torsdag 30. september 2010

Til Ikea


Jeg har rydet og telt de vite lysene.
Domt at dere ikke hade de hyllene mamma låfte meg på lagere deres.

Hilsen Trollet

onsdag 29. september 2010

En nydelig ettermiddag

En nydelig høstdag hvor solen skinner og sur vind og piskende regn er langt unna.

Mor ankommer SFO på lette steg i elegante bykst oppover trappa. Hun har roser i kinnene og er slett ikke sliten etter en hel dag på kontoret.

Og der venter barnet, og kommer sin mor i møte med et stort smil om munnen. -Å, mor, mor, så herlig å se deg!

Og mor slår av en prat med personalet som overhodet ikke er underbemannet eller overrabeidet, men fortsatt brenner for jobben sin og finner glede i hver dag med alle de små.

I mellomtiden rydder barnet spill og tegnesaker på plass, alt blir lagt akkurat der det skal, for deretter kle på seg på null komma null og står klar ved døren i det mor takker for praten med de andre voksne.



vandrer de to hånd i hånd over skoleplassen med kurs for deres ryddige hjem hvor alt interiør er gjennomført og matchende, komponert av mor selv av loppefunn og klassiske designmøbler kjøpt på reiser i Europa.

På veien forteller barnet villig vekk hva hun har gjort på både skolen og SFO i løpet av dagen, alt helt uoppfordret. Og hele klassen har vært venner og lekt harmonisk uten at noen har kommet med ukvemsord eller ertet på noen måte, snakket nedsettende om en medelevs gymsokker, jakke, pennal eller hårsveis.  Mor smiler varsomt til sin vakre datter, som fortsatt er ren i tøyet etter endt skoledag og ikke har puttet vått tøy ned sammen med det tørre i skiftetøyposen og heller ikke har skoene fulle av sand. Ei heller glemt igjen jakken sin noe sted.

Og hjemme er middagsplanene klare, ingen behov for et hastig besøk hos matbutikken hvor man av dårlig fantasi ender opp med pølser til middag nok en gang. Middagsplan for fem uker henger på kjøleskapsdøra og far er allerede i gang med å woke grønnsaker da hans hengivne hustru og kjære datter kommer hjem. Nuss nuss.

Og til rolige, klassiske toner fra radioen i bakgrunnen nytes et sunt måltid som dekker de nødvendige erneringsbehov. Og ingen påstår at de ikke liker brokkoli, sukkererter eller blomkål, nei alle er glade, praten går livlig og alle lytter interessert til hva de andre forteller fra dagens gjøremål og opplevelser.



Mor og far leder sin pode gjennom leksene på en underholdene og pedagogisk måte, uten noen form for trusler om uteblivelse av lørdagsgodt.

Senere briljerer mor ved pianoet, far finner fram sitt strykeinstrument og minstemann synger med klar røst "Ave Maria" så foreldrene veksler blikk og smil i ren lykkerus over sitt  mesterverk. Etterpå utbryter andreklassingen "Nå går jeg og legger meg, god natt mor og far". Og det vakre vesenet har slettes ikke behov for å bare kle på en dukke eller bare legge et puslespill eller bare sortere bamsene før hun legger seg til å sove i sin myke, rene seng, fortsatt med et smil om munnen.

Å, for en nydelig dag det kunne ha vært.

Elisabeth

Vidundermaskina

Her er min nye elektriske vidundermaskin, på oppfordring. Ja du kan se litt av den i alle fall. Som en skikkelig blogger så knipsa jeg selvfølgelig noen bilder under mitt første poseprosjekt, den med applikasjon, ja. Jada hverdagen dokumenteres. Spesielt interesserte kan titte på symaskiner.no sine sider.



Tror det er en grei nybegynnermaskin. Den heter Janome My Style 100 og har 12 saumar, inkl. nytte-, elastiske- og overlock saumar. 4-trinns  knapphol.  Justerbar stinglengde/breidde.  Moderne flokesikkert  undertrådsystem med topp mating av undertrådspole. Enkelt spoling av undertråd.  Ein hånds trådkuttar.  "Snap-on" syføtter.  Nedfellbar transportør.  Bærehåndtak.  Friarm med  sybord og rom for oppbevaring av tilbehør.

Ja, jeg skjønner jo ikke hva jeg trenger alle 12 sømmene til og overlocksøm, er det et finere ord for sikksakk eller hva?

Ja, jeg finner vel ut av det - eller ikke.

Sånn så det ut da jeg skulle spole undertråd for første gang..




Da lurte jeg på om 1)jeg hadde kjøpt en dum maskin eller 2) jeg var dum.  Jeg ga ikke opp og prøvde en gang til og konkluderte med at verken jeg eller maskina var dumme, vi måtte bare bli kjent først.

Men jenter, ikke forvent et ras av syinnlegg her nå, jeg og maskina er ikke blitt gode venner ennå.

Elisabeth ♠

tirsdag 28. september 2010

Se hun syr!

Jada, det er kommet en symaskin i hus innerst i veien. Bare det fortjener husmorpoeng, synes jeg.

Jeg har jo innbilt meg at kun mangelen på et slikt elektrisk vidunderverktøy hindrer meg i å kreere de flotteste puter, poser, duker med mer.

Vel, dette er i alle fall en sped begynnelse; Voila, en pose!




Ja, jeg har ikke funnet ut hvordan man får skjulte sømmer og pen løpegang, men hallo jeg har APPLISERT!!

Dere proffe sydamer bes se forbi åpenbare feil og uskjønnheter i verket, dere forstår jo at jeg aldri vil gå dere i næringa. Litt flaut å vise fram dette til dere, men jeg hever meg over det og suger på egen karamell og utdeler husmorpoeng all mass.

Modern, som ikke er kjent for å ta av og klappe euforisk i hendene over sin datters hjemmelagde kreasjoner, kommenterte: Ja, ingen har maken..

Trollet, min muse,  var i alle fall fornøyd og nå henger posen med skiftetøy på skolen. Og jeg har på merkelig vis fått en stor bunke stoff i skapet som venter på å bli forvandlet til noe nyttig. Ja, ja, vi får se hva det blir til.

Elisabeth, symaskineier

mandag 27. september 2010

Det var der de var, ja!

Blinkende disco og uforståelig kode i displayet på vaskemaskina er ikke bra....ikke bra i det hele tatt.
Og hvor er den bruksanvisningen så man kan slå opp hva koden E20 egentlig betyr? Ja, vi har faktisk et system for arkivering av bruksanvisninger på hvite og brune varer innerst i veien. Problemet oppstår når man ikke følger sitt eget system. Nettet ble redninga, hurra for Electrolux.

Tømme trommelfilteret....



Alt vannet skal ut av det lille hullet der før jeg åpner det store lokket? Nei, det tar for lang tid.


Oversvømmelse!




Hva kan ha tettet filteret? Nei, se der ja. Tre hårspenner og en sikkerhetsnål. Ikke verst. Og møkk. Fysj.

