fredag 30. september 2011

Markedsundersøkelse: Forlystelsesvibrator

Blant annet Kondomeriet må ha gjort en sabla god jobb med det norske folks holdninger til soveromsleker når for eksempel jeg føler meg unormal fordi jeg ikke er i besittelse av en dildo - eller forlystelsesvibrator, som jeg synes er en mer beskrivende betegnelse.

Om vi hopper over å undersøke om det faktisk er så vanlig å eie et slikt leketøy, så kan vi  (les meg) heller undersøke norske menns holdning til en forlystelsesvibratorer i et parforhold. Jeg mener, en vibrator er jo først og fremst ment for å tilfredsstille kvinnen (jada, menn har hulrom de også, men).  Vil en mann føle seg utkonkurrert i senga om hans hustru trekker fram et leketøy fra nattbordskuffen i det det begynner å bli hett en sen lørdagskveld?




Hypotesen blir som følger:  H1,  Menn føler seg truet av forlystelsesvibratorer.
Mothypotesen, som vi ønsker å forkaste: H0,  Menn er positive til forlystelsesvibratorer

I en slik undersøkelse må man ha et utvalg av populasjonen, atså et visst antall mennesker som spørres om sine meninger.

I denne undersøkelsen må det innrømmes at utvalget av praktiske årsaker ikke ble det foretrukne "tilfeldig utvalg", men mer "bekvemmlighetsutvalg", et slumpmessig utvalg siden ideen til undersøkelsen kom under en fest (surprise!) og man da måtte benytte de menn man hadde tilgjengelig.

Det er ikke noe i veien for å benyte et slikt slumpmessig utvalg, det gjør tv-stasjoner og aviser stadig vekk når de for eksempel stiller seg under en paraply på Karl Johan og spør hva folk synes om sommerværet. Eller når tv2 sender sånne sinna-debattprogram og folk skal bruke en tier på å ringe inn og svare "ja" eller "nei" på om bensinprisen er for høy.

Da er det kun meningene til folk under paraplyen på Karl Johan eller de sinna tv-titterne som faktisk ser på tv-programmet og som dessuten er villige til å betale for å bli hørt, som blir målt. Man kan stille spørsmål om en slik metode gir et godt nok representativt utvalg av Norges befolkning. Men hey, godtnok for tv2, godt nok for meg.

n= 3




Metode: Kvalitativ undersøkelse.

De utvalgte kandidatene ble forelagt følgende scenario: Din hustru medbringer en tredjepart i ektesenga; en forlystelsesvibrator. Hvordan reagerer du?

Noen ganger blir sånne seriøse forskere som meg overraska over resultatene i sin egen forskning. Dette var et slikt tilfelle.

For hele utvalget, alle respondenter, 100% mente at den nevnte tredjepart ville være et interessant tilskudd. Samtlige respondenter mente at dette vitnet om engasjement og initiativ fra kvinnens side, noe som ble vurdert særskilt positivt. Ingen av respondentene følte seg truet av en rosa tredjepart belagt med silikon.

H1 forkastes med andre ord.

Dette er jo i grunnen gode nyheter for lekne kvinner, men likevel lurer lurer jeg på om jeg må komme opp med en ny hypotese:
H1: Det er en negativ korrelasjon mellom mannlig positiv holdning til forlystelsesvibratorer og erfaring med sådanne.

Jepp.

Om du nå ble interessert i å lese mer om temaet, så anbefales sidene til Statistisk Sentralbyrå. Ja, vi snakker temaet statistikk, ja.

God fredagskveld! Du bestemmer selv hva du vil bruke den på.



.

onsdag 28. september 2011

Lys og mørke i skauen

I mørket beveger jeg meg framover.
Pustende og pesende.
Svettende.
Opp en bakke, ned en bakke.
Skulende bakover og til siden.
Med et ønske om å være usynlig.
Med et håp om å ikke møte på kjente.

Sånn er det å være fersk jogger.



Steg for steg har jeg humpa framover. Vet ikke hva man skal kalle det, ikke galopp i alle fall. Heller ikke majestetisk trav. Mer som en sliten bryggerigamp som år etter år har dratt lass på lass og som nå er farlig nære slakteriet og en skjebne som pølsesnabb. Tusenvis av steg, tramp tramp, og verk i knær og legger. Pust og pes.

Det er vondt, det er kjedelig og det er langt fra "herlig" og "deilig" og sånt som de slanke løpe-essene på jobben uttaler. De som ser lekre ut i løpetights og som perser på Oslo maraton.



Og jeg har vært så irritert på skiltingen inni skauen. Der det står 2,5 km viser min løpe-app på iPhonen kun 1. Og mens jeg har trampa videre har jeg forfatta sinte leserbrev til avisa og skjelt ut de ansvarlige for disse misvisende skiltene som bare forleder stakkars jogge-noviser til å tro at de har løpt lenger enn de egentlig har. Utrolig demotiverende er det, når man har skikkelig elektronisk utstyr med GPS og greier som avslører lureriet.

