torsdag 30. oktober 2014

Trusepose-tombola

Om du for  en tid tilbake leste innlegget Truseposer til folket og innså at du ikke kan leve et fullverdig liv uten en trusepose, men ikke lot deg inspirere av den detaljerte forklaringa på hvordan du selv kan sy en pose, fortvil ikke - her kommer enda en  mulighet til å unnslippe din truseposeløse tilværelse.

Trusepose-tombola!

Eller giveaway om du vil.




Det ligger tre truseposer i potten.

Reglene er superenkle; Legg igjen en kommentar til dette innlegget, inkludert en epostadresse. En god begrunnelse for hvorfor akkurat du ikke kan utstå å leve uten en trusepose og fortjener å vinne en, vil ikke øke dine statistiske sjanser, men vil definitivt underholde meg. Og såpass innsats synes jeg man kan forlange når mulig gevinst er av en såpass størrelse, eller hva?

Skriv også gjerne hvilken av de tre truseposene i potten du ville foretrekke å vinne; fugler med lilla prikkefor, grønne flodhester eller luftballonger med flamingoer inni. Jeg kan ikke love at kabalen går opp, at de tre vinnerne ønsker seg hver sin ulike pose, men det er jo lov å håpe.

Og det er selvfølelig lov å spre det glade budskapet i alle kanaler. Her er forresten Innerst i veien sin facebookside. 






Ok, get it?

Snurr tombola!

Jeg trekker tre vinnere som får en pose hver lørdag den 29. november, som faktisk er på dagen fem år etter første blogginnlegg publisert Innerst i veien.




Lykke til!


Elisabeth, truseposetombolageneral i ferd med å redde verden

søndag 26. oktober 2014

Seks ting om Tallinn


Nylig var jeg på jentetur til Tallinn. Her serveres seks observasjoner og erfaringer fra Estlands hovedstad.







1. Tilgjengelig wifi. Det er åpent, gratis nett tilgjengelig på de aller fleste kaféer og kjøpesentra. Det er utrolig praktisk for hurra-jenter på tur som bare måååå dele sin glede med resten av verden, altså Instagram og Facebook.



2. Estlendere er ikke spesielt blide. Mange steder opplevde vi det som kan oppfattes som en mutthet og likegyldighet overfor oss som betalende gjester. Intet overflødig snikksnakk og ønsker om en god dag der i gården, nei. Jeg antar denne mentaliteten kan være den samme turister i Norge kan oppleve fra en del nordmenn. Her på berget har vi heldigvis importert noen blide, serviceminded svensker.





3. Kompakt by. Innenfor en kilometer cirka, med et torg som et praktisk orienteringspunkt, finnes det aller meste av hoteller, restauranter, butikker, kjøpesentra. Små, intime byer med alt i gangavstand er veldig greit. Krakow er også en sånn by, her kan du finne mine skriblerier om da den samme gjengen var der i fjor.





4. Tomt og stille nattestid. Det var oppsiktsvekkende tomt i gatene, selv for fredag og lørdag å være, og flere utesteder stengte tidlig, sånn før midnatt. Hvor var alle de festglade menneskene? Vi fant de til slutt i en nattklubbkjeller. Der var det sjåka fullt og antagelig fantes det en hemmelig tunnel inn dit, for via gateplan hadde vi ikke sett dem komme smygende. Mulig mange av dem var finske brødre på heisatur og ikke estlendere. Stille, tomme gater er uansett bedre enn gater fullt med hoiende, spyende ungdom.


5. Man kan lage sin egen sjokolade. Hos Kalev Chocolate Shop kan man booke tid og lage sin egen eksklusive sjokolade. Dette blir spesielt artig om man spesialbestiller servering av lystig drikke til stedet. Say no more.




6. Det er tom for alt vi bestiller. I en hotellbar med velfylt drink-meny ble vi til slutt enige alle mann om hvilken fristende Mojito-variant vi ville ha. Neida, de kunne ikke lage noen Mojito for de hadde ikke mynte-blader. Det tok oss noen minutter å komme fram til at det da hadde vært passende med en varmende Irish Coffee i stedet. Neida, de hadde ikke mer kaffe heller. Vi endte opp med kjedelig flaske-cider. Dagen etter ville vi varme oss med kakao med krem på en kaffebar. Neida, de var tomme for kakao. Kaffe hadde de, så da var vi jo nødt til å ta den Irishen da, selv om klokka kun viste lunsjtid. Dette var drikke. Vi mista tellinga på hvor mange matretter som ikke kunne serveres til tross for at det sto på menyen.



