onsdag 30. november 2011

Smør til høystbydende

Det er ikke bare jeg på sentrale Østlandet som ikke har fått tak i ordentlig smør til julebaksten. Regner med de fleste har fått føle dette på kroppen, eller hva? I en eller annen form....

Det er jo en og en halv uke siden jeg fikk bakeånden over meg, men ikke fikk tilfredsstilt den lysten - grunnet tomme butikkhyller, kun en beskjed om "utsolgt fra leverandør". Og kun et sukk og kneis med skuldra fra de butikkansatte som svar på mitt spørsmål om når de ville få inn smør. Nesten hver dag har jeg sett etter smør. I flere butikker hver dag. Snakk om ivrig bakedame!

Og så gæli har den der smørmangelen blitt at noen smørgriser, med gode kontakter, prøver å gjøre butikk av de smørhungrige lavkarbotufsene og husfruene med bakeånden over seg. Så gæli har det blitt, at et halvkilo ekte meierismør går for høystbydende på Finn. Startbudet er 300 kroner, altså 10 ganger normal pris eller deromkring.

Ha ha ha, så desperat er ikke jeg. Jeg har heldigvis en svigermor som er pensjonist og som kan sitte vakt på Mega og hive seg over butikkmannen i det han kommer med den ene kartongen med smør som skal legges i hylla en tidlig formiddag.

Snille svigermor forbarma seg over meg og forærte et kvart kilo smør så husfrua innerst i veien kunne bake en halv porsjon småkaker i det minste.

Så her blei det baking på en tirsdag kveld, en tirsdag kveld! Sånn mellom elgtrekning og ni-nyhetene.


Trollet og mora bakte Gaffelkaker (link til oppskrift). Kjappe å lage, gode å spise. De består jo stort sett av smør....


Såpass gode at en sånn halv porsjon forsvinner lenge før jula ringes inn.

Men da blei det i alle fall litt god bakelukt innerst i veien. Og nå skal tollsatsen på fett settes ned så Tine gidder å importere for smørproduksjon. Håper det løser seg, det er jo begrensa hvor mye vi tåler av slike matvarekrise-thrillere som dette, eller hva?

Elisabeth

tirsdag 29. november 2011

Elgen har valgt sitt nye hjem

Da var det på tide å finne ut hvem sin vegg elgen med retro-gevir skal henge på.

162 lodd var delt ut, kun Berit tok full pott med 12 lodd siden hun var den eneste med selvskutt elg på veggen fra før av. Ok, ikke så mange jegere som besøker Innerst i veien....



Elg fikk selv velge nytt bosted. Det var bare rett og rimelig. Siden han verken har armer eller klover eller noe som helst annet nyttig, så fikk dyret tape på mulen og ble dytta ned i skåla med alle loddene.


Spenningen var å ta og føle på. Hva ville mulen vise?


Trenger du lesebriller?


Jeg sa, trenger du lesebriller, Guri?

Gratulerer, Guri - Livet i fjøset!

Nå blir jeg kanskje tilgitt at jeg ikke trodde på at du bor i et fjøs? Jeg er overbevist om at Elg vil få det det supert i fjøset. Husk å gi ham utsikt til solnedgangen av og til.

Send meg navn og adresse per mail (adressen står i høyre felt) så kommer brått en elg til din vegg.

Ja i dag fyller altså bloggen 2 år. Hurra for den, litt hurra for meg og aller mest hurra for dere som leser og kommenterer. Det er dere som holder liv i dette spetakkelet.

Elisabeth

Siste elg-sjanse!

I kveld skal elgen bestemme hvor han skal bo. Jeg kjenner jeg er spent! Tror elgen er spent også. Han er forresten litt engstelig for å flytte til Østfold, hvit som han er..



Siste sjanse for å slenge seg med på lotteriet, altså.

Elisabeth

mandag 28. november 2011

Dagens oppdagelse #18

Jeg pleier å unne meg en Svibel eller to til jul. Kanskje slår jeg til med en staselig Amaryllis også.
Men i år ser det ut som det blir syriner utenfor kjøkkenvinduet.....


