søndag 31. juli 2011

Siste sommerferiedag i sommerferien

Siste sommerferiedag i sommerferien.....

Lars Lillo Stenbergs stemme har svirra rundt i hue mitt i hele dag.


jeg står her oppå berget
og ser ut mot havet
og det er soloppgang
og himmelen skifter farve
og ferien min ved sjøen
er slutt for denne gang
båten og påhengeren må bæres opp på land



Solnedgang ved hytta


For siste sommerferiedag i sommerferien min går mot slutten. I morra er det atter jobb av det lønnede slaget. Det er på tide!

Nå er det virkelig på tide å komme seg tilbake til orden, rutiner og struktur. Nå er det på tide å ta seg selv i nakken og endre adferd. Ingen flere seine kvelder og enda seinere morgener. Ingen flere sløve dager uten planer. Ingen flere dager med store grillmiddager hvor man dytter innpå en ekstra kotelett, pølse eller spare rib-bit kun fordi det er så godt. Ingen flere lørdager midt i uka med fri flyt av chips og løsgodis til SEK 6,90 per hekto.


Siste sommerferiedag bød på sommertemperatur og tilhørende bading, årets første i norsk farvann for madamen

og det er siste sommerferiedag i sommerferien
si meg skal jeg lese donald på toget hjem
før var det første skoledag og ganske spennende
nå er jeg redd for at høsten kan bli slem

Jeg veit høsten blir slem. Og høsten begynner allerede i morra - om få timer. Nå er det vekkerklokke, kjappe morgenrutiner, buss til jobben, hektiske dager på kontoret, hverdagsmiddager og fysisk aktivitet av det kjedelige, selvpålagte slaget. Og det eneste som skal flyte fritt er brokkoli og stangselleri.

Akk og huff.

Men nødvendig.

Men hvorfor sola først dukker opp nå, på siste sommerferiedag i sommerferien min, det var vel ikke nødvendig, eller hva?



Elisabeth, dvask feriefisk

-Endelig noe anvendelig!

Her, kjære Mann, endelig kan også du nyte godt av din hustrus sykunnskaper.

Du har jo vært sånn passe engasjert i de nyskapte kjolene til kjerring og datter.

Madame: -Synes du ikke denne kjolen blei fiiiiin?
Mann: -Jada
Madame: -Tenk, jeg har sydd den helt selv, har jeg ikke vært flink?
Mann: -Joda.

Men nå, kjære, nå er det din tur. Tada - grillvott!



-Men du, hvis denne er til meg, hvorfor er den lilla? Det er jo din yndlingsfarge....


.

fredag 29. juli 2011

Noen har visst vært en dårlig rollemodell bak rattet


-Det der er sånn L for læring, kan Trollet i baksetet opplyse. Den lærer seg å kjøre. Det betyr at om de kanskje gjør noe litt feil, så er det ikke lov å kjefte og banne på dem likevel!

torsdag 28. juli 2011

Dagens oppdagelse #8 og 9

Å klatte på en god porsjon selvbruningskrem kun på leggene, var ikke særlig glupt...




Og dette er en særdeles lite flatterende vinkel å ta bilder av leggene sine på...

onsdag 27. juli 2011

Hjemmelaga førtiårspresang

Når fine fruen fyller førti, hva skal hun få da?
Jo Dånki-Kål design, så klart, med brennmaneten på.



På ryggen svømmer en rosa fisk, kanskje det er en laks?
Men ville kjolen passe bra, eller ventet et antiklimaks?




Men designeren puster letta ut, det var jo lykke og hell
for kjolen passa superbra, på den førtiårige modell.

mandag 25. juli 2011

Dagens oppdagelse #7

Jeg og Jens har 10 felles venner....

søndag 24. juli 2011

Vanskelig å være fjase-blogger

De siste døgnene har jeg fulgt tv-sendingene time etter time. Jeg har sittet pal ved pc'n og facebook. Fredagens grusomheter har blitt avdekket mer og mer, uten at vi er i nærheten av å forstå handlingen.

Seint fredag kveld ble gjerningsmannens identitet avslørt via sosiale medier, en stund før norsk tv gjorde det. Jeg stirret på bildet av en lyshåret mann med blomsterkrans rundt halsen, stående ved siden av det som kunne være mor og søster. Et bilde tatt ved en festlig anledning. Jeg ble kald og kvalm.