Hobbyrørlegger'n renser og monterer alt tilbake og er veldig fornøyd med seg selv. Men vaskemaskina vil fortsatt ikke sentrifugere. Samme operasjon gjentas, mer oversvømmelse.

Nei, maskina vil fortsatt ikke yte service. Søren, da må en ordentlig servicemann tilkalles. Men jeg skal ha for forsøket...

Elisabeth

søndag 26. september 2010

Ja, de penga...

Du har sikkert stått bak i køen og bivånet pinlige øyeblikk hvor en handlende ikke får handla på bankkortet sitt. De prøver igjen og igjen og bedyrer høylydt at "det er penger på kontoen, altså, jeg skjønner ikke hvorfor det ikke virker. Og du tenker "Yeah, right! Det ække penger igjen på kontoen vettu, du eier null økonomisk sans og nå er det like før vi ser deg på Luksusfellen på tv3. Fløtt deg så vi mer velholdne kan får betale for varene våre, vi som virkelig har penger på konto".

Her om dagen virka ikke bankkortet mitt da jeg skulle unne meg en lekker kåpe i anledningen høstsesongen, fordi jeg hadde lyst på den, fordi jeg fortjente den kåpa. Hm, det var merkelig. Jeg prøvde enda en gang, men betalingen gikk ikke gjennom og "Ikke godkjent" lyste fra displayet. Ja, ja, fram med reserven, Mastercardet, og kåpa ble min.

Da kortet heller ikke virka da jeg senere samme ettermiddag skulle betale for familiens matvarer, var jeg overbevist om at chippen på kortet var ødelagt. Jeg hadde jo penger på konto, masse penger, så det kunne jo ikke være det.

Så jeg ringte banken og ba om å få et nytt kort, et som virka.

-Ja, det høres ut som det kan være chippen, ja, sa damen på kundeservice. Medhold fra banken, altså. Men du har kun 153 kroner på kontoen så om du har prøvd å ta ut mer enn det...
-WHAT? 153 kroner? Etthundreogfemtitre norske kroner??

Noen hadde tappa kontoen min! Noen hadde skimma kortet mitt og tappa kontoen for tusenvis av kroner. Det var den eneste logiske forklaringa. Sist gang jeg sjekka nettbanken hadde jeg et femsifra beløp disponibelt. Så jeg kontrollerte møysommelig alle utdrag og betalinger de siste ukene. Det var en tusenlapp her og der på matbutikken og noen hundrelapper brukt på annet nødvendig utstyr...og noen hundre der og noen hundre der ja...Og 25 store overført til regningskontoen og 16 til firmaet som beisa huset vårt. Oj.

Så den smertelige sanheten gikk opp for meg, Fru ØkonomiskForbruker, Fru HandlerAldriPåKreditt, FruAllergiskMotGjeld har forbrukt seg, overforbrukt seg. Jeg som får utslett og svettetokter av å nærme meg kredittgrensa på lønnskontontoen. Jeg som fnyser av folk uten pengekontroll og himler med øynene over folk som handler på kreditt, jeg hadde 153 kroner disponelt en uke før lønning. Ai, ai.

En grundig titt på familiens samlede midler viste at den mest velholdne av oss pt. er Trollet med sin sparekonto, hvor mor automatisk setter inn et fast beløp hver måned.

Ja, ja, ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe. Nå har vi mulighet for å tømme tørrmatvarebeholdninga og finne ut hva vi har egentlig har i fryser'n.


Blomsterbildet er i anledning vår 12 års bryllupsdag i dag, buketten ble kjøpt sist lørdag, altså mens kortet mitt fortsatt virka. Blir nok ikke store feiringa i år. Trollet vil gjerne bake havrekjeks så da brukes havregryna fra tørrvarebeholdninga til det og vi må finne på noe annet enn havregrøt til middag.

Og takk for kommentarer og morsomme historier angående bloggnavn i forrige innlegg - veldig underholdende. ☺

God smalahans.

Elisabeth

lørdag 25. september 2010

Hvorfor Innerst i veien

Blogger kommer i ulike fasonger, farger og innhold, men alle har de et navn. Noen navn viser hvem som er hjernen bak, f.eks. Else Berits blogg. Noen mer enn antyder innholdet, Karis Keramikkblogg, mens andre er kanskje mer diffuse som Ripe i lakken. Nå har jeg bare funnet på og ikke gjort research om disse navnene faktisk eksisterer.

Hvorfor heter denne bloggen Innerst i veien? Vel. Jeg ramla liksom bare inn i dette med blogging en kjedelig novemberkveld og hadde vel ikke noe definert mål med blogginga annet enn at jeg var nysgjerrig. Jeg klikka litt her og litt der og plutselig skulle jeg komme opp med et navn. Øh, hva skulle det være?



Jeg tror at jeg kan ha vært påvirka at interiørblogger. Mange av dem har jo navn som Mariannes Hus eller noe som forteller noe om hvor dette huset, hjemmet og interiøret befinner seg som Leiligheten på Toppen.

Mangel på fantasi avgjorde altså denne bloggens navn. Blæh. Ikke så spenstig og muligens ikke så opplysende om innholdet, men jeg er trofast overfor navnevalget. Jeg bor jo tross alt innerst i veien, det er sant. Dessuten er det her i huset innerst i veien, i familiens lune hi at mye av det jeg blogger om foregår. Og da synes jeg også det også er passende å beholde headerbildet med inngangspartiet, selv om det er nokså håpløst amatørmessig laga.

Mange andre har spenstige bloggnavn, andre har like kjedelige navn som meg (ikke bli fornærma nå da).
Nå lurer jeg fælt på hvorfor din blogg heter som den gjør.

Elisabeth

fredag 24. september 2010

Bursdagslek

Dette begynner å ligne et samlingssted for gode ideer, men jeg kjører på. 

Her kommer et tips til bursdagslek; 50-leken. Du kan i grunnen kalle den hva du vil. Vi hadde "under vann" som tema og da ble det "finn fisken".

Så skal jeg forsøke å forklare på en pedagogisk og forståelig måte hvordan leken foregår...

Lag på 2-3 barn kaster en terning og leter så etter lappen (i dette tilfellet fisken) med det tilsvarende tallet. Lappene er selvfølgelig hengt rundt omkring, lavt og høyt, på forhånd. Ja, det er i grunnen vesentlig at dette gjøres før man kan igangsette leken..



Når laget kommer tilbake til basen og forteller hvor lappen hang (og alle svar er riktige siden du selvfølgelig ikke har koll på hvor eksakt du hang alle lappene...) skal en oppgave løses. Det kan være mattestykker, andre spørsmål, sangoppgaver et cetera. Og da har du på forhånd laget et sett oppgaver av ymse slag og oppgaven som skal løses er selvfølgelig den som står ved det tallet barna nettopp har funnet. Ok? Spørsmålene/oppgavene tilpasses alderstrinnet og om alle går i samme klasse kan man jo legge til spørsmål om læreren, sånt slår an

Deretter kastes terningen på nytt og antall øyne legges til det nummeret laget allerede har funnet. Skjønner du? Vi tar det med teskje; Om laget første gang kastet 4, fant lapp 4 og løste oppgave 4 for deretter å kaste 2, skal man lete etter lapp nummer 4+2=6. Jepp.

