lørdag 31. juli 2010

Spise naturens underverker?

Mannen og Madamen i lokalbutikken, Madamen strener mot grønnsaksdisken.

-Vi kan ikke spise naturens små underverker, utbryter Mannen.
-Hæ?

Noen har hengt opp denne plakaten på vår lokale butikk. Sikkert med det formålet at det norske folk skal spise mer grønnsaker.



Mannen, som ikke er så glad i grønsaker, han oppfatta ikke budskapet på den måten. Særlig siden han ikke tok seg bryet med å lese resten av teksten, men stoppet etter "Grønnsaker er naturens små underverker". Og underverker kan man jo ikke spise....

Jammen godt vi ikke hadde med oss seksåringen, som kun holder seg til gulrøtter og kan strekke seg aller nådigst til en minikvast med brokkoli.

Madamen kjøpte squash - akkurat som butikken ønsket.

Elisabeth

fredag 30. juli 2010

100% chill

De siste par ukene har Aurora Pelsdott hatt bolig i denne store esken. Hun elsker esker, bagger og alt hun kan krype inn i. Vi har ikke hatt hjerte til å rydde bort denne boligen ennå, hun chiller'n skikkelig der inne og kvesser klørne på pappen.


Mannens kommentar mens jeg knipsa; -Nå kommer du i bloggen, Aurora.

Aurora, som til tider også kalles Olme Beist, er en gammel dame. 15 katteår er vel nærmere 90 menneskeår eller noe sånt. Og i det siste har vi merka at hun er blitt gammel i kroppen, litt stiv i hofta og enda latere enn tidligere. Vi har bytta til fór tilpasset eldre kattefrøkener, et som skal være godt for nyrer og lever, men det tidligere matvraket er ikke helt fornøyd. Favoritten er tunfisk i gelé, men det serveres bare hvert jubelår samt når hun er på ferie hos Mannens foreldre. Svigermor skjemmer henne bort, hun er jo tross alt hennes eldste barnebarn, he he.

Hva som opprinnelig fantes i esken? Det avsløres nok etterhvert det også.

Ha en chill aften, folkens.

Elisabeth

torsdag 29. juli 2010

Musikk te arbe'

Musikk gjør at kjedelige sysler som rydding og støvsuging går et hakk lettere unna. Dette er en av mine absolutte favorittlåter.



Digger kompet og vekslingen mellom det litt såre partiet hvor man aner at noe kommer og det mer sterke uttrykket. Det finnes sikkert en musikals betegnelse på det. ☺

Jeg er glad i taktfaste rytmer. Om jeg skulle spilt i band måtte det ha vært på trommer eller bass. Faktisk har jeg spilt i band en gang, jenteband på folkehøyskolen. Vi øvde vel en ukes tid på nye instrumenter og så holdt vi konsert med tre coverlåter, he he. Musikklinja skulle ha konsert og vi ville også være med, selv om vi i utgangspunktet ikke kunne spille. Sjarmerende var vi. Jeg håndterte en vibraslap. Vet du ikke hva en vibraslapp er? Et rytmeinstrument, selvfølgelig! Det lager den kuleste lyd, en vibrerende prrrrrr. Trykk på denne linken om du vil se instrumentet i korrekt bruk. Ho, ho, hva man finner på nettet, hva gjorde vi i gamledager, før den store verdensveven gjorde verden mindre og få ting uoppdaget?



Vibraslapbilde fra vibraslap.net

Ønsker alle en god dag full av gode vibrasjoner og eggende rytmer.

Elisabeth

tirsdag 27. juli 2010

Livet, døden og maten

-Tror du de dreper babygrisen, mammagrisen eller pappagrisen først? Seksåringen spør over svinefileten til middag.

-Nei, jeg vet ikke jeg, Hva tror du?

-Jeg tror pappagrisen.

-Å, hvorfor det?

-Fordi mammagrisen må passe på babygrisen

tygg tygg

Elisabeth

mandag 26. juli 2010

Husmortips: Bli kvitt bananfluer

Da jeg for et par innlegg siden avslørte vår manglende inspeksjon og tømming av skolesekk med bananflueinvasjon som konsekevens, fikk jeg et par tips til hvordan bli kvitt de ubudne gjestene.

Bananbit i en sammenknyttet plastpose, med et lite hull så fluene kunne finne fram til delikatessen. Dette fungerte nokså bra, fikk tatt et par fluer på den måten.

Jeg fikk også et tips av min svigerinne: Bland zalo og eddik i en kopp og sett på kjøkkenbenken. Jeg var ikke sikker på blandingsforholdet så jeg tok en klunk av hver.

Må si jeg var litt skeptisk til dette prosjektet siden det ikke var like logisk tiltrekkende på fluer som den bananbiten i posen. Men jeg antar eddiklukta er fristende for flua og zalo gjør at den drukner av kliss når den setter seg for å kose seg.

For dette funka forbløffende bra!



Det er nesten så jeg tildeler meg selv husmorpoeng for dette, selv om ideen ikke var min, jeg bare utførte oppdraget. Men sånn kan det jo være med vindusvask også forsåvidt, ikke min idé, men jeg trakterer nalen, på elegant vis.

Husmorpoeng gir jeg meg selv for særdeles husmoraktige sysler som brødbakst og håndarbeid. Antall poeng i høyremargen har stått urørt skammelig lenge nå så bare av den grunn legger jeg til to poeng for å ta livet av bananfluer og for å dele husmortipset, det er jo husmoraktig, er det ikke?

Elisabeth ♣

søndag 25. juli 2010

Endelig ferdig!

Endelig er jeg ferdig med mursteinsboka "Shantaram". Den ble påbegynt i påsken....ja jeg skammer meg. Boklista i høyre marg her har vært urørt pinlig lenge....

