Nå har vi for eksempel hatt en håndheklet duk innkjøpt på en Hellasferie i1997 liggende, sommerlig og fin og i godt selskap med romantiske Green Gate kopper.
Og dette dukvalget viste seg å være smartere enn først antatt. Bare se her:
Med et enkelt håndgrep flerrer husmora duken til side og under befinner alle restene etter brødmaten seg. Og vips, med et sveip med kluten (hjemmestrikket selvsagt) er alle smuler forduftet.
Var ikke det et lurt triks? Hekleduk, folkens, undervurdert som underlag ved rundstykkespising,
Elisabeth ;-)
he he! Kjempelurt!!! Jeg har fått dilla på hekleduker nå, men det er mer små brikker på stuebordene. Kanskje jeg nå må finne meg en større hekleduk til kjøkkenbordet, rett og slett?
SvarSlettHa en fin dag:-)
Genialt! Her går det fortsatt i voksduk, men har hekla duk fra Hellas, riktig nok fra 2002, men den klarer vel brasene etterhvert.
SvarSlettHaha, takk for tipset. Håper det funker med norske hekleduker også? :p
SvarSlettDæven. I alle disse år har jeg levd uten denne kunnskapen!
SvarSlettSå lurt, hihi.
SvarSlettJeg tror nok at det fortsatt blir en stund til her.
Ha en fin dag :)
For en flott duk, og en super oppdagelse! Ha en fin torsdag :)
SvarSlettHæ? Duk på kjøkkenbordet....
SvarSlett:-)))
SvarSlettPoeng!
SvarSlettNydelig:) Vi koser oss med voks, enn så lenge! Alt annet virker som en fjern drøm nå...
SvarSlettJeg har vurdert å utstyre mannen med diger spisesmekke når han inntar et wienerbrød innendørs. Når det gjelder duker, så tror jeg faktisk jeg har en hekladuk liggende en plass på loftet.
SvarSlett