For når jeg har jogga, eller beveget meg framover,  lenge lenge, så viser appen kun litt over tre kilomer eller noe. Og gjennomsnittsfarten er under pari og det er bare å innse at sånn løping ikke ligger ikke for meg.



Men etter kvedens økt tok jeg og titta litt nærmere på den appen og den lagrede distansen. Hæ? Står det "mi"?

Og en rask sjekk på innstillingene viste at den sto på miles i stedet for kilometer! Er det mulig? Og plutselig hadde jeg løpt 5,8 kilometer, ikke 3,6 som jeg trodde og snittfarten så straks myyyye bedre ut.

Da fikk jeg flireanfall der inne i den mørke skauen. Plutselig så alt så mye lysere ut. Kanskje jeg skal gi den der travinga et nytt forsøk?

Elisabeth, gammel gamp med lys i tunnelen.
.

tirsdag 27. september 2011

Narret til ufinhet


Lurer på hva KS (kommunesektorens forbund) har tenkt å gjøre med saken. De jobber tross alt for gode rammebetingelser og den slags. Sikkert for utryddelse av ufine ord også. Man skal i allefall ikke bli tvunget til å utføre oppgaver som strider mot ens egen overbevisning, eller hva?
.

mandag 26. september 2011

Ikke så veldig romantisk...

I dag har vi 13 års bryllupsdag

Jeg kan vel ikke akkurat påstå at hverdagen er spekka med romantikk. Sms-ene, for eksempel,  mellom meg og Mannen er ikke lange avhandlinger om hvor mye vi savner hverandre og lengter etter jobbdagens slutt og våre kropper igjen kan møtes i en het omfavnelse. Ikke "sukkerklumpen" og "tigergutten din" og sånt.

Nei, våre meldinger er mer av den praktiske arten, som "husk å sette på vaskemaskina".



Ja, her fokuseres det først og fremst på å tilfredsstille de viktigste behovene. Ikke særlig romantisk.

Men jeg har i alle fall sydd meg en bluse med et romantisk navn, i det minste.


Dette er Jippi-Romantica-Oh-Yes-blusen fra boka "Made by Me".

Nå kunne jeg jo påstatt at denne romantiske blusen førte til et hungrig begjær hos min mann. At han rev av plagget med tennene, bar meg opp til soverommet og kasta seg sulten over sin kone og at vi hadde vill og heftig ekteskapelig samkvem, før fiskebollene i hvit saus, en helt vanlig mandag.

Men det ville være å overdrive, ja det ville være rent oppspinn og jug. Vi har tross alt vært gift i 13 år, sammen i snart 21.



Man får visst dobbelthake etter 13 års ekteskap også...



Beklager dårlig bildekvalitet. Når man har vært gift i 13 år så får man ikke hjelp, sånt får man ordne sjøl - på strak arm, bokstavelig talt. Eller, faktisk så kom Mannen da jeg holdt på å ta bilder og lurte på hva jeg dreiv på med. -Tar bilde, svarte jeg. -Av hva da, lurte han. -Av denne blusen her. Hvorpå Mannen rista på hue og forsvant flirende.

Ja, ja, sånn er det etter 21 år, 13 av dem i ekteskapelige former.

Elisabeth

søndag 25. september 2011

Geografi og samfunnskunnskap

Trollet og jeg småløper i retning Akerselva, hutrende en forblåst høstdag.

-Hva heter det her, undrer Trollet.
-Grønland, svarer jeg kjapt
-Ja, mormor har fortalt at det er kaldt på Grønland.
-Nja, det var nok landet Grønland mormor tenkte på. Grønland er både en bydel i Oslo og et land. Et is-land.
-Yeah, is! Utbryter Trollet.
-Nei, nei, is og snø og kaldt.

Ikke så greit når steder har samme navn. Veldig ugreit egentlig det der. Frogner har for meg alltid vært et pent strøk i Oslo, men jammen meg er det ikke et sted på Øvre Romerike også. Ikke rart folk havner feil. Nuvel.



Turen gikk videre langs idylliske Akerselva, med de ikke fullt så idylliske innslagene av tiggere, uteliggere og narkomane.

Og som den samfunnsorienterte mamma jeg er, ble det naturlig å snakke om disse elementene. Om hvordan noen ikke har jobb og dermed ikke noe hus og må overnatte i kulda under Vaterlandsbrua.

Og Trollet er jo godhjerta og løsningsorientert og mente bestemt at noen måtte gi bort et hotell til disse stakkarne. -De trenger jo bare ett hotell, det kan de vel få?

Og så var det de narkomane, da. Et naturlig tema etter at jeg prøvde å forklare hvorfor mange ikke tør å gå akkurat her når det er mørkt. At de er redde for å bli rana av desperate narkomane som trenger penger til "medisinen" sin. Og mens vi gikk der, passerte vi et eksemplar med knekk i knærne og ustø gange. Men Trollet var så opptatt av samtalen, den høye vannstanden, endene og sperringen som jeg antar politiet har satt opp for å hindre campinggjester under brua, at hun ikke la merke til "knekk-i-knærne-mannen".