Jeg er en periodeleser. Begynte altså i påsken og leste vel da en 250 sider mellom alle skiturene kremt og påskekrimmen. Deretter lå boka lenge, ble noen få sider nå og da. Tok den med på Italiaferie i juni og kom et godt stykke lenger og så har jeg jevnt og trutt lest meg gjennom alle de 910 sidene. Ja, 910 sider!


Bok til høyre

Jeg kunne aldri vært bokanmelder. Ikke fordi jeg hadde vært fri for noe vettugt å si om en bok, men rett og slett for at jeg bruker for lang tid. Hadde missa deadline med en sånn cirka tre måneder. Det er ikke det at jeg leser saaakte, men det finnes så mye annet å ta seg til. Jeg blit avsporet. Har blitt mer skriving og drodling og blogging denne våren.

Men nå er altså prosjektet fullført. Boka har fått mye omtale og det er velfortjent. Det er en spennende historie fra værkligheta om jeg-personen som rømmer fra fengselet i Australia, havner i Bombays slum, jobber seg opp i mafian der, smugler våpen til Afghanistan og deltar i krigen mot Sovjet.

Det er et godt driv gjennom boka og forfatteren holder på spenninga. De mange filosofiske betraktningene kan jeg spare min begeistring for. Beklager, men det er historien jeg er interessert i. Hva skjer videre med Lin?

Det er en historie som gir et innblikk i en rå, naken og brutal verden. Detaljert beskrevet så man nesten føler lusene bite deg i nakken mens du leser.

Rundt side 750 eller deromkring, dalte min interesse. Da satte historien fart, liksom for å komme i mål og møter mellom mennesker som tidligere i boka ville ha blitt beskrevet langt mer inngående, ble hurtig skildret. På dette stadiet i boka må jeg innrømme at jeg gikk litt surr i de fremmede iranske, indiske og pakistanske navnene og hadde problemer med å holde koll på hvem som var hvem.

Gjennom hele boka var jeg spent på slutten. På coveret står det nemlig at forfatteren, Gregory David Roberts (Lin) tast til fange og soner i Tyskland. Jeg håpet at jeg som leser ville få svar på hvordan han til slutt ble tatt, etter rundt 15 år på rømmen. Og hvorfor i Tyskland?

Det fikk jeg ikke svar på. Boka slutter liksom bare. Ja, hovedpersonen får svar på et par viktige spørsmål på de siste sidene, men jeg som leser sitter igjen med mitt ene: Hva skjedde så? Jeg får prøve å finne svar på Youtube. Forfatteren har visst vært gjest hos Skavlan også, det må ha vært det ene programmet jeg gikk glipp av.

Anbefaler uansett boka, om det fortsatt finnes noen som ikke har lest den. Hvorfor er uthevet i rødt.

Elisabeth

lørdag 24. juli 2010

Sommergjester fra skolesekken

Mannen støvsuger Trollets rom mens beboeren selv er bortreist på ferie. Plutselig er han omgitt av "tusen" bittesmå fluer - en invasjon. Av mulige handlinger å velge mellom, velger Mannen å gå ut av rommet og lukke døra bak seg. Etter å ha fundert en stund, vender han tilbake og fluesvermen er forsvunnet - tilsynelatende. -Merkelig, tenker Mannen. Han er ikke dummere enn at han forstår at det ikke er trolldom på gang.

Hjem kommer Madamen med vin innabords etter terrassebesøk hos en venninne (ikke at akkurat det er viktig for historiens del, men sånn var det ihvertfall) og de går sammen om å løse mysteriet. Hvor er fluene, hvor er arnestedet?

Rommet granskes, ting flyttes på og da skolesekken, som har stått urørt i fem uker, beveges raser det opp en sky av sorte bananfluer - uæææææ!

Sånn ser en gjenglemt banan ut etter fem koselige uker i en skolesekk. Lekkert!



Sekken ble lempa ut på trappa og tømt og deretter desinfisert med Jif spray. Men hva med alle sommergjestene på det ledige barnerommet? Lar de seg jage med hårspray og vidåpent vindu?

Vel, nå har vi små svarte gjester både her og der i hele huset. Forhåpentligvis finner de ikke noe mer interessant og forlater åstedet snart. Klorin, Salmiakk og Zalo har vært i bruk. Det er ikke alltid hjerterom der det er husrom.

Neste gang vi tømmer sekken ved skoleslutt skal vi gjøre en grundigere jobb, huske å titte under pennalet og kladdeboka i bunnen.

Har du sjekka dine barns sekker - jeg mener skikkelig grundig?

Elisabeth

fredag 23. juli 2010

Alene

De siste dagene har jeg vært mutters putters alene på kontoret.

Ensomt? Nei, helt greit for jeg har klart å finne flere fordeler med å være den eneste ene:

Jeg har hatt de samme klærne på meg to dager på rad.
Jeg spiste lunsj akkurat når jeg ville
Jeg har kunnet sitte med dodøra åpen
Jeg har svinsa innom bloggen uten å måtte skjule skjermen for andre
Jeg har hørt mine favorittlåter på full guffe og jodla med. Blant annet denne med The Proclaimers.

Dype betraktninger om alene versus ensom får du ikke, det var ikke mer herfra nå. Takk for oppmerksomheten.

God fredag!

Elisabeth

Jeg har akkurat regna meg fram til hvor mye lønn jeg mener jeg er verdt.

O for Oscarsborg

Ferie. Frokost på hyttekjøkkenet. Jeg funderer på hvilket o-ord jeg skal bruke i ukas ABC i ord og bilder. Titter fraværende ut av vinduet og ser.....Oscarsborg Festning.


