstatusen underbygges av manglende fagterm), og malte deretter to strøk med en spenstig hvitfarge. (Og egentlig burde jeg skrevet et eget innlegg om hvordan velge hvitfarge, pekt på den store forskjellen mellom "bomull" og "eggehvit" osv, men jeg har vært opptatt med tapetsering og maling, serru).

Meeeeen, så ble ikke arbeidet til Pompel og pilt helt 100%. Vi kunne nøyd oss med rundt 80 også, men vi kan vel si at det på ett sted ikke var i nærheten av kvalitetsmessig godkjenning sånn rent estetisk. Det var en skjøt mellom to gipsplater som ikke ble bra. Selv om vi hadde lagt på en nettingsak (som jeg heller ikke vet fagtermen på) og sparkla over, pussa og greier. Likevel syntes det tydelig en loddrett stripe midt på veggen.

Herr og fru var meget pomp og nokså pilt i flere dager. Vi gikk og myste på den der stripa og vurdere om vi kunne leve med konstant dunkel belysning. Mannen var meget løsningsorientert og foreslo å henge opp Liverpool-skjerfet sitt som en god gammeldags klokkestreng. Han er er en ordentlig go'ing den mannen, tenk å være villig til å oftre det røde akryl-skjerfet sitt for familien på den måten!




Nei, det fantes ingen utvei. Pompel og Pilt måtte bite i det upopulære sure eplet. Amatørarbeidet måtte fjernes, tapetet, med to strøk maling, måtte ned. Sukk.

Så da er det på' an igjen og Jan Eggums musikk svirrer irriterende rundt i hodet. Eneste fordelen med det er at Ylvis' revelyder får en pause.





Oh joy, nok en oppussingsweekend!

Jeg håper du skal noe mer spennende i helga.

Fin fredag!


Elisabeth, Pompel.....eller var det Pilt?





mandag 16. september 2013

Dagens oppdagelse #59

Maxbo, som hevder "Klart du kan", klarer ikke selv å mure mursteinen i utstillingen sin særlig fint....




Det synes jeg er ironisk......


Elisabeth

torsdag 12. september 2013

Noen har flytta inn

Jeg er ikke så tilhenger av dagbokblogging i form av "I dag har jeg myst på sola, spist en agurk, hengt opp en vask og kjefta på nabogutten", men enkelte hendelser bør jo vies oppmerksomhet. Som familieforøkelse.

Det ville kanskje være rart om jeg ikke gjorde oppmerksom på endringen i husstanden...? Anyway, slik er ståa:

Vi har blitt fire innerst i veien. Heldigvis krever ikke sist ankomne bleieskift, hun er renslig og gjør sitt fornødne i en kasse med sand. Hun kan være aleine hjemme, selv om null tilsyn tærer på sofaen, og nattevåk for foreldrene kan forekomme.




Etter at Olme Beist i en alder av 16 ble sendt til krematoriet kattehimmelen i fjor vår, så tok det oss noen måneder å venne oss av med rollen som katte-foreldre. Hver morgen gikk jeg i lang tid automatisk bort til der kattedoen hadde stått for å sjekke den. Og vi ble oppmerksomme på alle lydene som finnes i et hus. Knirk og smådunk som vi tidligere forklarte med bevegelser fra kattedyret, måtte vi etterhvert innse var naturlige knirkelyder i treverket.

Etter noen måneder ble vi vant til å bare være tre; mor, far og barn. Det var deilig å slippe raptusanfall om natta som holdt oss våkne, det var flott å slippe bæsj som skulle fjernes, det var befriende å kunne takke ja til spontane overnattingsturer uten å måtte skaffe kattevakt.

Ja, vi levde fint uten dyr i huset.





Men så....

Men så hadde det seg jo slik at noen fikk kattunger, noen prøvde  å minne oss på hvor berikende det er å leve med dyr, noen prøvde å friste overtale overbevise oss om hvor lurt det var å gi Trollet, den dyrekjære, en eget katt. En søt, lodden kattunge med myk pels og et fjes til å smelte av.

Bæsj, oppklora sofa, ødelagte kurver, istykkerrevne doruller og bajas i juletrær var glemt.

Og dermed flytta Zero inn til oss. En vaskeekte rasekatt-kattunge på 12 uker.




Og vi kom på det der med bæsj, oppklora sofa, ødelagte kurver og istykkerrevne doruller og gruer oss til juletresesongen.

Men det tåler vi. For hver dag møtes vi at denne søtnosen, som elsker å "prate", som er nysgjerrig på livet, som gir niåringen ansvar, som leker med tærne våre under dyna når hun mener det er på tide å dra seg opp og som gir oss lov til å bore fjeset i den myke pelsen hennes.





Og det er veldig greit i grunnen.


Elisabeth


PS. Ser at utvalgte bilder kan gi inntrykk av et svært rolig og bedagelig anlagt dyr. Det er ikke tilfelle.....

mandag 9. september 2013

Valgvake

Da har jeg gjort borgerplikta mi og gitt min stemme til den flokken jeg mener er mest kapabel til å styre landet de neste fire åra. Fnt, da har jeg rett til å både klage og rose styre og stell.

Vi har det ganske så bra her på berget, generelt sett. Og akkurat det tror jeg ikke det blir så stor endring på uansett hvem som besitter ministerpostene.