Og så returnerer laget og gjør en ny oppgave. Første lag til 50 har vunnet. Siste oppgave var "Løft hendene i været og rop "Vi vant!"

Dette var en lek som fenget våre andreklassinger. Og det er utrolig hva sjuåringer kan. Siden temaet ramadan nylig var gjennomgått på skolen, kunne de lagene som fikk akkurat dette spørsmålet svare godt for seg. Andre svar var mer mangelfulle kreative, som "Nevn 3 ting vi får fra kua". -Melk, sjokolademelk og milkshake!

En morsom lek som jeg tenker kan tilpasses voksne også, eventuelt ispedd nipping til noe godt i et glass underveis.

Elisabeth, bursdagslekavvikler

torsdag 23. september 2010

Indignert kjerring

Med referanse til forrige innlegg, hvor jeg altså i følge denne høyst upålitelige og useriøse testen er en kjerring helt uten sexappeal, føler jeg for å komme med noen ytringer. Til tross for at testen er upålitelig og useriøs..

Jeg er altså en kjerring fordi jeg av og til, noen ganger, innimellom tar med meg en plastpose i beredskap for den våte paraplyen. Jeg trodde aldri at dette skulle lede til at jeg mista all sexappeal. Ikke det at noen vil påstå at paraplyer eller tilhørende poser er sexy, men likevel.

Makan! Er god gammeldags høflighet kjerringaktig nå, da? Tenk deg en stappfull buss i rushtida en grå høstmorgen hvor regnet høljer ned og kun de på en elefantdose antidepressiva klarer å smile. Vil du da stå klemt inntil 1) en slask med gjennomvåt, illeluktende paraply (sikkert med et par herpa spiler) som trykkes mot deg og etterlater en kald og våt dam av møkkete regnvann på dine lyse bukser eller 2) en høflig dame som tenker på sine medpassasjerer og putter den dryppende paraplyen i en pose?

Ja, jeg bare spør.

Jeg prøver å lære seksåringen normal folkeskikk og høfliget, men det skal jeg altså slutte med. Jeg vil jo ikke at hun skal bli oppfatta som kjerring bare fordi hun husker på å takke for seg eller reise seg for en gammal krok på bussen.....på den annen side, jeg vil jo ikke at andre skal tenke sexappeal når de ser henne heller...

Å, nok en utfordring i foreldrerollen. Kjerring eller sexsymbol...

Kjerringa


Paraply fra flamingo.no





onsdag 22. september 2010

Kjerring?

Jeg nærmer meg de skumle 40 og forbereder meg mentalt. Jeg har jo nettopp erkjent at jeg har blitt voksen, men samtidig innsett at for 20-åringer er en dame på 40 temmelig voksen...og gammel. Og kanskje en kjerring.

Da jeg kom over denne seriøse testen "Er du blitt en kjerring?" så måtte jeg jo sjekke den ut.



Jeg håpet jo på at fasiten skulle bli "Du er overhodet ikke kjerring, men en hipp og fresh spreking - uten ekorngrep på håndveska, støttestrømper og pyntegjenstander oppå tv-en".
Men nei...

Du er litt kjerringaktig



Du har nok venninner som er mer kjerringaktig, men det er noe i deg som peker i samme retning. Du er veldig ordentlig, og liker å ha det ryddig og rent hjemme. Du liker å få viljen din, og prøver sjelden nye ting. Kanskje en ny hobby eller en ny frisyre kan friske opp livet ditt?

Hvem av mine venninner er mer kjerringaktig enn meg...noen som melder seg?

Er du blitt en kjerring, tør du ta testen?

Elisabeth (39)

tirsdag 21. september 2010

Andreklassepensum

Den ene uka var ukesleksa for andreklassingene å lære seg utenat sitt eget brukernavn og passord.

Den neste uka sto ID på lekseplanen.

Og man vil jo være en god mor, en mor som følger med og følger opp sin unge håpefulle, en mor som stiller opp, en mor som engasjerer seg.

Så mor forbereder den lille eleven om id. Man har bankkort som viser hvem man er og man har passet, det aller viktigste identifikasjonspapiret. Mor forklarer, mor forteller og mor viser eksempler.

Og den lille eleven ser oppgit på sin mor og sier; Mamma, jeg tror id har noe med islam å gjøre, assa...

Denne uka øves det på adjektiver. Og vi stemmer alle i: Mor er dum!

Elisabeth, vranglærer
Rappa fra 123tegneserier.com

mandag 20. september 2010

Treningsrunde

Nå har jeg vært gjennom piloxing, zumba, kettlebells swings, rowing og en haug andre akrobatiske øvelser.

Ohoi, jeg har plutselig fått flotte biscepser og sprettrumpe og ikke er jeg så svett eller kortpusta heller...



Hos Sats kan man laste opp sitt eget bilde og se hvordan man vil ta seg ut mens man utfører mange ulike øvelser.

Siden mitt treningssenter har lang venteliste hver gang det står zumba på timeplanen, får jeg nøye meg med denne illustrasjonen. Men jeg har i alle fall blitt overbevist om at når det en vakker dag er plass til meg i zumbasalen, så vil jeg se helmaks ut, really smashing!

Tren fra sofaen du også! Gratis og svettfritt.

Elisabeth

Gjørmekake

Vi har feiret bursdag. Ja, det er et par uker til Trollet fyller sju, men hun ble feiret sammen med to skolevenninner sist helg.

Hva serverer man 30 unger? Ja, det ble pølser, det 1) liker de aller fleste og 2)er superenkelt for oss voksne samt 3)kan spises med fingrene.

Den klissete gjørmekaka anbefales ikke å spise med fingrene, men det vises til punkt 1 og 2. I tillegg er man 4) ikke avhengig av et estetisk vellykka bakeverk.

Man tager enkelt og greit sjokoladekake (ikke nødendig med en komplisert oppskrift, bruk langpannekakepose om du vil) og sjokoladepudding (ferdig fra butikken er helt supert) og så blander man herligheta. Vips!



Gjørmekake (eller dirt cake, om du vil) kan plasseres i en ren, ubrukt blomsterpotte og så dekoreres med falske blomster på stilk eller noe annet mer spiselig blomsterverk.



Vi hadde "under vann" som tema for vår bursdagsfeiring så gjørmekaka ble denne gangen lempa i en blå glassbolle og dekorert med godis som sjøstjerner og fisker. Det azurblå havet er rett og slett sukker med blå konditorfarge.

Herlig gris.

Kan du blande, kan du lage gjørmekake. Enkelt og greit, ikke sant?

Elisabeth, blandeekspert

søndag 19. september 2010

Elsker du film?

Innerst i veien ser vi som oftest film på tv så det er kanalene som bestemmer hva vi ser. På dvd-fronten velger vi gjerne kvalitetsserier. Vi har hatt maratonvisinger av Mad Men, The wire, Rome og flere andre.