Og her er enda en forvirra stakkar.



Hvor pokker er vinteren? Hvor blir snøen og julestemninga av?

Elisabeth, med julekrans og sommerblomst

søndag 27. november 2011

Vise staka?

Det er første søndag i advent, det har jeg fått med meg. Jeg har også fått med meg at en blogger med respekt for seg selv, sine lesere og allmennheten generelt da skal vise fram familiens adventsstake.





Hva er greia med det?

Er det for å avsløre at jeg ikke har liggi med rumpa i været oppi skauen og røska opp mosedotter jeg kunne dekorert staka med? Selvfølgelig i harmonisk symfoni med kongler, fluesopp, rådyr og lubne hjerter?

Ok, det kan jeg godt avsløre.

Elisabeth, som har funnet staka og plassert fire lilla lys. 

lørdag 26. november 2011

Elgen venter i spenning

Elgen med retro-gevir venter i spenning på avgjørelsen om sitt nye hjem.

Om du har lyst til å huse ham, sleng deg med på mitt 2-års-lotteri som du finner HER, om du ikke har gjort det ennå.


Takk for super respons, hele 142 lodd er delt ut så langt. Gøy at så mange synes elgen er like kul som jeg synes.

.

Legg og bise

Legg og bise, det kan høres ut som noe man bestiller hos frisøren. Kanskje jeg skulle teste det og se hva jeg endte opp med?



Nei, legg og bise er det siste jeg har testa på syfronten. Legg og bisebånd på punger.



Egentlig var det noe helt annet jeg burde sydd, sånn nå mot jul, men å sy punger er et sånt kjekt hurtigprosjekt midt i uka. Og gøy når man får til noe nytt, som bisebånd, eller piping som det heter i "min" butikk, eBay.

Pungrotta Pungmønsteret finner du her, om du også vil ha legg og bise.



Så det jeg egentlig skulle sydd, det får jeg komme tilbake til. Skulle ikke forundre meg om det blir mer av "ting jeg sydde i stedet for det jeg eeeegentlig skulle sy" først...nei, det ville ikke forundre meg det minste.

God lørdag! På tide å klargjøre adventsstaken, først må den lokaliseres oppe på roteloftet.

Elisabeth

fredag 25. november 2011

Selvfølgelig ikke tilfeldig...

Det er selvfølgelig ikke tilfeldig at klær, neglelakk OG mat matcher i fargen!



Og etterpå skal jeg kose meg med rødkål og aubergine....

Hva matcher du?

Fin fredag!

Elisabeth

torsdag 24. november 2011

Neste gang Mannen klager på fraværende kone...

Neste gang Mannen klager over at jeg har nesa nedi mobilen og virker litt fraværende, så skal jeg vise til denne amerikanske undersøkelsen som viser at kvinner som spiller online-spill har mer sex enn ikke-spillende kvinner. Og det burde jo han synes er fint...

Og om han måtte synes at frekvensen på sengeakrobatikken er lav, så kan han jo bare tenke på hvor ille det kunne vært om hans hustru ikke hadde spilt i det hele tatt! Nemlig!

Det er Wordfeud som er årsaken til min spillegalskap. Jeg gir beng i de fleste dataspill som går ut på kaste avgårde fargerike fugler eller få pingviner til å skli fortest mulig på et isfjell, men Wordfeud fenger. Det er jo Scrabble! Gode gamle Scrabble, som krever noe annet enn hurtighet av spilleren. Man må bruke hue! Ok, flaksen spiller inn i forhold til hvor heldig du er med bokstavene du får utdelt, men den flaksen brukes kun som uflaks når man taper...




Og man kan ta seg god tid. Et spill kan gå over flere dager. Mens man lurer på hvem ibkri eller gakalla, din ukjente motstander, er. Om det er en kvisete femtenåring eller en jurist med for mye fritid. Ja, noen hint kan man få utfra hvilke ord de legger, da.