Da jeg senere fortalte at vi hadde passert en narkoman, ble hun veldig opptatt av å vite hvordan jeg kunne vite at han var narkoman og speida etter flere av arten.

Men det var nokså folketomt langs elva akkurat på dette tispunktet. Kun et par-tre selgere spotta jeg. Og siden jeg var så godt i gang med å belyse denne dystre virkeligheten, så nikka jeg mot en og sa: -Han der selger narkotika, tror jeg. Og se, der kommer det en for å handle av ham. Og vips hadde vi overvært et salg og kjøp også gitt.



Ja, ja, dette er også en del av den verdenen vi lever i. Over alt finnes det mennesker som ikke har det like bra som oss. Både på Afrikas Horn og i Oslo. Og sånt mener jeg barna bør få høre om også. Verden er urettferig på mange plan. Ikke bare når sjuåringen blir nekta dagens tredje is.

Hva synes du, er det ok å snakke om livets mer dystre sider med barna? Kjør debatt!

Elisabeth

lørdag 24. september 2011

Utfordring?

"Utfordring" fra MGP Junior i fjor er en sånn låt som kan bli sittende på hjernen og irritere. Jeg er skada. Hver sabla gang jeg hører ordet utfordring, så hører jeg det inni huet med sånn rullende kronprinsessedialekt. Takk skal du ha, Sara.

Om du ikke veit hva jeg snakker om, og om du tør, så kan du jo høre en snutt ved å trykke på denne linken her før du leser videre.

Det er en utfordring å våkne tidlig opp

Det er en utfordring å alltid være på topp
På skolen og her hjemme, alle vil ha en bit
Det er et evigvarende slit

Kjære Sara, hvor gammel er du? 12-13? Beklager, men det du beskriver er ikke en utfordring.

Vent til du blir sånn rundt 40 år og veterinæren ber deg putte piller i gapet på katten din, den med kallenavnet Olme Beist. Det navnet er ikke ironisk ment. Det kan du lese mer om i innlegget "Olme Beist lever opp til sitt rykte".


DET, kjære Sara, er en utfordring!



God helg, håper du har alle fingrene uperforert!

Også voksne jenter liker plysj

For en stund siden fikk jeg en henvendelse fra me&i om jeg ville ha et plagg gratis, helt uten kostnad.
Yeah, klart jeg ville!

me&i har masse fine, gjerne fargerike og artige plagg til barn - og noe for voksne jenter. Og nå skulle jeg få velge meg ett herlig plagg - helt gratis. Juhuuuuuu!






Skulle jeg velge den grønne plysjtunikaen til Trollet eller de tøffe buksene til nevøen vår? Hva med en artig genser eller noen myke pants?

Eh, der var voksenplaggene ja....hm, de var fine......oj, den tunikaen der så behagelig ut.....hmmm....Trollet har da nok klær, har hun ikke? Er det ikke heller mora som fortjener noe nytt i garderoben denne gangen? Nei, ærlig talt, dette er tross alt først og fremst en barnekolleksjon, du gamle røy får klare deg med de møllspiste striesekkene dine......Jammen, jammen, plysj er jo så deilig. Jeg koser alltid ekstra med Trollet når hun har på seg noe sånt......kanskje noen vil kose ekstra på meg om jeg har.....

Det ble denne:



Ingenting til Trollet, med andre ord. Men jeg gidder ikke ha dårlig samvittighet for det, for tunikaen er deilig, flott, knall og så videre. Akkurat passe fin til et jobbmøte og akkurat passe fin om man skal være bare litt pent kledd med venninner på kafé eller noe.

Og den funker dessuten veldig bra i lystig lag hvor man forsyner seg litt for mye av den lekre maten og senere på natta står og gauler rundt et piano - det har jeg testa ut.

Kun på ett punkt svikta tunikaen - jeg har ikke merka noe ekstra kosetiltrekningskraft....

Elisabeth, voksen jente dekket av plysj

PS. Produktet er sponsa, men jeg har absolutt skrevet min egen objektive mening.

fredag 23. september 2011

Jeg tapte...

....eller vant konkurransen om hvem som var friskest til å hente Trollet på SFO.

Jeg har vært hjemme i dag. Under dyna. Og prøvd å mane bort forkjølelsen som har tappa meg for krefter i snart tre uker. I kosebukse og med ugredd hår.

Så kom Mannen hjem fra jobben med, la oss kalle det et magevirus....

Så da ble det likevel jeg som måtte ut og plukke opp barnet. Jeg kunne jo tross alt bringe med med halstabletter og lommetørkle. Mannen burde helt klart spares for risikoen for å benytte do-fasilitetene på SFO.





Jammen godt det var sol ute så ingen stussa over solbriller over usminka øyne. Om håret tenkte de som evt. la merke til det, at jeg vel bare hadde en "bad hair day". Det kan skje alle.

