torsdag 11. juni 2015

Ei bok som røska i meg

Jeg har blitt skuffa tidligere.

Skuffa over bøker som de kulturelle forståsegpåerne har rost høyt i sky og delt ut priser til. Som "Ut å stjæle hester". Unnskyld, men den var en seig pine.

Skuffa over bøker noen mener man bare mååååå lese, bøker som "endret livet mitt, assa", som den der Spis, be, lev eller Et, pul, dø "Spis, lev, elsk". Jeg kom ikke lenger enn til den der etinga før jeg forkasta prosjektet. Livet er for kort til å brukes på å pine seg gjennom kjedelig skrift.

Så når "alle" mente jeg burde lese "Et helt halvt år" var jeg naturligvis små-skeptisk. Jeg mistenkte sterkt at det var en klissete dameroman, en sånn en som bare damer liker, med romanse og føling i fjæra.

Det som fikk meg til å endre mening var en mannlig bokhandelansatt på rundt tretti. Han hadde vært nysgjerrig på hvorfor boka var så populær. Han hadde lest den og likte den.





Jeg hadde begynt på en "anmeldelse" hvor jeg nevnte det enkle språket, at handlingen er nokså forutsigbar, at det ikke var åpenbart at  Treena var samme person som Katrine og  bla bla bla.

Men etter å ha avslutta boka føltes det smålig å henge seg opp i disse bagatellene, det er tross alt et aktuelt og interessant tema som tas opp: Skal kronisk syke mennesker ha rett til å avslutte sitt eget liv?

Boka gjorde noe med meg. Følelsesmessig. Jeg var så opprørt etter siste side at jeg publiserte denne statusen på facebook:


Har akkurat lest ferdig "Et helt halvt år" og er trist, sint, frustrert og irritert. Kanskje mest irritert. Irritert fordi jeg levde meg så inn i handlingen, irritert fordi jeg er aleine hjemme og ikke har noens skulder å gråte på, irritert fordi jeg tyr til fb for å formidle min irritasjon og irritert fordi jeg likte en slik bestselger. Æsj. Og hulk. Håper jeg føler meg bedre i morgen.



Det sier det meste.

Boka kan anbefales. Man skal ikke være redd for å føle.



Elisabeth, som har slutta å hulke nå

PS. Fikk overraskende mange likes på den fb-statusen. Folk er fine.


Bilde knabba fra norli.no

7 kommentarer:

  1. Den gjorde også noe med meg, uten at jeg helt klarer sette ord på hva det var.

    En helt grei bok var det, som er verd timene den tar. En fin bok, er det, når man trenger lettere litteratur og har barn som flyr rundt og andre forstyrrelser. Det er ikke en bok som krever full konsentrasjon og masse overskudd for å lese. Den krever lite, og akkurat det trenger man innimellom. En fin sommmerbok!

    SvarSlett
  2. Takk for tipset. Jeg er også alltid skeptisk til bøkene som roses opp i skyene. Etter å ha testet flere, og til slutt gitt opp. Jeg har funnet ut at jeg må være veldig sær.
    Men denne skal jeg gi en sjanse. Ha en fin, hulkefri helg. :O)

    SvarSlett
  3. ha - der ser du! :)
    jeg liker nå helst happy endings, jeg da. :)
    rart det at man kan ende opp med å anbefale ei bok som gjør en trist og irritert.
    da må forfatteren ha greid noe bortimot magisk! det fikk han til med meg også!

    jeg har ei bok som fikk meg til å føle meg helt for J...
    jeg kan ikke anbefale den, men må advare.
    lyst å føle deg skitt - les Gå aldri fra meg
    (om mennesker som ales opp til å være reservedeler for andre....!)
    gørsj!

    og junihilsen fra
    Åpent^hus

    SvarSlett
  4. Den boka der gjorde noe med meg også. Og jeg mener at man skal ha rett til å bestemme sitt eget liv. Også når det skal avsluttes.

    *rekker over en kleenex*

    SvarSlett
  5. Setter mange tanker og følelser i sving samtidig denne,ja. Tårer rant ,og
    man klarte ikke å legge fra seg boken. Aktuelle tema i dag dette .Så nettopp dokumentarprogram på tv om samme tema,og vi diskuterte her i stuen. Men noen konklusjon kom vi ikke frem til,

    SvarSlett
  6. Legger den til på lista
    Selv om jeg ELSKER Ut og stjele hester. Men vi er barn av regnbuen, som man sier :)

    SvarSlett

Kult, du har trykka på "kommentarknappen"! Du skal vel ikke bare lese hva andre har skrevet, vel? Håper ikke det.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...