Historisk utsikt fra hytta - Oscarsborg nattestid


Oscarsborg Festning, en viktig brikke i Norges historie. For alltid i historiebøkene etter senkingen av krysseren Blücher om morgenen 9. april 1940. Tyskernes invasjon ble forsinket et døgn, lenge nok til at kongehus, regjering og Storting fikk tid til å evakuere og Norges gullreserver bringes i sikkerhet.

Viktig historie, rett der utenfor kjøkkenvinduet.

Elisabeth

torsdag 22. juli 2010

Når mor og far diskuterer

I mange hjem hender det at mor og far...la oss kalle det diskuterer heftig og noen ganger er også familiens barn tilstede.


At barn blir vitne til foreldrenes heftige diskusjoner påvirker dem selvfølgelig. Det kan være vanskelig å forstå og tyde alvorlighetsgraden i denne relasjonen mellom voksne.



Jeg har alltid ment at det er uheldig for barn å være vitne til foreldre som virker sinte på hverandre. Jeg diskuterte saken med en god kollega og hun ga meg noe å tenke på. Hennes erfaring var nemlig at siden hun aldri hadde vært vitne til slike uoverensstemmelser mellom foreldrene, heller ikke hadde lært seg å krangle.

Og når man blir voksen så kan det være nyttig å kunne diskutere og argumentere, nyttig å vite at man like lett kan bli venner igjen og fortsatt elske hverandre. Nyttig å vite slik at man som voksen ikke velger å la seg overkjøre, legge seg flat og slippe sine premisser og overbevisninger. Nyttig å vite slik at man ikke "mister seg selv".



Dette hadde jeg faktisk ikke tenkt på før. Kanskje det er nyttig lærdom for barn å se akkurat dette samspillet mellom foreldrene? Se dem krangle og bli venner igjen, at det faktisk går an å komme til en form for enighet uten at den ene overkjører den andre parten?

Jeg mener ikke at det er sunt for barn å bli en del av en alvorlig voksenkrangel, håper jeg får fram balansen her. Denne hypotesen bør ikke benyttes til å rettferdiggjøre en heftig diskusjon i barns nærvær. Men jeg fikk noe å tenke på.

Hva mener du? Kjør debatt!

Elisabeth

Illustrasjoner fra etsy.

onsdag 21. juli 2010

Utfordring på jobben

Av og til får man utfordringer i Bloglandia, men dagens er av den lønnede arten. Jeg sitter på jobben og skal liksom gjøre meg fortjent til penga på lønnsslippen. Men arbeidslysten lar vente på seg, gitt...

Jeg skal eeeegentlig forberede en viktig presentasjon jeg skal holde rett etter ferien, den byr på følgende utfordringer:

  1. Den skal holdes på engelsk. Ok, det går, men alltid litt mer stotrende på andre språk en morsmålet.
  2. Den er om noe jeg ikke kan. Ja, da er det bare å sette seg grundig inn i faget. Virker veldig enkelt sånn i teorien.
  3. Majoriteten av tilhørerne kan egentlig stoffet bedre enn meg. Akkurat det er det lite jeg kan gjøre med, må fokusere på punkt 2.
Mens jeg pusler videre med dette og tar mange pauser mens jeg venter på den store arbeidslysta, tester jeg ut noen nye pastiller med merkelig navn. Afrika Gold Licorice smaker mest brent jord. Kumquat er ok, fine elefanter på esken. Prøvesmakende kollega mener derimot at den smaker diesel! Safari Sun er ganske god, også den med flott design, noen artige sjiraffer. .



Ja, ja, kanskje man skal ta et slag yatzy? Yatzy på kontoret, er det normalt? Nei, aldri vært brukt som du ser. Reklamegave

Å, nå skal vi visst spise kake for en som går ut i permisjon. Herlig.

Elisabeth

PS. Lover å jobbe inn igjen det forsømte utover høsten...om jeg har en jobb da, etter den presentasjonen i august..

tirsdag 20. juli 2010

Sitt på med meg



Ring ring

-Ja, det er hos Trykkeri Tabb, du snakker med Todd

-Det er fra Kløver. Hvilken %/%¤"@?-&# jæ%89&/;# kløne hos dere er det som har trykket de svære bussklistremerkene for oss? Det er f.# @¤&#; meg trykkfeil på dem!!! Det er hæl/6#"() idioti!! Det heter Sitte på med meg, ikke  påmed, uten mellomrom, det er for hæ..%7"!/ mellomrom, dere har for f...glemt et mellomrom. Ække noe som heter påmei, høres ut som en parfyme eller noe kvip. Du synes det kanskje er helt ubetydelig, men det er det f...ikke, det jæ¤/¤#""&#"; klistremerket skal stå bak på flere hundre busser for hæ..&#/;#&!+);%(/!!!!

-Hey mister, vi trykker bare. Det er dere, kunden, som leser korrektur og godkjenner...

-Å!......

-Skal vi trykke opp nye plakater?

-Ja, takk.

Brukerundersøkelse

-Mamma, i klesbutikker, når det er sånn rulletrapp opp og rulletrapp ned. Går du mest opp eller mest ned?

Trollet lurer på mye.

Jeg lurer på mye jeg også, men det var ikke helt seriøst da jeg la ut en brukerundersøkelse her innerst i veien, det må jeg innrømme. I mitt hode var det åpenbart at her får man minimalt med matoppskrifter, håndarbeid og dype betraktninger. Heller overvekt av tull og fjas og hverdagsinnlegg om stort og smått - helt uten en rød tråd.



Overraskende mange har derimot stemt for de tre første alternativene. Men ja, det hender jo det dukker opp hobbyinnlegg. Som innlegget om lykketeppet hvor jeg fikk mange flotte og positive kommentarer. Det var utrolig morsomt, tusen takk! Ja, takk for alle kommentarer som legges igjen her. Alltid stas.

