Villdyrenes verden er brutal enkel. De sterkeste overlever. De svake og syke dyra sorteres ut, bukker under, blir drept, sulter ihjel, dør. Når dyr lever sammen med oss mennesker er det vi som må stå for sorteringen, være dommer og bøddel.
Det er ingen enkel oppgave. Hvordan skal vi vite når tidspunktet er kommet, når vi må avgjøre at dyret ikke bør leve mer, når det er best å la det få slippe? Vi har vurdert situasjonen og tenkt lenge. Det har vært en vanskelig prosess mentalt.
Vårt 16 år gamle olme beist av en katt hadde det ikke godt lenger. Hun hadde problemer med å gå, vanskeligheter med å sette seg ned i tissekassa og gjøre det nødvendige innenfor kantene. Hun lekte ikke lenger, kunne knapt hoppe opp i sofaen eller gå trappene. Det ble tid for oss å være dommere overfor vårt firbente familiemedlem.
Tiden var kommet. På tide å være dommer og dømme deg til døden. På tide å la veterinæren gi deg den dødelige sprøyta. På tide å være sjelesørger for meg selv og resten av den hulkende familien. Hvordan finner jeg styrke til å trøste åtteåringen når jeg selv er så trist? Dette er hennes første møte med døden og det skaper mange tanker. Og spørsmål. Spørsmål som må besvares så godt vi voksne kan. -Dyr blir til skyer når de dør, mamma. Ja da titter Aurora Pelsdott ned på oss nå. Dette har vært vondt og vanskelig for oss alle sammen, overraskende vondt.
Jeg kommer ikke til å savne kattesanda som du dro utover gulvet. Jeg kommer ikke til å huske at du klora på sofaen, "spiste opp" en kurvstol og rota til alle garnnøstene mine. Jeg har allerede glemt alle de gangene jeg synes du var plagsom og masete eller gnagde på potteplantene.
Jeg skal huske Aurorapusen som var så lita at hu fikk plass i håndflaten. Jeg skal huske at du kom løpende mot meg og ønska meg velkommen idet jeg trådde innafor døra. Jeg skal huske din malende lyd, din myke pels og varmen fra deg når du kom og la deg oppå dyna mi om kvelden.
Det er tomt uten deg.
Elisabeth, et familiemedlem fattigere
Fineste pusen :-)
SvarSlettJa, det kommer bestandig en dag, da vi må ta en vanskelig avgjørelse, og savnet og sorgen over og miste vår beste venn, katt, hund eller hesten din, det er bestandig trist, men avgjørelsen er rett ovenfor dyret vi er så glad i :)
SvarSlettVi tok det tunge valget her i februar med en av hestene våre, føler med dokker, hilsen Lisbeth.
Ååååå... så trist. Jeg forstår at dere er lei dere. Men nå har pusen det bra, det får være trøsteordene fra meg ♥
SvarSlettKjenner meg igjen i denne... I forrige måned tok jeg avgjørelsen angående min nesten 18 år gamle Mio, født under sofaen i stua i juni -94, av ei 12 år gammel mor som hadde lurt oss og dermed fikk sine første kattunger... Han var verdens beste, snill og mild mot alle, og høyt elsket. Det ble veldig tomt etter ham.
SvarSlettHuff! ja det er trist, og vanskelig, å måtte ta det valget. Men, oppi det vanskelige må man prøve å huske på at man har gjort noe godt, - avverget (mer) lidelse.
SvarSlettVi trodde vi måtte gjennom det samme selv forrige uke, vår 16-17 år gamle puselur, som egentlig er veldig frisk og sprek, ble plutselig veldig dårlig og slapp. Men etter et par turer til veterinæren ser det ut som vi kom over kneiken denne gangen.
Sender avgårde en klem jeg.
