fredag 23. juni 2017

3 grunner til å ikke blogge

Tida da jeg posta minst ett innlegg per dag er definitivt over. Livet går videre.


3 grunner til at jeg ikke blogger:


1. Har ikke tid

Vel, alt her i livet handler vel om prioriteringer. Jeg har visst prioritert å ikke blogge det siste halve året. Har jeg hatt et annet altoppslukende prosjekt gående? Har vi pusset opp huset, begynt med en ny, tidkrevende hobby, lest 300 bøker, gjennomført et hardt treningsopplegg for å oppnå "sommerkroppen 2017"? Svaret er nei. Jeg har lest kun et par bøker og sommerkroppen 2017 er like dvask som 2016-versjonen.


2. Har ikke noe å skrive om

Jeg har begynt på flere innlegg. Noen kom aldri lenger enn et par velformulerte setninger i hodet mitt, andre er halvferdige skriblerier uten sluttpoeng og har blitt liggende som utkast. 87 stykker faktisk. Noen av dem er faktisk ganske bra, men jeg kom aldri så langt som å publisere dem. Litt seint med "Elisabeth kommenterer sommermoten 2016" nå, kanskje? Mulig ingen hadde merka at det var fjorårets mote, alt er jo lov innen moteverdenen.

Om man ikke har noe å skrive om, så er alternativet å bli en lekker fotoblogg med bilder av kaffekopp på et rustikk hagebord med noen blåbær tilsynelatende vilkårlig spredd rundt mens man ønsker alle leserne sine en skjønn dag. En sånn blogg har jeg ikke prioritert å investere tid og penger i.  En fotoblogg må ha proffe bilder. Jeg gidder ikke kjøpe dyrt fotoutstyr og gå på kurs, og ikke minst dandere blåbær for å ta bilde av det.


3. Ingen leser det likevel, så

Nå man poster et innlegg sånn hvert jubelår, så er det klart at antall faste, trofaste lesere daler betraktelig. Det var en tid da blogg-familien var viktig for meg. Det var en fin gjeng som leste og kommenterte hverandres blogger. Vi oppmuntret hverandre og følte vi kjente hverandre,  selv om vi aldri hadde møttes. Det var en herlig tid. Jeg kan lengte tilbake dit. Nå har de fleste beveget seg over til andre kanaler, som Instagram. IG er ok det, men det var først og fremst tekst som var min greie, ikke bilder. Jeg er på Instagram jeg også, selvfølgelig er jeg det, og følger mange av de som jeg før i tida fulgte bloggen til. Men det er ikke det samme.


Så hvorfor takker jeg ikke bare for meg og stenger bloggen?
Jeg vet ikke. Selv om storhetstida for lengst er over, så føles det for brutalt å skulle fjerne alle spor fra en så positiv og sosial periode av livet mitt. Det blir som å kappe av seg armen bare fordi lillefingeren har blitt ubrukelig - eller noe sånt.

Hvorfor jeg skriver dette? Antagelig for å forklare for meg selv, unnskylde hvorfor jeg ikke skriver, hvorfor jeg ikke bare lukker butikken for godt. Og for å holde et svakt, svakt pust av liv i denne delen av "O det store internettet" som bare er min, med et ørlite håp om at noen fortsatt leser.




GOD SOMMER!


Elisabeth , blogg-pensjonist








27 kommentarer:

  1. Du, dette kunne i grunnen jeg også ha skrevet. Bloggingen min har dabbet veldig av det siste året, og jeg lurer fælt på om jeg bare skal si meg ferdig, men så vil jeg ha muligheten til å si noe hvis jeg plutselig skulle få ånden over meg igjen...

    Ha en fin sommer! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, nettopp! Må holde døra på gløtt i tilfelle det dukker opp noe veldig glupt jeg bare MÅ få skrevet av meg og delt med verden. :-)

      Slett
  2. Som om jeg skulle ha skrevet dette selv.. ��
    Håper du skriver litt innimellom avogtil, alltid moro å lese det du skriver...

    Ha en topp sommer, så får du heller kommentere sommermoten 2017������
    Mia Merethe ��

    SvarSlett
  3. Enig i alt, det ligger brakk men jeg klarer ikke bare slette ;)

    God sommer :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, klarer ikke slette og fjerne noe vi tross alt har lagt ned så mye tid i.

