torsdag 25. september 2014

Løsning på verdens enkleste reiserebus

Løsningen på reiserebusen forleden var selvfølgelig MALTA.

Jeg oppdaga at jeg hadde brukt den samme overskriften tidligere, så denne siste burde hett "Den egentlige verdens enkleste reiserebus" eller noe sånt.
Nå man har blogga i snart fem år så er det kanskje ikke til å unngå at man gjentar seg. Den gangen var løsningen Hafjell, denne gangen Malta.





OMG for et sted, assa.
Jeg føler meg virkelig rik og privilegert som har mulighet til å reise til et så flott sted i høstferien. Ja, bare det å ta høstferie er luksus.

Et deilig pusterom.




En uke med nytelse, ro og hygge.




Elisabeth, privilegert 

Verdens enkleste reiserebus


Det er lenge siden jeg har laga en reiserebus. Jeg har vært ute og reist i år, men når reisemålet er Costa De Caparica så blir ikke reiserebusen helt enkel.

Men nå skal jeg gjøre opp for det. Jeg har tatt på spanderbuksene og presenterer her verdens enkleste reiserebus. Nå har du sjansen til å briljere og å kjenne mestringsfølelse i dag også. Er ikke jeg grei?

Jeg skal straks hit ......








minus ING



+



minus K


....... og jeg gleder meg noe vannvittig.


Elisabeth, reiseklar



Illustrasjonene er frekt lånt fra websidene til  malerbergen.com og monierno.no

mandag 22. september 2014

En seriøs test på parforholdet? Seriøst?

Side2 presenterte nylig en britisk undersøkelse som gir 20 svar på hva som kjennetegner et perfekt parforhold.

Flere bloggere, deriblant Pias verden, Mammadamen, Casa Kaos og Pappahjerte, har svart mer eller mindre ærlig og seriøst på disse 20 spørsmålene som skal fortelle om du og partneren din har et sunt forhold, ja et perfekt et.

Allerede der skurrer det for meg. Ordet "perfekt" har i mange sammenhenger en negativt klang for meg, men ok jeg lar den gå. La oss anta at "perfekt" er noe man ønsker seg.

Ingen har utfordra meg til å svare på disse 20 spørsmåla, men jeg kan ikke dy meg. Og jeg får lyst til å si som tiåringen her i huset: "Seriøst?!"

La oss myse litt på de 20 tegna som skal vurderes før dommen om ditt parforhold faller.

Innrøm at du tar feil etter en krangel, er det aller viktigste for å oppnå et perfekt forhold.
Noen kan argumentere med at om dere krangler, så er ikke alt perfekt, men jeg antar det betyr at ekspertene synes det er bra om folk får ut litt damp av og til. Ekspertene får poeng av meg for den.


Si "jeg elsker deg" før dere legger dere, er det nest viktigste.
Hm, "ditto" gjelds ikke? Ikke GID heller? Er det helt nødvendig å uttale de tre orda? Kan en god erstatning være å vise det hver dag? Jeg bare spør.

Så følger spørsmål om deling av husarbeid, om man har felles venner, bytter på å lage middag bla bla bla.

Så kommer vi til sex. Man skal ha sex minst to ganger i uka for å ha et perfekt forhold. Her får jeg lyst til å spørre litt flåsete om hvilke øvelser som teller som sex på den ene sida, om det stilles et minimumskrav på tidsforbruk, og om ikke berøring og kos er vel så viktig i den andre enden av fjase-barometret. Heldigvis kommer det noe om kos og klem lenger ned på lista.

Dere deler minst to hobbyer. Ja, hverandre og felles barn, det holder vel?

Så begynner det seriøst å gå nedover med denne seriøse undersøkelsen. Aldersforskjellen er på ca. 3,5 år. Særr? Hvordan i all verden kommer man fram til noe sånt? Med fire vekttall i statistikk skjønner jeg at man fint kan få et tall ut av en akrobatisk øvelse med alderen på de 2000 parene som deltok i den britiske undersøkelsen, men kom igjen a! Her spøker det for de fleste i min omgangskrets, Madame og Mann inkludert med sine kun 1,5 års aldersforskjell. Hadde vårt forhold vært så annerledes om det hadde vært ytterligere to år i aldersforskjell? Det hadde faktisk ikke vært noe forhold for da hadde vi rett og slett ikke befunnet oss på samme studiested samtidig og hadde aldri møttes den gangen i forrige årtusen. Så det så. 3,5 år phiiiii.