Åhhhh, nå ble jeg så trist at jeg begynte å gråte. Fine, fine pusen, jeg er glad dere fikk ha henne hos dere så lenge. <3
SvarSlettVi er i samme situasjon med hunden vår. Han er bare 5,5 år men har fått en sykdom som gjør at det bare går en vei. Nå får han medisiner morgen og kveld men vi ser at det ikke funker så godt som det burde. Foreløpig har han flere gode dager enn dårlige, men dagen kommer hvor vi må ta den vanskelige avgjørelsen, og jeg føler på meg at det ikke er så lenge til. Jeg liker heller ikke at dyr må gå på medisiner for å ha en livskvalitet som er bra, og hvem vet, kanskje han har vondt hele tiden men lurer oss? Vanskelig, vanskelig. Og det tristeste med å ha kjæledyr, vi vet de dør før oss.
Stor klem sendes til dere
Det måtte jo bare bli slik. Hun har hatt et godt og langt liv hos dere.
SvarSlettSå trist! Trøsteklem til alle sammen.
SvarSlett♥
Ja, det er virkelig trist når katten må reise opp til himmelen..
SvarSlettMåtte levere min hos vetrinæren for noen år siden, og det var et vanskelig, men nødvendig valg.
Heldigvis går det an å få en ny liten kattunge, om savnet skulle bli for stort!
Klem fra størstepia
Ja, her forhandles det, men foreløpig skal vi ikke ha et nytt dyr.
SlettOj, så trist. Vi var utrolig heldige (tror jeg) da jeg var liten. Vi hadde en katt som jeg vokste opp med. Den ble 14-15 år gammel, og hele familien var utrolig glad i henne. På slutten hørte hun ikke så godt, og plutselig en dag var hun bare borte. Vi fant aldri ut hva som skjedde med henne, men min far mente hun hadde lagt seg ut i skogen for å dø siden hun var så gammel. Vi slapp heldigvis å avlive henne...
SvarSlettDet er aldri helt enkelt når et firbeint familiemedlem må takke for seg :( men sånn er nå engang livet...... Det er heller ikke godt når man ser at dyrene ikke har det godt.
SvarSlettStor trøsteklæm fra havgapet :)
Det blir så utrolig stille i huset.
SvarSlettÅåååh, ja der har me også vore. Eg hulka og grein hos dyrelegen, det var forferdelig. Og så hadde me ein liten Oscarpus som berre vart eitt år, me fant han ein morgon utanfor terrassen, då hadde han døydd i steget såg det ut som, berre velta over på sida. Og så måtte han gravleggast i hagen, og det vart storebror sitt første møte med døden.
SvarSlettDet er utrulig terapi i pels :) Me har to pelsdottar travande rundt oss, ein skogskatt som heiter Zorro og ein som heiter Rooney (ja - dette er ein fotball heim...). Og det blir tristesse når ein av dei fell i frå!
Klem til dåke!
Huff, det er vondt dette.
SvarSlettSender en klem,
Hanne.
Det er leit når dyrene forlater oss. Vi opplevde det forrige helg. Livet er brutalt. Selv om det "bare" er et dyr, så etterlater de overraskende store tomrom.
SvarSlettJeg antar dette er tiden for en klem, og sender en trøsteklem herfra :-)
Uff - så leit!! Gruer meg til den dagen kommer, man vet jo aldri hvor lenge man har dyrene. Vi har en pus på snart 3 år.
SvarSlettÅ miste noen kjære er tøft. Jeg sender deg noen varme tanker!!
Klem
Ja, sånt er trist. Vet hvordan du har et. Nydelig pus! Men du gjorde det eneste riktige. Trøsteklem fra meg.
SvarSlettSkjønner. Trur det vert trist den dagen vår sure katt må forlate oss. Han er sur og ustabil, men han er eit medlem av familien.
SvarSlettSlikt er trist. Jeg var trettito da mine foreldre måtte gjøre det samme med Valdemar ( pusen) og jeg hylgråt.
SvarSlettForresten var jeg sikker på at jeg møtte deg i Køben lørdag. Det bare føltes sånn. Knis.
Ja, da forstår du hvordan jeg har det. :-)
SlettVar ikke i Køben nylig, nei. Hm, funderer litt på hvordan det FØLES å møte meg....Håper ikke det var sånn som de føler de vi ser på "Åndenes makt" på tvNorge.