Men nå har vi testa et filmabonnement. Lovefilm kan høres ut som et knippe kjærlighetsfilmer, kanskje med Jennifer Aniston, Ben Affleck og gjengen.

Lovefilm er derimot for deg som elsker film, uansett sjanger, romantiske komedier, thrillere, barnefilmer og alt annet. Det er veldig enkelt, man registrerer seg, velger noen favorittfilmer ut fra en laaang liste titler og så venter man på post.



Filmene du mottar blir valgt fra favorittlista di og kommer i små røde konvolutter. De samme konvoluttene brukes enkelt som returkonvolutter når du har sett filmene ferdig. Det er greit å huske på før du river opp konvolutten i ren spenning og iver. Når du har returnert ett sett filmer, så kommer to nye i posten til deg. Superenkelt.

Om du har lyst til å prøve et gratis abonnement i én måned, bruk tilbudskoden FILM08 ved registrering.

Jeg fikk dette tilbudet gjennom Buzzador, en markedsføringskanal der konsumenter deler sin ærlige oppfatning om produkter eller tjenester.

I Buzzador får man tilbud om å teste ut ulike ting basert på de interesser du har registrert. Om du synes dette virker spennende, les mer på Buzzador.no og så må du gjerne sende meg en mail om du ønsker å slenge deg med. Da kan jeg invitere deg, man får poeng for å verve, serru. Ikke at jeg helt har skjønt hvordan jeg bruker de poengene fornuftig, men sikkert kjekt å ha. Jeg antar de høye herrer i Buzzador betrakter hvor viktig en forbruker jeg er etter hvor mange jeg verver...☺

God filmsøndag, godtfolk!

Elisabeth

lørdag 18. september 2010

Selvtillit overload?

Mannen og Madamen ser på X-faktor en sløv fredagskveld.

Ok, noen kan synge.
Ok, noen ser kule ut.
Noen både kan synge og ser kule ut.


Men noen stakkarer kan overhodet ikke synge og har på ingen måte noe sjarmerende x-faktor, det såkalte.

-Har de ingen ærlige venner som kan fortelle dem at de ikke KAN synge? bemerker Mannen tørt fra sofaen.

I Madamens hode surrer en medley av årets MGP junior-melodier og jeg tenker at nei, vennene er like sikre på sitt eget talent de også og dermed sikkert helt ute av stand til å fortelle andre at de ikke har noe å gjøre på en scene.

Et lite utdrag fra årets MPG-bidrag fra den oppvoksende slekt:

Alexandra "Det Vi Vil":  Dette er det jeg vil, jeg vet jeg får det til og ingen kan ta fra meg det..... Gi deg selv en sjanse, bare prøv igjen, tro på deg selv, du er din aller beste venn.

Julie "Berømt": Jeg vil bli berømt, få oppmerksomhet, jeg vil være med på show, synge rock'n roll, jeg vil bli en kjendis og skrive autografer........

Johanna "Følg Din Drøm": Følg din drøm som den er, slutt å døm hvem du er.... gjør hva du har lyst...Kom og drøøøøøøm med meg.

Diverse artister "Du Er Suveren": La drømmene leeeeeve, du kan klare hva som helst for du er suveren. Det finnes en sceeeeene der du kan vise hele verden, du er suveren!....... Alle har en drøm om hvor de vil hen, når du finner din, så bare følg den...

Ja, dette hører vår datter på dag ut og dag inn - og synger med.

Det skapes en hel generasjon av små mennesker med stor tro på seg selv og sin mulighet til å bli kjendis ved å blotte eller blottlegge seg i et realityshow eller synge i en talentkonkurranse. Ja, gjerne begge deler, det ene fører ofte det andre med seg.

Det er fint å ha en drøm, det er flott å ha tro på seg selv, men har det tatt helt av?

Vi kan ikke alle bli kjendiser. Kjendis er ikke et yrke. Ja, til selvtillit og stolthet, men jeg slår et slag for ærlige yrker som kan drive samfunnet. Hurra for jordmødre, bankansatte og forskere. Ja til lærere, leger, fotterapeuter og tannleger. Tjoho for brannmenn, politi, butikkansatte og truckførere.

Alle har vi et talent, det trenger ikke være å kunne synge, danse eller vise fram puppa.


Elisabeth

fredag 17. september 2010

W for.....?

Ukas bokstav er W. Dobbeltve......hmm dobbeltve.....dobbeltve, dobbeltve, dobbeltve..

Hva omgir jeg med som begynner på dobbeltve?

..............................?

Wolksvagen? Nei, vi har en Nissan. En Nissan Qashqai. Faderullan, det kom jeg ikke på da vi hadde bokstaven Q! Ja, ja.

Dobbeltve, dobbeltve...

Wienerbrød! Nam, wienerbrød er godt, farlig godt. Wienerbrød med eplefyll, nam nam. Ingen wienerbrød i næheten, nei.

-Mamma, kan jeg...

-Hysj, mamma tenker.

-Men, mamma, kan ikke jeg...

-Vent litt, vennen, mamma tenker, skjønner du...Det er noe veldig viktig...

-Jammen, mamma, kan jeg få WIENERPØLSE i matboksen i morgen?


Flere innlegg på dobbeltve finner du på ABC i ord og bilder.

Elisabeth

torsdag 16. september 2010

Bevar barnetegningene for alltid

Seksåringen tegner ustanselig. Det produseres tegninger til mamma og pappa og mormor og tante og bestemor og bestefar osv. hver eneste dag. Og jeg er såpass ærlig og innrømmer at kunsten er av varierende grad. Da mener jeg ikke at det er figurativ kunst som ikke faller i smak hos mottaker eller farger som ikke matcher resten av interiøret. Nei, noen ganger er det vel mer å regne som lapper, hvitt ark med blå kulepennskrevet tekst og kanskje et lite hjerte. Disse kan jeg bare ikke samle på alle sammen.

Men andre ganger er det tegninger som bærer preg av å ha blitt jobba med, motiv og fargelegging over hele arket. Slike tas vare på i glass og ramme, klistra på skapdøra, på oppslagstavla eller i en perm. Flotte minner.

Jeg tegna også en hel del da jeg var liten. Og mamma fant en suveren måte, etter min mening, å bevare mine tegninger for ettertiden.

En gang på 70-tallet overførte hun mine tegninger til stoff og broderte!



Duken var en gave til min mormor og morfar. Var ikke det en flott gave? Ja, altså sånn helt beskjedent.

Sirlig brodert i datidens motefarger beige, brunt og grønt.



Duken var fast innslag på "barnebordet" ved kaffeslaberas og bursdagsfeiringer og en del av mine bardomsminner. Nå har jeg arva duken og jeg er så glad i den.

Hadde jeg vært like flink til å brodere som modern, da skulle jeg ha gjort det samme med min egen datters tegninger. Dessverre er jeg helt håpløs på brodering. Og jeg kan vel ikke be modern brodere sin egen gave med tegninger av barnebarnet....

Men dette er kanskje et tips til andre. En super måte å bevare barnas tegninger.