Det som har skjedd er helt ufattelig og vi vil aldri kunne forstå denne mannens tanker og hat.

Det er vanskelig å være en fjase-blogger i en tid som dette. Jeg har innlegg om føtter, selvbruningskrem og tamponger klare, men det er ikke tid for hverdagslig fjas. Ikke ennå. Fortsatt er det de alvorlige ordene som får plass.

Men før eller siden må vi oppta våre vanlige liv, komme oss ut av denne sjokkbobla og fortsette å leve.

Før eller senere. Snart. Men ikke i dag.

fredag 22. juli 2011

Jeg vil være blåøyd

Jeg vil være blåøyd.

Jeg vil tro på det gode i mennesket, ikke skule mistenksomt på fremmede.

Jeg nekter å la meg skremme til et liv i selvpålagt fangenskap.

Jeg vil nyte sola, naturen, varmen fra asfalten, regnet på huden, vinden mot kinnet, livet, hverdagen.

Jeg vil føle meg trygg, trygg for grusomme menneskeskapte handlinger. Handlinger så uvirkelige, så fandenivoldske fantasifulle at ingen andre  har kunnet forestille seg.

Jeg vil være blåøyd. Jeg velger å være blåøyd. Hvordan kan jeg ellers fortsette å leve etter dette?



Elisabeth.

onsdag 20. juli 2011

Hytteliv

Vi har alle ingrediensene.





Bringebær ved trappa. Supert med inntak av antioksidanter mens man bærer i hus (eller i hytte, da) posene med grillmat, potetgull og Pepsi Max.





Sommerlektyre for hele familien. Vi holder oss liksom til en forfatter ad gangen. Neste uke kjører vi alle Ibsen, hadde vi tenkt.




Ludo - her med blokkering av grønn spiller. Rød vant denne runden. Ludo har overraskende vist seg å kunne være spennende. Ikke direkte nervepirrende, men sånn passe spennende.





Og andre koselige ferieaktiviteter som oppvask. Veldig merkelig hvordan vasking kan bli trivelig bare fordi man har ferie.





Utedusj. Egnet redskap for å teste egen blygsel. En unnskylding går til turistene på cruiseskipet på vei inn fjorden. Dere hadde sikkert hørt at nordmenn er et inneslutta folkeferd og dermed ikke venta å se en hvit rumpe oppi åssiden. Beklager.





Og sene frokoster, veldig sene frokoster. På typisk hytteservise.

Fortsatt god sommer hvorenn du er!

Elisabeth

tirsdag 19. juli 2011

Dagens oppdagelse #6

Når man googler "brennmanet" dukker et bilde av Carola opp....

søndag 17. juli 2011

Olme Beist lever opp til sitt rykte

Olme Beist begynner å bli en gammel dame, hele 15,5 menneskeår. Jeg er ikke helt sikker på hvor mange katteår det blir, men en gammel dame er dyret i alle fall.

Og gamle kattedamer bør sjekke helsa av og til så time hos veterinære ble bestilt.

-Ta med en urinprøve, sa veterinæren.

-Eh, javel....., sa vi.

Jeg synes jo at det er utfordrende nok sjøl å tisse på et sånt prøveglass, men jeg forstår jo i det minste formålet med det når fastlegen ber om en skvett. Olme Beist var ikke like forståelsesfull. Det gikk ikke å bare sette fram glasset og be henne ordne saken.

Men i vår mangfoldige verden er det noen som har tenkt på dette og funnet på et salgbart produkt. Av veterinæren fikk vi en liten pose med blanke krystaller, oppsamlingspipett og beholder med lokk. Jada.

Så beistets tissekasse ble tømt for den vanlige sanda, de ikke-absorberende krystallene (fake sand, altså) ble helt oppi og så venta vi. Ah, hvilken spenning hverdagen har å by på. Ville kattekreket la seg lure av fake-sanda eller fnyse over at tissekassa nå inneholdt minimale mengder å skrape og rote i?

Heldigvis er dyret ikke så intelligent....eller så fin på det, og tissa i kassa si natta før vi skulle til dyrlegen. Ja, stakkaren ante jo ikke engang at hun skulle dit.

Så veldig intelligent følte ikke jeg meg heller der jeg satt på huk og sugde opp kattepiss i en pipett og førte det over i beholderen.

