Oppdagelser på Englandstur

Deler av påsken ble tilbragt sammen med et vennepar over dammen, den lille dammen, i London og Liverpool. På veien gjorde jeg noen oppdagelser.


Britene er et overraskende høflig folkeslag. Ikke at jeg har betrakta briter som spesielt Uhøflige, men alle var så vennlige, smilende og hjelpsomme. Ja, kanskje bortsett fra han ene taxisjåføren som nekta å ta en koffert foran så vi satt fire voksne stua sammen med fire, nesten like store kofferter, baki. 18 kilo koffert på fanget er verken behagelig eller særlig trafikksikkert.


Britiske jenter er de virkelige vikingene. Kort-korte kjoler over strømpeløse bein samt bare skuldre i fire grader og regn er heltemodig. Men de 11 cm høye hælene som det stabbes rundt på er ikke spesielt vikingaktig. Og det kunne vært en idé å øve seg litt på forhånd. Å ikke klare å komme fram til trappa på sånne stylter ser ikke bare idiotisk ut, men er definitivt upraktisk også. Kanskje derfor flere av dem sto utenfor pubene og vrikka og gjorde seg til for gutta?

Eksempel på skomote

Det var ikke så irriterende som forventa å bli kalt "love" av fremmede. Spesielt ikke sånn rett før stengetid på puben. En bleik førtiåring med yr i håret tar den siklende oppmerksomheten som tilbys.


Britiske puber stenger i grunnen alt for tidlig. Da mener jeg ikke sånn før jeg rekker å bli full og blir med en fremmed som har kalt meg "love" hjem. Men å stenge kl. 23-24 er tidlig. Særlig når man er en bleik førtiåring (fortsatt med yr i håret) og man er klar nok til å innse at man ikke har noe å gjøre på en "club" hvor teknomusikken overdøver alle seriøse diskusjoner. Ellers er britiske brune puber et herlig konsept.

Artig konsept

Briter spiser ikke lakris. Ja det må jeg konkludere med etter å ha vært på jakt i et ukjent antall kiosker og små butikker. Ikke en eneste liten lakrisbåt eller panda fant jeg. Engelsk konfekt var derimot tiljengelig. Jeg liker det også, så jeg var berga.


Stol ikke på konduktøren. På tog fra London til Liverpool måtte vi bytte i Crew, et sted med 67000 innbyggere og et Royal Hotel som man selv på avstand kunne konkludere med var lenge siden hadde hatt kongelig besøk. Konduktøren, som var blid og snakka fort og som vi raskt døpte Onslow (du veit, han svogeren til høy på pæra ms Bucket),  svarte at jada, vi er i rute. Når vi kommer til denne lange tunnelen (697 meter imponerte ikke oss) som var fra Victoriatiden eller noe (ref. hurtig prat) så er vi nøyaktig 6, 5 minutter fra Crew. Når dere kommer dit går toget til Liverpool fra samme plattform som dette kommer inn på.  Ingenting av dette viste seg å stemme og vi fikk et uplanlagt opphold i Crew. Heldigvis av kort art så vi slapp å ta det royale hotellet nærmere i øyesyn.

Praktisk hylle til veska på offentlig do

Men alle var enige om at det var en fin tur. Hotellet i Liverpool prøvde til og med å gjøre oss om til en swingersklubb ved å plassere herr og fru på hvert sitt rom med hver sin nye partner, men det er en annen historie.


Elisabeth