Og det har da dukket opp et og annet matinnlegg også, sånn cirka to prosent faktisk av totalt publiserte innlegg. Her må det bakes, knipses og publiseres visst, for å tilfredsstille brukerne.
Hele 12 prosent ønsker å finne dype betraktninger her...Jeg er litt usikker på om det er ment som en vits eller en utfordring. Jeg har da en dypere side og kan hende det skinner noe igjennom enkelte ganger, men tror jeg skal jobbe for å tilfredsstille de tolv prosentene...Kommer et innlegg om krigsminner(!) om et par dager, duger det? Ikke så dypsindig skrevet, men i ale fall et alvorlig nok tema i en annen setting....ja vent å se.

Alt i alt så konkluderer jeg at fordelingen mellom mat-, håndarbeid-, dype betraktninger og tullballinnlegg stemmer nokså godt overens med resultatet av brukerundersøkelsen. Samsvar innenfor akseptert avvik. Ingenting er bedre enn det.

Takk til alle som deltok i undersøkelsen.

Elisabeth

mandag 19. juli 2010

Å jobbe når andre har ferie

Å være på jobb mens de fleste andre har ferie, har sine fordeler:


♠ Liten trafikk så bussen er i rute og flust av sitteplasser å velge mellom.



♠ Veldig stille på telefonen.

♠ Veldig få e-poster som skal besvares.

♠ Ingen kø ved printeren og kopimaskina.

♠ Ingen kollegaer som tror du er den rette å spørre om hjelp til den kranglete kopimaskina, en mystisk forsvunnet fil, oversettelse av et ord eller andre utfordringer.

♠ Ingen som blir forstyrret om man skrur opp lyden på radioen for å digge en favorittlåt.


Å, hvem er det jeg prøver å lure? Ville mye heller sittet under en parasoll med en god bok, sukk.



Elisabeth

lørdag 17. juli 2010

Historie og samtid

Dette er den berømte balkongen til Julie i Verona. Under denne sto den forelskede Romeo.



Men hvordan var den historien egentlig? Ja, det lurte jo seksåringen på selvfølgelig.

-Eh, ja, Romeo og Julie fikk ikke være kjærester for de fikk ikke lov av foreldrene sine.
-Hvorfor ikke det?
-Nei, i gamle dager var det sånn at mammaen og pappaen bestemte hvem man fikk gifte seg med. Og Romeo og Julie var ikke like rike, det måtte man være for å få lov til å gifte seg.
-Hæ? Det var dårlig gjort av mammaen og pappaen.
-Ja, men sånn er det ikke nå, at mammaen og pappaen skal bestemme sånt bare fordi man ikke er like rike.
-Nei, nå kan vi gifte oss med hvem man vil sånn at du og pappa kunne gifte dere, sant mamma?
-Ja, pappa fikk gifte seg med meg selv om han ikke var rik, ja.
-Det var bra.
-Ja, det var bra.




På vei fram for å berøre Julies høyre bryst, som vissnok skal bringe hell og lykke. Og det funka jo, for jeg vant tre blogglotterier mens vi var på ferie. Og dessuten er jeg gift med en grei mann (dog ikke rik) og har en herlig datter.

Elisabeth ♥

fredag 16. juli 2010

Banning før og nå

Kan banneord bli avvæpna etter lang tids bruk? Kan ord som tidligere ble oppfatta som banning av verste sort, plutselig være et ufarlig ord, en del av dagligtalen?

Herregud oppfattes sikkert som et dagligdags uttrykk av mange. For andre er det fortsatt misbruk av Guds navn. OMG brukes flittig på sms og blogg.

Herremin har jeg selv brukt her i bloggen. I mitt hode høres det hakket mildere ut enn Herregud, men er det sikkert ikke.

Så var det ordet jaggu. Jeg bruker ordet i dagligtale. Den var jaggu dyr, stor, snerten osv. Nå har jeg fått kjeft av min gamle mor. Bakgrunnen er at Trollet spiste en stor porsjon middag hos henne og avslutta måltidet med "Jeg tror jaggu jeg spiste ni stykker". Da ble mormor forferda. For henne er jaggu et stygt banneord og barnebarnet fikk en leksjon i proper språkbruk.

Stakkars Trollet. Faen og dens like vet hun er stygge ord som ikke skal brukes. Jaggu hadde vi visst glemt å ta med i den leksjonen.

Innerst i veien har vi visst banna så mye (med jaggu, ikke faen) at vi ikke en gang merker det.

Et lite søk i cyberspacen gir ikke medhold til den arge mormor...

Hva mener du, er jaggu et banneord eller et synonym til veldig eller jammen meg?

Elisabeth, ubevisst banner

torsdag 15. juli 2010

N for Nullepellegrisen

Dette er Nullepellegrisen. Han er en sparegris, men noe særlig innhold av klingende mynt har han aldri vært i besittelse av.



Nullepellegrisen fikk jeg av pappa en sommerdag i Strømstad. Året var 1982, jeg var elleve. Jeg fant på navnet Nulle, pappa foreslo Pelle. Det var siste gang jeg så pappa, kort tid etter var han brått død.

Nullepellegrisen ble mitt siste minne. Nullepellegrisen minner meg fortsatt om siste gang jeg var sammen med pappa, der han smiler fra kommoden på soverommet. En billig sparegris uten penger i buken. Et verdifullt minne for meg.

Elisabeth

Andre bidrag i ABC i ord og bilder finner du HER.

Har Tine sjølironi?

Sett den siste reklamen for Tine Yoghurt Sommerfrisk?



Har Tine sjølironi, siden de bruker Briskebys "Propaganda" i reklamen? Innrømmer de at det bare er propaganda at det er lurt å spise yoghurt?