Dette er ikke en seriøs reiseblogg, men om du tilfeldigvis havna her etter å ha søkt på ett eller annet Tallinn-relatert, så merk deg at mine observasjoner er høyst subjektive. Det finnes sikkert noen estlendere i service-bransjen som kan smile naturlig. Og noen steder må de jo ha mynteblader så de kan lage Mojito, som de reklamerer med. Det har jeg tro på. Tallinn er verdt en anbefaling.


Elisabeth


torsdag 23. oktober 2014

På tide å tenke julekalender

Jada, det er snart jul. Ok, ikke helt om man kun sjekker kalenderen, men det er faktisk på tide å tenke jul allerede i oktober. I alle fall julekalender. De som selger julemarsipan og julesjokolade har allerede sørga for at du skal bli minnet på det, butikkhyllene er fylt opp med fristelser.

Så, julekalender altså. Om du satser på en sånn hjemmelaga pakkekalender, så er det på tide å planlegge den, 

Og hvor vender vi oss for å få tak i ymse dill og dall, ditt og datt å fylle 24 luker med? Må vi rote rundt i 100 butikker på overfylte kjøpesentra hvor vi blir stadig svettere på ryggen og slankere i pungen?

Overhodet ikke!

Nei, vi vender oss selvfølgelig til vår alltid gode venn i nøden: Ebay. Verdens største handleplass.

Ingen jakt etter en ledig, trang parkeringsplass, alt i én butikk, ingen kø i kassa, ingen sure butikkansatte, ingen  svett rygg - og ingen slunken pengepung.

Helt rolig og avslappa kan du handle fra sofaen. Netthandel, den mest behagelige formen for shopping til jul.


300 Loombands 6,50, 3 viskelær 20,-, Brannmann Sam med team til en tier og iPhone-cover til 14,50.


Synes du det er skummelt  med Ebay, usikker på om det er trygt, du er ikke helt sikker på hvordan man gjør det? Fortvil ikke, du kan bare lese mitt innlegg "Ebay for dummies".

Så er du straks i gang med å sikre deg de 24 pakkene per barn.

Her har jeg vist noen få eksempler, men du kan finne alt mulig rart på Ebay; Perler, tusjer, hårpynt. Ja, alt av dill og dall, ditt og datt. Dill og dall det er greit å handle nå, for å være sikkert på at det havner i postkassa di før vi runder desember.


Lykke til med handlinga.


Nattkjole 44,-, 10 stk stylos til 8,50, 3-D klistremerker for et par kroner, gymbag 6,50.




Elisabeth, ebay-tilhenger


mandag 20. oktober 2014

10 skritt til et øyeblikks heltestatus

Ofte er jeg den masete mora som forlanger at rommet skal ryddes og søpla tømmes. Jeg er den pirkete mora som sjekker leksene og påpeker slurv og manglende to streker under matte-svaret. Jeg er den sure mora som stønner over hinderløypa av bag, sekk, sko og sykkelhjelm i gangen. Jeg er mora som sukkende påpeker at skittentøyet ikke finner dunken uten hjelp, og slettes ikke vasker seg selv. Jeg er den kjipe mora som ikke sier ja selv om "alle andre får lov".

Men av og til får jeg lov til å være supermamma, et øyeblikk får jeg være helt.

-Jeg trenger forkle til mat og helse på tirsdag, opplyser tiåringen.

-Men du har da et forkle, det rosa med prinsesser på, prøver jeg meg.

-Men mamma, det forkleet er så barnslig.

Ja, det er nok det.

I skapet fant jeg et kjøkkenhåndkle, et glimrende utgangspunkt for å mekke et forkle til en sjetteklassing som skal ha "mat og helse". En mulighet for å oppnå et øyeblikks heltestatus.


Ti-trinns program for helter

Du trenger;

  • 1 kjøkkenhåndkle
  • 220-230 cm lang snor eller kantbånd
  • Symaskin




1. Mål  13 cm fra toppen på langsidene på kjøkkenhåndkleet, marker med en nål.



2. Mål 8 cm fra midten på kortsiden og marker punktet med en nål.



3. Stryk inn hjørnene etter markeringene fra steg 1 og 2.



4. Klipp av hjørnene ca. 2-3 cm fra strykebretten.



5. stryk inn de avkutta kantene, først en gang, brett og stryk igjen.



6. Gjenta i det andre hjørnet



7. Sy en rett søm langt nok fra kanten til at du får plass til å træ inn det båndet eller snora du har planer om å bruke



8. Klipp til passe lengde snor eller kantbånd. Bruker du kantbånd, stryk den dobbelt og sy en søm så langt ut mot kanten som mulig (pass på at du syr gjennom alle lag). I følge elleveåringen er det viktig at båndet er langt nok til å kunne knytes foran på magen, det er nemlig slik proffene gjør det.



