3 grunner til å ikke blogge

Tida da jeg posta minst ett innlegg per dag er definitivt over. Livet går videre.


3 grunner til at jeg ikke blogger:


1. Har ikke tid

Vel, alt her i livet handler vel om prioriteringer. Jeg har visst prioritert å ikke blogge det siste halve året. Har jeg hatt et annet altoppslukende prosjekt gående? Har vi pusset opp huset, begynt med en ny, tidkrevende hobby, lest 300 bøker, gjennomført et hardt treningsopplegg for å oppnå "sommerkroppen 2017"? Svaret er nei. Jeg har lest kun et par bøker og sommerkroppen 2017 er like dvask som 2016-versjonen.


2. Har ikke noe å skrive om

Jeg har begynt på flere innlegg. Noen kom aldri lenger enn et par velformulerte setninger i hodet mitt, andre er halvferdige skriblerier uten sluttpoeng og har blitt liggende som utkast. 87 stykker faktisk. Noen av dem er faktisk ganske bra, men jeg kom aldri så langt som å publisere dem. Litt seint med "Elisabeth kommenterer sommermoten 2016" nå, kanskje? Mulig ingen hadde merka at det var fjorårets mote, alt er jo lov innen moteverdenen.

Om man ikke har noe å skrive om, så er alternativet å bli en lekker fotoblogg med bilder av kaffekopp på et rustikk hagebord med noen blåbær tilsynelatende vilkårlig spredd rundt mens man ønsker alle leserne sine en skjønn dag. En sånn blogg har jeg ikke prioritert å investere tid og penger i.  En fotoblogg må ha proffe bilder. Jeg gidder ikke kjøpe dyrt fotoutstyr og gå på kurs, og ikke minst dandere blåbær for å ta bilde av det.


3. Ingen leser det likevel, så

Nå man poster et innlegg sånn hvert jubelår, så er det klart at antall faste, trofaste lesere daler betraktelig. Det var en tid da blogg-familien var viktig for meg. Det var en fin gjeng som leste og kommenterte hverandres blogger. Vi oppmuntret hverandre og følte vi kjente hverandre,  selv om vi aldri hadde møttes. Det var en herlig tid. Jeg kan lengte tilbake dit. Nå har de fleste beveget seg over til andre kanaler, som Instagram. IG er ok det, men det var først og fremst tekst som var min greie, ikke bilder. Jeg er på Instagram jeg også, selvfølgelig er jeg det, og følger mange av de som jeg før i tida fulgte bloggen til. Men det er ikke det samme.


Så hvorfor takker jeg ikke bare for meg og stenger bloggen?
Jeg vet ikke. Selv om storhetstida for lengst er over, så føles det for brutalt å skulle fjerne alle spor fra en så positiv og sosial periode av livet mitt. Det blir som å kappe av seg armen bare fordi lillefingeren har blitt ubrukelig - eller noe sånt.

Hvorfor jeg skriver dette? Antagelig for å forklare for meg selv, unnskylde hvorfor jeg ikke skriver, hvorfor jeg ikke bare lukker butikken for godt. Og for å holde et svakt, svakt pust av liv i denne delen av "O det store internettet" som bare er min, med et ørlite håp om at noen fortsatt leser.

GOD SOMMER!


Elisabeth , blogg-pensjonist