Situasjonsrapport

Innenfor salg og annen kundekontakt er det viktig med oppfølging slik at alle føler at de er blitt hørt, har fått ønsket informasjon, får anledning til å komme med spørsmål osv.

Mulig det er sånn i bloggverdenen også. Kanskje noen bare venter i spenning på å høre om den halvbeisa trappa har fått mer beis eller om løvetanna er nedkjempa innerst i veien. Jeg vet ikke, men her følger ihvertfall en situasjonrapport, en oppfølging av tidligere omtalte saker.

Men først: Tusen, tusen takk for alle kommentarer til innlegget om murerbedet mitt. Jeg har lest alle flere ganger og virkelig sugd til meg alle lovord og komplimenter. ☺☺☺

Men, altså situasjonsrapporten:

Den halvbeisa trappa ble helbeisa en kveld. Og så kom regnet.

Roteloftet er fortsatt rotete.

Løvetann blomstrer i plena, men jeg tror mitt giftangrep har hatt en viss innvirkning for det er ikke snakk om like store mengder som tidligere år. Eller så er det innbildning og ønsketenkning. Mys på bildet av murerbedet, smått med gult i bakgrunnen.

Sølja som forsvant på 17. mai har ikke mirakuløst dukket opp. Bestemor har allerede notert det som et bursdagsønske til sjuårsdagen i oktober.

Jeg har ikke tulleringt noe mer og Pia har tilgitt meg. Jeg føler jeg har vært nok ondskapsfull for en stund...men det var artig....

Doplakaten på jobben er en stor suksess. Første A3 ark er utskrevet og jeg hengt opp et nytt ark. + lagt inn en grønn penn for variasjonens del.

Kappahl-kjolen med den elendige glidelåsen har vært på rehab hos Hospital Moder, som med nydelige håndsydde sting på avlevert sort glidelås har sørget for at kjolen nå kan tas i bruk igjen.

Ang. opfølging, det minner meg på en historie om en kar jeg jobba sammen med for mange år sida. Dette var en enkel sjel og etter hvert ble det tydelig at han trengte helt klare arbeidsinstrukser. Han skulle selge industribatterier, denne enkle karen, og hadde fått beskjed fra sjefen om å følge opp kundene. Derfor ringte han en og snakka om løst og fast, været og sånt. Etter en stund ble kunden litt utålmodig og spurte om han ringte for noe spesielt. -Ja, jeg følger opp, var svaret. Ja, sånn kan det også gjøres.

Nå må jeg visst ut og lete etter snegler, siden de fleste er enige om at det virkelig er den morderiske arten som har funnet veien innerst i veien. Jeg håpet det var en uskyldig skogssnegle. Det er ikke godt å si om den var av de bruneste svarte eller de svarteste brune, skjønner....Den på bildet i forrige innlegg ble klippet i to. Æsj, utrolig klissete inni og saksa måtte skikkelig skrubbes. Grøss. Tipper jeg går for Trines forslag om å putte i pose og knyte igjen.....skal se det kommer en oppfølgingsrapport på den saken også en dag.

Elisabeth