♣ Elisabeth

Nå telte han deg også....

"Et problem for bloggnorge er at vi har for lite tall og data på hvem som blogger, hvor og hvorfor. Dette holder stort sett de forskjellige bloggnettverkene for seg selv – og gjør at mange baserer sine synspunkter om blogging på tipping. Dette vil vil gjøre noe med, og arrangerer derfor første store bloggundersøkelse i Norge – og der trenger vi DIN hjelp!"

Dette skriver Thomas Moen, som lever av å snakke, utvikle og lære mennesker om sosiale medier i Norge.

Jeg synes det er helt ok å bli telt så nå har jeg vært inne på bloggundersøkelsen og svart på noen få enkle spørsmål om hvem jeg er og hva jeg blogger om osv. Veldig fornøyd med å holde meg innenfor aldersgruppa 35-39 med knapp margin. 40-49 virker skremmende.....

La deg telle du også da vel!

Elisabeth


onsdag 15. september 2010

tirsdag 14. september 2010

En suite-novise

Nylig var jeg en kjapp, men superflott tur med Hurtigruta i jobbsammenheng. En gledelig overraskelse var at jeg fikk tildelt en suite. Ohoi, det var noe annet en innvendig firemannslugar på danskebåten.



Jeg er ikke vant til slik luksus. Rommet, eller lugaren heter det vel,  var stort med stor dobbeltseng for meg sjøl, skiftende panoramautsikt, boblebad og walk-in-closet, fruktkurv og sprudlevin i kjøler med isbiter og snerte glass. Var sprudledråpene gratis? Hm, her måtte det grubles i fellesskap (flere enn meg som ikke er vant til slik traktering) og vi fant ut at siden den var på is, måtte det bety at den skulle drikkes med en gang. Og det hadde jo vært for gæli om vi ikke hadde benytta oss av et sånt gratistilbud. I verste fall fikk vi bare betale for flaska, som den naturligste ting i verden...

Dessverre ble det ikke mange timene jeg fikk utnyttet denne suite-luksusen, men jeg nøt den stunden jeg oppholdt meg der.

Rett før jeg skulle ut av døra og over gangen til vorspiel i kollegasuiten, banka det på døra og det var to ansatte, ja heter det stuepiker?

Stuepike: Hei, vi vil göra i ordning din seng for natten (svensk utenbysdialekt)

Suite-novise: humpf.. (fjes som et spørsmålstegn)

Stuepike: We would like to preper your bed...

Suite-novise: Eh, gjøre hva med senga? (Jeg skjønte absolutt ikke hva de planla å gjøre med senga mi, skulle de fjerne halvparten siden jeg bodde aleine og strengt tatt ikke trengte hele den king-sizen?)

Stuepike: Vi ønsker at göra i ordning sengen.

Suite-novise: Gjøre hva med senga? (fortsatt spørsmålstegn)

Stuepike: Ja, fjerne överkastet så det er klart til du skal legga dej.

Suite-novise: Eh, ta bort sengeteppet? Nei, det klarer jeg da selv.

Stuepike: Ja, men det kan vi gjerne göra.

Suite-novise: Neida, det er ikke nødvendig.

Stuepike: Om vi inte gör det nu så får vi inte gjort det senare.

Suite-novise: Neida, det er greit.

Stuepike: Ok, værsågoda, ta disse (fram med to pene sjokoladebiter)

Sånt har jeg sett, at det legges sjokolade på hodeputa. Har aldri skjønt det der, er det vanlig å være fysen på skjokolade etter tannpussen?

Vel, jeg tok i mot og takka - og følte meg heller dum og klønete som ikke hadde skjønt hva de ville, at de var kommet for å bistå meg i det tunge og krevende arbeidet med å fjerne sengeteppet.

Mange timer senere klarte jeg å fjerne sengeteppet og pynteputene og rulla meg i seng. Og neste morgen våkna jeg til en ny herlig utsikt.




Nordmenn dummer seg ut på luksushotell, mener reiselivsbransjen. Ja, så er jeg ikke alene om å bli forvirra av litt luksus.

Men jeg tok ikke med meg morgenkåpa eller håndklærne....såpe og sjampo, derimot...

Elisabeth, suite-novise

mandag 13. september 2010

En inspirasjon

Jeg lar meg villig inspirere av andre bloggere. Det er jo så mye fint som vises fram, herlige ting som lages som jeg også får lyst til å prøve meg på, bøker som anbefales, husmortips, matoppskrifter og produkttips. I tillegg blir jeg inspirert og får egne ideer til temaer basert på noe andre skriver. Spesielt de humoristiske, velskrevne bloggene ligger mitt hjerte nærme.

At jeg selv kan være en inspirasjon for andre er en deilig følelse. Og jeg takker og bukker for denne flotte awarden gitt meg av morsomme, rause Pia. Tusen takk, kjære venn!


Pia er jo et forbilde, hun ble jo tross alt kåret til årets morsomste mammablogger 2009 av Foreldremanualen. En velfortjent tittel.

Jeg kan ikke måle meg med deg, Pia, men det er sant at vi har mye lik humor og syn på ting, det er et supergodt utgangspunkt for et godt vennskap per nett og i det virkelige liv. Å motta denne awarden fra deg er en ære!

Det er sant som Namaste skriver ved opprinnelsen av denne awarden, at det er noe mer gjevt med en award som gis eksklusivt og spesielt til en utvalgt, i stedet for "ta i mot alle som vil".

Og derfor håper jeg at den jeg velger å gi awarden videre til også føler seg bittelitt beæret. Fjase-Bergljot, du er en morsom og inspirerende dame med herlige skråblikk på familielivets begivenheter og artige oppfinnelser. Navnet på bloggen din, Fjas fra sidelinjen, er det beste bloggnavnet jeg kjenner til, et treffende navn. Ditt fjas fra sidelinja er en inspirasjon for meg. ☺

Elisabeth

Må vite alt...

Middag innerst i veien og Mann og Madame diskuterer forsikring og at vi må øke antall kilometer per år på bilforsikringa. Ikke akkurat et spennende tema, men seksåringen vil gjerne delta.

-Hva da, mamma? (ingen synbar respons) Mamma, hva mener du?.....Mamma, hva snakker dere om?

-Forsikring (småirritert). Det er ikke alt du trenger å vite om.

-Jo, jeg og mormor trenger å vite alt!

Og for de som kjenner Trollets mormor, som liker å stikke nesa si i det meste og har en mening om det meste, var dette en meget treffende kommentar. Godt observert.

Forsikringspraten ble resolutt avslutta med gapskratt.

Elisabeth

søndag 12. september 2010

Kjole og kake - og kjeks

Vi har vært på bursdag i dag og Trollet fikk mange komplimenter for sin nye kjole. Stolt fortalte hun at det er en designkjole. Jepp, det er det.

Dyktige Trine har kreert en lekker kjole i myk cerise velour og vakkert bomullsstoff. Virkelig en innertier, den kjolen. Til og med Mannen skryter uhemmet - av en kjole - det skjer ikke hver dag, for å si det sånn.