Nå er spørsmålet; Hvem ordner middag?

torsdag 22. september 2011

Fluejakt

Er forekomsten av bananfluer sesongbetont? I såfall hadde jeg ikke satt penga mine på høsten. Men i det siste har mitt innlegg om å bli kvitt bananfluer fra i fjor seila opp som det mest leste innlegget. Det er mange som hver dag søker på "bananfluer bli kvitt" eller det mer ordna "bli kvitt bananfluer". Rart at ingen har prøvd "How to kill banana flies".

Vel, nå er det fluer på kjøkkenet vårt igjen og det gode trikset med eddik og en dæsj zalosåpe for å samle opp utusket funker fint det.



Men jeg la merke til at det kom stadig flere og flere fluer og mange av dem var ganske små. Babyfluer med andre ord. Mistanken om et varmt og godt bananflueklekkeri i nær beliggenhet til kjøkkenbenken, ble vekket.

Så jeg begynte etterforskningen og gikk systematisk til verks. Litt som når politiet snuser seg fram til en hasjfarm i et bolighus, tenker jeg. Men flueklekkeriet kunne ikke spores på stort strømforbruk og gjentapede vinduer. Men høy fuktighet er vel et fellestrekk.

Heisann, nedi her så det mistenkelig ut.



Dette er den lille delen av oppvaskkummen. Som sjelden brukes til noe særlig vasking, men som heller er greit plassert ved siden av brødfjøla sånn at man kjekt og effektivt bare kan sveipe alle smuler av benken og nedi der.

Sånt burde man åpenbart slutte med. Nå er det offisielt, vi er en gjeng griser som lever i et grisete miljø her innerst i veien- uæææææsj!

Da var det bare å tre på seg gummien (ja, hanskene, ja..øh), brette opp ermene og sette i gang med opersjon Kill the banana flies, die die die mother f****ers.



Underskapet ble tømt og det var åpenbart at gummien burde vært iført for lenge sida. Ok, grisefamiliens rykte befester seg. Uææææææsj, igjen.

Jeg er Buzzador og hadde nettopp henta en eske med godsaker fra Vanish på posten. Så etter å ha skrudd fra hverandre vannlåsen og rensa den for bananflueredet,  var det bare å strekke ut hånda  etter en rosa flaske og fortsette vaskinga inni skapet.


Og her ser du husmorgenet slå inn. En tannbørste er et supert redskap for vasking inni krinker og kroker.

Hele skapet ble vaska, brannslangen fikk seg en omgang også. Når vaska du brannslangen sist? Kanskje jeg bare sånn helt tilfeldig skulle komme inn på temaer brannslanger rundt lunsjbordet på jobben en dag. Tror du folk vil se beundrende på meg og tenke at der sitter det en ekte husmor, om jeg også sånn like tilfeldig nevner vask av brannslanger?

Og til slutt var det reint og fritt for mulige campingplasser for bananfluer. Nydelige greier.



Og ja, da oppdaga jeg at på den rosa flaska sto det "Flekk fjerner sofa & tæpper". Vel, de kan godt endre det til sofa, tepper og brannslanger!

Elisabeth, innbilt husmor

.

onsdag 21. september 2011

Ørevokslyd

Vet du hvordan ørevoks låter?
Ikke jeg heller. Men Trollet kunne fortelle meg det.

-Det høres ut som en stor lastebil med sand. Og du vet, når de heller av sanden....sånn er ørevokslyd.

Eh, javel. Man lærer noe nytt hver dag når man har barn i huset.


Nå synes jeg at jeg var snill med illustrasjonen her....

Dette er fra Trollets store dag, "den beste i hele livet". Dagen da den kjipe, hull-i-øra-nektende mora brått vendte og påspanderte diamanter i øra.

Dessverre ville ikke hullene gro og etter at mora var bortreist i fem dager og ingen kom flyvende med Pyrisepten, så gikk det betennelse i den ene hullet. Og ikke søren om det lot seg gjøre å presse inn en øredobb. Så vi gråt en skvett begge to. Så nå har barnet kun to små sprikker til minne om "den beste dagen i livet". Sukk.

Vi får konsentrere oss om ørevoksen. Ja, den skal jo strengt tatt ikke renses ut, i følge ekspertene, men det hender vi kiler litt med en q-tips likevel.

Om du googler ørevoks kan du dumpe borti sider som omhandler å spise ørevoksen sin. Nei, jeg skal spare deg for den illustrasjosjonen også.

Elisabeth

mandag 19. september 2011

Sorry, Sætre

Jeg slengte meg med på Like'n'Share for en stund siden. Kort fortalt så tester du produkter og deler din erfaring. Ut i fra navnet så håper de vel at du liker produktene.

Here we go, jeg liker på facebook og får tilsendt nye Safari Sjokofyll fra Sætre.

Nå lanserer Sætre en ny, spennende og helt unik Safari-cookie! Safari Sjokofyll er en sprø cookie bakt med sjokoladebiter, fylt med en myk hasselnøttkjerne. Produktet gir deg dermed en helt ny smaksopplevelse som bare må prøves

...skriver Sætre på sine Safari Cookie facebooksider. Det ser jeg jo for jeg solgte jo sjela mi (trykket liker) for en kjekspakke.