Om du har følt deg litt utilpass på vei til legen med ditt eget piss i lomma, tenk hvordan man har det med noen annens piss - kattepiss.

Vel ankommet hos veterinæren så avleverte vi, med en viss stolthet, fangsten vår.

Men moroa hadde så vidt begynt. Neste post på programmet var å ta blodprøve. Her er det viktig at dyret sitter i ro og pent strekker fram poten for barbering, stikking og tapping.

Rekk opp hånda den som tror at Olme Beist gjorde dette.......tenker du neppe er i ferd med å miste blodtilførselen til hånda di nå.

Olme Beist lot seg selvfølgelig ikke lure av et håndkle over hodet. Hallo, er noen så dumme at de da tenker: Ja ja, nå ser jeg ingenting, da får jeg bare la disse folka gjøre hva de vil med meg...?

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive hvesingen, kloringen og bitinga, men la oss si at vi var fire mennesker som måtte gi opp "prosjekt ta blodprøve".

Da kom de med tvangshetta. Den visste de ikke helt hvilken vei de skulle sette på, for ingen hadde måtte ty til denne før.....


Krapylet er stagget - i fem sekunder

Rekk opp hånda de som tror at dyret fant seg i dette og ga opp kampen......Å, nei du. Bildet over burde hatt lyd. Men en vill knurring og et par manøvrer med potene var tvangshetta av igjen.

Nå begynte vi å bli svette for alvor og Mannen og jeg satt brydd i et hjørne og vrei oss på stolene.

Å legge så gamle katter "i narkose" kan være et sjansespill, men må man, så må man. Og vi måtte. Og den sprøyta kan gis i nakkmuskelen og krever ingen pelsbarbering så det fiksa vi, alle fire i samarbeid.


Villdyret er nedlagt

Og snart sov villdyret og den egentlige oppgaven, blodprøvetakinga, kunne gjøres. En assistent holdt kattas hodet bakover mens veterinæren barberte halsen og stakk. Dette så jo ut som en øvelse ingen våken katt ville funnet seg i.

-Joda, de fleste katter kan vi gjøre dette på, helt enkelt. Det er svært sjeldent vi må gi dem noe å sove på for å ta en blodprøve, altså.

*flere brydde smil fra oss i hjørnet*

Og mens villkatten sov, tok de like så godt å henta ut mer urin. Fra en sånn steril prøve kan de nemlig dyrke hva enn det er de dyrker for å sjekke helsetilstanden, i motsetning til vår hjemme-prøve som kunne inneholde snusk. Ja, så min øvelse på knærne foran tissekassa samme morgen var altså bortkasta...Hmph.

Heldigvis våkna dyret vårt greit igjen og vi betalte en blodpris for festligheten ute i det nå overfylte venteværelset. Og vi smatt ut døra mens jeg syntes jeg hørte veterinæren unnskylde forsinkelse overfor neste pasient: -Beklager, men vi hadde en katt her som krevde alle våre ressurser og som det tok litt tid med....

Og helsetilstanden? La oss si at strabasene var verdt det for Olme Beist har urinveisinfeksjon og annet snusk i systemet. Så nå skal vi i gang med både dråper i gapet og tabletter som skal knuses i maten. Du kan tro vi gleder oss!

.

lørdag 16. juli 2011

Og så en til mor...

Ja, nå var det jammen meg på tide at madamen sjøl fikk nyte godt av egne nyervervede syferdigheter og ikle seg egen kreasjon.



Og jeg er ganske så kry som har klart å justere mønster og sette sammen stoffdeler og dekke denne kroppen med, på en ganske vellykka måte. Jeg har jo ikke samme, enkle kroppsfasong som sjuåringen, men heller litt mer bulker.




Sjuåringen poserer gjerne med beinet rett opp, den akrobatiske øvelsen behersker ikke hennes mor. Like greit, for ingen vil vel syntes det var så sjarmerende med fritt innsyn til husmorhula. Nuvel.



Mønsteret er Klinkekults sukkertøykjole fra bloggboka "Made by me", som jeg har latt meg påvirke av en rekke blogger til å skaffe meg. Jepp, det innrømmer jeg glatt. Og jeg er enig i at det er en fin bok med nyttige tips for synoviser som meg og inspirerende oppskrifter.