9. Træ i båndet i løpegangene på kjøkkenhåndkleet, unnskyld forkleet, først nedenfra på den ene siden og deretter ovenfra og ned på den andre siden.





10. Voila! Sol deg i glansen, kjenn på mestringsfølelsen, motta hyllest og cash inn både husmor- og foreldrepoeng.


Elisabeth, helt for et øyeblikk






tirsdag 14. oktober 2014

Utebursdag i oktober


Det var igjen tid for planlegging av bursdagsfeiring for hun som denne gangen skulle fylle elleve år, og vi oppsummerte situasjonen:


  1. De er 19 jenter i klassen,
  2. Vi var lei av alle "kjøpe-bursdagene" med bowling, lekeland, sjokoladefabrikk osv, selv om det er utrolig deilig og lettvint.
  3. Vi ønsket å finne på noe spesielt.
  4. Vi har ikke så stort hus.


Konklusjonen ble: Utebursdag

Man trenger ikke være sporty fjellgeiter som stikker til skogs med tollekniv i beltet og øks i sekken for å bygge gapahuk. Neida, hagen duger. Det er tross alt praktisk med do og kjøleskap i nærheten.

Hageselskap i oktober kan være risikabelt værmessig, men vi tok sjansen. Vi skulle jo ha en lavvo og det ville vel ikke bøtte ned heller?

Eller?

Jo.

En time før selskapet skulle starte, sto jeg med hetta på regnjakka godt trukket ned i panna og hang opp ballonger. Det var ikke akkurat hurra-stemning.



Våt lavvo utenpå



Var 2,5 timer med våte, sure barn og en misfornøyd jubilant det vi hadde i vente? Våte muffins, våte gaver og barn som nekta å være med på lekene vi hadde planlagt?

Heldigvis ikke.

Sånn omtrent da de første gjestene ankom i sitt peneste regntøy, forbarma værgudene seg over oss og regnet avtok. Tusen, tusen takk.


Tørr lavvo inni




Det ble feststemning. Blide jenter gumla pølsehorn i lavvoen.  De var ivrige på å lage seg ertepistoler av dorullkjerne, ballong og tape, for deretter å skyte på grytelokkene vi hadde hengt opp.



Bursdagsbarn med skytetillatelse


Vi hadde en form for rebusløp hvor lagene skulle finne og memorere bildene på fem poster for til slutt svare på spørsmål som "Hvor mange kattunger var det til sammen bilde av på alle postene". Neste gang skal vi gjøre det enda vanskeligere, med enda flere bilder det ikke er spørsmål om. Imponerende god hukommelse på disse elleveåringene, altså.

Øvelsen "Stille lengde for lag" fikk fram konkurranseinstinktet hos mange og det ble diskutert hvem som hadde lengst bein av sjetteklassingene, men den øvelsen som vakte størst begeistring var definitivt "Svampekast på en pappa". Pappaen til bursdagsbarnet stilte sitt fjes til disposisjon. Heldigvis for ham, var det ikke så mange som traff innerblink, men våt blei han.



Svampekasting, rebus og alt for mange pølsehorn



Deretter fulgte muffins i lavvoen, annonsering av vinnerlaget, bursdagssang og åpning av gaver. Og vips var 2,5 timer gått.

2,5 timer med moro. Med glade festdeltagere, et veldig fornøyd bursdagsbarn og to stykk letta foreldre (den ene litt våtere enn den andre).

Ok, det er litt jobb, men ikke mer enn et par lekne voksne takler. Vi fikk i tillegg til lavvoen lånt et solid party-telt (uten vegger), som viste seg å være et praktisk sted å ha et bord med drikke og tørt påfyll av potetgull og seigmenn for å holde stemninga oppe under øvelsene.

Lavvoen var ikke helt selvforklarende hvordan man satte opp heller, men med pågangsmot og hjelp fra gode venner, fikk vi den til å se sånn ganske riktig ut, selv om vi sto igjen med noen ubrukte deler.

Men denne jobben er jo absolutt verdt det når bursdagsbarn og festdeltakere er fornøyde, så det er ikke helt utenkelig at vi tar sjansen på utebursdag i oktober neste år også.



Nei, se sola!





Elisabeth, fornøyd festgeneral som venter på at lavvoen ska bli tørr nok til å tas ned.



onsdag 8. oktober 2014

Lytte til et helt album

På facebook går det nå en utfordring hvor man skal liste ti musikkalbum som har betydd noe for en. Så skal man selvfølgelig sende utfordringen videre til ti venner.

