lørdag 18. september 2010

Selvtillit overload?

Mannen og Madamen ser på X-faktor en sløv fredagskveld.

Ok, noen kan synge.
Ok, noen ser kule ut.
Noen både kan synge og ser kule ut.


Men noen stakkarer kan overhodet ikke synge og har på ingen måte noe sjarmerende x-faktor, det såkalte.

-Har de ingen ærlige venner som kan fortelle dem at de ikke KAN synge? bemerker Mannen tørt fra sofaen.

I Madamens hode surrer en medley av årets MGP junior-melodier og jeg tenker at nei, vennene er like sikre på sitt eget talent de også og dermed sikkert helt ute av stand til å fortelle andre at de ikke har noe å gjøre på en scene.

Et lite utdrag fra årets MPG-bidrag fra den oppvoksende slekt:

Alexandra "Det Vi Vil":  Dette er det jeg vil, jeg vet jeg får det til og ingen kan ta fra meg det..... Gi deg selv en sjanse, bare prøv igjen, tro på deg selv, du er din aller beste venn.

Julie "Berømt": Jeg vil bli berømt, få oppmerksomhet, jeg vil være med på show, synge rock'n roll, jeg vil bli en kjendis og skrive autografer........

Johanna "Følg Din Drøm": Følg din drøm som den er, slutt å døm hvem du er.... gjør hva du har lyst...Kom og drøøøøøøm med meg.

Diverse artister "Du Er Suveren": La drømmene leeeeeve, du kan klare hva som helst for du er suveren. Det finnes en sceeeeene der du kan vise hele verden, du er suveren!....... Alle har en drøm om hvor de vil hen, når du finner din, så bare følg den...

Ja, dette hører vår datter på dag ut og dag inn - og synger med.

Det skapes en hel generasjon av små mennesker med stor tro på seg selv og sin mulighet til å bli kjendis ved å blotte eller blottlegge seg i et realityshow eller synge i en talentkonkurranse. Ja, gjerne begge deler, det ene fører ofte det andre med seg.

Det er fint å ha en drøm, det er flott å ha tro på seg selv, men har det tatt helt av?

Vi kan ikke alle bli kjendiser. Kjendis er ikke et yrke. Ja, til selvtillit og stolthet, men jeg slår et slag for ærlige yrker som kan drive samfunnet. Hurra for jordmødre, bankansatte og forskere. Ja til lærere, leger, fotterapeuter og tannleger. Tjoho for brannmenn, politi, butikkansatte og truckførere.

Alle har vi et talent, det trenger ikke være å kunne synge, danse eller vise fram puppa.


Elisabeth

14 kommentarer:

  1. Det er jo flott å ha trua på seg sjøl - og ha drømmer for framtida. Men ettersom man vokser til, bør man gå igjennom en slags realitycheck. Noen har for mye tru på seg sjøl, mens andre burde tørre mere. Så det er en balansegang der - skal man gire dem opp eller jekke dem ned? Jeg har sansen for å oppmuntre og rose barn, men ikke forgude dem alt for mye.
    Nå håper jeg at mange barn og unge har andre drømmer enn kun det å skulle bli stjerne. Men ser jo på mine egne barns fotballproffdrømmer og rockestjernedrømmer, og husker skuespillerdrømmen fra jeg sjøl var lita. Synes det er greit nok, for for de fleste dabber de store visjonene av etter hvert.
    Nå veit jeg ikke lenger hva jeg egentlig sitter og skriver her, for det blir litt til og fra...Men jeg har også sitti og sett på visse ungdommer på TV og tenkt at her burde noen ha grepet inn før de entra scenen. God kveld!

    SvarSlett
  2. Som om jeg skulle ha sagt det selv. Jeg forsøker å fortelle miniprinsessa at hun kan bli alt hun vill her i livet. Og at drømmen om å synge på tv er sån man kan gjøre ved siden av alt det andre man skal gjøre i livet.

    Ha ei kjempeflott helg!! Klem :)

    SvarSlett
  3. Haha, min fireåring tømte sparegrisen sin for første gang i dag for å kjøpe seg sin første CD for egne penger. Gjett hvilken. Hennes favoritt (av alle mulige) er "Utfordring". Jeeez...