Og jada, "bare må prøve"- klart det, Sætre.

Det var bare det at da jeg skulle ta fram denne kjekspakka fra skapet i går kveld, så....




Der hadde det vært noen små mus før meg, gitt. Og en skarve kjeks gir ikke grunnlag for en skikkelig, grundig, utdypende test og analyse. Blant annet så får jeg ikke testa hvor kvalm man blir etter fem kjeks. Sånt er viktig i en forbrukertest.

Sorry, Sætre.

.

søndag 18. september 2011

Aktivitetsløs

Trollet har tidligere vært på skøytekurs, dans og håndball på fritida, men det siste året har hun ikke deltatt på noen form for organisert aktivitet etter skoletid.

Hun vil simpelthen ikke.

Vi har forsøkt å lokke med kor, hun som er så glad i å synge. -Nei, jeg kjenner ingen der. Hva med ballett, da? -Nei

Speiding? Det er moro å lage bål og spikke pølsepinner (eller hva de gjør, må innrømme at ingen av oss har noen erfaring med speiding, men sunt er det vel). -Nei.

Korps? (ja, dugnadsarbeid skremmer ikke oss). -Nei

Fotball, ishockey, volleyball, karate, langrenn ? -Nei, nei, nei og atter nei.

Neivel.

Ok, jeg synes jo mange aktiviteter, særlig lagspillene, krever litt for mye litt for tidlig. Åtteåringer må trene håndball to ganger i uka pluss kamper i noen helger. Tolvåringer trener fire ganger i uka osv.

Likevel har vi oppfordret til sånt. For det første så er fysisk aktivitet sunt og vil forhåpentligvis gi et positivt grunnlag og holdning til å holde seg i form som hun vil nyte godt av også i voksen alder. For det andre, er det det sosiale og utvidelse av vennekretsen. Som det er i dag, er mange av vennene opptatt med ulike aktiviteter på ukedagene og dermed utilgjengelige for frilek.

Men når jeg finner statusoppdateringer som denne på facebook, da tenker jeg at vi ikke skal stresse så veldig med å finne en fritidsaktivitet for sjuåringen.



"prøver å finne noen grunner til å glede meg til å stå opp 6.30 søndag morgen for å dra med 3 barn til fotball-cup i Fredrikstad. Sliter litt med det, altså!"



Og heller nyte sløve søndager. Innendørs i regnet.


Elisabeth
.

lørdag 17. september 2011

Kjønns gulvet?

Min kjære iPad er en herlig inretning og et nyttig redskap for en kjapp blogglesingspause. Men på ett område er dette brettet svært irriterende. Jeg snakker om ordboka.

Kjære Apple, det er da vel ingenting som heter kjønns gulvet!? Hva er det? Her skal man skrive en hyggelig kommentar inneholdene ordet kjøkkengulvet og så retter du automatisk til kjønns gulvet og jeg framstilles som en halvgæærn dame med intimsoner på hjernen. Og bare for å understreke det gæærne så foreslår du gal gæærne i stedet for halvgæærn!

Makan!




Og når vi først er i gang. Hvorfor i alle dager tror du jeg har tenkt å skrive øre ber Else? Har noen noen gang hatt behov for å skrive det? Hva skulle øret bedt Else om liksom, er Else styrt av indre stemmer, kanskje? Har du hørt om det mer brukte ørebetennelse , kjære ordbok?



Og man jubler ikke med nybyggere, nei det er faktisk juhuuuu jeg mener å skrive. Temmelig meningsløst md Nybyggere, jeg vant! Prøver du å dempe gleden, Apple?

Din tvillingsjel i iPhonen er også glad i det ordet.Min venninne ville nok stussa over min melding om å kose seg med nybyggeren. Det var jo en den hjemvendte rypejegeren jeg mente hun burde konsentrere seg om. Ja, mulig at han hadde bygget seg ei lita hytte på jaktpost oppå fjellet. Å sitte i regn og blåst og vente på et dyr man kan sikte på, virker utvilsomt noe kjedelig. Men om han hadde bygget seg ei lita bu, det kunne vel ikke du vite, ordbok?




Men jeg har heldigvis til gode å sende avgårde en slik feilmelding. Meldinga "Faen har dy lagt def" en sein natt, skyldtes helt andre faktorer enn en aktiv ordbok, først og fremst en flytende faktor.

Har du sendt noen meldinger hvor ordboka har tatt styringa?

For andres sms-tabber kan du sjekke ut Damn You Auto Correct!



Alle ill. lånt fra Damnyouautocorrect.com

fredag 16. september 2011

Skal bare...

-Mamma, kan du hjelpe meg?

-Mmmm, vent litt.



-Mammaaaaaa, kommer du?

-Jada, mamma er litt opptatt, skjønner du.



-Mamma, jeg rekker ikke opp, kan du komme?