Teksten er fra Linus i Svingen-sangen, de strofene som alltid medfører allsang innerst i veien: Så spring no ut så fort du vinn, for heldig er den som skatten finn.



Bursdag betyr kake og familien vi besøkte har konstruert sin egen Oreo-kake. Det er visst en konkurranse på gang uten at jeg har klart å finne en link. Dessuten har visst konditorgjengen denne gangen brukt plagiaten Dots... HER kan du finne flere oppskrifter med denne populære kjeksen, Oreo altså.

Kaka var frisk og god, men jeg må bare innrømme at jeg ikke helt skjønner hvorfor denne kjeksen er så superpopulær. Har jo lagt merke til at den til stadighet blir nevnt i amerikanske tv-serier av alle slag og så brukes merkenavnet som et uttrykk som beskriver kombinasjonen sort/hvit. Antar noe av populariteten skyldes at denne kjeksen har legitimert grisespising, den markedsføres med vri, slikk, dypp i melka...."Kjeksen som samler familien påstås det"....eh javel. Og nå har denne kjeksen endelig kommet til Norge, nei hvordan har vi klart oss før? Vi har jo helt amatørmessig dyppa både Mariekjeks, Bixit og de billige fylte kjeksene.....

Ønsker alle en strålende start på en ny uke, med eller uten kaker eller kjeks, går fint uten også...

Elisabeth

lørdag 11. september 2010

Kul blogg award

Kule Ellen har gitt meg en Kul blogg award - kult! Og jammen fikk jeg ikke samme award fra Shy B også før jeg rakk å få ut finger'n som det heter...Og akkurat det uttrykket er litt småfestlig i denne sammenheng, hvorfor finner du ut om du leser videre.



Utmerkelsen krever at man skal liste opp 7 dupepdipper man ikke kan klare seg uten.

Jeg kunne nevnt q-tips, jeg kunne nevnt postkasseskoa mine, jeg kunne nevnt gamle tannbørster som er supre å vaske innimellom krinker og kroker. Jeg kunne nevnt eplekutteren min eller lokkåpneren. Kontaktlinsene mine kunne jeg definitivt nevnt.

Med de virkelige 7 tingene jeg ikke klarer meg uten er fingrene mine.


Jada, trenger en omgang med håndkrem...

Ja jeg har 10 fingre da, men i hvertfall to av dem er ikke så mye brukt. Det er de to helt ytterst. De er alt for korte og rekker ikke fram til tastaturet når jeg skriver, i hvertfall blir det veldig keitete om de skal være med på leken. Så jeg har mitt eget touch-system. Det systemet er hakket mer effektivt enn LTF (LetFinnTrykk). Og ellers er lillefingrene heller svake, sikkert fordi de ikke driver fysisk aktivitet. Ikke tar de tran eller SanaSol heller, noen små sveklinger altså, eksludert i grunnen av resten av gjengen. Bæres det bæreposer f.eks., får de ikke være med. Ganske brutalt å ekskludere dem, men survival of the fittest and all that.

Høyre pekefinger er jeg glad i. Den kan jeg peke med samtidig som jeg sier DEN vil jeg ha eller noe lignende. Dessuten passer den inn i høyre øregang.

Høyre tommel er veldig grei å skrape fastsatt tyggis på bordplaten eller sauseflekker på komfyren. Dessuten kan den være grei å ha om jeg skal haike til Nordkapp med et tv-team på slep eller noe sånt. Har ingen planer om det, men man vet jo aldri.

Høyre langfinger kan vises fram, men det benytter jeg den sjeldent til. Det er derimot en av de mest aktive disiplene i nevnte touch-metode.

Høyre ringfinger, der sitter gifteringen. Det synes jeg er flott. Når jeg er ute på byen sørger jeg for å vifte med gullet for å slippe alle de potensielle elskovssyke som jeg ikke er gift med. Siden jeg tross alt ikke er så mye på byen så er det heller ikke så mange elskovssyke å vifte bort, men ringfingeren er uansett kjekk.




Venstre tommel kan avlaste den høyre på haiketuren, det er langt til Nordkapp.

Venstre pekefinger passer fint i den venstre øregangen. Ja, venstre øye også. Dessuten er jeg kapabel til å peke med den også. Om jeg peker med både høyre og venstre pekefinger samtidig, da er jeg kul, da!

Venstre langfinger? Hm, dette får bli den tredje fingeren som ofres. Joda, den er ytterst aktiv på tastaturet den også, men en må ut. Sorry, men du nådde ikke helt opp i denne konkurransen. Om jeg skal skrive den setningen uten venstre langfinger blir det: Soy, mn u nå ikk hl opp i nn konkuansn. Hm, ser nå at den er ganske viktig likevel, den fingeren.. Men om jeg ikke hadde den på hånda, hadde jeg sikkert funnet opp et nytt touch-system, jeg er tilpasningsdyktig.

Venstre ringfinger ha ingen gullring å vifte med......ok, har ombestemt meg. Inn med venstre langfinger og ut med venstre ringfinger....

Det var alle 7, gitt. 7 meget viktige "duppedipper" jeg bruker masse - hver eneste dag. ☺

Jeg sender stafettpinnen videre til Snuskebassa. Det er en dame jeg mistenker har mange spennende duppedipper å velge mellom, håper du tar utfordringen og klarer å begrense deg til 7 ting.

Elisabeth ☺

fredag 10. september 2010

V for Vaner Vonde å Vende

Å, jeg elsker alliterasjoner. Min favoritt er "Deilig å dr...", men sånn kan man vel ikke skrive i en seriøs blogg som dette? Kremt. Uansett var det ikke det som var temaet akkurat nå...

Vaner er vonde å vende.

Jeg sliter for eksempel med å la være å kjøpe kaffe i pappbeger på vei til jobben. Jeg heller nemlig et kilo med farin i cappuccinoen og sukker er jo ikke bra, ihvertfall ikke et kilo om gangen. Men den kiosken jeg passerer har nå et middel for å få meg til å holde på kaffevanen, de frister med hver femte kopp, eller beger da, gratis. Og gratis kaffe liker man - den med et kilo med farin i. Og ikke nok med det, etter ni kopper får man den tiende gratis pluss en Troika-sjokolade attpå, gratis den også.

Ja, så den vanen er vond å vende. Men en sånn vane innebærer likevel en viss porsjon bevisst handling. Verre er det med sånne ting som en gjør uten å tenke seg om. Som for eksempel bilkjøring. Om du skal fortelle i detalj hvordan du både starter bilen, kjører, hvilken vei du vrir, skrur og vender på alle duppepdipper som blinklys, spylervæske, vindusviskere osv. ....kan du det på stående fot? Må du liksom gjøre bevegelsen i lufta for å huske hva du egentlig gjør hver gang? Ja, sjansen for det er stor.

Og nå, etter den lange innledningen, kommer poenget. Hvordan holder du rattet? Jeg holder nemlig fortsatt bilrattet som jeg lærte av kjørelæreren, "klokka ti på to".