Hva med oss yoghurtelskere som har trodd på dette? Nå er jeg forvirra. Noen som skjønner sammenhengen?

Elisabeth, som må ha det inn med teskje, hoaaaaaaa

onsdag 14. juli 2010

Du vet det er ferie når....

-Du vet det er ferie når arbeidslista kommer opp på kjøleskapsdøra, bemerket Mannen tørt her en kveld.

Ja, det stemmer det.



Det er alltid en hel del oppgaver innerst i veien, oppgaver som vi liksom aldri får gjort i hverdagen. Da har vi nok med klesvask, oppvask, støvsuging og sånt dagligdags renhold og vedlikehold. Derfor hoper det seg opp og disse litt større oppgavene må ofte vies tid i ferien.

Men det er viktig med delmål, for den beste følelsen som finnes er å få sette krysset bak oppgaven på lista, tegnet for utført bragd. Og etterhvert pleier jeg å sette opp mer hyggelige oppgaver som "kose oss på terrassen", sånne oppgaver som det er en sann glede å krysse av for.

Jeg kunne f.eks. skrevet "ordne bedet", men det føles mye bedre å kunne sette kryss både for "fylle jord nytt bed" og "plante nytt bed". ☺

Dagen i dag har stått i ryddingens tegn. Vi har hatt en skikkelig økt med styrketrening på roteloftet. Det tar på å f.eks.  bære en gammel stereobenk i luta furu nedover en smal og svingete trapp. Den benken husker jeg vi kjøpte i 1994, det var et byggesett i 1400 deler cirka. Å, så flott vi syntes den var. Nå har den stått på loftet her siden vi flytta inn for åtte år sida og det har blitt klart for alle at ingen her vil se potensiale i møbelet og behandle det med pussepapir og maling...


Så nå skrotes den sammen med et dusjhjørne, mine gamle DocMartins (mer nostalgi), skolebøker, en del Ivar-hylle, en tv fra forrige årtusen, en persienne med mer. Så nå skal det krysse av bak "rydde loft" i dag og i morgen bak "kjøre bort skrot".


En formue i skolebøker kasta ut av vinduet...ha ha, morsom dobbelbetydning.
Ikke helt bortkasta da, jeg har jo en tittel fra NMH, skal vite.
Enklere å kaste ut av loftsvinduet enn å bære ned. Håper ingen så det og tenkte kjerringa kasta mannen på dør.



Og i ettermiddag har det vært noen her, la oss kalle det noen rumenske venner, uten høydeskrekk. De har sagt seg villig til å beise kåken utvendig. Mot en akseptabel sum. Jeg sliter litt med det etiske aspektet her, men.....

Ha en fortsatt strålende aften, godtfolk. Snart kommer uværet hit igjen, sies det.


Elisabeth

Spiselig biespytt

-Hvordan lager biene honning, mamma?

Seksåringen er full av spørsmål og nå var det dette hun forventningfullt stilte sin kloke mor. Mor kan en hel del, eller i alle fall bruddstykker av ulike emner og teorier.  Og ofte må forklaringen illustreres på et vis, som da vi hadde leksjonen om rumpehull. Men hvordan honningen lages...eh.

-Jo, når de tar med seg støvet fra blomstene inn i bikuba, så gnisser de med forbeina og blander blomsterstøvet med spyttet sitt. Sånn (imiterer bie ved å krype sammen, gni underarmene mot hverandre, grine på nesa og late som jeg sikler). Så honning er egentlig biespytt, det vennen.

-Å, ja. Honning er godt.

-Ja, honning er godt.

Etterpå måtte jeg sjekke Wikipedia og jeg synes jeg var ganske nær sannheten, bare at Wikipedia kaller det kjertelsekret. Det er vel det samme som spytt, vel?

Elisabeth, dronningbie 

Bildet av en annen honningelsker er lånt fra picturesdepot.com

tirsdag 13. juli 2010

Endring i planene

I dag hadde jeg planlagt et trivielt innlegg om husbeising. Jeg skulle ta et bilde av Mannen høyt oppe i en lift. Jeg hadde til og med begynt på et passende dikt til bildet.

Høyt der oppe svever min mann
Med malerkost og malingsspann
osv.

Men det ble ikke noe beising , gitt.

Ikke kun fordi det regner, noe som er særdeles lite gunstig om man vil beise. Men først og fremst fordi liften vi leide rett og slett ikke ville smyge seg opp to trappetrinn og rundt hushjørnet hvor den var ønsket.

ZJ%E#(J%&)?"¤%/=@$6! tenkte vi da. Etter å ha halt, lirka og dytta på denne liften noen timer.


Dårlig mobilbilde fra restaurant glad i rødt

Så da ble det familielunsj på Fridays i stedet. Mettende plaster på såret, men hva gjør vi med det ubeisa huset? Søkte etter "malerdyktig akrobat" i telefonkatalogen, men fant ingen....Kanskje luftballong kan være tingen?

Elisabeth

PS. Minner om brukerundersøkelsen i høyre kolonne. Jeg er litt overraska over resultatet så langt, men i stem i vei, folkens.

Kom nærmere?

Du vet du har vært mindre vellykka som artist og solgt langt under forventa, når du ligger til 25 kroner i kassa på Posten.



25 kroner....det er mindre enn en bussbillett, det.

Glenn mener jeg skal "Come closer". Nei, trukke det, Glenn. Sorry.

Trist for Kathrine, Glenn og Thorleifs. Kanskje det hadde funka bedre med navn som "Energica von Glis og Dans", "Jeg er han som vant, assa" og "Vi spelar den sama låta omatt og omatt, men bytter om litt på teksten så du ska tru det er forskjælli"...? Kanskje det hadde vært mer salgbart? Bare et forslag.