På 19. plass kommer rosinen i pølsa: Begge jobber fulltid. Æda bæda alle som har redusert stilling for å rekke å hente barn i barnehagen og lage sunn middag hver dag. Dere har misforstått totalt. Du og din partners forhold hadde vært mer perfekt om dere jobba for fullt begge to og stressa dere selv og barna syke.

Seriøst?

Å tro at man må være perfekt og å finne ut at man aldri kan bli det fra en seriøs undersøkelse med 20 spørsmål, kan ha seriøs negativ innvirkning på et forhold, tror jeg.


Nei, da går jeg heller tilbake til de testene som skal gi det svaret på hvilken middagsrett du ligner på eller hvilket land som er ditt ultimate oppholdssted. De gir seg tross alt ikke ut for å være seriøse.


En helt vanlig dag



Elisabeth, ikke i et "perfekt" ekteskap, men som klarer seg likevel


Illustrasjon; iStockphoto

søndag 21. september 2014

-Hvor mye er De villig til å gi, frue?


Her forleden (et ord vi eldre bruker) satt en venninne og jeg bakerst på rutebussen og slarva om alt og ingenting da en pent kledd, ung herremann tok kontakt.

-Unnskyld, men jeg lurte på om jeg kunne få forstyrre dere med et spørsmål.

Joda, vi var nysgjerrige nok på hva denne unge herremannen hadde på hjertet til å svare positivt på det.

-Jeg har fått tilbud om å selge dette produktet og er i tvil om hva voksne kvinner er villig til å gi for det.

Mulig han i tillegg til å betrakte vårt ytre hadde overhørt mitt nylige hjertesukk over yngre kollega som ikke hadde hørt om Pelle Parafins Bøljeband, noe som fikk meg til å føle meg gammel, og at han dermed antok oss for å være i målgruppa "voksen kvinne".

Den unge herremannen viste fram et lite, laminert kort med bilde av en skrukkete kvinnehals og et bilde av noe som skulle være en litt mindre skrukkete kvinnehals.

-Hvor mye er kvinner villige til å gi for en slik god hudkrem, undret han. Jeg vet det fungerer, jeg har prøvd på min mor, men hvor mye er kvinner villige til å betale for en god krem?

Vi ble enige om et sted mellom 300 og 500, forutsatt at kremen virkelig var god.

For min egen del hadde jeg ikke blitt overbevist av det hjemmelagde, laminerte kortet, men det var det ikke tid til å utdype siden min venninne og jeg på dette tidspunktet var i ferd med å forlate rutebussen.

Hadde vi hatt mer tid skulle jeg vurdert å gi ham et foredrag om mitt syn på emballasje. Emballasje er helt avgjørende for om jeg kjøper en krem eller ikke. Jeg hater for eksempel krukker. Kremkrukker er håpløse. Halvparten av kremen blir liggende under neglene, det er ikke der jeg har mest brukt for hudkrem. Jada, det finnes sånne spatler man kan grave opp saligheta med, men akk så unødvendig når det finnes pumpeflasker. Tuber kan også gå an, men jeg styrer helst unna tuber i metall.

Sånn som denne. Innholdet er bra, men når tuben slår sprekker på første fraktforsøk...... Det er heller ikke i toalettveska jeg foretrekker å smøre hudkrem.



Søletube med sprekk til venstre, praktisk pumpeflaske til høyre



Produsentens emballasjevalg er utslagsgivende for min kjøpslyst også for andre produkter.

Av disse to feta-ostene kjøper jeg alltid den med skrulokk. Den med plastlokk blir bare søl. Det er på salaten jeg ønsker et lag med feta-ost, ikke på henda. Osten er god den, men emballasjen gjør at den ikke havner i min handlekurv.





Og så har vi saftflasker. Der er det størrelsen det kommer an på, sånn som i så mange sammenhenger. Jeg foretrekker de minste, de minste saftflaskene. De store får rett og slett ikke plass i skapet, de er for høye!


Remas saftflaske er innafor, First Price's må ut.


Eksemplene er mange.

Emballasje som er umulige å åpne uten skjærebrenner  og uten at det går på helsa løs? Don't get me started. Det får bli en annen gang.



Elisabeth, opptatt av innhold OG emballasje













søndag 14. september 2014

Å skape noe nyttig


Fordelen med å ha en egen sykrok, hvor maskina står klar, samt et lager av stoff av ymse slag, er at man raskt kan gjøre noe nyttig.

