fredag 30. november 2012

Hjemmestrikka julegaver på den enkle måten


Tanken på et kjøpesenter fullstappa med folk, sure folk, siste helga før julaften er lite fristende. Jeg kjenner at det er så langt fra den oppladinga til julefeiringa som jeg ønsker. Jeg ønsker ikke svette armhuler, sure folk, tomme butikkhyller og julemusikk over høyttalerne. Jeg vil at det å handle julegaver skal være en glede, en fryd, en kosestund. Det beste stedet for å oppnå harmonisk julehandel er sofaen!

Jada, i fred og ro kan du finne mye fint. Og du kan bruke god tid på å finne det. De 15 minuttene på bussen, de 10 minuttene mens du venter på poden utenfor håndballhallen, de kan benyttes til konstruktiv nettsurfing.

Eller du kan sette av et par timer en kveld i sofaen. Sett deg godt til rette, plasser et glass med noe leskende i nærheten. Obs obs, ikke hele pappvindunken, da kan du lett miste gangsynet og juleshoppinga ta helt av.

Jeg har tidligere slått en slag for Ebay. Sjekk innlegget "Ebay for dummies" (link). Jeg eeeelsker Ebay! Men skal du handle noe som skal fraktes fra andre siden av jordkloden må du være ute i god tid. I fjor opplevde jeg at to bestilte julegaver ankom lillejulaften, dagen etter at vi hadde hatt pakkebyttedag med de tiltenkte mottakerne. Kjedelig. Jeg hadde selvfølgelig fiksa andre gaver, ingen tårer på julaften, nei.

Om du holder deg til norske nettbutikker har du litt bedre tid. Og hvilket sted er ikke bedre å begynne julehandelen enn epla? Jeg eeeeelsker epla også!

Fy søren så mye fint og billig som finnes. Det er jammen meg mange strikkesjeler i dette landet. Og mange av dem har eplabutikk, etter min syn den enkleste og minst tidkrevende måten å gi bort hjemmestrikka gaver.

Her har jeg funnet noen få favoritter.




Nydelige Selbuvotter størrelse 0-1 år fra Strikk. Til den lille niesen? 




Og vott til mobilen. Fra Den Lille Vottefabrikken. Til venninne?




Artig og trendy iPadtrekk i mariusmønster fra Uglestua. Til ene svigerinna?




Varmende flettesokker fra byRenate til moder'n?




Lue fra Altavgarn. Til nevø?





Florlett sjal fra Drømmestrikk. Til andre svigerinna?


Jeg har to par votter kjøpt i Tallin. Familier og venner som drar østover får tips om å handle sånne votter. De er så myke, gode og ikke minst varme. Men vet du hva, nå har jeg oppdaga at man slettes ikke trenger å flytte på seg for å skaffe seg sånne fine votter.


Mønstrete votter fra MadeinEstonia. Til svigermor?



Så om du ikke strikker selv så er det likevel fullt mulig å gi bort hjemmestrikka gaver.

Kanskje finner du noe fint du kan ønske deg selv også? Et velkjent fenomen. Jeg skal eeeegentlig handle gave til svigerinne, men ender opp med å handle til meg selv og dessuten finne flere ting å sette på ønskelista. For verken Mannen eller Svigermor handler på nettet. De svetter fortsatt på kjøpesenteret, stakkars, og trenger tips.

Fin fredag!
Elisabeth 




onsdag 28. november 2012

Hjemkomsten

Grønn sone Rygge Flyplass tirsdag cirka klokka 22:30

-Reiser dere tre sammen?

-Eh, ja 

-Vennligst gå inn til siden her. Hva har dere med dere?

-Eh, ja....

-Tobakk? Alkohol?

-Ja, to kvoter. Vi holder fram taxfree-posene, men tollbetjenten virker uinteressert.

-Mamma, mamma, hva er kvote?

-Ikke noe mer i koffertene?

-Eh, neeeeei. Mann og Madame veksler blikk.  Kan den andre ha handla noe den andre ikke visste om? -Hva vi har i kofferten? Klær og sånt....

-Vært i London  på shopping, ja. Handla noe dyrt? Klær eller noe?

-Ja, vi har handla klær!

