lørdag 30. november 2019

Tiårstanker

I disse dager er det ti år siden jeg fikk en nokså spontan idé om å opprette en blogg, og handla deretter.

Ti år!

Jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle fylle denne bloggen med, ingen aning hva den ville føre med seg, at jeg i flere år ville få så mange gode stunder, ved å både skrive og lese, hvor sosialt det skulle bli og at jeg ville oppnå varige vennskap gjennom denne nye hobbyen.

Mye er skjedd på ti år. Trollet, som da akkurat hadde begynt på skolen, går nå på videregående. De typiske barne-innleggene og mammarolle-innleggene ble etter hvert færre. Kake-innleggene flere. Bloggen har vist seg å være et praktisk arkiv for oppskrifter, både innen mat og kreative krumspring.

Nylig fikk jeg en melding fra en venninne. Hun hadde googlet etter idéer til hjemmelaga kalendere i filt og havna på min blogg. Artig.

Jeg har skrevet om mye forskjellig, både morsomme betraktninger og mer alvorlige ting. Det hender jeg leser litt her og der - om mimrer. Flere innlegg kan jeg ikke en gang huske å ha skrevet. Jeg skylder på mengden (i perioder postet jeg gjennomsnittlig 1,5 innlegg per dag), ikke begynnende aldersdement. Jeg har også blitt ti år eldre underveis, men SÅ gammel er jeg ikke.

Ja, i mange år var blogginga en kjær hobby. Så kom Instagram, livet, senebetennelsen og manglende skrivelyst i veien. Men jeg har ikke fått meg til å legge ned min egen plattform for ytring, det kan jo hende jeg får noe viktig på hjertet en gang i framtida.

Je ne regrette rien. 

Jeg angrer i alle fall ikke at jeg har holdt meg (nesten helt) anonym her. Hadde ikke orka å føle (innbilte) blikk i ryggen i kassakøen på nærbutikken. "Der står hun som ikke kan legge på bokbind, hun som nekta dattera si å selge vafler, hun som snakker åpent om rumpehull".

Akkurat det der synes jeg har endra seg mye på ti år. Jeg har aldri fått en surmaga spyklatt i kommentarfeltet. De som ikke hadde noe positivt å si, holdt kjeft. Bloggene var en arena for oppmuntring og heiing. Vi var blant venner. Nå er mitt inntrykk at mange bloggere er offentige skyteskiver og netttrollene boltrer seg i kommentarfeltene deres.

Så jeg er vel blitt en veteran, en pensjonist, som ser tilbake på storhetstida og gamle dager da alt var så mye bedre. Eller "en tidlig influencer", som en medblogger kalte oss her for en stund sida da hun skulle gjøre rede for hvordan vi to kjente hverandre. Det var kanskje å ta i, men sannheten var at vi var med på starten av den bloggbølgen som ga rom for helt vanlige folk - sånn jeg ser det.

Ti år.

Jeg er blitt eldre, katten er skiftet ut, men ikke Mannen. Huset er det samme, det ligger fortsatt innerst i veien.

Og de oransje crocsa er de samme.



Gratulerer med 10-årsdagen, Bloggen.

Elisabeth, jubileumsblogger


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...