fredag 11. juni 2010

Kommunikasjon, før og nå

I pappeska fra roteloftet fant jeg en stor bunke brev fra gamledager. Ja 1990 har visst blitt "gamle dager", det var jo ikke bare forrige århundre, men faktisk forrige årtTUSEN, gulp.

Og når jeg ser hvordan vi kommuniserte har det virkelig vært en utvikling, en enorm utvikling.

Jeg har kost og ledd meg gjennom mange brev. For vi skrev faktisk brev i gamledager. Håndskrevne brev til venner bosatt andre steder i landet. Håndskrevne brev med hjemmesnekra konvolutter, et A4 ark teipa sammen og påsatt et frimerke, lagt i en postkassa og shippa til en annen plass.

Det var så moro å gjenoppdage denne skatten, men samtidig litt vemodig for hva med dagens generasjon? Min datter vil aldri få oppleve dette og det synes jeg er synd. Dagens unge kommuniserer på en helt annen måte. Det er raske meldinger på mobil, twitter og facebook. Og hvordan bevarer man slik kommunikasjon for ettertida? Svaret er vel at det gjør man ikke. Dagens kommunikasjon forsvinner og kan ikke gjenoppdages via en eske på loftet.

For jaggu så mye man glemmer. Jeg satt sammen med tre venninner og leste noen av brevene fra dem. Flere forelskelser ble nevnt i brevene, men selv ikke den involverte huska helt historien. -Hans Petter? Hvem var det?. -Ja, tydeligvis en du var veldig forelska i.

Vi skrev lange brev, gjerne over flere dager. Om stort og smått, om siste fest, siste forelskelse og masse, masse pjatt. Jeg påstar ikke at innholdet gårsdagens kommunikasjon var noe dypere enn dagens, men vi brukte i alle fall flere ord. Ingen omg og lol der.


 

Og hvor lenge er et gavekort fra Vinmonopolet gyldig? Det står faktisk ikke noe datostempel eller frist på dette, som sikkert var en bursdagsgave en gang i tida.



Og se her. Som takk for et leserbrev i vg fikk jeg et maskinskrevet brev og lodd i pengelotteriet! Jeg tør ikke tenke på om dette var vinnerlodd for jeg har visst ikke tatt meg bryet med å ta de ut av konvolutten en gang...Pengelotteriet! Tenk, man kjøpte lodd og venta en evighet før man kunne lete seg fram i avisa om man hadde vunnet sånn tjue kroner eller noe. Så tålmodige vi var på den tida...
Og tenk at vi skrev brev, venta en uke eller to på svar og skrev tilbake....Tipper dagens fjortiser synes det er rimelig treigt, he he. Når fikk du et håndskrevet brev per post sist? Vi snakka om dette rundt lunsjbordet på jobben og en av mine kollegaer, født på 80-tallet, kunne ikke huske at hun noen gang hadde fått et sånt brev fra sine kompiser! Sørgelig.

Og dagens unge, trenger de terpe på løkkeskrift eller er det kun touch-metoden på pc som gjelder? Da jeg lærte touch-metoden var det på skrivemaskin, et valgfag i åttende klasse. Faktisk kjøpte jeg skrivemaskin så sent som i 1990, til skolearbeid.

Digitale framskritt gjør noe med holdningene våre. Nå trenger vi ikke være i tide til en avtale, vi kan jo bare sende en sms og gi beskjed om at vi blir forsinka. Ikke trenger vi avtale så mye på forhånd heller, det kan vi ta underveis. -Jeg tekster deg senere!

Da jeg gikk på videregående på slutten av åttitallet gjorde vi avtaler om kinobesøk om kvelden i løpet av dagen på skolen. Så ble vi enige om hvilken t-bane vi skulle ta og hvilken vogn vi skulle hoppe på siden vi kom med ulike t-banelinjer som møttes etterhvert.

Hvordan gjør de det i dag? -Vi tekstes senere!

Blir mobiltelefonen en sovepute? En mulighet for å slippe å komme tidsnok og også utsette planleggingen av møter?

Og hva med andre sosiale medier - on the run? Mennesker på bussen med nesa i mobilen. Blir de så opptatt av hva som skjer ellers i verden at de glemmer her og nå og de nærmeste folka? Hva med han som sitter ved siden av deg på bussen, kanskje han har en vel så interessant historie å fortelle? Blir vi helt offline med det fysiske rundt oss fordi vi er online?