-Ja, men ikke dyre! På Gap og sånt, ikke dyrt. Vi har ikke kjøpt noe dyrt. Vi har i grunnen ikke handla så voldsomt mye egentlig. Litt klær, bare fra kjedebutikker, og noen sko og litt sånn. Madamen babler avgårde og legger inn noen småflir, som ikke ser ut til å gjøre tollbetjenten noe vennligere innstilt.

-Kan dere lempe koffertene opp her så vi får gjennomlyst dem. 

Det er bare å adlyde. Selv med rent mel og kvote i posen, er tollinspeksjon ubehagelig.

Ikke mindre enn tre betjenter gransket røntgenbildene av koffertene våre. -Hva er det der? -Har dere sjokolade med? -Klikk en tilbake. -Hmmmm. 

-Kan dere åpne denne kofferten, takk. Betjenten peker på niåringens knallgrønne koffert.

Koffert åpnes og innholdet undersøkes av hanskekledde, målbevisste hender.

-Hva er det her? Det hales i en hvit pose fra midten av kofferten.

-Eh, det tror jeg er noe jeg ikke skal se....

-Mamma, mamma, ikke se, snu deg, ikke se! 

Jeg snur meg og funderer på hva slags julegave niåringen har funnet, som var så spesiell at tollerne fattet interesse for den på røntgenbildene.




Parkeringshuset Rygge Flyplass tirsdag cirka klokka 22:50


-Hvor er bilen a?

-Det var da her vi parkerte!? Jeg orker ikke dra på den kofferttralla fram og tilbake.

-Ja, det var rett ved denne stolpa.

-Brrrrrr, så kaaaaaldt. 

-Fader, at de ikke kan ha noe merking på feltene her da? 

-Du, bilen er ikke her altså! Den sto HER!

-F.....i hæ.....#¤/&£@Z  bilen er stjælt! Det var det siste vi trengte nå.

-Ja, for det var i tredje etasje vi parkerte, det er jeg sikker på.

-Ja, det var i tredje etasje, mamma, det husker jeg også. 

-Tredje? 

-Ja, tredje. Hvilken etasje er vi i nå? Det var du som trykka på heisknappen.

-..........andre...



Innerst i veien cirka klokka 00:30

-Fader, jeg får ikke opp kofferten. Arrrggggg. Det er da riktig kode...?! Jo, det er det. 871. Ja, stemmer det. Men den vil ikke åpne seg. Kan du prøve?

Mannen prøver, men med samme utilfredsstillende resultat.

-Herregud, jeg må få opp den kofferten. Både toalettmappa mi OG vått badetøy er inni der. 


Løsningen ble det kraftigste skrujernet i verktøykassa. Og en ødelagt koffertlås.






Familien på tre har hatt en flott tur til LONDON. Det var bare hjemkomsten som var litt dumpete.
Og det dyret i reiserebusen.....det var et ekorn, folkens.


Elisabeth








søndag 25. november 2012

Reiserebus

På tide med en reiserebus igjen, synes jeg. Forrige uke var jeg på et forblåst skjær utenfor Göteborg. Tipper veldig få hadde klart å gjette seg til Styrsö, så liten vits i å lage en reiserebus på den.

Men nå skal jeg til en europeisk storby som bør være mulig å komme fram til om du løser denne rebusen.


Fjerde bokstav i navnet på denne bokserien/filmen.




Andre bokstav i navnet på dette kjente museet beliggende i en annen europeisk storby.




Siste bokstav i dette dyret, ukjenneliggjort ved hjelp av en bil.






Siste bokstav i navnet på denne godbiten.





Andre bokstav i denne sporten.






Tredje bokstav i hva man kan kalle denne interiørstilen.




Så der. Den var vel ikke så vanskelig?


Elisabeth

fredag 23. november 2012

Å fordele tyngdevekten

-Mamma, jeg har pakket feriekofferten!

-Allerede?! Hva har du pakka da?

-Kom skal jeg vise deg. Se her, denne genseren kan jeg bruke sammen med den buksa. Og så passer buksa til denne genseren også og så har jeg tights, fire truser, fire par sokker, pysj og kosebukse og.... Det vises og forklares og forklares og vises.  Hvor mye var det kofferten kunne veie, mamma?

-Bare 15 kilo. Så det er greit at vi ikke pakker med oss for mye klær.

-Denne kofferten veier 34 kilo!

-Nei, det er ikke mulig.

-Joooo, kom skal jeg bevise det.

