Kan banneord bli avvæpna etter lang tids bruk? Kan ord som tidligere ble oppfatta som banning av verste sort, plutselig være et ufarlig ord, en del av dagligtalen?Herregud oppfattes sikkert som et dagligdags uttrykk av mange. For andre er det fortsatt misbruk av Guds navn. OMG brukes flittig på sms og blogg.
Herremin har jeg selv brukt her i bloggen. I mitt hode høres det hakket mildere ut enn Herregud, men er det sikkert ikke.
Så var det ordet jaggu. Jeg bruker ordet i dagligtale. Den var jaggu dyr, stor, snerten osv. Nå har jeg fått kjeft av min gamle mor. Bakgrunnen er at Trollet spiste en stor porsjon middag hos henne og avslutta måltidet med "Jeg tror jaggu jeg spiste ni stykker". Da ble mormor forferda. For henne er jaggu et stygt banneord og barnebarnet fikk en leksjon i proper språkbruk.
Stakkars Trollet. Faen og dens like vet hun er stygge ord som ikke skal brukes. Jaggu hadde vi visst glemt å ta med i den leksjonen.
Innerst i veien har vi visst banna så mye (med jaggu, ikke faen) at vi ikke en gang merker det.
Et lite søk i cyberspacen gir ikke medhold til den arge mormor...
Hva mener du, er jaggu et banneord eller et synonym til veldig eller jammen meg?
Elisabeth, ubevisst banner
en venninne av meg fortalte en gang at de ikke fik si jaggu og neiggu på skolen. Hun er fra Stange. Jeg er jo fra en helt annen plass og her er jo satan et dagligdags ord, men jeg husker en gang jeg sa "for en kødd" og ble overrasket over at det var helt helt uakseptabelt å si.
SvarSlettSkal vi være pirkete, og det skal vi vel, har mor litt rett, men mest feil.
SvarSlett"Jaggu" opprinnelige betydning er "Ja Gud".
Brukes for ordene jammen, sannelig
Å ta Guds navn i sin munn er ingen forbrytelse, da er det verre med Satan (han skal man som kjent ikke påkalle i tide og utide). Så da blir det som å si "jammen spiste jeg 9 stykker" eller "ja, gud, jeg spiste 9 stykker". :)
Selv sa jeg "ikke kødd" til faren min en gang. Det var noe jeg hadde plukket opp ute. Det ble med den ene gangen.
Enig med du - ikkje banneord ;o)
SvarSlettMåtte smila for meg sjøl, for eine leraren vår på ungdomsskolen sa "jæla" ein dag huske eg. Me meinte sjølsagt at det var slang for "jævla" (e vel det og da :o)). Læraren meinte imidlertid at det va nåke heilt aent... Va vel ein unskyldning for at han hadde glømt seg ut, men det blei sjølsagt flittig brukt av oss :o)
Ikkje så populært når me brukte det hima da, for banning va "bannlyst" ja :o)
Hehehe.. Nei du, den hadde jeg visst gått glipp av jeg også. Ante ikke at "jaggu" var et banneord. Og jeg bruker "herregud" flittig, mer enn jeg har kontroll på selv. Men så er jeg av den oppfatning at ord bare er ord, og at ingen ord er farlige så lenge de ikke brukes nedsettende om/til noen. Kanskje fordi jeg har vokst opp i et nordnorsk hjem hvor "fan" og "hællvettes" var dagligdagse ord rundt middagsbordet...
SvarSlettJaggu!
SvarSlettMeg kan du ikke spørre om hva som er bannskap.... Jeg har helt mista gangsynet når det gjelder det. Og som tidligere nevnt ; Jeg har et VEL fargerikt språk til tider - men mener ofte ikke å "banne". Det er bare for å forsterke det som kommer etter/poenget....
Enig med du. :)
SvarSlettJeg er en banner. Vært med pappa på jobben fra jeg var liten, og han er en BANNER. Jeg bruker "jævlig" veldig mye... Typ jævlig bra, jævlig stor.