Men en ting har jeg å utsette på spillet. Ordboka er ikke særlig fantasifull eller medgjørlig. Det er mange ord jeg mener er kurante ord, men som ikke godtas. Ok, skumtøs er kanskje ikke et ord, men det er i alle fall ølbart!

Har du oppdaga Wordfeud?

Elisabeth, med seks spill på gang

PS: Noen som har en idé hva man kan få ut av F M G Æ når det ikke ligger en eneste ledig vokal på brettet?

onsdag 23. november 2011

Å vokse opp med ny teknologi

Papiravisenes død har blitt spådd mange ganger, men fortsatt er vi mange som foretrekker å  høre den raslende lyden av tynt papir når vi blar om til en ny side. Kanskje i følge med en stor kopp kaffe eller to knekkebrød med geitost.

Fortsatt er vi mange nok som foretrekker skrift og bilde på glansa papir, kanskje med beina trukket oppunder oss i sofaen og en varm kopp te eller et glass Pepsi Max ved siden av.

Leseopplevelsen er jo ofte mer enn selve det å lese og absorbere informasjon.

Men hva med den oppvoksende slekt? Ta en titt på denne videoen.



Jeg er usikker på om jeg skal synes det er søtt, artig eller skremmende. Eller er filmen konstruert? Hva tenker du?

Elisabeth, med iPad, iPhone og abonnement på lokalavis

mandag 21. november 2011

Satans lavkarbofolk

Sist helg hadde jeg store planer om å svinse på kjøkkenet som en ekte husmor med forkle over bysten og mel i barten og sørge for at det i alle fall ble produsert ett slag julekaker i denne heimen.

Men f.....butikkhylla der smør, den ene nødvendige ingrediensen i julebaksten skal stå, den var smertelig tom! Samme situasjon i neste butikk også.




Hælv.....satans smørelskende lavkarbofolk, skal dere kødde med julebaksten min nå? Jeg kan overleve tyttebærtørke, ansjosmangel, fikenboikott eller lutefiskkrise, men ikke føkk med bakeplanene mine! Når jeg har bestemt meg for å bake, så vil jeg bake!

Når jeg får denne sjeldne bakeånden over meg, gjelder det å smi mens jernet er varmt og ovnen klar. Jeg kan ikke vente på at dere smør-gomlende fanatikere skal gå lei av fettdietten deres. Jeg vil ha smør nå! Er det for mye forlangt å be om 500 gram meierismør så jeg kan gjennomføre hyggelig bakst med barnet, så både husmor og barn føler lykke, mestringsevne og tilfredshet ved å være i rute til jul?

Den ene gangen i året jeg begjærer litt ekte smør, nei tenk da er butikken ribba. Bare fordi smør er blitt mote. Tenk hva dere lavkarbotufser har frarøvet oss. Vi kommer til å gråte oss gjennom jula og barnet vil kikke opp på sin mor med store, våte øyne og undre -Mamma, hvorfor kan man ikke dele på smøret, hvorfor må noen ta alt, hvorfor vil de ikke dele med oss andre? Og mor svelger klumpen i halsen og kan ikke gi barnet et godt svar uten å peke på urettferdigheten i verden og avsløringen av at det finnes voksne mennesker der ute som kun tenker på seg selv og ikke ofrer oss andre en god tanke - selv ikke i jula. Snufs.

Elisabeth, kakeløs




søndag 20. november 2011

Min eksotiske uke?

Denne uka har jeg diskutert sosiale medier generelt og blogging spesielt. Finnes det en kikker i oss alle? Er det dette som gjør at vi følger med på realityserier som Big Brother og Paradise Hotel? Hm, ja, kanskje litt feil valg av eksempler, for med "kikker" mener jeg ikke noe som har med nakenhet å gjøre. Nei, mer dette at vi faktisk synes det er interessant å få et innblikk i andres helt normale hverdag.

MANDAG - Cæsarsalat på hotellrom.

Ta dette 365-dagers prosjektet, for eksempel. Folk poster ett bilde per dag på bloggen sin gjennom hele året. Mange samler opp og viser sju bilder i slengen, det er fint.

