fredag 29. mars 2013

Dagens oppdagelse #54


Den lokale bensinstasjonen på Gata (forøvrig ett av landets kuleste stedsnavn) tilbyr ikke Kaffe Latte.






Hvilket får meg til å føle meg som en posh dame som har forvilla seg fra storbyen til utkantnorge ved å spørre etter det.......

God påske, kanskje med ekte svart i koppen?

Elisabeth

tirsdag 26. mars 2013

Meningsløs kommunikasjon og begrepsforvirring

Felles cd-brenningsprosjekt


Madame: Jeg har skaffa cd'er og laget cover.

Mann: Hva med plastboks, det må vi kjøpe?

Madame: Plastboks? Jeg har laga cover!

Mann: Ja, men hva med plastboks?

Madame: Plastboks??

Mann: Ja, cd'n må jo ligge i noe!

Madame: Jammen, jeg sier jo at jeg har laga cover!!

Mann: Ja, men du har vel ikke laga plastboksene??!!

Madame: Plastboks? En cd består av to deler; Selve cd'n og ett cover! Når jeg sier at jeg har laga cover, så har jeg laga cover. Jeg har designa, printa, klippa og satt sammen.

Mann:  I PLASTBOKSEN?!

Madame: Ja, selvfølgelig! Jeg har laga cover!!!

Mann: Jammen, hvorfor sa du ikke det da!

Madame: Jammen herregud, jeg SA jo det!



Sånn går nu dagan.......


Elisabeth



lørdag 23. mars 2013

Endelig fant jeg....


...nøkkelen til Mannens kyskhetsbelte!





Dette blir en bra lørdag!

Elisabeth

torsdag 21. mars 2013

Definitivt verdt et oppslag....


Dette fant jeg på vg nett i dag:




For en oppsiktsvekkende nyhet; Komiker Tusvik tar en liten pause i forbindelse med at hun skal føde et lite menneske og deretter kanskje lide av søvnløshet, ammetåke, såre bryster og mer til. 

Okey.....

Hun skal dessuten føde i et badekar.

Men hva med den andre dama på bildet......skal hun føde i et badekar også? For det er vel ikke Tusviks partner? Nei, så vidt jeg veit så har Sigrid mannlig kjæreste. Er det jordmora, kanskje? 

Nei, det er hun som skal vikariere for Tusvik på Torsdag Kveld Fra Nydalen.... - Det var kanskje det som var nyhetssaken her, vg?

Ikke så lett å sortere all informasjon og velge hva man skal fokusere på, nei. 


Elisabeth 


PS. Vikaren heter Linda Mahala og er 33 år. Det er alt vi får vite av artikkelen. 

mandag 18. mars 2013

Klar oppfordring over frokosten

-Mamma, kjærester kysser mer enn de som er gift?
-Jaha? Pappa og jeg kysser da vi!?
-Ja, men ikke så mye.

Ok, beskjed mottatt.

Noe å tenke på....


God ukestart, husk å kysse! Ikke på hvem som helst, da. Hold deg til kjæresten, eller en du ønsker skal bli kjæresten.


fredag 15. mars 2013

Vaffelrøre og mer røre

Trollet på ni er aktiv skiløper. Det betyr at vi foreldre ikke bare må stille opp som smørerteam og støtteapparat, men også bidra med dugnadsarbeid.

For en liten stund siden skulle undertegnede ha kafé-vakt under et skirenn. I dette lå det også å medbringe en dose vaffelrøre. 

Og det var ikke bare å skvette litt av ditt og litt av datt i en bolle og røre, sånn jeg vanligvis gjør. Neida, alle vaffelrøremakerne fikk tilsendt en oppskrift. I grunnen en veldig grei ordning det, da ville alle literne med røre som det skulle stekes vaffelplater av, være helt like. I teorien.

Og røra skulle leveres i 2 melkekartonger a 1,75 liter. Det merka jeg meg. 2 kartonger, ja. Vi kjøper sjelden 1,75 litere, det måtte jeg huske, ja. 2 kartonger 1,75, husk husk.




Og jada, jeg huska å handle 2 slike kartonger 1,75-litere med lettmelk. Yes, her fulgte vi planen. Og egg og mel og smør og kardemomme havna også i handlekurven. Dette skulle vi fikse helt etter oppskriften, ja. Her skulle det leveres 2 kartonger a 1,75 liter vaffelrøre klokka åtte en søndag morgen. 2 kartonger, skal bli, no problem. Denne mora skulle oppfylle rørekravet.

Lørdag kveld fant jeg fram den største bolla fra skapet og satte i gang. Jeg smelta smør, målte opp mel, helte opp i melk.......og det ble raskt klart at den største bolla var for liten! Enda en stor bolle ble henta fram og røra forsøkt fordelt på begge før resten av ingrediensene ble fordelt. Med et håp om at det ble sånn cirka lik blanding i begge boller. Herremin for et søl!

Og så tynn den røra blei! Men jeg hadde jo fulgt oppskriften nøye og kunne fylle på de 2 nå tomme melkekartongene a 1,75 liter. Jeg fikk faktisk en hel del til overs også......