Man man så fryktelig glad i dem!
SvarSlettMan BLIR så fryktelig glad i dem, var det jeg prøvde å skrive...
SvarSlettMan BLIR så fryktelig glad i dem, var det jeg prøvde å skrive...
SvarSlettNå ble det nesten noen tårer her..
SvarSlettVi hadde mange katter da jeg var yngre, og en etter en ble påkjørt etterhvert. Det var like leit hver gang. En måtte vi velge å avlive, og det var spesielt tungt. Sorgens dag.
Føler med deg,klem!
Trist.....
SvarSlettTrøsteklem oversendes.....
Mvh HildeSu
Åh, I know. Tror jeg. Skjønn katt, majestetisk. Må nok skrive litt om katten vår også snart. Han likner veldig på et øverste bildet av deres.
SvarSlettKlem fra Ellen
Uff, så trist. Klem til deg og dere!
SvarSlettSå gör en äkta, ansvarsfull djurägare. Men det gör ont. Riktigt ont, ont. Varmaste kramen til deg og de dine.
SvarSlettHuff, det er ondt å ta farvel med et familiemedlem, selv om det er et lite, pelskledd familiemedlem. Vi har gjort det to ganger, vi. Til stor fortvilelse for både store og små. Beste katta i verden ble syk da hun var bare 7 år eller så. Svulst i magen. Det var tøft. Jeg gråt. Jentene gråt. Vi bestemte oss for å vente et halvt år før vi skaffet oss ny katt. For liksom å minnes hun vi mistet. Ikke bare erstatte henne umiddelbart med et nytt kjæledyr. Men etter et halvår var vi klar til å ta imot et søtt lite nøste. Men hva skjer? Jo, etter bare en måned får katta akutt nyresvikt. Dyrlegen forteller at det ikke er noe å gjøre. Hun må avlives. Denne gangen ble det ny katt i familien allerede dagen etter...
SvarSlettOj, dere har virkelig vært uheldige.
SlettSom dyre-eier er vi dessverre nødt til å ta tunge avgjørelser innimellom.... Føler med dere- det blir alltid et tomrom når er et familiemedlem (for det er jo det kjæledyra våre blir <3 ) går bort...
SvarSlettHelen
Uff.. nå sitter jeg helt ærligtalt med tårer i øynene!! Det er fordi jeg vet hvor vondt det er! Jeg slapp å være dommer, for med min 13 år gamle hund gikk naturen sin gang.. men gud så vondt det var.. der jeg sto å hulka hos veterinæren.. Min fikk mest sannsynlig et slag eller noe i den duren..
SvarSlettHar ikke noe trøstende ord annet enn at det blir lettere med tiden... vi klarte ikke stillheten så bra.. så mamma kjøpte ny hund 2 uker etter (det var da jeg bodde hjemme)...
Kondolerer :(
Takk alle sammen for trøstende ord. :-) Det tar tid å venne seg til at hun ikke er her, merker jeg. Vi tror hun er der, men så er det en genser eller noe som er slengt på gulvet. Vaner må endres også. Ingen skal ha mat i skåla, tissekassa trengs ikke sjekkes osv. Nå skal vi være uten dyr en stund og vi trenger ikke skaffe kattevakt i ferier, vi kan kaste oss på impulsive hytteturer osv.
SvarSlettTnååå... jeg blir varm om hjertet når jeg leser innlegget ditt, Elisabeth. Mange gode ord og minner om et kjært familiemedlem.
SvarSlettDet er en tid for alt. En for å gråte, en for å ...
Trist er det. Sånn er jo også livet.
Elisabethklem i din retning, mens det enda er april.
Uff, Elisabeth nå ble jeg også veldig trist. Husker hun var en liten kattunge:-) Kanskje dere vil ha besøk av et lite hamster når vi trenger ferievakt i sommer? Klem IL
SvarSlettHe he, takk som byr.
SlettFøler med dere.
SvarSlettDet er trist å miste kjæledyret. De blir jo som familiemedlemmer når de blir såpass gamle.
Varm klem ♥
SvarSlett