-Mmmmm, snart ferdig



-Mammaaaaaa!!!

-Du, jeg holder på med noe viktig..



-Men, mamma...

-Jada, jeg skal bare....




-Tjoho, ny rekord!



-Ok, hva var det du trengte hjelp til, lille venn? .....Trollet?..........Trollet?


Bubbles på iPaden er vanedannende. Pass på så du ikke spiller deg fra gård, grunn og familie.

Elisabeth, på avvenning

torsdag 15. september 2011

Salgsmøter er ikke det det en gang var

For en liten stund siden deltok jeg på vårt årlige fem dagers salgsmøte med jobben. Jeg har jobba i samme firma i mange år, det har blitt en del salgsmøter..


Og jeg noterer visse endringer med åra:

  • Reise er mer pes enn spennende.
  • I seng allerede klokka elleve en kveld.
  • Morgenyoga.
  • Minst en alkoholfri aften.
  • Cup cakes i kaffepausen.
  • Den begrensa fritida mellom faglig og middag ble benytta til jogging!


Men heldigvis er det visse elementer som holder stand:

  • Herlige kollegaer fulle av passion for jobben.
  • Stimulerende samtaler og latter.
....oh gosh det ble serrrriøst.. Har jeg blitt eldre jeg også?

 Æsj.

Gamlekara på jobben mimrer om salgsmøtene på åttitallet, DA var det fest, da!


tirsdag 13. september 2011

Støv på.....

Noen har støv på hjernen.

Jeg har støv på kaktusen.....


Ikke bare litt støv heller. Skal jeg prøve å unnskylde meg med at støvkluten bare sitter fast i piggene....eller er jeg allerede stempla som verdens dårligste husmor?

Når jeg tenker meg om så foretrekker jeg støv på kaktusen foran støv innenfor hjernebarken, det siste høres ikke særlig fjongt og energisk ut. Og fjong og energisk vil jeg jo være. Og om det betyr at man da må tåle støv på kaktusen........Og hvor mye er det egentlig mulig å drodle ut av seg om støv på en kaktus....?

Elisabeth

mandag 12. september 2011

-En for Erna, en for Jens

Sjuåringen blei plutselig noen år yngre i kveld og ville mates. Bit for bit.

Siden 1) det går raskere enn å mase "Nå mååååå du spise, kom igjen" og 2) mora synes lilletrollet plutselig har blitt så stor og innsett at de første åra av barndommen gikk alt for fort, ja så satt mor og mata barn. Bit for bit.

-En for Erna, en for Jens...og en for Åge (vår kommunes ordfører) mens barnet åpna munnen og gumla karbis.

-Men mamma, jeg åpner ikke munnen for Gaddafi, altså!

-Nei, det er greit. Vi tar en for førstekandidaten til Venstre i stedet.

-Og jeg åpner ikke for han Anders....Anders.....

-Nei, han nei. Det er greit.

-Men vi kan ta en for Jens igjen. Kjekke-Jens!


God valgvake, folkens!



Valgvakekarbis - snitter og sjampis får noen andre meske seg med
 

søndag 11. september 2011

Tea party dress

Ja, jeg er jo tilhenger av å bruke norske ord, men teselskapkjole høres ikke like flott ut som tea party dress, det gjør ikke det.



Da jeg kom over dette stoffet på ebay, følte jeg at det bare måtte jeg ha. Det var en såkalt fat quarter, en lapp på 46x56 cm og dermed best egna til en applikasjon, eventuelt lommer.

Men å kle seg kun i en applikasjon eller to små lommer, er litt snaut. Det måtte mer stoff rundt til. Brun stretch chenille ville passe bra. Og prikkete ermer i omvendt farge som bunnen i fat quartern. Hadde jeg det i det velfylte stofflageret? Selvfølgelig ikke. Mer handlings. Det brune visste jeg at jeg ville få tak i på Stoff og Stil, det prikkete krevde søk på ebay. Og den som søker, finner.



Utgangspunktet er Klinkekults Sukkertøymønster og så skulle applikasjonen bli prikken over i-en, toppen av kransekaka, rosinen i pølsa.

Jeg hadde en ide om å klippe ut en tekanne. Det ble ikke bra. Jeg tenkte så på en tekopp. Det ble heller ikke bra. Når man smeller på en applikasjon som skal være prikken over i-en, toppen av kransekaka og rosinen i pølsa, så bør det liksom være tydelig hva den forestiller. Det var det ikke.



Så stasen lå halvferdige lenge, lenge. Jeg vil ikke være main stream. Derfor bruker jeg ikke hjerter, for eksempel. Løsninga blei sånn halvveis main stream, men om jeg i det minste kaller dette en muffins og ikke en cup cake, så er jeg sånn ganske fornøyd. Blei ganske fin egentlig. Ja, sier jeg er fornøyd jeg.




Og så en liten cup cake...eh, jeg mener muffins, i ryggen. Den blei ikke like fin, men om jeg har håret løst så synes den heller ikke så godt.



