tirsdag 21. april 2015

Dagens oppdagelse #73



Jeg har gått med svær skrift på ryggen uten å vite det!





Intet mindre enn "LOVE GOLD" også.....

Denne genseren har jeg brukt sånn cirka 15 ganger uten at jeg har sett at det står noe på ryggen. Jeg fatter faktisk ikke hvordan det er mulig, jeg tar den jo på med genserryggen mot meg. Det bare beviser hvor trøtt jeg er om morran.

Jeg er ikke spesielt glad i skrift. Sånne trebokstaver som folk fyller hjemmet sitt med, LOVE og HOME og sånt, synes jeg er noe snåle greier. Ja jeg er frista til å kalle det tull og tøys. Jeg er heller ikke glad i tilsvarende tekst på klær. Jeg synes det er rimelig meningsløst og nokså fjollete.

Så du kan skjønne hvor traumatisk det er for meg å ha oppdaga at jeg har gått med "LOVE GOLD" på ryggen?!







Tall er derimot akseptert. Da jeg var i slutten av tjueåra hadde jeg en hvit t-skjorte med tallet 32 i sølvskrift. Jeg var veldig nøye med å fortelle rundt omkring at dette ikke var alderen min. "Herregud, jeg er jo ikke 32!".

Nå har jeg denne med 97 og en annen genser med 73 på brystet. Jeg er fortsatt påpasselig med å fortelle at det slettes ikke er alderen min, men håper i grunnen folk skjønner det sjøl. Mulig at andre ikke er like opptatt av hva det står på genseren til folk som jeg er, og slettes ikke legger merke til det. Men i alle tilfeller har jeg sagt i fra.

Er vi flere som er litt skrift-allergiske eller er det bare jeg som er sær?

Love and peace.....and Love Gold.


Elisabeth


10 kommentarer:

  1. Jeg er også litt skrift-allergisk. Kanskje ikke like ille som deg, men det rykker litt i musklene hvis det står dølle ting på klærne. Jeg har t-skjorter med nerdehumor, yrkestittelen min og annet som jeg kan stå inne for. En fin topp med "London" på. Jeg har vært i London, så da er det helt greit for meg. Ellers kan jeg stå over intetsigende tekst. I heimen har vi ingen trebokstaver. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har også humor-tskjorter, det er definitivt noe annet. :-)

      Slett
  2. Nja, jeg er nok ikke så allergisk mot bokstaver og skrift, men jeg irriterer meg grønn på at alt skal være på engelsk! Bread, coffee, welcome, home, small things und zu weiter...

    Jeg er riktignok ikke like allergisk mot fransk, men det er fordi jeg ikke skjønner det så godt. ;)

    SvarSlett
  3. Love gold...De er kreative, disse som lage dameklær... Jeg har heller ikke sansen for skrift på klær.

    SvarSlett
  4. Vet ikke om det er så mye bedre å kjøpe en genser overstrødd med bittesmå hodeskaller. Den ble brukt en gang, og så pussefille. Velger klær uten tall og tekst.

    SvarSlett
  5. Jeg tror jeg har en kryssallergi. Det meste kan funke, i små doser, men blir det mye og rare kombinasjoner går jeg inn i anafylaktisk sjokk.

    SvarSlett
  6. Jeg er også allergi mot det hihi, nå har jeg kastet ut alle skilt fra huset:) ble så lei love, home and Kitchen at det bare måtte ut :)

    SvarSlett
  7. Haha!

    Det kunne jo vært verre tekst, som Golddigger eller Lovehandles bare for å ta utgangspunkt i teksten.

    Stort sett er det ikke min favoritt, men det finnes plagg med tekst i garderoben her. Sist sett på en strikketskjorte.

    Vi hadde en foreleser i ca femtiåraalder, som hadde en kattegenser med sør kattung og PUSSY over hele fronten. Jeg burde jo sagt til henne at vi hadde andre assosiasjoner enn pusekatt.

    SvarSlett
  8. Det er en ting du aldri vil få se meg i - joggebukser med skrift på rumpa. Aldri i livet. Er det noe som gjør ræva enda breiere så er det skrift rett over hele buksebaken...!

    SvarSlett

Kult, du har trykka på "kommentarknappen"! Du skal vel ikke bare lese hva andre har skrevet, vel? Håper ikke det.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...