Flere rare ting her, jeg holder jo normalt ikke så knugete i rattet....ja, bilen står stille og ja, speilene er ikke slått ut. Det er Trollet som har tatt bildet stående i baksetet og da må bilen stå stille, kan du skjønne.
Ikke har jeg føttene på pedalene heller..



Men det skal man visst ikke gjøre lenger. Nå er det "kvart på tre" som gjelder. Grunnen er airbagen. Om du holder på den gamledagse måten vil man vissnok få slått nevene i trynet på seg selv ved en eventuell kollisjon i det airbagen eksploderer. "Ti over halv fire" er visst også greit.

nå skal den vonde vanen vendes, jeg ante jo ikke at den var vond en gang......Å, alle disse ting som skal gjøres.

Flere innlegg på bokstaven V finner du på ABC i ord og bilder HER.

Elisabeth

torsdag 9. september 2010

Ship O'hoi!

Det går ikke særlig HURTIG, men jeg tror vi holder RUTA!


Et sted mellom Kristiansund og Molde.

Så vakkert vær har det vel ikke vært hele sommeren på disse kanter?

Elisabeth, på tur

Praktisk husmortriks

Nå som seksåringen har lært seg å styre alle involverte kroppsdeler ved matinntak, har vi dristet oss til å bytte ut den vanlige voksduken på kjøkkenbordet med duker av annet materiale.

Nå har vi for eksempel hatt en håndheklet duk innkjøpt på en Hellasferie i1997 liggende, sommerlig og fin og i godt selskap med romantiske Green Gate kopper.


Og dette dukvalget viste seg å være smartere enn først antatt. Bare se her:




Med et enkelt håndgrep flerrer husmora duken til side og under befinner alle restene etter brødmaten seg. Og vips, med et sveip med kluten (hjemmestrikket selvsagt) er alle smuler forduftet.

Var ikke det et lurt triks? Hekleduk, folkens, undervurdert som underlag ved rundstykkespising,

Elisabeth ;-)

tirsdag 7. september 2010

Innerst i veien på facebook

Det er mange som har bloggen sin også på facebook.

Nå også Innerst i veien....



Ok, det var ikke helt sant. Det var bare en illustrasjon i forbindelse med Foreldremanualens augusttema "En morsommere hverdag" hvor jeg bidro med våre pølseblekkspruter. Skvatt litt da jeg plutselig så vår egen middag på tavla, ja.

Vi har forresten hatt blekksprut til middag i dag også og nok en gang syntes seksåringen at vi var verdens beste superkokker! Herlig!

Fortsatt god tirsdag - Oh, det er tirsdag ja! Er det Grey's Anatomy eller må alt vike for en ubetydelig fotballkamp? *Sjekker tv-programmet* Neida, ikke no kvinnfolk-tv i kveld for det er "Før kampen", selve kampen, "I pausen" og "Etter kampen" - Er'e mulig? Ja, ja, like greit for jeg må pakke en liten koffert, skal på tur, tar med kamera! Blogges.

Elisabeth ☺

mandag 6. september 2010

Norge på ebay

Takk for gode bursdagstips i forbindelse med forrige innlegg. Jeg har surfet litt rundt også og planene er klare - bursdagsfest skal det bli!

Av og til surfer jeg rundt på nettet uten noe mål eller mening også.

På Ebay kan man visst finne mye rart, bare man leter. Jeg lette ikke etter noe spesielt, men fikk for meg at jeg skulle søke "Norway" og se om jeg fikk noen match. Ville det dukke opp elg i solnedgang eller ostehøvel?


Nei, ingen elg eller reinsdyr eller isbjørn, men mynter - mynter og frimerker. En norks tiøring fra 1962 er noen villige til å betale $ 2,75 for, nesten 13 kroner.

Apropos tiøringer. Du skjønner du er blitt gammel når samtalepartneren stirrer blankt på deg og har ingen ide om hva du mener etter at du har forklart at noe var "på størrelse med en tiøring". Tiøringen gikk ut av produksjon i 1990 og ut av omløp to år senere.

Ikke er det nordmenn som selger norsk valauta på ebay heller, det er stort sett amerikanere og kanadiere. Pluss en tyrker som har en norsk papirtier til salgs, siste bud er på $ 9,62. Tikroneseddelen forsvant i 1984, jeg husker den også jeg...

Over tjue tusen treff får man på "Norway". Og på tredje side begynner rosemalinga og postkort med stavkirker å dukke opp....og en pin formet som et vikingskip selvfølgelig.

Godt å se at de helnorske verdiene er der ute på verdensmarkedet.

Elisabeth

søndag 5. september 2010

Bursdagstips, anyone?

Det planlegges bursdag innerst i veien. Eller det vil si, selve selskapet skal være et annet sted, men planlegginga foregår her da, i huet mitt. Vi har ikke plass til å huse 17 jenter fra klassen til seksåringen (som altså snart blir sju), så nærmeste barnehage leies til bursdagsfeiringformål. Det diskuteres om også de undertallige gutta i klassen skal inviteres, de teller sju stykker.

De er tre jenter som skal feire sammen. Veldig kjekt å slå det sammen, det betyr  for eksempel. flere voksne til å styre de glade kalasbarna og også flere å dele utgiftene med.

Men hva underholder man så de glade barna med? Bro bro brille som underholdning holder ikke lenger. I fjor buuet nærmest de mest frampå av dem ut tryllekunstneren (et bursdagsbarns far). Hva skal man aktivere de unge med? Jeg synes liksom at frilek blir litt lettvindt, bør være noe planlagt lek eller undeholdning, noe som de ikke gjør hver dag.

Og så var det disse godteposene....Virker så bakvendt å sende med ungene en pose med snop etter å ha dytta i dem nok godis de siste to timene. Men det med godteposer har blitt en så etablert tradisjon at det er vanskelig å komme unna. Ungene spør jo etter dem! Nevnte jeg at noen av disse jentene er nokså frampå..? I fjor lagde jeg godisarmbånd, det ble godt mottatt. Bortsett fra den engelske konfekten. Engelsk konfekt er praktisk å bruke i selve godisarmbåndproduksjonen, men blir ikke spist av personer under 150 cm.



Vi funderer på å ha et tema for bursdagen. Jentene nevnte prinsessebursdag og fniste godt av at gutta måtte kle seg ut som prinsesser. Vi foreldre synes kanskje prinsessetema er litt...kjedelig og oppbrukt? Men de er jo prinsesser og ikke for eksempel særlig astronautiske av seg. Eller jungelaktige. Eller jo, de kan være noen skikkelige apekatter, de er bare ikke klar over det selv. Jo, så har vi krokodilletårer - kanskje jungel hadde vært et passende tema?

Jeg surrer rundt på verdensveven, men tar gjerne i mot gode tips når det gjelder tema, underholdning, lek, servering og alt.