Elisabeth

Satte under tvil etiketten kultur på dette innlegget....

mandag 12. juli 2010

M for mangler

Vi er mye, men føler ofte vi er full av MANGLER likevel.
Vi har mye, men føler ofte vi MANGLER noe likevel.

Jeg føler sterkt det MANGLER noe i utsikten min på terrassen.



Spannet står der tomt, det MANGLER en vakker bukett sommerblomster. De på duken er en dårlig erstatning.


Dette er mitt første innlegg i ABC i ord og bilder. Klikk på navnelinken for å finne andres bidrag, men legg gjerne igjen en kommentar hos meg først. ☺

Elisabeth

søndag 11. juli 2010

Lykketeppe

Dette teppet har jeg sydd! Jeg er ingen sydame, så i grunnen er jeg ganske stolt av arbeidet. Hadde ikke sydd lapper siden tekstilen på ungdomsskolen en gang i forrige årtusen da jeg satte i gang med dette for noen år sida. Men om man vil noe nok, får man det til. ☺



Det er et lykketeppe som skal ønske et nytt barn velkommen og lykke til på ferden. Det er en kinesisk tradisjon og fungerer som følger: Venner, familie, naboer, kollegaer osv. bidrar med en lapp hver. I tillegg leveres en mindre lapp sammen med en velkomsthilsen til barnet. Mini-lapp og hilsen monteres i en bok.

Så her har tanter, fettere, besteforeldre, kollegaer av mor osv. osv. bidratt. Egentlig skal det visst være 100 lapper, men ærlig talt....så mange fikk vi ikke vervet fra vår krets og dessuten hadde det blitt et alt for stort teppe, alternativt veldig små lapper. Uansett uhorvelig mange sømmer.. ..


Og ikke tror jeg de manglende lappene på 100 stykk har ført til  mindre lykke for Trollet. Hun er en flott jente, stort sett blid og fornøyd, syngende og hoppende.

Teppet er i daglig bruk og en god påminnelse om alle som ønsket henne velkommen. Og det er koselig å bla i boka med hilsener og finne de respektives stoffbiter i teppet. Nydelig aktivitet for mor og barn.

Elisabeth

Fotball og ferietid

Fotball-VM nærmer seg slutten. Jeg synes jeg har hørt det irriterende vuzelabråket i bakgrunnen lenge nok nå. Jeg kjenner det er deilig med stillhet. I skrivende stund er det eneste jeg hører fuglene utenfor. Nærmeste nabo er på ferie, ingen andre naboer har våknet til liv utendørs heller. Trollet er på hytta med besteforeldrene og vi er straks avgårde for å hente henne hjem.

Da vi var på Italiaferie i slutten av juni var det visst veldig mange utrolig viktige, spennende må-se kamper som ble spilt....Mannen syntes det var utrolig dårlig tima å legge utenlandsoppholdet til akkurat denne uka. Vel, da vi bestilte turen en mørk og kald januarkveld, tenkte i hvertfal ikke jeg på å sjekke forballkalenderen. Det gjorde ikke den forballgale Mannen heller, så han kunne bare være irritert på seg selv. Og strengt tatt var det nok hensyn å ta planleggingsmessig, et lite fotballarrangement ville ikke blitt tatt hensyn til om noen hadde kommet på å sjekke datoene uansett.

Ikke synes jeg Mannen hadde så mye å klage på. Han fant til slutt en østerrisk tv-kanal som viste noen kamper, så han fikk da med seg bruddstykker etter å ha lufta kone og datter langs Gardasjøens bredder og spist deilige karbohydrater hver kveld.

Dessuten hadde vi kremutsikt fra vår store takterrasse til denne fotballbanen.



Og her var det kamper nesten hver kveld. I forkant av kampene ble denne lokale banen stelt og stulla ordentlig med. Først var det vanning, så kjørte de rundt med en artig liten bil med en rull gjerde bak og raket grusen. Til slutt var det maling av hvite striper som de visst trenger for å avgjøre om det er straffe og sånt.

Og de ivrigste tilskuerne var tidlig ute for å få de beste plassene på betongtribunen. Sånn cirka tre timer før..En herlig kultur. Fullt trøkk og engasjement kl. 22.30 en lørdagskveld med heiarop og buing mot spillerne. Og flere tilskuere enn en gjennomsnittlig 1.divisjonskamp her på berget.



Og fra vår kongetribune kunne vi følge med de ivrige spillende ungdommene, de blå spilte mot de gule, de røde mot de svarte og mer til. Og vi fulgte ivrig med som kommentatorer:

-Straffe!
-Ja, nå protesterer han 9'ern.
-Ja, han må jo det, han er kapteinen.
-Hvem skal ta straffen? Nr. 13?
-Ja, Matteo, han er god

og så videre...


Vi er ikke helt sikre på hvem som vant den kampen, for det ble straffekonk og den ble foretatt på det ene målet vi ikke hadde utsikt til fra terrassen, så vi mista litt tråden. Vi syntes det ble for drøyt å snike oss ut i nattens mulm og mørke og sage ned noen oliventrær for å ordne utsikten. Ikke hadde vi sag heller, kun en fryktelig dårlig neglesaks.

Dessuten holdt de det gående på klubbhuset ved siden av banen til langt på natt. Etter kampene var det grillings, musikk og god stemning for hele familien.

Nei, jeg synes ikke Mannen hadde lov å klage på tilgangen til spennende forballkamper i ferien.

Og jammen bra at Spania vant forrige kamp sånn at vi har noen å heie på i VMs siste kamp. Her i huset er det nemlig slik at vi uansett heier på det laget som Nederland og Tyskland spiller mot (ikke spør hvorfor, det er ingen god grunn). Da hadde Nederland-Tyskland i finale blitt en veldig kjedelig kamp....