Husmorpoeng for muffinskjole. Sett over vannet, her skal det trekkes te. Men ikke Pukka, nei nei.

Elisabeth

fredag 9. september 2011

Blind i Berlin

Sist helg var jeg på jentetur til Berlin. På programmet (å, ja, vi hadde skikkelig program, ja) sto middag på restauranten Nocti Vagus.

"Finest Sensuality and culinary delight in absolute darkness" reklamerer de med. Man skal altså innta sin føde, tørt og vått, i stummende mørke.Jeg må innrømme at jeg var en smule schepisk.

For virkelig å være gærne jenter på berlintur, slo vi til med "Surprise Menu" også. Vi skulle med andre ord ikke bare unnlate å se hva vi spiste, men heller ikke vite på forhånd. For sikkerhetsskyld opplyste vi vennlig om at vi var allergiske mot slange og rotte - alle sammen.

Vi sto på rekke og rad med hendene på skuldrene til piken foran og så slapp vi inn i et sluserom hvor det var halvmørkt. Deretter ble vi ledet inn i selve restauranten og der var det beinmørkt, totalt mørke, som i grava antar jeg.
 
Uææææææ! Servitøren vår geleida oss med vante bevegelser til våre plasser, mens vi med mindre vante bevegelser fulgte etter. Uæææææææææææ. -Skal vi sette oss ned? -Vet ikke? -Herregud, så mørkt! -Er dere der, jenter? -Hvem er det sin hånd? -Uæææææææ!
 
Vi var blinde, oppspilte og nervøse, prata i munnen på hverandre og fant trygghet i å holde hender.
 
-You, number 2, here are two bottles of water! Og nr. 2, det vil si meg, kjente tyngde ved skuldrene og satt plutselig med to vannflasker i hendene. Vi hadde bestilt en med kullsyre og en uten....Uæææææ. Hvilken var hvilken, da? Uæææææ. Og sidekvinnen, nr. 3, fikk vinkaraffel i fanget. -Skal jeg sjenke? -Ja, tror det, svarte alle vi andre. -Uææææææ, hvinte nr. 3.
 
Så begynte moroa. Vi følte oss fram på bordet, fant bestikk og glass. Oppretta "veier" over duken for frakt av glass fram og tilbake til oss som hadde ansvaret for å sjenke vin og vann. På mirakeløst vis unngikk vi å søle. Og de andre skal være glade for at vi sjenkerne er nokså renslige og ikke har for vane å klø oss upassende steder, vi holdt tross alt fingeren nedi samtlige glass under sjenkinga.
 
 

Så skitten kan servietten din bli når du spiser i mørket
Forretten kom på bordet og vi følte oss forsiktig fram, noen med fingrene, andre med bestikket, alle med munnen, og funderte på hva vi spiste. -Er det noen som har skjønt hva den lille, harde klumpen er? -Nei, uæææææææ, den var ekkel, uæææææ.

Forretten ble fortært, brødkurv ble sendt rundt, fingre ved uhell ble dyppa i dippen, mer drikke skjenka i glassene. Og da hovedretten ble servert fikk vi beskjed om at det nå starta underholdning og vi måtte sitte ved bordet uten mulighet for å verken gå på do eller rope på kelneren de neste tre kvarterene.

Vi pusta tungt og forberedte oss på lange, kjedelige minutter med harpeklimpring eller noe lignende.

Så feil man kan ta. Snakk om positiv overraskelse og opptur! Underholdninga viste seg å være en trio med vokal, bass og gitar. Og da den kvinnelige sangeren kom til første "Take a chance on me" i Abbas klassiker, den første låta som ble spilt, stemte alle vi ved pikebordet i med vakker, unison koring - helt uten å ha avtalt dette på forhånd. Det kom helt spontant.

Og derfra tok det helt av. På alle sanger var det koring, stønning, taktklapping og allsang på refrengene fra restaurantgjestene rundt oss. Først da fikk vi et inntrykk av hvor mange andre gjester som befant seg i rommet. Litt til venstre for oss var det tydeligvis et bord med bare mannfolk. Musikalske baryton- og bassrøster. Og lenger bak noen blanda drops.

Flere ganger sensa vi på den kvinnelige vokalistens stemme at hun trakk på smilebåndet, ja regelrett flira av publikummet. Mørket ga alle den nødvendige anonymitet til å kaste alle hemninger og kore, stønne og synge med. En helt fantastisk stemning! Så utrolig gøy!

Senere på kvelden, ute i lyset igjen, fikk vi anledning til å snakke med bandet og vi måtte spørre om det var vanlig at gjestene gaula med på låtene som vi hadde gjort. Vi var jo ikke en gang sikre på da vi stemte i, allerede på første låt, om det var lov. Men det var det, det var lov og det var meninga. Men bandet kunne fortelle at det varierte veldig fra ingen deltakelse til fullt trøkk - som fra oss. Og de takka for underholdninga vi hadde gitt dem, he he. Suverent!