En annen ting; På en del av bursdagene Trollet har vært på i det siste har gavene ikke blitt åpna i løpet av feiringa. Litt stusselig for giveren som ikke vet om mottaker ble glad for gaven. Ja enkelte vet kanskje ikke hva de selv ga heller. Jeg ser jo fordelen med å vente til gjestene har gått, til bursdagsbarnet kan pakke opp i ro og mak og full konsentrasjon og foreldrene har mulighet til å holde tritt og få med seg hvilke gaver som er fra hvem. Jeg liker i hvertfall å vite dette, utrolig flaut om noen foreldre av givere spør om gaven passa og så aner du ikke hva du skal svare rett og slett fordi du ikke har peiling på hvilken gave som ble gitt av hans eller hennes barn. Og med tre bursdagsbarn og kanskje 20 gjester - vi snakker 60 gaver som skal åpnes. Jeg kunne tenkt meg å kutte ut gavene, men det tror jeg ikke de tre burssdagsjentene er klare for.

Så, er det ok å vente med å pakke opp gavene til etter selskapet, til man er kommet hjem? Hører gjerne din mening.


Elisabeth ☺

Frokost på senga

En må jo la seg sjarmere av en slik traktering....til tross for et ukristelig tidlig tidspunkt en søndag morgen.





Til Pappa
dete er til deg til frokost de er vinipølse med brød rynstyker med nugati. is. talerken. kakke. vamelon. bestik. solo. kola. vann. melk. senep. kekjup.





Ja her var det mye å velge i.

 

Skal vel være glad for at det bare var lekemat hun tilberedte mens foreldrene snorka på soverommet.

Elisabeth ☺

lørdag 4. september 2010

High tec toalett

Aurora Pelsdott er en gammel dame og gamle damer kan få problemer med vannlatinga. For dette dyrets del dreier det seg om problemer med å få hele fua innafor dokanten under vannlatinga.

Heller ulekkert samt at å vaske kattepiss er ikke en oppgave Madamen i huset synes det er artig å geskjeftige seg med, særlig om morgenen. Morgenene innerst i veien er hektiske nok som de er, selv uten gymnastikk på alle fire med klut og salmiakk.



Så derfor har kattedyret i dag fått et high tec toalett med vegger og tak og til og med en svingdør så hun kan sitte helt privat og gjøre sitt private.

Men det dumme dyret skjønner seg ikke på denne luksusen hun har blitt forært. Hun nekter å gå inn i kassa, stritter imot selv ved en vennlig dytt i rumpa.



Så lørdagsunderholdninga her blir å vente på at kattekreket skal bli tissatrengt nok og at hun da skjønner at den skumle kassa må innvies. Klut og salmiakk er for sikkerhetsskyld i beredskap.

God helg!

Elisabeth

fredag 3. september 2010

U for Utkjøring

Dette er utkjøringa fra garasjen på jobben, skiltet henger på innsida av garasjeporten.  I 12 år har jeg vært frustrert over dette skiltet, ja ikke sammenhengende i 12 år, men hver gang jeg ser skiltet tenker jeg: "Skriv ditt budskap enkelt og forståelig"




På utsida av porten er det en oppoverbakke.......Ble skiltet mer forståelig?
IKKE kjør opp før porten er nede? Nei, takk, jeg foretrekker å kjøre når porten er oppe, altså åpen.

Jeg er jo ikke dum, jeg forstår jo at man ikke skal kjøre rett inn i porten mens den er nede, at det menes at du ikke skal kjøre VIDERE oppover og forlate stedet før du er sikker på at at porten går ned bak deg. Eller, jeg tror ihvertfall at det er det de har ment, forfatterne av dette skiltet. Kunne de ikke skrevet "Påse at porten lukkes bak deg før du kjører videre" eller noe sånt...? Det står jo tross alt OBS - OBS - OBS, hvilket betyr at her kommer en viktig opplysning alle må få med seg....da er det i grunnen ålreit om man forstår den informasjonen klart og tydelig.

Elisabeth

Flere innlegg i "ABC i ord og bilder" finner du ved å trykke her..

torsdag 2. september 2010

Det beises

Endelig beises det innerst i veien. Det har vært en slitsomt prosess gjennom hele sommeren - på det mentale plan.

Det har vært så mye fram og tilbake med diskusjoner med naboene om husfarge, med malerfirma som pressa prisen oppover så vi til slutt skippa dem. Med forsøk på å dra et par tonn tung lift inn i hagen så vi kunne beise den høye veggen sjøl, et prosjekt som måtte gis opp og vi var tilbake til scratch. Så var vi happy noen dager da vi ble enige med to romenske kamerater at de skulle ta jobben...helt til det regna i så mange dager at de ikke rakk jobben før den ene skulle reise hjem for godt. Ny nedtur, med andre ord. Henger du med?

Heldigvis kom vi på ideen å legge ut jobben på mittanbud.no og fikk flere tilbud å velge mellom. Noen helt hinsides, andre mer overkommelige. På den måten kom vi i kontakt med et firma som formidler polsk arbeidskraft - hvitt.



Så nå henger det to polakker i hver sin stige på utsida her. Kommunikasjonen er en utfording. Jeg peker og sier ting som "paint yes" og "paint no", he he. Og den ene polakken, han med en fantasifull tannstilling, smiler og nikker og så peker han et nytt sted og jeg kan si "Yes, white".  Og han sier "yes, lady".

Utfordrende på andre måter også. Vi er jo for eksempel ikke vant med å ha menn på utsida av baderomsvinduet i andre etasje. Hei, hei, liksom i det madamen stiger opp fra badekaret. Så her er alle gardiner og rullgardiner i bruk for å begrense kikkinga. Mannen himler med øya og mener at et par polske svette mannfolk med artig tannstilling neppe bryr seg om utsikten til rotet vårt. Det har han helt sikkert rett i.

Elisabeth

onsdag 1. september 2010

Med knuter på tråden

Makramé! De fleste har visst svettet over vanskelige knuter en gang på barneskolen. Selv har jeg aldri prøvd denne akrobatiske fingerøvelsen - før nå.

Plutselig fikk jeg for meg at jeg skulle prøve å lage noen enkle armbånd og handla inn tråd og perler.

Jeg starta samme dag som jeg hadde fått pussestøv på øyet og var ufrivillig enøyd banditt for noen uker siden. Det var kanskje ikke det mest gunstige tidspunktet, men det gjelder å smi mens jernet er varmt og motivasjonen på topp.



Og det gikk lekende lett og var kjempegøy å holde på med! Jeg var så kry av egen produksjon at jeg nesten oppretta en eplabutikk der og da, ha ha.



Ja, dette er kanskje ikke så imponerende, men det er noe med mestrings- og skaperglede som kan gjøre en veldig fornøyd med en selv.




Flere perler og mer tråd ble handla inn og Trollet kom med egne perler i rosa og lilla og bestilte et armbånd hun også. Super venninnegave, tenkte jeg, og fortsatte på enda et armbånd. Og da mottakker ble veldig glad og fornøyd, fikk jeg selvfølgelig ytterligere vann på mølla.

Så her sitter jeg og knyter og knyter og har det gøy! Foreløpig kan jeg bare en knute, men ett sted skal man jo starte. Det produseres innerst i veien...

Elisabeth ☺
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...