Disse temaene kan diskuteres i det vide og brede. Alle har historier å fortelle. Om ungdom som har ingen planer kl. 19 om kvelden og en halv time etter er venneflokken tromma sammen per sms og planene klare.
Historier om personer med nesa i mobilen, så oppslukt at de ikke ser at den gamle dama kunne trenge plass på den samme benken. Historier om foreldre som ikke helt klarer å henge med, som ikke synes det er naturlig at all informasjon fra skolen blir formidlet per web i stedet for lapper i skolesekken.

Og historien om min kollega som skulle kjøpe ny mobiltelefon og som ba om en som kun kunne ringes med og sende teksmeldinger med. -Nei, det finnes ikke, var svaret fra selgeren.

Elisabeth ♦

PS. Om du leste hele teksten helt hit, da er du antagelig en voksen person. En ungdom hadde vel detti av for lengst, tror du ikke?

23 kommentarer:

  1. Handskrivna brev som skickats med post är verkligen en skatt. Jag läste gamla brev, så som dig, mellan mig själv och maken. Det var trevlig läsning som gav mig många skratt och påminnelse om att tiden gått och jag blivit äldre ;D

    SvarSlett
  2. Ja, alt var mye bedre før. Jeg husker selv hvor stas det var å få brev, men tror ikke at jeg har vært like flink som deg å ta vare på de. Men jeg har en koffert i skapet på rommet med alle brevene jeg og min mann skrev til hverandre når han var i militæret og vi var nyforelsket. Lenge siden jeg har sett på de, kanskje jeg skal ta de frem å lese de en dag. Det er jo tross alt ca 15 år siden de ble skrevet.

    Ja, glassblåsingen var kjempegøy og all ære til den som kom på at vi skulle dra dit. En utrolig god ide, for nå har jo alle et minne fra den dagen. Det tydeligvis populært også, for når vi var ferdig kom det et nytt utdrikningslag kjørende!

    Ha en strålende fin helg!

    SvarSlett
  3. Ja, jeg er en godt voksen kvinne som leste alt. Og du legger virkelig opp til refleksjoner her. Men det gidder jeg ikke sånn rett før sengetid. Men det er srtig med gamle brev, jeg har også spart på en del, ikke minst en ringperm fra Tanzania - da skreiv jeg brev skal jeg fortelle deg!
    Man føler seg litt gammel og prøver å henge med i utviklinga - sjøl har jeg kun brukt mobil til å ringe og tekste med, men det frister jo med en litt mer fancy versjon (ikke minst med tanke på blogging når man er på farten...)
    Fortsatt god kveld. Bettan....

    SvarSlett
  4. Vet du... Jeg tror faktisk at brev vil få sin renessanse som alt annet. Jeg har hvertfall begynt å skrive lapper igjen. Men innrømmer glatt at jeg er fullstendig avhengig av mobilen min. Glemmer jeg den hjemme, klarer jeg ikke helt å slappe av å nyte dagen. Jeg er jo "offline" som du sier!

    Men hoi, hvor mye morsomt man finner i gamle esker, og det er forferdelig synd om ikke neste generasjon ikke får oppleve det!!!

    SvarSlett
  5. Jeg er så voksen at jeg har motatt mange brev. Husker jeg skrev brev til Igimannen da han var i militæret. Tror brevene ligger på loftet her, bør vel prøve å finne de før barna gjøre det :-)
    Du skriver kjempe bra! Ingen problem med å henge med til siste setning.
    Håper du får en fin helg.
    Klem Igi

    SvarSlett
  6. Vet forresten ikke hva som har skjedd med headen min. Plutselig var den uten det røde. Skal prøve å fikse det, men ANER ikke hvordan.....

    SvarSlett
  7. Tihi... Jeg er nok en voksen person nå ja:-)
    Husker jo godt nittitallet, så da må jeg vel nesten være oldis??

    Herlig innlegg...

    Klem fra størstepia

    SvarSlett
  8. Jepp, leste hele innlegget:-) Flott innlegg forresten - og velskrevet som alltid. Synd at brevskriving er avlegs. Det er jo så koselig å få et håndskrevet brev, eller kort for den sags skyld, i posten. Ja,de går virkelig glipp av noe dagens ungdom. Ingen som har brevvenner lenger nå...