Spising, frakt av glass og skjenking av drikke gikk etterhvert mye, mye enklere. Vi lukka øynene og brukte de andre sansene. Men hørselen er en luring for vi blei aldri enige om hvor i rommet bandet hadde spilt.

Og da underholdninga var slutt og desserten funnet veien til magen, ville vi ikke forlate bordet. Bordene rundt oss ble tømt, men vi satt der og skravla og lo, spekulerte i hvordan kelneren så ut, hvordan lokalene så ut og om maten var like lekkert lagt opp på tallerkenen som på vanlige restauranter -  og drakk opp resten av dråpene i vinglassene. Blinde i Berlin.

Fra å være nervøse, skeptiske og småredde ble kvelden en utrolig artig, spennende og unik opplevelse for oss alle sammen. Og er du i Berlin, anbefaler jeg virkelig å sjekke ut Nocti Vagus. Vi deltok på det ordinære showet. Er du mer vågal kan du for eksempel teste ut "Forbidden fruits, erotic dinner" eller "Cocktail with a dead body".

Elisabeth, heldigvis seende

onsdag 7. september 2011

Dagens oppdagelse #14

Det er fascinerende mye snørr som kan komme ut av en forholdsvis liten nese...



Ta det med ro, jeg skal ikke vise "produksjonen".

tirsdag 6. september 2011

På villspor

Næmmen heisann. Denne kompisen satt på dørkarmen vår en kveld.



Hva i all verden skal en liten sneglefyr oppover veggen for?

Helt åpenbart en mann ja, ingen menn vil spørre om veien og derfor havner de feil også. Eller? Min mann hevder menn generelt har bedre stedsans enn kvinner.  Mulig det, men vi er ikke for stolte til å spørre etter veien og det er tross alt mer effektivt og tidsbesparende..



Og han krabaten her er i alle fall helt på villspor.

Har du god retningssans eller er du stadig på villspor?

.
PS. Kommer minst ett, muligens to og kanskje til og med tre Berlin-innlegg etterhvert, men jeg kan ikke bli helt enspora tysk her heller....Andre viktige temaer må også få spalteplass. Moahahahahaha.
.

lørdag 3. september 2011

Svar reiserebus: BERLIN!

Jada, jeg er i Berlin. Byen som en gang var delt av en tykk mur, men som nå er et stort kaos man skal leke turist i. Alt for stort.







Og da unner jeg meg noen minutter online-tid for å poste et "in the moment photo" bare sånn for at dere ikke skal tru at jeg sitter og finner på at jeg er på jentetur til Tysklands hovedstad. Eller ja, det er jo jobben som betaler. Om sjefen stusser over fakturaen fra Telenor og online-tid en lørdag i utlandet, så er det selvfølgelig fordi jeg er sånn "workaholic" og leser jobbmail via iPhonen, ja sånn var det.








I kveld skal vi på en restaurant som ser sånn ut:



Jeg husker selvfølgelig ikke hva den heter, kaller det bare "Blind i Berlin". En enestående idiotisk ide om å spare lyspærer og kalle det et konsept. I bekanes mørke skal det spises og drikkes og sanses og så er det vel meninga at man skal oppdage nye sider ved seg selv underveis, kjenne og føle på alt, ikke bare billedlig, hmm.

God lørdag, jeg unner deg tente lyspærer.


Elisabeth, turist

Ps. Det er 30 grader her.

fredag 2. september 2011

Reiserebus

Madamen skal på tur med andre snasne berter, men hvor skal vi?





+




Og nei, du får ingen hint. Klarer du ikke denne er du skikkelig dårlig. ☺

Elisabeth, reiseklar

torsdag 1. september 2011

I provinsen

Jeg er oppvokst i en betongdrabantby på Oslos østkant. Oslo er min by, byen i mitt hjerte.

Jeg skulle i alle fall aldri flytte utafor bompengeringen. Men så gjorde jeg visst det. Vips. Med mann, barn, katt, hus og hage. Bare et meglersteinkast utafor Oslo-grensa, men likefullt en helt annen kommune. Ikke en by. En kommune med rundkjøringer, en kommune uten gatenavn (da, nå har vi fått vår første gate...).

Her huset vårt ligger var det bare skog før Selvaag kom og raserte det hele ved å slenge opp en hel haug med hus. Og vårt ligger helt i utkanten av boligområdet, innerst i veien. I en annen kommune...For en Oslo-jente kan det betegnes som landet, eller provinsen. Og det blir ikke mer eksotisk om man prøver å parfymere det og uttale det provææns heller.

Og jeg føler virkelig at jeg bor på landet når jeg oppdager slike innslag i egen hage.



Etterlatenskaper etter skauen som en gang fantes her.



Men om jeg hever blikket og vrir litt på meg, kan jeg både høre og se bussen mot Oslo Bussterminal. Da synker pulsen og jeg kan innbille meg at jeg fortsatt er urban. Ikke en husfrue i provinsen med matforråd utafor stuedøra.

Elisabeth

Se, jammen meg diska jeg ikke opp med et "høst i hagen"-innlegg! Jaggu.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...