Da sjuåringen så min kjole, ville hun ha maken. Det er jo en superhyggelig og inspirerende tilbakemelding. Jeg hadde ikke nok stoff til en kjole til, så hennes fikk en litt annen bakside, med applikasjoner fra hovedstoffet. Men det synes jeg blei veldig vellykka. Og hadde jeg ikke fortalt at designet skyldtes stoffmangel, og ikke rein og skjær kreativitet, så hadde du ikke tenkt over det, vel?



Jeg er egentlig ikke så tilhenger av sånne like mor-datter-plagg, det blir ofte enten "mor prøver å være ungpike" eller "barn prøver å være voksen", men jeg synes faktisk at våre kjoler er passe lekne for oss begge. Og vi trenger jo ikke å ha de på samtidig heller..





Og jeg husker selv hvor stas det var da jeg var lita og mamma sydde et nett av stofflapper i blått, hvitt og grønt, en mindre utgave av hennes eget handlenett. Og jeg brukte nettet mitt til og fra barnehagen og hadde min røde matboks oppi. 



Matboksen min var i rød plast med sorte knotter som forsvant en etter en etterhvert. Og på lokket hadde jeg satt et klistremerke av en løve, et sånt som var litt boblete" og løven hadde øyne som rullet rundt når man beveget boksen.  "Alle" hadde sånne matbokser på 70-tallet. Ja, nei, nå var det ikke en tur ned minnestien som sto på programmet i dag.....




Hva synes du om mor-datter-kolleksjoner?

Elisabeth, stolt eier av egensydd kjole



.

fredag 15. juli 2011

Dagens oppdagelse #5

Å få en urinprøve fra en katt er en utfordring.....








torsdag 14. juli 2011

Er det derfor barnet sutrer!?

Smarte telefoner skaper sjalu barn uten empatiske evner, kan vi lese i dagens nyheter.

Mange foreldre er for opptatt av å sjekke været via mobiltelefonen og overser sine barn.....

Oj, og vi som trodde vi gjorde akkurat det for å planlegge strandtur - til barnets beste.....Og vi som trodde barnet sutret over avslag på is nr. fire, tap i vriåtter, sand i badebuksa eller over at alle vennene er bortreist på ferie...I stedet viser det seg at vi altså har påført barnet vårt dype psykiske skader.

Ai, ai, ai.

onsdag 13. juli 2011

Du trodde du skulle få henge i et vindu

Du trodde du skulle få henge i et vindu, kanskje et nypusset et, med utsikt til grønne trær og kvitrende fugler på et brett.



Du kom jo så langt som å ligge ferdig i butikken med "gardinfag" på plastomslaget.

Gutteklær lar seg ikke stæsje så lett, men en baklomme er ok


Men kjøperen hadde andre planer, Vips var du klippet opp, sydd sammen og ment for varme dager rundt en gutterumpe!



Og gutterumpa tok deg med på fotballdribling, boccia og badminton.


Sånn kan det gå.

tirsdag 12. juli 2011

Som en ørn

Heisann.
Det er sant som de påstår, det er deilig å være norsk i Danmark.
Men å bli lurt opp i "Ørnen" i Djurs Sommerland, var kanskje ikke feriens høydepunkt (he he)  for min del. Ja, jeg er en pyse på høyder og ender opp med å passe på vesker og kameraer når familien gjester sånne fornøyelsesparker.

Jeg fatter ikke hvorfor folk betaler for å la seg slynge hit og dit, høyt og lavt, rundt og rundt. Nei, hvorfor noen frivillig utsetter seg for sånn kvalme og svimmelhet, er utenfor min fatteevne. Noen påsto nylig at det er mennesker med god balanse som lettest blir sjøsyke og sånn. Den kan jeg støtte. Apropos balanse, bankkontoen lar man være å sjekke i ferien....

Ørnen - flere hundre meter over bakken, minst. Ok, det står visst 20 meter på hjemmesida...


Men altså, hvordan jeg havna i denne ørnen høyt til vers, skjønner jeg ikke helt. Men det gjorde jeg. Til stor forlystelse for de som sto trygt nede på bakken. De observerte en voksen dame, den eneste med beina rett ut, som hvinende ble forsøkt beroliget av en lattermild sjuåring i setet ved siden av. Heldigvis overlevde jeg.