    SvarSlett
  9. Kloke Elisabeth! Fekk jo alltid ein eller annan pakke med brevpost inni til fødselsdagane før, i gamle dagar. Slike gåvesett, du veit, med 10 fine ark og ditto konvoluttar. Brev, med handskrift, er fint å få. :) God helg til deg!

    SvarSlett
  10. Deilig innlegg!
    Jeg hadde pr 1985 ca 50 brevvenner fra hele verden. Det var Rafaelle fra Italia, Noriko fra Japan, Belinda fra Tyskland, Elisabeth fra Krokstadelva (som jeg fikk gjennom bladet Magne! (husker du det? vi fikk gjennom skolen)) Også var det Gunvor fra Bergen. Vi sendte hverandre brev UKENTLIG i 2 år. Gjennom 9. klasse og 1. gym. Det var brev på opptil 20 A4 sider. Eller likesågodt skrevet i en linjebok vi hadde sneket til oss fra skolen. Vi var hverandres dagbøker og posta brevene i det vi hadde for handa: det være seg en fløtepakke eller brusbeger fra Mc Donalds. Postmannen måtte levere pakka på døra; ikke plass i postkassa.
    Ifjor sommer fikk jeg en kjempestor Norgespakke i posten. Fra Bergen. Det var ALLE brevene jeg hadde sendt Gunvor. Hun hadde lest de ferdig - og mente de nå skulle bli mine igjen. Dagboka mi gjennom 2 år. Jeg lo og gråt. En fantastisk gave!
    Jeg gjorde det samme for en av mine beste venner for 1 mnd siden: Alle brevene hun skrev til meg etter at hun flytta fra nord-norge og til Oslo etter 1. gym: hun fikk de tilbake. Det er virkelig en gave. Klem

    SvarSlett
  11. Brev er godsaker, og innlegget ditt inspirerer.
    I dag sender man knapt nok postkort fra reiser... Det er så veldig lett å ta et bilde *knips*, trykke SEND, og alle besteforeldre er mer enn fornøyde!
    Ønsker deg en god dag!
    NÅ: kakao og brevskriving! :-)

    SvarSlett
  12. Et fantastisk innlegg. Det fikk meg til å begynne å mimre... tror jeg hadde ca 14 brevvenner i min ungdom og jeg har tatt vare på hvert eneste brev pyntet med klister, parfyme og tegninger:))

    SvarSlett
  13. Kjempefint innlegg! Leste hele, med glede :-) Ble litt trist da jeg ikke kunne huske mitt siste håndskrevne brev. Det er så utrolig stor forskjell på å vokse opp de siste 10-20 årene! Blir litt svimmel av å tenke på det, så det kan hende det må bli et blogginnlegg hos meg også.

    SvarSlett
  14. Da er visst jeg med mine 23 år voksen. Og jeg har hatt mange brevvenninnner opp igjennom årene. Venner jeg har truffet på ferie i Norge og Sverige og holdt kontakten med en stund etterpå. Mange av brevene er samlet i en eske på loftet. Og jeg glemmer ofte igjen mobiltelefonen hjemme med vilje, bare for ikke å være så tilgjengelig. Er jeg gammeldags da? :-)
    Syns du har skrevet et fint og tankevekkende innlegg rundt temaet. Dette skal jeg ta med meg videre i min digitale verden :-)

    Ha en fin dag! Busteklem

    SvarSlett
  15. Flott innlegg, Elisabeth! Jeg vet ikke om alt var bedre før, men tenker at nye kommunikasjonsformer gjør verden litt mer tilgjengelig, på sin måte. Samtidig er det synd at tida og kommunikasjonen mellom oss blir borte. Dette er noe som min sektor jobber mye med: hvordan ta vare på den digitale arven på best mulig måte? Jeg lurer fælt på hvordan det er om 50 år fra nå av, men har en følelse av at dagens ungdom vil tenke tilbake på sin ungdom med nostalgisk blikk. Forøvrig får du tipse venninna di om at slike telefoner hun etterlyser, av og til er til salgs på Europris eller lignende! :-)

    SvarSlett
  16. Veldig bra innlegg. Jeg får brev fra mamma som bor på Cypros om vinteren. Jeg prøver å sende henne noen også. Hun skriver også til ungene og jeg prøver å få de til å skrive tilbake.
    Hva med Penfriends? Hadde du det? Jeg hadde en engelsk jente som hette Karen. Hun var veldig flink til å tegne kaniner :D
    Nei, det er ikke mye brevskriving lenger. Trist i grunn.

