Is-test

En bloggvenn hvis navn ei trengs nevnes, har starta en vendetta mot Hjem-Is.

Ja, bjellinga er irriterende og invaderende, men jaggu finnes det ikke blide Hjem-Is folk som kommer plingende ved lemplig tid, sånn rett etter middag også!

Tidligere pleide isbilen å kjøre helt innerst i veien og snu. Da hadde vi altså cirka fire meter å bevege oss bort til vår egen frysedisk spekka med godsaker.

Så har det vært noen år med ny sjåfør som ikke har prøvd seg på vår lille stikkvei. Da har isbilen kun beveget seg langs hovedveien og vi har kunnet høre den berømte bjellinga sånn litt i det fjerne. Da har jeg tenkt at de får jammen meg ta turen hit om jeg skal handle. Det heter faktisk "Hjem-is", ikke "langt nedi veien-is". Så det har ikke blitt noen Hjem-Is-is i fryseren innerst i veien på lenge og i mellomtida har vi gått ned tilsammen seks kilo i vekt og....nei, det var ikke sant.

Men i ettermiddag bjella det igjen og jeg syntes bjellinga virka nærmere enn før og spisset ørene. "ISBILEN!!!" ble det ropt like utenfor kjøkkenvinduet og jeg fikk konstatert at øra mine er det ikke noe i veien med. For fire meter unna sto fryseboksen.

Og ut av fryseboksen spratt en blid fyr, som ikke overraskende viste seg å være svensk...Min favorittis fra isbilen har vært Hvit Kjempe saftis. Den har kun vært å få som en del av en sånn sommerpakke, familiepakke, piknikkpakke, pikkpakke eller hva de kalte det. Men hvor var denne pakka? Glo, glo på baksida av isbilen, blunk, blunk, mer gloing, men fortatt ingen hvit Kjempe.

-Hvor er Hvit Kjempe, spurte jeg den blide svensken?

-Hvit Kjempe?

-Ja, den hvite saftisen som det var seks av i en sånn pakke. Jeg pleide å kjøpe hele pakka med is bare for å få de seks eskimoene!
-Nei, den har gått ut.
-WHAT!? *vantro og fortvilet*
-Men vil du ha en is (eller svensken sa jo ett glass, men jeg har oversatt dialogen ), vil du ha en is gratis?
-WHAT!? *vantro og overrasket*

Joda, han hadde en pinne med Hvit Kjempe bak i fryseboksbilen sin og den forærte han meg! Snille svensken.

Men jeg sto jo der med lommeboka og hadde fått en gratis ispinne, klart jeg måtte handle med den blide svenske. Da kom jeg på at jeg har hørt at den lakris-isen de selger skal være god. Jeg er jo veldig glad i lakris, men lakris-is har likevel aldri vært en favoritt.

-Jeg har hørt at den lakris-isen er god, selger du mye av den?

-Ja, spesielt  Sagene?
-Du selger mye av den på Sagene? (usikker om jeg hadde forstått svensken rett)
-Ja, på Sagene selger vi vanvittig mye, det er sjukt.

Ja, så jeg tenkte folket på Sagene kunne ha noe for seg og lot meg friste til å kjøpe den populære lakris-isen. Derfor ble det også dessert på en torsdag. Og hva skal jeg si.....den var noe..eh...spesiell. Ikke direkte vond, men ikke god heller. Litt for salt lakris og.....nei. Spesiell.

Så da venter jeg på besøk av 11 personer som liker lakris-is. Frykter den isen blir liggende en stund..

Men jeg har gratis-Kjempen min, den skal jeg spare til en deilig og varm sommerdag. Ligg unna, den er min, kun min den eksklusive....Precious!

Elisabeth