TIRSDAG - Utstyr for å komme seg gjennom lang kursdag

Det er jo små glimt av ukjente menneskers vanlige dager, dager som de i mange tilfeller selv sikkert synes er temmelig hverdagslige, ordinære og kanskje kjedelige.

ONSDAG - Vakker ettermiddagshimmel i Gøteborg

Men det er det som er så vakkert. Det som er kjedelig hverdag for deg, kan framstå som eksotisk for meg! Eksotisk i form av noe annet. For jeg er en kikker og koser meg med dine hverdagsglimt.


TORSDAG - Vinterens første snøball! Eller snø-ert, en skitten sådan.

Så selv om jeg klokt avstod fra  å henge meg på dette 365-dagers fotoprosjektet i januar, så serverer jeg i dag bilder fra min uke.

FREDAG - Frokost på bussen, ikke helt uvanlig

Kan min uke være spennende og eksotisk for andre? Jeg har mine tvil, men likevel....

LØRDAG - Hyggelig besøk og hyggelige saker i glasset

Kan små glimt av uka som har gått ha noe som helst underholdningsverdi for de som titter innom bloggen?

SØNDAG - Hemmelig julepyssel. Ja altså ikke pysselen som er hemmelig, men resultatet av den...

 Har du også en kikker i deg? Var min uke eksotisk for deg?

Hm, det slår meg at over halvparten av bildene viser noe man kan putte i munnen.....

Elisabeth

.

fredag 18. november 2011

Julekalender på jobben

Hei dere, hvordan er det med julekalender på din arbeidsplass?

Grunnen til at jeg spør er selvfølgelig fordi jeg nå er så kry over at vi i år har klart å dra i gang et opplegg hos oss. Hvert år kommer vi på at det hadde vært koselig med oppmuntrende pakkegleder i en hektisk førjulsstri sånn akkurat 1. desember. Og da er det jo for seint!

Men i år kom tanken flerstemt til oss en av de siste dagene i oktober og da var det jo tid til å kjøre prosjekt julekalender. Og siden jeg er en sånn pålitelig medarbeider med orden i sakene og ryddig kontor *kremt*, så fikk jeg ansvaret for hele sulamitten.

Ho ho, de som kjenner meg godt veit at jeg er den største pakkeklemmeren på denne jord. Så med ansvaret for oppsynet av de hemmelige pakkene  får jeg en ekstra glede oppi det hele. Jeg klemmer bare littebitt altså, hi hi.



Foreløpig har jeg kun tre pakker å klemme på, men innen vi runder desember regner jeg med at denne kassa er full av fristende klemmeobjekter.

Vi er akkurat passe antall mennesker på jobben for en julekalender. Det er selvfølgelig helt frivillig om man vil være med, men det er så moro at de aller fleste har hengt seg på. Alle deltakerne leverer inn en innpakket, kjønnsnøytral gave med en maksimumsverdi på en femtilapp. Alle deltakernes navn skrives på lapper og hver ukedag i desember vil vi trekke et navn og den personen vil få velge seg en pakke fra haugen. En pakke med intakt papir og uten klemskader....

Om denne glimrende tanken ikke slo ned på din arbeidsplass før nå, så har du sjansen til å slenge deg rundt og sørge for førjulshygge der du jobber. Det er fortsatt tid og mulighet for å bli julenisse.

Å, jeg gleder meg! Halve moroa er jo å gjette hva pakkene inneholder, så nå funderer jeg litt på å la dere gjette sammen med meg etterhvert. Hva synes du, vil du være med og gjette? Det kan vi sikkert fikse.

Har du julekalender på din jobb?

Elisabeth, pakkemester

PS. Om du tilfeldigvis er en av mine kolleger som tilfeldigvis titter innom her, så er det der med pakkeklemminga selvfølgelig bare tull, du skal ikke tro på alt du leser på en blogg....sånn nesten...litt...cirka.

torsdag 17. november 2011

Dagens oppdagelse #17

Det kan være greit å sjekke skiftetøyposen på SFO en gang i blant. 