Søndagen kom, jeg fant fram til skistadion sånn nesten til klokka åtte - med vaffelrøre på 2 kartonger a 1,75 liter.

Så satte vi i gang med vaffelstekinga.

-Herregud, hva er det med den røra her? Hørte jeg bak meg. -Den er jo alt for tynn. Min vaffelstekepartner rista oppgitt på hodet, vaska vaffelrøresøl og skrapa vaffeljernet fri for noe som ikke var i nærheten av å ligne på noe som kunne selges.

-Hm, ja, den røra der var litt....... Her kunne man ikke skylde på at jernet ikke var helt varmt eller andre faktorer, konkluderte jeg. Det var nok røra, ja. Og jeg var stygt redd for at det var min røre vaffelstekepartneren hadde begynt med.

-Hvor vanskelig kan det være å lage en skikkelig vaffelrøre, mente partneren, vi fikk jo en skikkelig oppskrift. Det var jo bare å følge den. Min røre ble skikkelig tjukk og fin, denne er jo alt for tynn..

-Ja, vi får bare kaste den der, var jeg enig i. Inni hodet tenkte jeg at jeg hadde feilet med den fordelingen av ingredienser i to boller. Best å fjerne alle spor.

Da mine 2 kartonger med vaffelrøre var dumpa i søpla, gikk vaffelstekinga som en drøm. De andre melkekartongene inneholdt tjukk og fin vaffelrøre som enkelt lot seg omskape til fine plater som kunne gi klingende mynt i klubbkassa.

Først mange timer senere, i bilen på vei hjem, slo det meg........Jeg skulle levere 2 kartonger a 1,75 liter røre. Jeg hadde huska å kjøpe 2 kartonger a 1,75 liter melk og jeg hadde brukt 2 kartonger a 1,75 liter for å lage røra. Hvor mye melk sto det at det skulle være i den vaffeloppskriften?

18 desiliter!

Ha ha ha, jeg kunne ikke annet enn å le for meg selv. Le av meg selv. Jeg hadde vært så fokusert på å skaffe 2 kartonger a 1,75 liter å frakte røre i at jeg helt automatisk hadde tømt innholdet i de 2 melkekartongene i røra også! Dobbelt så mye melk som det skulle være, altså. Ok, ikke rart den røra var tynn og ikke lot seg steke.

Hvor vanskelig det er å lage vaffelrøre? Skikkelig vanskelig når man konser for mye tydeligvis....

Neste gang skal jeg fokusere på hva som skal i røra, ikke hva røra skal leveres i. 

Elisabeth




søndag 10. mars 2013

Dagens oppdagelse #53

Kommunens tekniske etat tror på det VG skriver.......

Kjerringbrodder på stygge kjerringstøvler


Men nei, våren er ikke her! Det er fortsatt nødvendig å strø på veier og fortau. Det trengs virkelig!

Jeg er ikke nitti år og dårlig til beins. Jeg er 42 og ok sprek, men selv for meg er det en utfordring å komme seg fram. Løsningen er å la forfengeligheten vike og iføre seg brodder. Jada, brodder har høy kjerringfaktor. Det får så være, da er jeg en kjerring. En kjerring uten beinbrudd.

På kvelden hasardiøse trimtur i nærområdet forfattet jeg et sint brev til de ansvarlige i kommunen i hodet. Men jeg trenger jo ikke skrive det brevet, jeg har jo en blogg å sutre i. Mye enklere.

#utpåturnestenikkesur

Takk for oppmerksomheten.

Elisabeth

torsdag 7. mars 2013

Bukke, nikke, neie.....

-Husk å neie når du mottar diplomet ditt, formante mamma da jeg gikk ut av ungdomsskolen.

Allerede i 1987 var neiing ukult. Og hvorfor skulle bare vi jentene neie? Hvorfor kunne gutta slippe unna med et mye enklere og kjappere nikk?

Jeg neide ikke ved den høytidelige overrekkelsen av diplom for ni års gjennomført skolegang. Eller var det diplom? Var det karakterboka? Uvesentlig. Det er forventninga om neiing jeg husker.

Neiing fra småjenter i nystrøkne kjoler og tindrende øyne kan være søtt. Neiing fra voksne jenter er mer.......rart. Det ser ut som en underkastelse. 

Det er ikke så ofte jeg ser neiing lenger, men nylig opplevde jeg det i jobbsammenheng. Jeg håndhilste på en ny ekstern kontakt, en jente i begynnelsen av trettiåra, og hun neide!

Jeg må innrømme at jeg ble litt paff. Burde jeg neie også? Neide hun fordi jeg var ti år eldre enn henne? Hadde hun opprettholdt denne fysiske øvelsen fra hun var barn? Hadde hun ikke gjort opprør da hun skulle motta sitt ungdomsskolediplom og hadde dermed refleksen intakt?