"Her stemmer Hareide", "Erna har gitt sin stemme" og lignende har vi fortløpende kunnet lese på landets nettaviser gjennom dagen. Det er jo hemmelig valg, men er det virkelig så spennende å se bilde av Hareide som dytter en papirlapp ned i en sprekk? Vi veit jo hva han stemmer. Vi kan i det minste anta det. Hadde det derimot blitt avslørt at noen av politikerne ikke stemte på eget parti, da hadde jeg muligens ikke skrolla meg forbi saken. Kanskje.

Da kan man i grunnen finne mer spenning i å spekulere i hva naboen, kompisen eller kollegaen stemmer. Vi har hatt noen politiske diskusjoner rundt lunsjbordet på jobben i det siste og selv om ingen høyt og tydelig har proklamert "Jeg stemmer Venstre" eller lignende, aner man jo fløyene. Jeg tipper vi er ganske representative for landsgjennomsnittet. En del rødt, noen blå og et par veldig blå- Kanskje i tillegg til et lite innslag av grønt og gult.

Jeg er ikke så fan av musikklenker i blogginnlegg og trykker sjelden på dem. Det er så lite gemt å underholde folk på bussen med andre folks musikksmak. Men om du har ørepropper eller på annen måte ikke risikerer å forstyrre andre akkurat nå, anbefaler jeg å bruke noen minutter på å la deg underholde av dette innslaget fra 1997:






God valgvake!


Elisabeth




torsdag 5. september 2013

Bruk stemmeretten eller hold kjeft!

-Nei, jeg gidder ikke stemme. Alle politikere er noen løgnere som aldri holder det de lover. Jeg protesterer ved å ikke gå til valgurnene på mandag!

Uttalelser som dette får meg til å se rødt (uttrykk, ikke partiet Rødt)!

Det at du ikke bruker stemmeretten din rammer først og fremst deg selv. Det er DU som ikke har deltatt. Det er DU som ikke har ønsket å påvirke styringen av landet vårt. Det er DU som fraskriver deg retten til å uttale deg om styre og stell de neste fire åra!

Jeg gir deg munnkurv! 

Jeg mener oppriktig at du ikke har rett til å syte noe mer over skattesnytere, tungt byråkrati og huller i asfalten. Jeg mener du ikke bør hive deg inn i innvandringsdebatten rundt lunsjbordet på jobben, at du bør avstå fra å klage over mangelen på lærlingplasser, ineffektive systemer, sykehjem uten alkoholservering, helsevesen uten omsorg eller over høye bensinpriser, for korte åpningstider og dårlig inneklima i sønnens klasserom.

Og ikke bare det. Du fraskriver deg også retten til å skryte av landet ditt. Du har jo ikke vært med på dugnaden. Du har ikke bidratt, du har meldt deg ut. Det er slettes ikke din fortjeneste at syke mennesker får hjelp, at ungdomsklubber holder barn borte fra gata, at det bygges praktisk infrastruktur, at det forskes fram nyttige medisiner, at foreldre får økonomisk støtte mens de er hjemme med sine barn, at noen står parat om du trenger å gipse foten og at vi generelt har det ganske godt her på berget.

Som du skjønner kan det bli fryktelig kjedelig for deg de neste fire åra.

Det enkleste valget er å bruke stemmeretten din på mandag.

Godt valg!


Uansett hva du måtte mene om Siv, denne er jo morsom. 



mandag 2. september 2013

Nei det er ikke utseendet som er viktig.....

Altså, skulle jeg brydd meg om at utseendet på mine bakverk ikke ligna fullt ut på originalen i boka (eller bloggen), så hadde jeg lagt ned kjøkkenet for lenge sida. Men man lærer jo at utseendet ikke er alt. Det må jo gjelde matvarer også eller hva?

Det trøster i alle fall jeg meg med. Så da er det helt ok at mine polarbrød bakt etter oppskrift funnet på Trines Matblogg verken var like symmetriske eller fløffi som proffens sine.


Trines til venstre, mine til høyre, men det var vel en overflødig opplysning....

For det er vel smaken som teller. Og smaken på mine polarbrød ble helt toppers den. Selv om jeg avvek fra oppskriften bittelitt (du begynner å ane hvorfor mine brød ikke ligner på originalen.....?!) siden jeg ikke hadde helt den melblandinga som skulle til. Ble vel en dose grovere. Men god på smak altså. Såpass at både mann og barn kasta seg over godsakene til kvelds. De stakkarne visste jo heller ikke hvordan de brøda egentlig skulle se ut....

Pålegget på slike eksklusive hjemmebakte brød burde vel vært noe i retning av Parma-skinke med vakkert og sunt garnityr, men hva valgte Trollet(9)? Nugatti!

Avvikende på påleggsfronten også.




Nybakte polarbrød er ikke hverdagskost innerst i veien, såpass kan jeg fortelle deg. Så når jeg baker på en helt vanlig hverdags-mandag, ja da oser det av husmorpoeng. Definitivt! Vi snakker tross alt om gjærbakst, sånn som skal heve noen runder og greier. Ja, finmalte havregryna gjorde jeg også, ohoi. Elting, heving, rulling, kjevling, prikking og alt sånn. Og så gikk det kun seks brød om gangen i stekeovnen, fire brett til sammen. Utfordrende når man kun eier to stekebrett og kjøkkenbenken er på størrelse med ei fjøl (og det har selvfølgelig ingen sammenheng med at man har så mye rot i skapene at benken blir tatt i bruk som permanent lagringsplass...) Blir definitivt mange husmorpoeng detta.






Men nå må jeg hvile.....


Elisabeth, sliten baker





Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...