Det kan jo hende at den dagen genseren til slutt trengs, så har eieren vokst fra den....
.

onsdag 16. november 2011

Julegavehandling fra sofaen

Jeg synes jo det skal være hyggelig å handle julegaver. Det skal være hyggelig å gi julegaver.  Å svette i lørdags- eller søndagskaoset på et kjøpesenter i desember, synes de færreste er hyggelig.

Det hyggeligste stedet jeg veit om er i sofakroken, min egen sofakrok, med fyr på peisen og snorkingen fra katta durende i bakgrunnen.

Det finnes mange fine nettbutikker, men ingen slår verdens største kjøpesenter - eBay!

Det er enkelt, behagelig og billig å handle på eBay.

Hva sier du for eksempel om 1000 fargerike treperler til en perleglad jente, til 3 dollar (litt over 17 kroner)?



Eller et kult cover til iPhone til 2,5 dollar (ca. 14 kr)?



Jeg synes det er drøyt å betale 70 kroner for en liten veske og teppe til et lekehamster. 16 kroner, derimot, er mer spiselig.


Og fire Lilltelst Pet Shop-dyr til under to tiere er greit.



Dette manikyrsettet er virkelig verdt sine 13 kroner.



Alle priser er inkludert frakt.

Ikke prøvd ebay, sier du? Vet ikke helt hvordan det funker? Fortvil ikke, les "eBay for dummies" og du blir klar for å entre verdens største kjøpesenter. Ja, altså, det er ikke sikkert at det virkelig er verden største, men det føles i alle fall sånn for du finner omtrent hva som helst der.

Men nå må jeg stikke, følger spent med på om jeg blir budvinneren av dette kameraetuiet, budet ligger for øyeblikket på $ 1,10 (NOK 6,60) inkludert frakt.


Har du begynt å julegaveinnkjøpene? Har du oppdaga eBay?

Elisabeth, i gang med den behagelige julehandelen.

tirsdag 15. november 2011

Når man tager hva man haver blir det Dolly-skjerf

Når svigerinne har bursdag må Svigerinne få gave. Og når Madamen har fått sine syferdigheter opp på et akseptabelt nivå, tenker Madamen at det skal sys bursdagsgave.

Og siden Svigerinne er glad i skjerf, var planen å sy et skjerf. Og siden Madamen har på ukjent vis opparbeida seg et urovekkende stort stofflager, burde dette stofflageret benyttes til gaveskjerfet. Men siden Madamen var en smule usikker på hvor glad Svigerinne er i lappeskjerf a la denne typen (link), så måtte det letes i stofflageret etter et egna, tynt stoff for formålet. 


Og siden det eneste stoffet i det gigantiske, uoversiktlige stofflageret egna for skjerfsying var et sort et med hvite prikker, så blei det det. For sort er bra, sort kan gjøre Svigerinne glad.  Men å klippe i et stoff og falde inn kantene kan ikke betegnes som det helt store kunststykket, selv om det var utfordrende nok med det glatte stoffet, så Madamen måtte finne på noe mer.


Da blei det en volang i prikkete, glatt stoff og sort blonde langs kanten, funnet i en pose fra Krakowturen i juni. Og når Madamen var så godt i gang med den pyntinga, slang hun på en liten rosett også. 

Ferdig!

Men resultatet.....hm, det blei noe som ei dollete Dolly kunne brukt. Ikke alltid at ting blir som man hadde forestilt seg..

Ja ja, om Svigerinne skal på temafest utkledd som sigøyner, så har hun i alle fall en rekvisitt klar...

Elisabeth 

søndag 13. november 2011

Familieutflukt til zoologisk museum

I dag har vi høsta foreldrepoeng med et besøk på zoologisk museum i Oslo. Vi var en gjeng på seks store og seks små, i alderen fem til noenogførti, på utflukt.

Mer eller mindre ordinære dyr fra hele verden fenga, men hovedmålet for utflukten var utstillingen "Dr. Proktors sensasjonelle samling av Dyr Du Skulle Ønske Ikke Fantes". 