Men jeg gikk ikke på limpinnen flere ganger. Selv ikke sjuåringens forsøk på overtalelse nytta: -Mamma, du tør det der, du er jo mye tøffere enn meg, du tør jo til og med skjære i fisk!

Fortsatt god sommer, høyt eller lavt.

Elisabeth, med beina godt planta på jorda heretter

onsdag 6. juli 2011

Feriemodus

Jeg tar ferie.
Jeg tar ferie fra datamaskina, ferie fra bloggen, ferie fra blogglesing. Ja, det blir stille fra meg noen dager nå. Ordentlig stille. Den lengste stille perioden Innerst i veien har opplevd.




PS. Er du en tjuvradd som nå ser ditt snitt til å gjøre innbrudd innerst i veien, kan jeg opplyse om at bloggferie ikke nødvendigvis betyr at huset står tomt. Dessuten har vi ikke mye som er verdt å stjele, vi har jo ikke en gang flatskjerm! Tjukk-tv'n lever i beste velgående og har større nytteverdi enn pengeverdi - for oss.

God ferie!

tirsdag 5. juli 2011

Husmor på tur

Jeg hater å stryke klær, virkelig hater. Jeg synes det er noe ordentlig herk og jeg stryker minst mulig. Takhøyden er høy når det gjelder ustrøkne klær. Plaggene blir jo krøllete i bruk likevel...

Men enkelte plagg krever en liten omgang med strykejernet, som linbukser. Da jeg fant fram ferietøy vokste bunken med klær som virkelig måtte ha en date med jernet til en uoverkommelig haug. En så stor bunke blei det at denne madamen absolutt ikke orka tanken på å stryke i det hele tatt. Ikke en bitteliten sveip en gang med strykejernet frista. Nei, det bød meg helt i mot.

Men i ferimodus, når man har all verdens tid (se fase 3 i forrige innlegg), da kommer kanskje strykeånden over en?



Vel, optimismen lenge leve, husmora tar med strykejern og krøllete klær på tur.

Hvilket forhold har du til stryking?

Elisabeth, optimistisk husmor med strykejern i feriebagen
.

søndag 3. juli 2011

Feriens fire faser

Lærerne har starta ferie, andre nærmer seg sine 3-4 korte ferieuker. Min erfaring er at sommerferien består av fire faser:

Fase 1 - Før-ferie-stress
Dette er perioden rett før ferien hvor du angrer at du ikke begynte treningsprogrammet tidligere i år og dystert betrakter dine slappe lår og grevinneheng og innser at det er like greit at værmeldinga sier regn og atter regn og du slipper å ikle deg bikini.

Samtidig stresser du for å komme i mål med alt som skal, bør, må gjøres før man legger ned arbeidet for flere uker. Katta skal ha vaksine, føttene skal gjøres klare for sandalsesongen, bibliotekbøkene må returneres. Planlegging av feriekofferten er i gang. Noen sverger til lister, andre til egen hukommelse og atter andre igjen begynner fortløpende å legge fram klær, kamera, bøker, hårføner, sovepose, badehåndkle osv. osv. Sistnevnte skaper selvfølgelig rot og alle veit at rot blir man bare sur og stressa av.



Fase 2 - Har-jeg-huska-alt?
Kofferten er pakka og du står der med en urolig følelse av å ha glemt noe. Noe viktig. Nøklene til hytta? Fergebilletten? Teltet? Mobilladeren? Lukket vi soveromsvinduet før vi dro?

Og det gnager deg at du ikke rakk å svare på den jobbmailen, sende avgårde den saken, koble ut kontortelefonen. Ferien er begynt, men hjernen din tenker fortsatt jobb. Jobb du ikke kan eller skal gjøre noe med på flere uker.

Fase 3 - Den likgyldige fasen
Denne fasen har en urovekkende hurtig utvikling fra stress til avslapping. Du har kommet over stresstankene om jobben og klarer faktisk å slappe av i fluktstolen, under parasollen eller i seilbåten mens du lar alle gode forsetter om et sunt kosthold fare og koser deg med wienerbrød til frokost og vin til middagen - hver dag. Faktisk gjeninnfører du besteforeldrene dines tradisjon med "ettermiddagskaffe" kun for å ha ytterligere mulighet til kakefråtsing.


