Er det naturlig å smatte?

Er det naturlig å smatte og slurpe når man spiser?

Ja, dette filosoferte jeg over, ensom ved et hotellfrokostbord nylig. Jeg tenker på mye rart og akkurat da var det dette temaet som opptok meg.

Er det egentlig naturlig å smatte og slurpe når man spiser, men har vi stagget den lysten, lært oss av med det på lik linje som vi lærer å holde inne en rap eller promp for å ikke plage andre?

Jeg har kun besøkt ett land i Østen, Kina. Der hadde de litt andre bordvaner og manerer enn vi i Norge er vant med. For eksempel var det visst helt greit at herremenn som trenger litt kjøling heiser t-skjorta oppunder armene og blotter både mage og rygg. På fin restaurant.

Spiselydene fikk også fullt utløp. Det ble smattet og slurpet mens spisepinnene måkte nuddelsuppe inn i gapet. Og ingen reagerte på det. En helt naturlig del av måltidet, virket det som.

Og hvorfor kom jeg til å tenke på dette ved det norske frokostbordet? Jo, på nabobordet satt tre menn med asiatisk utseende. Nå skal jeg ikke påberope meg språkkunnskaper på det nivået, men jeg innbiller meg de var kinesere. Tror ikke det var koreanere. Muligens japanere. Modern spurte en gang en kineser om hvordan man så forskjell på en japaner og en kineser. -Japanere har kamera på magen, var svaret hun fikk. Disse tre herrene hadde ikke kamera, men jeg skal ikke konkludere med oprinnelsesland likevel. 

Ænnivei, de smatta - og slurpa! De heiv innpå med brød med eggerøre og spekeskinke og brukte gaffelen til hjelp. Kniven lå urørt. Ublyg som jeg er så studerte jeg dette eksotiske innslaget. Og tenkte på dette om smatting og slurping egentlig er noe naturlig, noe kroppen ønsker å gjøre, men som vi avvenner oss med?

Hva tror du? Er det unaturlig og naturstridig å skjule spiselyder? Gjør vi det kun for at vi har vokst opp med den læren og aldri har stoppa opp og spurt oss selv hvorfor? Er det kun kultur? Har de skjønt noe andre steder i verden som ikke vi har forstått? Er det noe forløsende ved å smatte? Er det bra for fordøyelsen, kanskje?

Herremin, dette kan jo overføres til mange felt. Amming, for eksempel. Vi ammer åpenlyst. I USA blir de forferda om det dukker opp en brystvorte på tv'n. Vi barberer leggene. Det er ikke normen mange andre steder. De fleste nordmenn er skeptiske til silikonbryster. Noen fortalte at i Brasil har "alle" det, uten at jeg har lett opp noe statistikk.

Men altså, vi får ta en ting om gangen. Nå gjaldt det smatte- og slurpelyder. Burde vi slippe lydene løs? 

Elisabeth, opptatt av de virkelig viktige sakene i livet

Illustrasjon fra hiltonbusiness.com, av alle steder..