      Slett
  4. Selvfølgelig er det noen som fortsatt leser bloggen din! Godt å se at det fortsatt står til liv, og at det ikke er noe alvorlig som har stoppet flyten. Håper du ikke forsvinner helt! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk. Veldig hyggelig at noen faktisk leste dette og ikke minst tok seg tid til å kommentere. :-)

      Slett
  5. Noen av oss pensjonister henger rundt i gangene ennå :) Jeg kjenner litt på det, jeg er litt sjeldent innom bloggen min, det er litt for mye annet akkurat nå. Men den får ikke lov til å forsvinne, det er for gøy å holde på med.

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt at noen fortsatt holder koken. Tusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen en kommentar, det satte jeg stor pris på.

      Slett
  6. Supert skrevet som vanlig <3 Nyt sommeren :)

    SvarSlett
  7. En lang periode var jeg ikke innom bloggen min en gang. Og lot derfor være å gå innom andres blogger også. Men nå klikker jeg meg jevnlig inn for å sjekke bloggrollen igjen... ;)

    Nei, jeg gir ikke opp! Tenker stadig at jeg skal komme i gang igjen, men så blir det bare med tenkinga (som med så mye annet...). Men kanskje - i morgen? Overimorgen? Neste år? ;)

    SvarSlett
  8. Jeg er her jeg, vettu. Og jeg leser gjerne om gamlevsomnermoter.

    SvarSlett
  9. Jeg leser også, og vil gjerne at du skriver litt fortsatt. Hvis jeg ikke hadde laget Kokebok og Planteliste, så hadde sikkert jeg også vært mindre på blogg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ble veldig motivert av alle kommentarene til dette innlegget. Takk.

      Slett
  10. Ja du sier noe.. jeg er også fremdeles innom bloggen min sånn dann og vann. Imponert over de som fremdeles skriver noen ord hver dag. Ha en god sommer��. Klem fra Bare Lille Elin ��

    SvarSlett
  11. Jeg leser fortsatt :) Jeg tenker at blogging bør være noe man holder på med fordi man har lyst, når man har lyst. Det å skulle publisere et innlegg så og så ofte tar heller nuven av all mulig blogglyst. Fortsett å skriv når du vil, hvis du vil, du :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig. Har alltid ment at det er viktig at bloggingen er styrt av lyst. Bare så synd at jeg tydeligvis ikke har mer lyst. :-)

      Slett
  12. Så fint å lese blogginnlegget ditt. Du setter ord på det sikkert mange har tenkt, men så skriver de ikke noe om det på bloggen. Det synes jeg er litt rart: Når aktive bloggere plutselig bare kutter helt ut, og det ikke står et ord om hvorfor. Av og til har jeg vært bekymret og tenkt at noe må ha skjedd med dem. Påkjørt av en buss eller noe ... Du skriver tydelig om hvordan du tenker, og at hva som har skjedd. Det er greit for leserne å se. Jeg savner til tider bloggfamilien en god del. Det var som å ha flere gode venninner med samme interesser spredt rundt om i Norge og utland.... Litt trist da det tok slutt...

    SvarSlett
  13. Kjenner meg igjen. Synes alle skal tjene penger på bloggene sine og drømmen/målet er alltid å kunne leve av bloggen. Det fins ikke noe mer kjedelig enn det. I vår bloggenerasjons storhetstid blogget folk fordi de hadde noe å formidle, noe som var viktig for de, noe som skapte et fellesskap. Nå virker det som om hele poenget med bloggingen er å få oppmerksomhet, å få i stedet for å gi. Da faller jeg av.

    Men jeg holder også fast på bloggen min. Det er godt å ha et sted å gjøre av tekstene og engasjementet, selv om det er langt mer sjelden enn det var.

    hilsen medpensjoist

    SvarSlett
  14. Veldig glad for at du ikke har slettet bloggen din i hvertfall
    Håper at det kommer en liten gjesteopptreden snart =)

    SvarSlett
  15. Aaah, jeg elsker denne type indlæg. :)

    SvarSlett

Kult, du har trykka på "kommentarknappen"! Du skal vel ikke bare lese hva andre har skrevet, vel? Håper ikke det.