Satans lavkarbofolk

Sist helg hadde jeg store planer om å svinse på kjøkkenet som en ekte husmor med forkle over bysten og mel i barten og sørge for at det i alle fall ble produsert ett slag julekaker i denne heimen.

Men f.....butikkhylla der smør, den ene nødvendige ingrediensen i julebaksten skal stå, den var smertelig tom! Samme situasjon i neste butikk også.

Hælv.....satans smørelskende lavkarbofolk, skal dere kødde med julebaksten min nå? Jeg kan overleve tyttebærtørke, ansjosmangel, fikenboikott eller lutefiskkrise, men ikke føkk med bakeplanene mine! Når jeg har bestemt meg for å bake, så vil jeg bake!

Når jeg får denne sjeldne bakeånden over meg, gjelder det å smi mens jernet er varmt og ovnen klar. Jeg kan ikke vente på at dere smør-gomlende fanatikere skal gå lei av fettdietten deres. Jeg vil ha smør nå! Er det for mye forlangt å be om 500 gram meierismør så jeg kan gjennomføre hyggelig bakst med barnet, så både husmor og barn føler lykke, mestringsevne og tilfredshet ved å være i rute til jul?

Den ene gangen i året jeg begjærer litt ekte smør, nei tenk da er butikken ribba. Bare fordi smør er blitt mote. Tenk hva dere lavkarbotufser har frarøvet oss. Vi kommer til å gråte oss gjennom jula og barnet vil kikke opp på sin mor med store, våte øyne og undre -Mamma, hvorfor kan man ikke dele på smøret, hvorfor må noen ta alt, hvorfor vil de ikke dele med oss andre? Og mor svelger klumpen i halsen og kan ikke gi barnet et godt svar uten å peke på urettferdigheten i verden og avsløringen av at det finnes voksne mennesker der ute som kun tenker på seg selv og ikke ofrer oss andre en god tanke - selv ikke i jula. Snufs.

Elisabeth, kakeløs