    SvarSlett
  4. Tenkte i same gate i går, under programmet. Er det sjøltilliten eller sjølbildet som er ein smule for kraftig hjå enkelte? Men modige er dei, det skal dei ha, og underhaldande, ikkje minst. :)

    SvarSlett
  5. Alle har vi talenter, men alle kan vi ikke bli artister, heldigvis;)
    Hurra for oss vanlige som ikke iler til for å få de berømte 15 minuttene med berømmelse uansett hva!!

    Klem fra Grete

    SvarSlett
  6. Fikk litt behov for å legge til at selv om man har talent for å vise frem puppene, behøver man kanskje ikke å benytte seg av det talentet sånn på heltid, som et yrke. Altså; man kan. Men man MÅ ikke!

    SvarSlett
  7. Hei Elisabeth!
    Godt og tankevekkende skrevet dette! Ikke alle kan ha sang-talent, men alle kan jo noe! Dårlige rådgivere, sier min bedre halvdel, når noe står der på scenen og overhode ikke kan synge! For noen må jo kunne si fra om det, før man står der foran flere millioner seere og på godt norsk driter seg ut! Men god underholdning er det!

    Klem Cathrine :-)

    SvarSlett
  8. Det er en grunn til at jeg overhodet ikke er på X-Factor, og det er nettopp det at jeg rett og slett GREMMES over mye av det som gå på scenen. Jeg blir rett og slett flau. Men nå skal sant sies at det er andre programmer jeg blir litt flau over også. Paradise Hote, for eks. Ser ei heller på det, for jeg synes det er flaut å se på også. Ikke fordi jeg er bluferdig på noen som helst måte - men når man utleverer seg seg på "enkelte områder" uten å tenke over konsekvensene litt lenger frem i tid - ja da blir jeg FLAU.
    Så jeg er skikkelig enig med deg. Sett på filteret, om ikke annet - fortell de stakkarne som egentlig ikke har talent at de burde satse på noe annet!!! Brodering, for eksempel... *ler*

    Ha en vakker høst-søndag, det er jo bare nyyydelig der ute!

    SvarSlett
  9. Veldig enig i det du skriver, Elisabeth. Det er viktig å oppmuntre barn, og la dem få prøve seg, men innimellom hadde det kanskje ikke skadet med litt ærlighet heller, og den kan jo pakkes litt inn? "Hva med å prøve dansing i stedet for synging?" Jeg syns det er dirkete ondskapsfullt av de foreldrene som tillater at barna driter seg loddrett ut på riksdekkende TV - man bør ikke bli for ivrig i å oppmuntre et ikke-eksisterende talent? Det som forøvrig har slått meg, og som jeg minns å ha skrevet ett innlegg om også, er at det finne ekstremt få som synger for sin egen del. De har alle en sørgelig historie om døde tanter og bestefedre som hadde blitt såååå stolte, også drypper det noen tårer og vanker noen klemmer også... Er det ingen der ute som synger fordi de liker å gjøre det? Spesielt da også hvis de faktisk er gode!

    SvarSlett
  10. Å der tror jeg du traff spikeren!
    Jeg har diskutert dette mange ganger, dagens barn blir løftet opp og fram, vi digger de hemningsløst!
    Mange ser bare sine barn, ikke barnet i en gruppe. Jeg lurer mange ganger på hvordan dette skal gå når de vokser til. Men de klarer seg nok, oppegående som de er den kommende generasjonen. Bare de klarer å omstille seg. De må være sterke. De er suverene...... ;)

    SvarSlett
  11. så enig
    ikke tenkt å oppfordre mine juniorer til å delta i sånne konkurranser
    tror ikke akkurat at det er noe sunt
    synd at alt skal måles og at alt mulig skal bli underholdning.

    Åpent hus

    SvarSlett

Kult, du har trykka på "kommentarknappen"! Du skal vel ikke bare lese hva andre har skrevet, vel? Håper ikke det.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...