Morder, massemorder, seriemorder

Hver kveld er jeg på tokt. Jeg er en soldat med et oppdrag, en drapsmaskin. Alle mener det er det riktige å gjøre, å drepe. Formaningene og oppmuntringene er mange.

Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har tatt livet av, hvor mange ganger jeg har vært på draps-raid.

Blikket sveiper vant over landskapet, på jakt etter nye ofre. Med salt i posen plukker jeg opp den ene etter den andre, uten å nøle.

Samtidig leser jeg "En av oss" av Åsne Seierstad. En bok om angrepet på Utøya, om gjerningsmannens bakgrunn, om noen av ofrenes bakgrunn. Det er sterk lesing. Jeg må ta pauser når klumpen i halsen blir for stor.

Jeg tar pauser og forsvinner ut i hagen på jakt etter nye ofre.

Snegler liker ikke salt. Tårer er salte. Det føles riktig på en merkelig måte.

Og i dag er det 70 år siden atombomben ble sluppet over Hiroshima og verden ble aldri den samme.

Elisabeth, brunsnegledrapsmaskin