-Nei, det er ikke mulig at kofferten veier mer enn deg.

-Joooo, se da. Trollet på rundt 30 kilo drar kofferten hun hevder veier 34 kilo opp på badevekta. -Se! 34 kilo! Triumferende smil.

-He he, nei det er  tre komma fire kilo.  Det er tre kilo og 400 gram. Nesten tre og en halv kilo.

-Åååå. Tydelig skuffa.





-Mamma, kan vi dele koffert? 

-Nei, det er greit å ta en hver for da har vi plass om vi finner noe vi kjøper og skal ha med oss hjem på flyet. Julegaver kanskje. 

-Men kan ikke vi to dele to kofferter da? 

-Hvorfor skulle vi det?

-For å fordele tyngdevekten!



Ikke rart pakking av feriekofferten er en lang prosess. Det er så mange temaer vi må innom på veien.

Elisabeth, snart reiseklar




torsdag 22. november 2012

Husmortips i grøtsesongen

Grøtsesongen er i full gang innerst i veien. Risengrynsgrøt er en kjekk middag. Det er enkelt å lage, alle liker det og fjerdeklassingen vil mer enn gjerne ha med seg kalde rester i matboksen dagen derpå. Det er bare én negativ side med grøtmiddag. Den er til gjengjeld så stor at jeg nesten kvier meg for å koke grøt; Den svir seg alltid i bunnen av kjelen!

Jeg er ikke glad i å skrubbe kjeler. Nå er ikke jeg spesielt glad i noen form for husarbeid, men kjeleskrubb ligger langt mot bånn av lista. Sammen med stryking.

Heldigvis har jeg snappa opp et sabla godt husmortips som letter en smule på arbeidet.




1. Fyll den svartbrente kjela med litt vann og en halv tablett med oppvaskmiddel.




2. Kok opp. Det fastbrente faenskapen slipper tak og flyter opp. La det koke til alt har løsnet.




3. Så er det bare å vaske kjelen på vanlig måte. Tada - blank og fin og klar for en ny grøtmiddag! 


Elisabeth, smart husmor

mandag 19. november 2012

La oss feire de 17452....

...som heter Elisabeth her i landet. Vi har nemlig navnedag i dag.

Ok, vi kan være så rause at vi tar med de som heter Elisabet eller Elizabeth også, det er vår dag i dag! Det er faktisk dagen til Lisbeth og Isabel også!

Hey, vi griper enhver anledning til en feiring. Det er tross alt mandag. En anelse blåmandag for min del, etter helgas våte utskeielser. En blåmandag som krevde grønn lunsj for å komme i balanse. Men i morra skal jeg på jobbreise, så da blir det sikkert fetetirsdag igjen.

Hurra for alle med navnedag i dag!




I følge den hankeløse koppen min, som er nedgradert til penneholder, så er vi intet mindre enn perfekte! Sånt som står på en kopp, det kan man vel stole, det pleier å være sant, vel?

Jeg har forresten skrevet om det med navn tidligere, både HER og DER.

Og heter du Halvdan eller Helle trenger du ikke vente så lenge til det er din dag, du har nemlig navnedag i morra! På selveste fetetirsdag altså.

Elisabeth, navnedagsfeirer

lørdag 17. november 2012

Når man ikke orker strikke seg en Marius


Når man ikke orker å strikke seg en Mariusgenser, så syr man seg en!

Skulle jeg ha strikka en, hadde det tatt noen tiår antagelig. Denne varianten ble fiksa på en kveld.


Skal jeg stå sånn og lene meg kjekt på niåringens staver?


Nød lærer naken kvinne å sy, eller hvordan det var.....


Vennligst legg merke til at jeg har truffet med mønsteret i sidesømmen


Jeg var vel strengt tatt ikke naken før heller. Men en Mariusgenser har jeg ønska meg i mange år. Nå er det jo topp moderne poppis i vinden også. Akkurat det elementet gjør vanligvis at jeg ikke har lyst på, men..


Ja, jeg har nese, ser bare ikke sånn ut. 

Poppis med gangnam style også.

Mangler bare snø og vinterstemning nå.


Elisabeth, endelig eier av en Mariusgenser, nesten, sånn liksom.