Jeg vet bare at det føltes helt unaturlig for meg å neie tilbake, jeg følte meg ukomfortabel. Ukomfortabel av neiing, har du hørt noe så dumt?!


To kolleger stilte velvillig opp for illustrasjonsfoto


Etter endt møte var det ny runde med håndtrykking...og neiing! Mer underkastelse. Mer ukomfortabelhet.

Så nå har jeg dårlig samvittighet. Er det egentlig sjarmerende å neie? Eller bør det være årets kampsak på kvinnedagen? Vi har jo kommet et godt stykke på vei siden vi fikk stemmerett for hundre år sida. Er det ok at den kjønnsrelaterte neiinga viker for den kjønnsløse nikkinga? Eller bør vi holde på denne gesten?

Når neide du sist? Eller når så du noen neie sist?

God kvinnedag i morra, jenter!



Elisabeth

mandag 4. mars 2013

Refleksjoner rundt 42

Jeg hadde i grunnen ikke tenkt å poste et bursdagsinnlegg for å hige etter gratulasjoner i kommentarfeltet.

Men i løpet av dagen har jeg reflektert over min nye alder og tenkt mange kloke tanker, og en sånn klokskap er det jo forferdelig egoistisk å ikke dele......sant?!

42. Det er heldigvis ikke IQ'n min. Heldigvis ikke skostørrelsen min heller, selv om det kunne jeg strengt tatt ha levd med.

42 er det jeg nå må svare når det spørres etter alder. Nå er det bare å innse at man er voksen. Det er liksom ikke noe å diskutere. 42 år betyr voksen. Og det er litt vanskelig, kjenner jeg.

Noen ganger tenker jeg at jeg er født for tidlig. For på den tida jeg var ung og forholdsvis slank og kunne kledd dagens ungdomsmote med trange jeans og mye hud, så var det slettes ikke sånt man kledde seg i. Nei, da var det svære plagg som ikke avslørte noen midje, som gjaldt. Og buksene var så vide i livet at beltet ikke kun var en  fiks accessory, men et helt nødvendig hjelpemiddel. For ikke å snakke om  nittitallet som var det mest kjerringaktige tiåret. Vi snakker blant annet om bluser med svære, blondebekledde krager og lange dressjakker uten innsving. Kjerringklær som nesten ville ha passa bedre nå når jeg er 42 enn da jeg var i tjueåra. Men det var jo sånn det var, vi syntes vi var fine med de blondekragene. Ja ja. Jeg synes jo til tider jeg er ganske hip og fiks nå, men kanskje jeg gjør tilsvarende analyse om tjue år igjen.

På nittitallet da jeg var ung og fast i fisken var det mest patetiske vi visste om kjerringer på over førti som ikke ville innse at de var godt voksne, som fortsatt kledde og oppførte seg ungdommelig. For hva hadde sånne damer ute på byen å gjøre, for eksempel? Sitte der og nippe til vin (æsj) og le alt for høyt? Nei fysj.

Og det er jo bare å erkjenne; Nå er jeg en sånn dame. En sånn som tror hun kler seg hipt og tror hun fortsatt er ung. Nå forstår jeg de kjerringene fra nittitallet (altså ikke oss som kun kledde oss som kjerringer, men de som faktisk var kjerringer), hjernen blir jo ikke slapp og rynkete, bare kroppen. Hjernen blir jo bare full av mer eller mindre nyttig kunnskap, klokskap og erfaring. Og sånn klokskap deler man over en flaske vin ute et sted, eventuelt gjennom en blogg. Så jeg antar dagens unge tenker det samme om meg som jeg gjorde den gangen. Men det driter jeg glatt i. Og det er det som er så fint med å være voksen. Man gir litt mer F og tar seg selv mindre høytidelig. Det er i alle fall min erfaring.

Så får resten av kroppen bare bli slapp, sliten, rynkete og grå. Vi kan le litt av det også.....etter at alle i syklubben har fått fortalt om slitne akilleser, uønska hårvekst og hud som begynner å ligne kebabkjøtt.




Én klar fordel hadde jeg ved å være født i 1971. Da jeg i 21 år senere skulle ut på boligmarkedet, holdt det å bla opp 135.000 kroner for en liten toroms i byen. Det var vel sånn litt mindre enn en årslønn på den tida.

Ha! En leilighet for en årslønn - det fikser ikke en gjennomsnittlig ung voksen anno 2013, nei!

Nei, man får ta det som det er, og takle det som kommer når det gjelder alderens luner, og fokusere på de positive tingene. Som min unge, søte kollega på under 30 så flott uttrykte det: -Men, Elisabeth, du er jo utrolig heldig. Tenk, 42 år og ikke ett eneste grått hår!

Jeg velger å dvele ved det.....

Elisabeth (42)








lørdag 2. mars 2013

Som kaniner...

-Du Trollet, hva er det disse to kaninene driver med på kjøkkenbordet?




-Cheerleading vel!


Ok, selvfølgelig.......

God lørdagskveld, gjerne med akrobatiske øvelser. Kanskje ikke på kjøkkenbordet.....


Elisabeth 


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...