Elisabeth ♣

PS. Sjekk ut den flotte brukerundersøkelsen jeg har mekka i høyre kolonne og stem i vei! ☺

lørdag 10. juli 2010

Blind date

På avtalt sted fredag ettermiddag. Masse folk, varmt, stekende sol, svette armhuler og babysommerfugler i magen.

Kommer jeg til å kjenne henne igjen, kommer hun til å kjenne meg igjen? Har vi noe å snakke sammen om eller blir det pinlig stillhet etter en halv time?

Jeg har vært på blind date med en medblogger. Og det var storveis! I over seks timer holdt vi praten gående gjennom middag, vin, kaffe, mer vin, dessert, enda mer vin. Da begynte servitørene å rydde sammen uterestauranten rundt oss....

Det kan være skummelt å møte en du bare har et inntrykk av gjennom bloggen, men vi har nok begge framstilt oss selv på en sannferdig måte i våre blogger og også oppfatta den andre riktig. Som Bonka Rakka-Trine skriver i sitt innlegg, man setter ikke bloggdynamikken på spill. Så kleint det ville bli om vi absolutt ikke fant tonen.

Men det var kjempeartig, helt supert og vi fant tonen - med en gang! 

Nå vil jeg selvfølgelig både se og høre Trine når jeg leser hennes blogg, hennes fakter, kast med hodet, herlige latter og nordnorske dialekt. ☺

Elisabeth ☺

Mannens nye bestevenn

Denne har jeg kjøpt til Mannen med følgende beskjed: "Gjør støvsuging til din nye hobby!"



Se så blank og fin den er, du kan se halve stua i overflaten, he he.

Men den er super, mye bedre enn den gamle. Det skulle ikke mye til egentlig. Når jeg tenker meg om kjøpte jeg den da jeg flytta hjemmefra i 1991! Hallo, stakkars mann, han har dratt rundt på en 19 år gammel støvsuger av "billig studenttype".  Den sugde ikke noe særlig lenger og varsellampa for full pose slutta å funke for mange år sida. Nå ligger den i en gjenvinningskasse hos Elkjøp. R.I.P.



Nå skal det bli støvfritt innerst i veien! Ja tro kan flytte fjell, heter det. Da kan vel ikke lette støvdotter være store utfordringen?

God lørdag!

☺Elisabeth

fredag 9. juli 2010

Alien?

Tusen takk for alle flotte råd i forrige innlegg. Jeg ser for meg gjengen sittende rundt et bål med hjelmer, burkaer, store hvitløksklaser rundt halsen, viftende med bjørk mens vi alle synger MGP-slageren fra 1980 av full styrke for på den måten kanskje jage bort de store, blodtørstige beista. Og i beredskap vil vi ha Eurax, angrepiller allergipiller og eddik. Glimrende! Strålende opplegg dette med blogg, når man roper i bloggen, får man svar.

For stukket blir jeg, garantert....
Under vårt meget omtalte Italiaopphold pådro jeg meg noen mindre kjekke insektsstikk. Hver morgen våkna jeg opp med noen nye. Mistenkte noen ukjente, usynlige sengetøyudyr, men den tanken var så vemmelig at jeg velger å tro at synderen var en flyvende art.

Stikkene ble skikkelig vemmelige, som en minivulkan med ukjent innhold.

Vulkan i skog av hår og føflekklandskap

For mange måneder siden fant vi et klipp på youtube med en dame som hadde vært på utenlandsferie et eksotisk sted og etter hjemkomst viste det seg at et insekt hadde lagt egg i hodebunnen hennes. Videoklippet viste fjerning av det klekkede egget, en lang, ekkel larve uææææææ.

Dette gjorde stort inntrykk på seksåringen. Så hun ble veldig opptatt av mine stikk og var overbevist om at det var egg under huden og snart skulle mamma dra fram en ekkel larve.

Selv fikk jeg assoisiasjoner til klassikeren Alien. Grøss.

Hadde jeg blitt brukt som arnested for en fremmed art som prøvde å komme seg til Norge på ulovlig vis? Hva ville dukke opp fra mine "vulkaner"? Ville det fremmede dyret snike seg ut en natt eller plutselig sprette fram under et jobbmøte og skremme alle i rommet. Og kanskje endatil angripe og drepe alle rundt seg? Eller ta bolig i en ny kropp og formere seg? Og hva ville skje med meg, var jeg nå oppbrukt son klekkeri og automatisk døde av påkjenningen, eller ville den spise meg opp for å få næring, vokse og legge nye egg i kroppene på mine kollegaer?

Spørsmålene var mange, framtida usikker.

Det gikk hull på stikkene og det piplet gul væske ut. Fortsatt er det sår og ekkel væske. Særlig siden jeg ubevisst klør og forsinker sårhelingen. Det er ganske udelikat, for å si det sånn.

Men seksåringen er fortsatt overbevist om at det er egg under der og venter på fødselen av en alien.

Elisabeth

torsdag 8. juli 2010

Oss og dyra

-Mamma, jeg så mange maur sammen. Kanskje de hadde sånn treff som vi skal på?

-Du mener slektstreff?

-Ja, de var nok på slektstreff.

Og når vi skal på slektstreff i Finnmark senere i sommer, så er det horder av andre små dyr jeg frykter...Svigermor sverger til hvitløkstabletter mot myggen. Noen som har noen andre god tips?


Elisabeth
Bilder  lånt fra Maurex.no og villmark.nu


onsdag 7. juli 2010

Jeg ønsker meg...