PS. Stoff og mønster fra Stoff og Stil, om du lurer.





torsdag 15. november 2012

Gravalvor og galgenhumor

I det kista ble senket ned i jorda, omkranset av vakre blomster, lente Modern (76) seg mot meg og hviska:
-Hva synes du jeg bør gjøre?

-Nei, om du ikke skriver ned noe annet så kremerer vi deg, hviska jeg tilbake.

På Moderns blikk skjønte jeg at jeg hadde svart på noe helt annet enn det hun hadde spurt om. Jeg boret hurtig fjeset i det våte lommetørkleet, kvelte et latterhikst og håpa det hørtes ut som et langt mer passende gråtkvalt hulk.


Elisabeth


tirsdag 13. november 2012

-I dag blir den fineste dagen!

-I dag blir den fineste dagen, utbrøt Trollet på badet i dag tidlig. Den ungen er usedvanlig morgenblid.

Mora hennes er absolutt ikke morgenblid. Nei, nærmest gretten og med et jeg-har-nok-med-meg-selv, ikke-snakk-til-meg-og-ikke-gå-i-veien-for-meg-blikk.

Men den trøtte mora lurte jo på hva denne entusiasmen fra niåringen skyldtes og fikk brekt fram et -Jaha?

-Jo, det er tirsdag!

Jo takk, fint med tirsdag, men den føltes ikke mer sprudlende ut en mandag, spør du meg.

-Det er tirsdag og i dag er det den aller fineste dagen. Først kommer Aftenposten Junior, så er det kort skoledag (de slutter 12:15 red anm), så er det en veldig liten lekse og så skal jeg bygge Lego Friends som jeg fikk i går og så skal jeg på bursdag! Dette blir den aller fineste dagen!!


Beundringsverdig.

Selv skulle jeg starte tirsdagen med et forhandlingsmøte med en kunde, sånne møter kan gå hvilken vei som helst. Deretter hadde jeg noe kontorarbeid som absolutt måtte gjøres ferdig siden fristen egentlig var sist fredag. Samtidig forventa jeg et førtitalls e-poster som skulle pløyes igjennom, besvares, lagres, overses eller slettes. Og når arbeidstida var over, skulle jeg haste hjem, snurre noen fiskekaker i stekepanna og krangle med niåringen om hva en niåring bør ha på seg i bursdagsselskap. Alt med en konstant klump i halsen siden jeg "lader opp" til en begravelse i morra. Begravelser er utmattende. De er utmattende å grue seg til også.

Så excuse me om jeg ikke var like hoppende og sprettende entusiastisk som Trollet i dag tidlig.





Men så ble ikke dagen så verst likevel.

Kunden var samarbeidsvillig, e-postene færre enn frykta og outfit-kampen med Trollet fort unnagjort. Og mens barnet var i bursdagsselskap dreiv mora og spant på en sykkel og dytta på noen vekter, noe som er kjedelig der og da, men som gir umiddelbar god følelse og samvittighet etterpå. Og nå har Mannen fått skikkelig fyr på peisen og straks begynner det programmet med de bortskjemte jentene i jungelen på tv2.

Så ja, det ble i grunnen en ålreit dag likevel.

Onsdagen forventer jeg blir desto tyngre. Livet byr på sånne dager også.

Hvordan har din dag vært?

Elisabeth

søndag 11. november 2012

Hva kan man rekke på et kreativt kvarter?

Dette bildet slengte jeg ut på Instagram i går:




Klart to små ferdigsydde punger skulle Instagrammes! Om man baker grove rundstykker, strikker en skappelgenser eller syr to små glidelåspunger, så publiserer vi det på Instagram i håp om å høste anerkjennelse i form at et knippe "likes". Jada, det er sånn det funker.

Godeste Shy B kommenterte at hun syntes jeg var kjapp i produksjonen. Grunnen til at hun hadde forutsetning for å mene noe om tidsbruken, var at jeg vel halvannen time før hadde slengt ut en annet bilde. Et bilde av stoff og glidelås i et forsøk på å motivere meg til å komme videre i syprosjektet. Planlegging sies å være halve jobben. Ja, sånt viser man også fram på Instagram.

Jeg påsto at det burde være mulig å sy en sånn pung på et kreativt kvarter. Shy B var meget skeptisk. Og vips så hadde jeg visst utfordra meg selv.

Klokka 17:55 ble dette bildet posta:




Og så satte jeg i gang med klipping og sying i et rasende tempo.