Jeg er ikke så veldig glad i sånne "kjedebrev", men selve albumliste-oppgaven tok i det minste oppmerksomheten bort fra alle mosquito-stikkene jeg klør på etter Malta-turen sist uke.

Lista mi ble lang. Ikke fordi jeg ikke klarte å begrense meg til kun ti album, men fordi jeg selvfølgelig ikke klarte å la være å forklare de ti valgene.

Tidendes lengste facebook-status, med andre ord. Bedre egna som blogginnlegg, kanskje? Da kan jeg til og med legge til enda mer tekst. Tjoho.



1. Terence Trent d'Arby: Introducing the hardline according to...
En av mine første LP'er, bursdagspresang på 17-årsdagen fra en fyr jeg ikke husker navnet på. En fest hvor forøvrig en annen mente jeg ligna på Kate Bush og jeg en havna bak en gardin med en annen. Enten var dette litt av en fest eller så har jeg smelta sammen alle festene våren 1988.

2. Bronski Beat: Truthdare Doubledare
Kun fordi det var min aller første cd,18-årsgave fra broder'n  og jeg var litt snurt på ham siden jeg ikke hadde cd-spiller og det burde han vite. Men da jeg kom hjem så hadde jeg visst cd-spiller likevel. Snille broren min.

3. Peter Gabriel: So
Spilt ihjel av tidligere nevnte bror sommeren 1986. Mye trøst for en usikker 15-åring i duetten med Kate Bush "Don't give up". Fortsatt kan jeg begynne å grine av den låta. De aller fleste husker best "Sledgehammer", ikke minst på grunn av den sprø videoen, fra dette albumet. For meg er det altså den sarte duetten og trua på at alt som er vanskelig og leit vil løse seg.




4. Simon & Garfunkel: Bridge Over Troubled Water
En ansatt i barnehagen på 70-tallet digga denne. Jeg visste selvfølgelig ikke da hvem dette var, men senere kjente jeg igjen sangene som ble spilt mens vi pusla med lego, biler og dukker. Elton John og Supertramp finnes i samme kategori.

5. U2: Joshua Tree
Sterke minner fra Knuts rom hvor hele gjengen gjorde lekser eller sydde lapper i buksebaken på Levi's 501.

6. Whitesnake: Whitesnake
Permanent og headbanging. En herlig epoke. 

7. Trond Viggo Torgersen: Bare barn er barn, men alle er vi barnebarn
Min barndomsvenninne Celine hadde denne. Gjenfunnet også senere i livet.

8. The Waterboys: Room to Roam
Et klissete øyeblikk da jeg sang "How long will I love you" til Mannen i bryllupet vårt.

9. Joan Jett: I love rock'n roll
Et minneverdig øyeblikk fra ungdomsklubben 1982, da jeg gikk i femte klasse,  da jeg oppdaga at jeg likte trommer og el-gitar. Omtrent på den tida da jeg var hemmelig forelska i bassisten med trange jeans i det bandet som pleide spille på klubben. Så hemmelig at jeg ikke har fortalt det til noen før nå. Jeg husker ikke ansiktet hans, kun de trange jeansa. Selv hadde jeg marineblå cordfløyelsbukser. 

10. Various artists: Cohen på norsk
Fortsatt verdt å høre på.


Ja, fra lista å dømme så stranda jeg i forrige årtusen. Denne lista er på ingen måte representativ for all musikk jeg har digga oppigjennom åra, og absolutt ikke representativ for hva jeg hører på nå.

Problemet var at det skulle listes hele album. Man hører jo knapt et helt album nå for tida. Mønsteret endra seg da cd-en kom. Før det kunne man snurre en hel lp-skive. Med cd ble det enklere å skifte låt og nå for tida hvor man har det beste og meste av musikk på mobiltelefonen, hører man knapt en hel låt før noen andre festdeltakere kobler seg på for å avbryte din favorittlåt og spille sin egen.

Klart, om man har musikk på øret under trening, togreise eller lignende så er du din egen dj som sjøl bestemmer når du skal skifte låt, men de færreste hører vel et helt album? Nei, vi hopper fra den ene artisten til den andre på Spotify hvor vi har laget egne album kalt "For jogging", "Favoritter" eller "Dyster feelgood" eller noe sånt. Helt i takt med utviklinga i retning individualisme og hurtighet og mindre tid til å bare lytte. Vi burde gjøre det mer, lytte.


Har du noen favorittalbum, noen som har betydd noe for deg? 



Elisabeth, som fører opp "ligge stille og høre et helt album" på gjøre-lista








Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...