Måneskorpion

Ved inngangen hang en advarsel om at utstillingen besto av døde dyr, men ett av dem kunne spille død for så å plutselig våkne til live igjen. Og hvem av dyrene som hadde denne egenskapen var ukjent. Uæææææ, allerede her ble et par av de yngste skeptiske til å entre utstillingen.


Norsk lemen type A
Den kjære doktorens samling inneholdt mange artige, fantasifulle dyr. Dyra, og ikke minst informasjonsplakatene, var stor underholdning. Her kan du bla i katalogen og la deg underholde.

Gul neglelaks
Dette er Gul Neglelaks som har en forkjærlighet for mannlige stortær og er en gubbe en gang blitt angrepet av denne saken, kan lett identifiseres på de gule, litt tykke tånæglene.  Akkurat dette dyret  fniste nok vi voksne mest av, men Jo Nesbø er fantastisk med ord og vet å fenge både store og små. Som når han beskriver Trøndersk Springskalle, en aggresiv sak som roer seg om du synger "åheiåheiåheiåhååå".


Flodhestbille

Denne rosa Flodhestbillen ser i det minste snill ut, men den egenskaper er ikke av den vennlige sorten. Den utskiller nemlig et luktsekret som kan påvirke det menneskelige aggresjonsnivå og utløse slåsskamper, munnhuggeri, raseriutbrudd og meningsløse krangler hvor folk etterpå ikke husker hva de krangla om. Ja, denne har vi nok alle sett resultatet av i en eller annen sammenheng.

Utstillingen varer ut året, kan anbefales!

Jo Nesbøs bøker om Dr. Proktor anbefales også, alltid morsomt med bøker som er underholdende for både barn og voksne.

Etter denne høykulturelle opplevelsen, måtte vi få balanse i regnskapet igjen, så middagen ble inntatt på Burger King. ☺

Elisabeth

lørdag 12. november 2011

Juleverksted - teori og praksis

Teori:

Hyggelig og harmonisk pusling med ett eget barn og to lånte. For en gangs skyld tidlig ute med julgavelaging. Litt koselig musikk på radioen i bakgrunnen og en god tone rundt bordet.


Praksis:

Egen åtteåring: -Hæ, juleverksted nå??! Det pleier ikke jeg ha før lille julaften!




Egen åtteåring: -Uææææ, jeg får det ikke til, jeg må ta opp alt sammen.




Ikke så harmonisk mor: -Hvorfor tok du opp alt, du hadde da ikke trengt det. Jeg kunne hjulpet deg.
Egen åtteåring (absolutt ikke harmonisk): -Neihei, det ble stygt. Ååååå, nå må jeg gjøre alt på nytt.




Lånt åtteåring: -Jeg er sulten.

Mor som holder ståltråd mens egen åtteåring tvinner perlesnor på: -Er du sulten? Ja, men da begynner jeg å lage risengrynsgrøt nå.




Lånt femåring: -Jeg trenger saks. 


Mor ved grytene: -Trollet kan du hente saks, jeg må røre her nå så ikke grøten setter seg fast i kjela.




Egen åtteåring: -Nei, jeg kan ikke hente saks for jeg må holde her så ikke perlene detter av!


Nei, det er ikke alltid samsvar mellom teori og praksis, men resultatet ble bra. Flere små pakker ferdig innpakket i papir med nisser på, med kort og det hele.

Og det mange uuuuuker før julaften! Det er ny rekord. 

Elisabeth, som sendte mette unger ut og tok gledelig ryddinga i fred og ro.

.

torsdag 10. november 2011

Sånn diverse takk

Har du et lydspor med svulstige fanfarer tilgjengelig, så spill det av nå, det passer til kommende tekst.

Det er sååå gøy at så mange vil ta lodd på elgen med retro-gevir. Kjempemoro! I skrivende stund er hele 95 lodd utdelt, og det er jo selvfølgelig plass til flere. Tusen takk for så mange hyggelige tilbakemeldinger, elgen rødmer av forlegenhet og skraper kloven i parketten - den imaginære kloven, selvfølgelig. Kanskje litt sånn fantomsmerteaktig?