Klokka 18:08 kunne jeg stolt rope FERDIG.



På 13 minutter er det altså mulig å kreere en pung med glidelås. At den pungen ikke er det vakreste verden har sett, litt småskjev og sånn, det får så være. Den duger. Og den er på vei til inspiratoren, Shy B

Men jeg tror jeg skal legge til noen kvalitetssikrende  minutter i produksjonen av framtidige punger. Kvalitet vinner over kvantitet. 

Ikke på Instagram, sier du? Les gjerne min "Instagram for dummies" om du ønsker å være med på leken.


Elisabeth, pungprodusent

fredag 9. november 2012

De store spørsmålene her i livet


Hvilken vei i oppvaskmaskina skal bestikket stå?

Det er vel et av de største spørsmålene i livet, eller hva?

Min erfaring er at det er et spørsmål som opptar mange. En ting er hjemme, hvor det tross alt er begrensa med involverte brukere, men hva med på arbeidsplassen? Der skal ofte alle sette inn sitt eget skitne bestikk, og kaffekopper. Ikke alle får til denne fysiske øvelsen og legger heller bestikk og asjett i oppvaskkummen og setter koppen på benken, til andres irritasjon. Men akkurat det med andres skitne kaffekopper lar vi ligge denne gangen. Nå skal det handle opp bestikket. Veldig viktig tema det også.

Men hvilken vei skal altså bestikket stå? Med knivseggen og gaffeltaggene opp - eller ned?

Da jeg kom over denne artikkelen så trodde jeg at vi endelig skulle få en avklaring på hvilken leir på jobben som hadde rett.

Men neida, her argumenteres det for både den ene og den andre veien. Bestikket vaskes bedre om det står med spiseenden opp, men samtidig så kan dette være farlig. Ja en skotsk dame døde sågar etter å ha falt inn i sin egen oppvaskmaskin, grøss og gru.

Så da fortsetter vel hver enkelt på jobben å følge sin egen overbevisning med bestikket. Noe som igjen skaper unødig ineffektivitet når det kommer til neste ledd i prosessen - å ta UT rent bestikk av oppvaskmaskina. Tenk hvor mange sekunder vi kunne spart på den jobben om alle kunne fulgt samme innleggingsprinsipp? Vi vasker tross alt minst fire kniver og seks gafler hver eneste kontordag.

Vi burde kanskje stemme over saken og la flertallet avgjøre? Utarbeide klare retningslinjer og protokollføre eventuelle avvik?

Vi kan jo starte her. Jeg har mekka en fjong meningsmålingsgreie. Hvilken vei skal bestikket stå? Nå har du mulighet til å si hva du mener. Stem i vei!

Edit: Jeg hadde mekka en fjong sak som faktisk virka.....sånn i ca. to minutter. Jobber med saken.

Edit 2: Vi driter i den fjonge saken. Saker som går treigt eller ikke virker, er ikke fjongt likavæl. Ja ja, skriv svaret ditt i en kommentar, da. 


Og hvordan gjør vi det hjemme innerst i veien?




Vi har bestikkSKUFF. Noen er mer opptatt av å holde et system der enn andre. Den saken tar vi en annen gang...

Fin fredag!

Elisabeth




tirsdag 6. november 2012

Fototips lizzom?!

Jeg er jo ingen kløpper bak kameraet, men av og til dukker det opp tips hjernen absorberer og lagrer.

Som at det skal være lurt og lekkert å ta bilder av gjenstander i badekaret. Vaser og lysestaker og sånt skal komme til sin rett på denne måten, ja virkelig skinne, og hver deilige detalj kan møte alles beundrende blikk.

Dummeste tipset jeg har hørt!




Elisabeth

mandag 5. november 2012

Elskelige meg

Gi meg en gave når jeg minst fortjener det.

Det er ikke til å legge skjul på at blogglysten og -evnen går litt i bølgedaler og siden i sommer har jeg hatt perioder hvor jeg har vært særdeles dårlig på ikke bare å poste innlegg på egen blogg, men å lese og kommentere hos andre.

Jeg skipper avsnittet om dårlig samvittighet, at blogging skal være lystbetont og en overskuddsgreie og hvor mye jeg setter pris på alle hyggelige kommentarer hos meg. For i dag skal det først og fremst takkes for en kjærlig utmerkelse. 