Jeg var, som så mange andre, en "ungdomsbanner". Men så fikk jeg barn. Og det styggeste jeg hører, er småunger som banner/har upen språkbruk... Men hos oss er ikke jaggu noe banneord. Men drit/dritt sier vi ikke foran de to yngste. Der går grensa.
SvarSlettNå har jo de to eldste oppdaget Språkets Mørke Side, men de også tar seg sammen foran særlig 6-åringen. Hun sluker alt rått! Særlig eldstemann! Så det er mye "Faa-aaaaadderullandei!" her i huset, ja ;)
Jeg må bare fortelle - sånn i all korthet som vanlig - om da M.E. var 3 år. Vi hadde satt regel på at tiss og bæsj og promp var greit å si hvis man bare følte for det, men da kunne man gå på badet og si det. (Unntatt hvis man måtte si at man måtte tisse eller noe, da, selvfølgelig). Og så var vi på hytta, og hadde besøk av min bestekamerat og hans lille familie. Også sa han et eller annet om at noe "lukta skikkelig bæsj!" og så smeller det fra 3-åringen - på det breieste bergenske man kan tenke seg (ja, for på den tiden var man vestlendinger): "E du på _/badet/_ no?!" *knegg*
Og hun kremter på Ekte Mammavis dersom noen sier "drit-/dritt-*" så hun hører det... ;) Eller så sladrer hun, selvsagt. "Mamma, h*n sa det som ikke er looooov å si!"
Men jaggu, jøss (som også tidligere ble regnet for å være et fryktelig banneord) og andre ord i samma gata har vi i vår dagligtale...! Så det så!
Ha en finfin helg, Elisabeth-innerst-i-veien :)
Syns ikkje jaggu (eller jøss) bør klassifiseres som banneord. Sjøl om eg er opplært til at dette er fy-ord. Å påkalle han der nede er værre banning, syns eg. Men dette bør vel prester svare på...? Eller?
SvarSlettEg kom nå, etter litt tenking, til den erkjennelse at dette kommer heilt ann på livvsyn. Trur man på Gud, er det kanskje viktig å ikkje misbruke Guds navn, og altså være ærbødig når man seier "jaggu"... Er man ateist er det meir eit spørsmål om "dannet" språkbruk.
:)
Hihi:) Nei jaggu er ikke banneord syns jeg..
SvarSlettJeg banner bare når jeg er sint..ikke så ofte det da.. ;)
Ha en fin dag!
Klem
Nei, jaggu er ikke et banneord for meg i alle fall... selv om jeg er ganske strengt oppdratt på språkbruksiden, husker ikke om det er ett ord vi brukte så mye heller da...
SvarSlettJaggu er ikke et banneord for meg. Jeg sier nok "herregud" litt vel ofte, og må innrømme at det hørtes lite bra ut når 3-åringen min sa det. Nå prøver mor skjerpe seg...
SvarSlettMellomstesnuppa kom hjem fra barnehagen og sa "Jeg kødda!". Mamma´n holdt på å svime av, aller mest da hun fikk vite at hun hadde lært det av en i barnehagen. Altså en voksen. :D
Hmmm... jaggu bruker jeg titt og ofte. Og har aldri tenkt på det som banning. Det hender jeg slår til med sterkere uttrykk, men aldri i daglig tale. Gudbedre sier jeg også, burde jeg slutte med det kanskje? Er det på linje med Herregud kanskje?
SvarSlettDa sønnen var et par år og strevde med å få opp en kjøkkenskuffe så kom han med et "vakkert" ord som Hællebetta. Vi skjønte begge hvilket ord det skulle være, og det passet perfekt til situasjonen. Skjerpings i familien.
Synst ikkje jaggu og herregud er banning, men alt med måte, seier no eg. Veit egentleg ikkje kva for eit ord eg brukar mest når eg er på det mest hissige...Kanskje SHIT! ..men også jaggu!
SvarSlett