    SvarSlett
  17. JA! Jeg er voksen! Og det var godt å få en endelig bekreftelse på dette...
    Koselig med gamle brev. Og ofte litt pinlig, synes jeg. Tok vare på tre sider langt brev (doble sider, liten skrift, A4) fra ekskjæresten min som jeg da hadde gjort det slutt med. Det er sannelig ikke det jeg tar fram når jeg trenger en oppmuntring ang egen personlighet...
    God helg!

    SvarSlett
  18. Jeg har også tenkt på dette. Jeg har en gammel hattekoffert som jeg oppbevarer brev og lapper fra ungdomsårene i.
    Jeg har lagd bok av bloggen min og tenker jeg skal gjøre dette en gang i året. Så står boka der til kommende genrasjoner.

    SvarSlett
  19. Mimrekvelder med gamle brev er utrolig morsomt! Eg, med min gullfiskhukommelse, leser mine gamle brev, og forstår ikkje heilt at det kan være fra mitt liv. Huser ikkje ein "skit"...
    Gutane mine prøvde å få seg brevvenner fra England, men dei fekk aldri svar... Det er nok ikkje dagens måte å kommunisere på nei. Dessuten er vel (var...) brevskriving ein jenteting.
    Bra innlegg (igjen) Elisabeth!

    SvarSlett
  20. Fint innlegg, Elisabeth. Gjorde "åpne gamle brev-øvelsen" jeg også, for noen måneder siden, på en måte blir det som å møte seg selv i fortida. Må med skam melde at jeg ikke husker sist jeg skrev et ordentlig håndskrevet brev... I studietida, kanskje? God helg til deg!

    SvarSlett
  21. Det er ikke så mange ukene siden jeg selv gikk gjennom en haug med gamle brev..
    Morsomt....

    Det er fortsatt mange som skriver brev (snailmail) og godt er det! :)

    SvarSlett
  22. Flott innlegg! :)

    Det med "tekstes senere" er jeg blitt skikkelig irritert på. Jeg har en tenåringsdatter. Og de skal hit og dit og foreldrene skal kjøre. Men man vet sjelden mer en en halvtime før hvem man skal kjøre og hvor man skal kjøre.

    Ting skjer ettersom hva de finner på der og da!
    Så det må å måtte planlegge dagen før eller i det minste tidligere på dagen. Det kommer til å bli et stort problem for disse tenåringene når de en gang skal ut i arbeidslivet.

    Senest i dag konstanterte min mann og jeg at vi ikke lengre kan skrive ordentlig for hånd. Det blir bare en blanding av blokkbokstaver og formskrift... Kanskje det er på tide å skrive et brev for hånd?

    Ha en god helg videre! :)

    SvarSlett
  23. Oi, som jeg kjenner meg igjen!
    Jeg skrev MASSE brev i "gamledager". Ja, på 90-tallet, selvsagt. Jeg hadde brevvenner i øst og i vest, i sør og i nord. Brevvenner jeg aldri hadde møtt før - og heller ikke siden.
    Men jeg har kontakt med en av mine brevvenner som jeg aldri har møtt fremdeles. Ikke via brev. Nei, nei... Nå er det på Facebook vi holder kontakten. Med chat og veggmeldinger.

    Jeg satt og så på håndskrifta til min stesønn (nå ferdig med ungdomskolen), og den er forsåvidt god, den... Men han sier selv at han skriver sakte og at det er slitsomt...
    Lurer på om skrivekrampe er et begrep fremdeles? Eller får man bare senebetennelser pga PC-bruk?

    I morra skal jeg jaggu sette meg ned med 6-åringen og skrive brev til ei venninne av henne på Vestlandet. Kanskje hun vil finne en sånn skatt (som du fant) på loftet sitt om 20-30 år?

    Takk for vekkeren!
    Kali-klem

    SvarSlett

Kult, du har trykka på "kommentarknappen"! Du skal vel ikke bare lese hva andre har skrevet, vel? Håper ikke det.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...