Pia har utfordret meg til å vise fram ønskelista mi. Jeg har hatt en lignende tidligere, så denne gangen blir det en ren kommersiell ønskeliste. Jeg har jo en liste i høyremargen her, men den blir jo eksponert hele tida, så nå skal andre ønsker slippe til. Den lista der har forresten stått nokså urørt en god stund nå...ser det rart ut å ønske seg adventstake midt på sommeren? Neida. Og den "bøker på vent"-lista er jo en skam, men jeg holder jo på med Shantaram, jeg da. Kun 308 sider igjen, ja den er totalt på 910 sider! Men nå altså ønskeliste.

Her er ting som jeg innbiller meg ville gitt meg frydfull glede og lyst til å hoppe om det hadde vært i min bestittelse:


Sauebilde (akryl på lerret) fra Bilderommet.




Peep Toe sko  fra Swedish hasbeens. Kan ikke bestemme meg for farge....





Deer voksduk fra designonline.se.
Selv fiskebollemiddag ville blitt spennende og morsomt  med denne duken.



Teppet Sayonara fra Miss Muffet Barnerom.
Alt for fint til å ha på barnerommet, dette skulle vært framfor min side av ektesenga. En god start på dagen...eller jeg ser jo ikke et blåbær om morran så.....koselig godnatt-hilsen da? Eller, da er jo rommet mørkt. Jammen herre...så vanskelig. Det skulle ligget der og jeg skulle nok sett det.




I et forsøk på å gjøre klesvasken mer spennende; Svaleklyper fra Stockhome.



Veggknagg fra Pluto Produkter. Sånne knagger er jo i grunnen for stilige for å skjules bak masse klær, men en snerten veske og et skjerf hadde gjort seg. Jeg har et godt utvalg av begge deler.





Kul, litt glossy julepynt går fint an å ønske seg i juli det også, disse er fra Green Gate. Jeg har aldri hatt tålmodighet til å dekorere muffins så det kan kalles cupcakes, så disse hadde vært et flott alternativ.





Gøy på Landet kjole fra EllenSand Design.....

....vent litt, den kommer jo til meg snart den, tjoho....Jeg er klar med jordbær og stråhatt.


Ser det ble mye til huset her.......Ja, ja, sånn kan det gå.

Lina klagde her om dagen at hun aaaaaaldri får utfordringer, at hun må skape sine egne. Lina, vær så god, lag din egen ønskeliste. Du kan ønske deg krig og fred og sånt eller hva som helst.

Elisabeth

tirsdag 6. juli 2010

Meg og Jelo

Hvert år, i august, har vi nordisk salgskonferanse med jobben. En begivenhet i den forbindelse er temafesten. Vi har en sjef som eeeeelsker å kle seg ut og som alltid legger prestisje i å ha det beste kostymet.

Så vi har vært vampyrer på et slott i Tallin, magedansere i Istanbul og gangstere...ja, det var i Sverige, men ingen sammenheng der, da.

Det er alltid knyttet spenning til hva årets tema blir. Organisasjonen er delt. Noen hater å kle seg ut, andre elsker det. Jeg tilhører siste kategori. Jeg synes det er artig å få kle seg ut og spille en uvant rolle og dessuten gir det en naturlig start på small talken med folk man ikke kjenner så godt.  I år er temaet Latino!

Da jeg fortalte Mannen dette og la til "Jennifer Lopez, liksom", falt følgende replikk: Ja, du har jo Jelo-rumpe (klask, klask). Vel, her må nevnes at jeg har stor rumpe, ikke en spenstig latinorumpe som Jenny from the block. Men jeg lot det passere som et kompliment. Mannen fortsatte:

-Ja, så kan du ha sånn grønn suit med splitt helt ned til navelen.

-Hæ?

-Ja, den grønne drakta hun hadde på en Grammy eller hva det var, den med splitt helt ned til navelen!

-??? Kjole eller drakt eller hva?

-Vet ikke, men det var sånn splitt helt ned til navelen og bildet gikk verden rundt. Sånn kan du ha.

Hmm, jeg husker ikke denne kjolen/drakta eller hva det var, men tydeligvis har det gjort sterkt inntrykk på Mannen - eller i det minste utrigningen har gjort inntrykk. Jeg ser han glemte å nevne at den berømte kjolen er gjennomsiktig også.

Men så mye kan jeg si deg, kjære Mann, at splitt ned til navelen, det skal jeg IKKE ha på firmafest! Men takk for komplimentet.

Jeg har en idé om hva jeg kan gjøre med håret og høyhæla gullsandaler har jeg (brukes uten sokker), men hva skal man iføre seg imellom disse to endepunktene? Jeg har ingen latinokjole i skapet....Noen tips?


Elisabeth


Mye næring i emballasje?


Karrikyllingen til Fjordland har fått ny emballasje og bedre smak....

Jeg ante ikke at også emballasjen var en del av måltidet. Her har jammen Fjordland gjort sitt for miljøet.

God middag.

Elisabeth

mandag 5. juli 2010

Italiabilder

Jeg lever fortsatt på minnene fra vår herlige Italiatur. Man skal jo det, sant? Man skal minnes ferieuka, huske varmen langt inn i snøfulle januardager, framkalle smaken av den gode isen, den ferske pizzaen og følelsen av det herlige vannet i Gardasjøen - lenge.

Så her følger en liten bildekavalkade fra vår ferie, så kan minnene leve her i bloggen også.





Bustenellik lurte på om vi ikke ville anbefale Italiaferie til andre. Beklager om min snuping om manglende døgnåpne bensinstasjoner og trykk i dusjen har skapt et sånt inntrykk. Vi storkoste oss! Det var vakker natur, god mat, lekker iskrem, varmt og ren innsjø, sol....ja, dere skjønner, helt toppers. At varmtvannet i dusjen var noe ustabilt legger ikke en skygge over totalopplevelsen. Anbefaler for alle ferie i og rundt Gardasjøen!

Rapport slutt....foreløpig

Elisabeth

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...