Mormoruniverset har valgt Innerst i veien som en av fem blogger hun liker. TUUUUUUSEN TAKK! 



Hjerter right back at ya', mormor. ♥♥♥♥♥ Oh, se hva jeg fikk til! De burde kanskje vært rosa, men svarte får duge. Vi kan ikke overdrive heller.

Med slike utmerkelser følger visse retningslinjer. Og i disen av takknemlighet og rusa på sitt elskelige seg, så lystrer man.

  1. Takke og linke til den som ga deg utmerkelsen. *check*
  2. Kopiere bildet og poste eget innlegg *check*
  3. Velge fem blogger man selv liker og som man høytidelig overrekker utmerkelsen til. Ja, det med høytidelig la jeg til sjøl, he he. Men man skal i det minste gjøre de fem oppmerksom på at de er satt pris på. ♥.  

Her er mine utvalgte:

Siljes små og store tanker. Fordi strektegningene dine gjør meg glad.

Fru Perez Personlig. Fordi du er en livsnyter og gledesspreder.

Fjas fra sidelinjen. Fordi jeg er så glad for at du har blitt våt igjen, altså kommet over bloggtørken.

Fru Storlien. Fordi du var den utløsende årsak og ga næring til min syglede.

Bestemors hage. Fordi du er en sånn grepa husmor som jeg innerst inne ønsker å være.

Mulig noen av dere har en sånn "Award-free blog", men hallo, hvem vil ikke bli elsket!?
Det er helt frivillig om dere vil lage et blogginnlegg og gi utmerkelser og ♥♥♥ videre.

Og mens man er i det selvforherligende hjørnet kan man jo lenke til Berta Carrot Award og ydmykt be om en stemme. Man kan stemme på flere blogger og flere ganger fram til 30. november. Jepsipepsi.


Elisabeth, elskelig


søndag 4. november 2012

Syskole på loftet

-"Amalie" har så lyst til å lære seg å sy, kan du lære henne?

Forespørselen kom fra kjær venninne på datterens oppfordring. Man kan jo ikke si nei til sånt. For venninne og datter er jeg rene syguruen, og en sånn beundring bør man jo bare gi næring til, he he.

Så "Amalie" (10) ble sendt på syskole innerst i veien. Min egen niåring ville selvfølgelig også være med.

To små tuppelurer bøyd over hver sin symaskin mens sylærer Elisabeth travet bak og veiledet, rettet på og bisto.





-Jeg har lyst til å sy kjole, men jeg må nok begynne med noe enklere først. 

Oh, for en drømme-elev! Min egen niåring ville sy pung med glidelås og fór og det ene og det andre. Hurra for ambisjoner, men litt realistisk bør man være.

Niåringen mista piffen etterhvert mens den tilsendte tiåringen fortsatte med syprosjektet sitt. Selv om du bare skal sy en enkel sak, så tar det tid og tålmodigheten kan settes på prøve. Det gjelder både for elever og lærere *kremt*.  Det hjalp ikke særlig at den avhoppede eleven stjal oppmerksomheten bort fra syinga ved å slå på Barnas Supershow i bakgrunnen. Å ha kombinert tv- og syloft har som regel sine fordeler, men ikke akkurat nå.

Men vi kom i mål og eleven var strålende fornøyd med resultatet, et stort nett hun ville bruke som gymbag.




-Søstera mi kommer til å bli sååå misunnelig, mente hun.

Ja det tror jeg også. Pappaen var i det minste imponert da han like etterpå kom for å hente sin yngste datter.

Og sylærer Elisabeth noterte seg noen plusspoeng for å ha klart å formidle en smule kunnskap og ikke ha drept en spirende syglede. Så vi var enige om at eleven burde komme en gang til før jul. Spørs om det ikke kommer til å ligge et nett til storesøster under juletreet der i år.

Elisabeth, sylærer


torsdag 1. november 2012

Maktmisbruk på bussen

Det er mye tull og tøys på denne bloggen, men av og til slipper redaktøren til mer seriøse innlegg.


Misbruk av makt kan foregå på mange plan og ha mange former. Er det i menneskets natur å utøve makt der vi kan, der vi er sterke, der vi har kontrollen, der vi bestemmer og har siste ord i saken?