Og tusen takk til alle som har stemt på Trollets skilpadde i Foreldremanualens kreative barn-konkurranse! Det er jo faktisk mulig å stemme flere ganger, en hver dag faktisk. Det har ført til at den skilpadda ligger i teten - det er jo ikke så vanlig for en skilpadde. Jeg skal hilse fra Trollet, hun er megastolt og superglad!

Og det er forresten andre veldig gode bidrag i den konkurransen som fortjener flere stemmer.

Og så velkommen til nye følgere som har kommet til de siste dagene. Det er alltid stas med nye bekjentskaper. Hjertelig velkommen skal dere være, håper dere vil trives her Innerst i veien.

Hm, noen flere som bør takkes?

Jo, alle sammen som er innom her og legger igjen underholdende kommentarer - I LOVE U! oj, oj, her flesker jeg til med inglisj og greier, da er det alvor.


Dere fortjener det dere måtte begjære av blomster og konfekt, men får nøye dere med et bilde av den fornøyde skilpaddemakeren, det var det som var tilgjengelig på denne laptopen etter kræsjet for noen uker sida.



Hurra for dere!

Tjalabing.

onsdag 9. november 2011

Innersvingen rockering rockes innerst i veien

Det skal handle om gymnastikk i dag. Ikke tungegymnastikk, men heller gymnastikk av flesket midjen. Eller mangelen på sådan kanskje. Greia er at jeg for en stund sida karra til meg en slik fargerik rund sak på 1,5 kilo som man snasent skal snurre rundt sin egen kropp og derigjennom oppnå smalere midje.

Vissnok må man tåle noen blåmerker på veien, men smalere midje skal det bli....

...om man behersker snurrekunsten.

Det gjør ikke jeg!



Da jeg var liten, sånn for en tretti år sida, mestra jeg denne kunsten glatt. Ja, om det hadde funnets mobiltelefoner på den tida er jeg sikker på at jeg kunne ha snakka i den og dratt i tyggisen samtidig som jeg rocka ringen. Men på den tida var ikke behovet for midjetrim like prekært.

Det er det nå, men hvor er gamle kunster blitt av? Er ikke dette som å kunne sykle, da? Når man først kan det, så kan man det. Om man ikke har sykla på en stund, så får man det til når man igjen setter seg på sykkesetet, det er bare å tråkke avgårde.

Men neida. Jeg setter den ene foten litt fram, holder ringen vannrett, svinger litt fram og tilbake før jeg tar sats og slenger den rundt mens jeg jukker som en gal.

Det funker noen få omdreininger. Antagelig er det sentrifugalkraften eller noe. Men Newtons lov er sterkere og 1,5 kilo fargerik rockering deiser i gulvet. Etter først å ha bulka i lår og legger - au. De blåmerkene det sto at man kunne oppleve, de oppleves på leggene...

Så her blir det ingen smalere midje, i alle fall ikke med rockemetoden. Og ringen står der kun som et fargerikt innslag i interiøret.

tirsdag 8. november 2011

Dagens viktigste nyhet

Aune synes det er helt vidunderlig å elske med Marianne.

Lurer på om Mannen synes det samme om meg....?

-Du, synes du det er helt vidunderlig å elske med meg?


-Hmm(ph)

Jepp, det betyr vel at jeg er vidunderlig jeg også! Var det ikke det jeg visste. Noen menn trenger bare litt hjelp til å få satt ord på det.

Du er vel vidunderlig du også?

Elisabeth

mandag 7. november 2011

Nært, sært og spektakulært julegavetips

Sist lørdag var hele familien på Litteraturhuset i Oslo for å få med oss fysiker Andreas Wahl sin presentasjon av eksperimentboka si "Nært, sært og spektakulært". Vi tenkte det ville være en underholdende måte å tilbringe fridagen. Vi var ikke de eneste som hadde tenkt den tanken. Det var sjoka fullt med folk. Mange barn og mange foreldre - mest mødre....

