Bevar barnetegningene for alltid

Seksåringen tegner ustanselig. Det produseres tegninger til mamma og pappa og mormor og tante og bestemor og bestefar osv. hver eneste dag. Og jeg er såpass ærlig og innrømmer at kunsten er av varierende grad. Da mener jeg ikke at det er figurativ kunst som ikke faller i smak hos mottaker eller farger som ikke matcher resten av interiøret. Nei, noen ganger er det vel mer å regne som lapper, hvitt ark med blå kulepennskrevet tekst og kanskje et lite hjerte. Disse kan jeg bare ikke samle på alle sammen.

Men andre ganger er det tegninger som bærer preg av å ha blitt jobba med, motiv og fargelegging over hele arket. Slike tas vare på i glass og ramme, klistra på skapdøra, på oppslagstavla eller i en perm. Flotte minner.

Jeg tegna også en hel del da jeg var liten. Og mamma fant en suveren måte, etter min mening, å bevare mine tegninger for ettertiden.

En gang på 70-tallet overførte hun mine tegninger til stoff og broderte!

Duken var en gave til min mormor og morfar. Var ikke det en flott gave? Ja, altså sånn helt beskjedent.

Sirlig brodert i datidens motefarger beige, brunt og grønt.

Duken var fast innslag på "barnebordet" ved kaffeslaberas og bursdagsfeiringer og en del av mine bardomsminner. Nå har jeg arva duken og jeg er så glad i den.

Hadde jeg vært like flink til å brodere som modern, da skulle jeg ha gjort det samme med min egen datters tegninger. Dessverre er jeg helt håpløs på brodering. Og jeg kan vel ikke be modern brodere sin egen gave med tegninger av barnebarnet....

Men dette er kanskje et tips til andre. En super måte å bevare barnas tegninger.

♣ Elisabeth