En nydelig ettermiddag

En nydelig høstdag hvor solen skinner og sur vind og piskende regn er langt unna.

Mor ankommer SFO på lette steg i elegante bykst oppover trappa. Hun har roser i kinnene og er slett ikke sliten etter en hel dag på kontoret.

Og der venter barnet, og kommer sin mor i møte med et stort smil om munnen. -Å, mor, mor, så herlig å se deg!

Og mor slår av en prat med personalet som overhodet ikke er underbemannet eller overrabeidet, men fortsatt brenner for jobben sin og finner glede i hver dag med alle de små.

I mellomtiden rydder barnet spill og tegnesaker på plass, alt blir lagt akkurat der det skal, for deretter kle på seg på null komma null og står klar ved døren i det mor takker for praten med de andre voksne.

Så vandrer de to hånd i hånd over skoleplassen med kurs for deres ryddige hjem hvor alt interiør er gjennomført og matchende, komponert av mor selv av loppefunn og klassiske designmøbler kjøpt på reiser i Europa.

På veien forteller barnet villig vekk hva hun har gjort på både skolen og SFO i løpet av dagen, alt helt uoppfordret. Og hele klassen har vært venner og lekt harmonisk uten at noen har kommet med ukvemsord eller ertet på noen måte, snakket nedsettende om en medelevs gymsokker, jakke, pennal eller hårsveis.  Mor smiler varsomt til sin vakre datter, som fortsatt er ren i tøyet etter endt skoledag og ikke har puttet vått tøy ned sammen med det tørre i skiftetøyposen og heller ikke har skoene fulle av sand. Ei heller glemt igjen jakken sin noe sted.

Og hjemme er middagsplanene klare, ingen behov for et hastig besøk hos matbutikken hvor man av dårlig fantasi ender opp med pølser til middag nok en gang. Middagsplan for fem uker henger på kjøleskapsdøra og far er allerede i gang med å woke grønnsaker da hans hengivne hustru og kjære datter kommer hjem. Nuss nuss.

Og til rolige, klassiske toner fra radioen i bakgrunnen nytes et sunt måltid som dekker de nødvendige erneringsbehov. Og ingen påstår at de ikke liker brokkoli, sukkererter eller blomkål, nei alle er glade, praten går livlig og alle lytter interessert til hva de andre forteller fra dagens gjøremål og opplevelser.

Mor og far leder sin pode gjennom leksene på en underholdene og pedagogisk måte, uten noen form for trusler om uteblivelse av lørdagsgodt.

Senere briljerer mor ved pianoet, far finner fram sitt strykeinstrument og minstemann synger med klar røst "Ave Maria" så foreldrene veksler blikk og smil i ren lykkerus over sitt  mesterverk. Etterpå utbryter andreklassingen "Nå går jeg og legger meg, god natt mor og far". Og det vakre vesenet har slettes ikke behov for å bare kle på en dukke eller bare legge et puslespill eller bare sortere bamsene før hun legger seg til å sove i sin myke, rene seng, fortsatt med et smil om munnen.

Å, for en nydelig dag det kunne ha vært.

Elisabeth