Vi har mange eksempler oppigjennom historien på storstilt maktmisbruk. Stormannsgale diktatorer som har mesket seg i gull og luksus mens folket har sulta og lidd. Men maktmisbruk foregår som sagt på flere arenaer.

For noen dager siden var jeg vitne til det jeg mener kan kalles maktmisbruk av en bussjåfør. Hva innebærer å være bussjåfør? Rent bortsett fra å kjøre bussen og ta imot betaling fra passasjerene? Bør man forvente litt høflighet, forståelse og service?

Høsten 2011 ble sonene i Oslo og Akershus omgjort, noe som skulle forenkle takstene og gjøre alt så mye bedre. Som daglig reisende kan jeg være enig i at det var det behov for. At mitt eget månedskort ble et par hundre kroner dyrere i omleggingen til færre soner har jeg måttet svelge, det er en annen historie. De grønne bussene, de som går fra Oslo og ut i provinsen i Akershus kunne nå også ta med seg passasjerer innenfor Oslo. Flottings, ikke noe er så irriterende som å stå i regnet og se buss etter buss passere uten å ville ta deg med bare fordi dens endelige destinasjon ligger utenfor Oslogrensa. Selv om bussen skulle kjøre akkurat samme trasé som du hadde planer om. Nei, du måtte pent vente på en rød buss, en buss som holdt seg innenfor hovedstaden. Men nå skulle alt være så meget bedre.



Og akkurat denne dagen med maktmisbrukhistorien som all denne bakgrunnsinformasjonen som du nå har lest deg gjennom skal lede deg til, regna det kraftig. Ikke at det er så viktig, men det gir en ekstra stemning. Grønn buss fra Oslo Bussterminal på vei oppover Schweigaardsgate. På Harald Hårdrådes plass kom det på tre unge menn, som raskt trykket på knappen og dermed signaliserte at de ville av på neste holdeplass, Galgeberg. Og bussen stoppa på Galgeberg. For å ta med en som venta der. Men dørene for avstigning åpna ikke. "Kan du åpne bak, vi skal av", ropte en av mennene fra Harald Hårdrådes plass. "Nei, det er ikke avstigning før Helsfyr", ropte bussjåføren tilbake.

Ser du det for deg? Bussen står stille på en holdeplass med framdøra åpen og med tre passasjerer som ønsker å gå av. Hvordan valgte sjåføren å håndtere situasjonen?  Han kunne ha valgt å lose de tre mennene ut av framdøra eller åpne bakdøra. I stedet valgte han å lukke døra og kjøre videre. Med tre frustrerte passasjerer (og minst én irritert).

Maktmisbruk i hverdagen. Ja, disse tre mennene hadde ikke fått med seg det som sto med liten skrift i rutetabellen. På ekspressbussene, som går i rushtida, står det på skiltet i fronten, for eksempel Stopper ikke før Furuset. På den aktuelle bussen sto det ikke, kun 411 Lillestrøm.

Bussen fortsatte fra Galgeberg til neste stopp, Etterstad. Og der sto det nok en passasjer som skulle på bussen. Så bussjåføren svingte inn, stoppa, åpna framdøra og slapp inn passasjeren. Og bak i bussen sto de tre frustrerte mennene, stadig lengre unna dit de skulle, stadig uten lov til å forlate bussen.

Nok en gang maktmisbruk fra bussjåførens side etter min mening. Ærlig talt, det er lov å være litt høflig, litt storsinna, litt serviceminda når du kjører grønn buss. Det er lov å vise litt forståelse for at passasjerer ikke har fått med seg denne lille detaljen Første avstigning Helsfyr.

Neste stopp var Helsfyr og bakdøra ble endelig åpna. Og tre menn fikk seg en lærepenge og måtte ta den lange veien tilbake til Galgeberg. Noe som ikke er en enkel rute om du prøver til fots. Lurer på om de våget å gå på en buss andre veien? Kanskje de endte opp på Oslo Bussterminal?

Jeg fikk lyst til å gaule "En bussjåfør, en bussjåfør, det er en mann med godt humøøøøøør". Dessverre gjorde jeg ikke det, feiga.

Synes du bussjåføren oppførte seg korrekt eller var jeg vitne til maktmisbruk på et lavt plan? Har du opplevd maktmisbruk i hverdagen?


Elisabeth, irritert passasjer


Illustrasjonen er lånt fra jenssenturbuss.no, helt uskyldig i denne saken.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...