Man kan i det minste lure seg selv til å tro at man gjør noe nyttig. Man kan gjøre noe som er mye morsommere enn å skrubbe badekaret eller rydde i klesskapet, og etterpå føle at man har utretta noe den dagen.

Ah, hjernen er en flott sak.

Dette prosjektet var et slikt et. Trengte jeg en sånn en, et trekk til den oppblåsbare nakkeputa, lissom? Var det absolutt nødvendig å lage?

Overhodet ikke. På ingen måte.





Ble jeg glad, følte jeg meg kreativ? Kunne jeg kjenne tilfredsheten over å kunne sette idéer ut i live umiddelbart? Kunne jeg gå til sengs den kvelden og føle at dagen hadde vært meningsfull, at jeg hadde gjort nytte for meg?




Absolutt!

Så da er det verdt det.

Selv om trekk til nakkeputa ikke er like viktig som å ha en trusepose, selvfølgelig.





Så kan man skrubbe badekaret og rydde klesskapet en annen dag.

Om man ikke finner på nok et artig prosjekt ved symaskina i stedet, da.


Elisabeth, som skal sove godt på neste flytur.





tirsdag 9. september 2014

Don't drink and run

Når du har kjøpt deg en snerten og praktisk blender, en Drink'n Go fra Enklere Liv og tenker at livet skal bli enklere, at du skal bli sunnere, at du skal kunne ta med deg smoothien din og drikke frokosten din på bussen om morran.....

De hektiske morgenene når du kan dytte smoothie-flaska i veska, beinfly for å rekke bussen, når du ser den står på holdeplassen og må speede opp og du akkurat får hivd deg innpå.

Når du står der småvarm og pesende, balanserende i sjøbein, og putter hånda ned i veska for å fiske opp busskortet...

Da kan du få deg en ubehagelig overraskelse om du har glemt en vesentlig ting i det du ramla ut døra hjemme; å skru på korken på smoothie-flaska fra Enklere Liv.





Å bruke den første halvtimen på jobben med å øse en deilig jevning av yoghurt, banan, appelsin og havregryn ut av veska, er ikke et enklere liv.

Å vrenge veska så alt en dameveske kan inneholde flyter utover kjøkkengulvet på kontoret, til spott og spe for alle kollegaer, er ikke et enklere liv.

Å vaske alt innhold som tåler vask, og det som ikke tåler vask, og henge det til tørk i garderoben, er ikke et enklere liv.




Ikke fikk du frokost heller.....


Elisabeth, uten smoothie


torsdag 4. september 2014

Uventa ryddehjelp

Vi hadde en liten gang. En liten, rotete gang. Den gangen bød stadig på en utfordrende hinderløype av bagger, sekker, poser og sko. Det er utrolig hvor mange sko en familie på tre kan ha i omløp. Ja, egentlig er det overraskende hvor mange sko to familiemedlemmer kan ha i omløp. Det siste familiemedlemmet (ja, undertegnede) klarte stort sett å sette skoa sine inn i skapet, en øvelse som tydeligvis var nærmest umulig å gjennomføre for de to øvrige.

Så bygget vi ut den lille, rotete gangen og i min naive begeistring trodde jeg at en litt større gang ville bety en litt mindre rotete gang. Den gang ei. En litt større gang betydde utvidelse av hinderløypa.

Madame fortsatte å klage over ufrivillig akrobatisk øvelse for å komme seg inn hver jæ.. bidige dag, men gneldra for døve ører.

Hjelpen skulle vise seg å komme fra uventa hold. Rasekatten var tydeligvis enig med matmora, og kunne også tenke seg ryddigere gulvflate der ute i gangen. For en gangs skyld kom et glimt av genene, som må være nedarva fra de fjonge navnene på stamtavla, til syne. Rasekatten bestemte seg for å ta saken i egne hender poter og hadde et våpen Madame ikke hadde, eller mer riktig ikke kunne anvende seg av uten å bli sendt avgårde til nærmeste asyl. Rasekatten begynte å tisse på alle skoene i gangen!



Se så ryddig!


Det er mulig at dette først og fremst var en protest mot portforbudet etter mørkets frembrudd, men who cares, som vi sier i provinsen. Det fungerte! Tissesko var særdeles upopulært.

Etter kun noen dager klarte kattedyret det Madame ikke hadde klart på uker, måneder, år. Gangen var fri for sko!

Så tipset for andre husfruer som sliter med å oppdra familien må være; skaff katt. Eventuelt sett deg på huk selv.


Elisabeth, med ryddig ganggulv



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...