For fysiker Andreas han appellerte ikke bare til barna, nei vi voksne, da særlig damene *kremt*, syntes dette var verdt å se på. Det viktigste var selvfølgelig at det var lærerikt for barna, ja at de blir nysgjerrige på hvordan ting henger sammen, ikke at han godeste Andreas har et vinnende smil og en sjarmerende måte å dra hånda gjennom panneluggen på......*kremt*.




Jeg kan ikke huske at fysikk var så morsomt da jeg gikk på skolen. Fysikk var langt i fra mitt favorittfag. Det eneste jeg kan huske er at vi skrudde sammen noen koblinger, noe strømgreier Ja, jeg husker åpenbart ikke den lærdommen en gang! Men nå ble jeg iallefall veldig nysgjerrig på hvordan det går an å lage raketter av teposer og flammekaster av en appelsin.

Bilde fra Capris


Jeg synes denne boka er et godt julegavetips. Du får tak i den i bokhandelen, men det er jo så praktisk med julegaver som kan bestilles fra sofaen, iført joggebukse og tøfler,  om kvelden når ungen(e) er i seng. Det billigste stedet jeg har funnet boka er på Capris, 210,- fraktfritt levert.

Jeg understreker at jeg ikke er sponsa, det er bare at jeg blei så begeistra for Andreas....altså boka hans *kremt*, særlig siden den jo er en gave til hele familien, ja altså at de 63 eksperimentene i boka kan sysselsette barn i alle aldre.

Andreas har egen nettside også; VitenWahl. Men hvorfor finner man ikke flere bilder av fysikeren selv der, plakater, kalender og sånt? *kremt*

Yes, vi har én julegave i hus, bare 17 igjen da jo!

Elisabeth, nå fysikkelsker

søndag 6. november 2011

2-års-lotteri!

Tjoho, på tide å rulle tombola. Bloggen nærmer seg to år, det skal feires selvfølgelig. Man lar jo ikke en slik festlig anledning, en merkedag, passere i stillhet. Man sier jo ikke nei til kake, fyrverkeri og ballonger, eller hur?

Så da blir det lotteri, vettu. Jeg lurte på om jeg skulle lodde ut en julekalender, 24 små gaver til én vinner. Det syntes jeg var en knakanes god idé, helt til jeg kom på at folk kanskje ikke ville ta lodd på pakker de ikke visste hva inneholdt. Det kunne jo være tågnegler, for eksempel. Ikke godt å vite hva jeg kunne ha finni på. Særlig siden jeg har en tendens til å bli litt utålmodig underveis i en sånn pakkemaraton.

Men etter den gode responsen på elg i solnedgang-innlegget mitt, beslutta jeg å mekke et elg-trofé til gi-borten. Og for å favne vidt spanderte jeg retro-gevir på dyret. Jeg har fått med meg at retrostoffer framkaller hjertebank hos enkelte. Nå veit jeg ikke om denne elgen er nok til å høyne pulsen på noen, men vi prøver.






Har du forresten hørt om elgen som hadde dysleksi? Han trodde han var skogens kongle! 

eller

En kvinne uten mann er som en elg uten hårnett. 

Reglene er som følger:

1 lodd for hyggelig kommentar. Ja, den bør være hyggelig. Grinebitere kan bli diskvalifisert. Det er tross alt jeg som er sjefen her og bestemmer reglene og sure folk er ikke passende i en glad bursdagsfeiring.

1 lodd ekstra om du linker til gi-borten fra egen blogg, bruk bildet over.

10 lodd om du har en egenskutt elg på veggen allerede.

Din hyggelige kommentar bør inneholde informasjon om antall lodd du tar.

Trekning blir på Innerst i veien sin bursdag, som er 29. november.

Og det er selvfølgelig veldig lov for de som ikke har egen blogg å hive seg med. Faktisk oppfordrer jeg spesielt lesere som ikke selv er blogger om å være med. Bare husk å skrive en e-postadresse i kommentaren din.

Kjør tombola!


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...