Ill. fra landromantikk.no

Du synes nabobarnas høylydte krangling, knirking fra trampoliner, motorsag og gressklipper er "bare herlige sommerlyder". Faktisk slapper du etter kort tid så til de grader av at du ikke orker tanken verken på plenklipping, bortkjøring av rot fra loftet eller panting av tomflasker. Du har all verdens tid, ja en hel ferie framfor deg å ta av.

Etterhvert blir du så giddalaus og skjødesløs at du ikke en gang klipper negler, dropper mascaraen og utsetter hårvasken enda en dag. Du er opptatt med å slappe av og lade batteriene. Ja, det er en fin unnskyldning for manglende aktivitet å "lade batteriene".

Fase 4 - Oppvåkningen
Det nærmer seg slutten på ferien. Den brutale sannheten går plutselig opp for deg og du begynner å grue deg til dagen da du må si farvel til hengekøya og komme deg tilbake på jobb. Den siste frihelgen utnyttes maksimalt for samtidig går det opp for deg at du ikke har beisa terrassen, fiksa gjerdet eller noen av de andre gjøremålene du trodde du ville få god tid til i ferien. Nei, for du har jo vært opptatt med å lade batteriene. For en tufs du er.

Og så kommer du tilbake på jobb, forhåpentligvis med brunfarge, og oppdager at du ikke husker passordet på pc'n og du tenker; "Så herlig, jeg har lada batteriene og tømt hodet!" og du er strålende fornøyd med ferien.

God ferie!

lørdag 2. juli 2011

Toalettskilt

Har du vært skikkelig nøden og på desperat jakt etter et toalett? Om jeg hadde støtt på disse skiltene i en sånn situasjon, kan det hende jeg hadde flira så jeg hadde skvetta i buksa.

Humor i det offentlige rom er bra - men ikke våte bukser....

















Her må jeg avvike fra mitt prinsipp om kildehenvisning. Fant nemlig alle disse bildene tilfeldigvis på en polsk blogg og bloggeieren hadde visst ikke samme prinsipp som meg, så.....


Elisabeth


.

fredag 1. juli 2011

Ufrivillig ryddesjau

Jeg er i grunnen veldig flink til å begynne med ryddesjauer på upassende tidspunkt. Som når jeg egentlig skal legge meg, men oppdager (ja, oppdager er kanskje ikke rette ordet....erkjenner er kanskje bedre) at sokkeskuffen er utrolig lite oversiktlig og trenger en real ryddings NÅÅÅ!

Men ryddesjauer av den mer ufrivillige sorten, ryddebehovet som plutselig oppstår uten at man selv har påvirkningskraft - de er jeg ikke glad i.

Men når man åpner høyskapet på kjøkkenet og hylla som du uvørent monterte da dere flytta inn for ni år sida og allerede da forventa ville rase ut, har bestemt seg for å gjøre akkurat det, akkurat nå, ja da er det bare å sette i gang. Særlig siden det aktuelle området er et av de mest trafikkerte i huset og ingen er spesielt interessert i enda en hinderløype i tillegg til skolesekk, treningsbag og sko. Eller i det minste er ikke husmora  interessert i en ekstra hinderløype.



Men det er slettes ikke dumt med en skikkelig opprydding i kjøkkenskapet sånn hvert niende år cirka. Du kan gjenfinne både det ene og det andre.



Hva med Trollets maleforkle med Ole Brumm. Det hadde vi ikke sett på en fire-fem år. Og så sannelig, en nesten full kartong med juicebokser (eh, poser) fra en eller annen harryhandel. Utgått på dato, selvfølgelig.



Et tydelig tegn på at man ikke veit hva man her, er når man har dobbelt. Men pytt, det er jo artig å betrakte utvikling i brandinga.

Men hvor mange svamper bør en skikkelig husmor ha? Jeg telte 14 og bør være kvalifisert.



Og hvor hører denne stanga til? Det bør være en grunn til at vi har tatt vare på den. Faktisk husker jeg at jeg tenkte det var viktig å ta vare på denne her...men hvorfor? Nei, husker ikke. Kaste? Skal, skal ikke, skal, skal ikke....

Har du vanskelig for å kaste ting? Glemmer du hva du har i skapet? Har du hyller som detter ned? Liker du å rydde, eller er du mer som meg, liker at det er ryddig, men hater selve ryddinga?

Spørsmålene er mange. Det blir opp til deg å bidra meg svar.

Elisabeth, med nymontert hylle og for øyeblikket ryddig skap.

.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...