Ironi i skriftlig form er en delikat øvelse. For hvordan sikrer man at leseren virkelig forstår din ironi, sarkasme og vennlige harsellering?
Når jeg skriver om vår familie "som synger i trestemt harmoni mens mor og far holder hender og ser hverandre dypt i øynene" eller noe lignende, så håper og tror jeg at du forstår at dette er en smule overdrevet.
Hadde jeg lest samme tekst høyt for deg, hadde du definitivt forstått min ironi ettersom jeg hadde hatt hodet på skakke, oppsperrede øyne og tilgjort stemme.
Jeg liker å tro at jeg oppfatter andres ironi, men noen ganger går jeg fem på....
For det var dette med det skriftlige språket da......I lørdagens vg på side 2 leste jeg kommentaren til journalist Eirik Mosveen om en ukas mest omtalte saker.
Mosveen hevda at det virkelig offeret i overgrepssaken i Frp var stakkars Siv Jensen, at 15-åringen som hadde vært på det hotellrommet ikke var mer skada enn at han uttaler seg til presse og politi og at denne Mo virkelig ikke kunne bebreides for at han ikke tok kontakt med den mindreåriges foreldre. Foreldre til 15-åringer har jo nok å bekymre seg over om de ikke også skal være engstelige for at ungdommen deres blir utnytta seksuelt.
Da jeg begynte å lese artikkelen, slo det meg at dette måtte jo være ironi. Men på et eller annet tidspunkt ble jeg overbevist om at denne journalisten virkelig mente at Siv hadde grunn til å sutre og klage over pressens grafsing. Han hadde jo til og med skjorte og slips på profilbildet!
Og jeg ble skikkelig provosert på denne typen som syntes Siv var et offer, at hun burde slippe å ta ansvar.
Hadde det ikke vært for at vi var på vei ut døra for å besøke gode venner, så hadde jeg vel kasta meg over tastaturet og dundret sammen et blogginnlegg.
Jammen godt jeg ikke gjorde det! Noen timer senere viste jeg aviskommentaren til Mannen og han lo høyt.
-Kjære Elisabeth, du forstår vel at dette bare er ironi!?
-Nei, men det er jo så velskrevet og han har jo skjorte og slips også, argumenterte jeg.
-Du, google han Mosveen da så skjønner du hvilket standpunkt han har.
Ja, så googla jeg da. Og fant blant annet denne kommentaren fra samme mann.
Da pusta jeg letta ut. Verden var ikke så gæærn at en av Norges største aviser lot en så snerverynt sann Frp-fan få slippe til på side 2 i lørdagsutgaven. Puh.
Jeg er letta, men samtidig føler jeg meg dum som gikk fem på. Men ikke dummere enn at jeg har skrevet dette innlegget.
For det handler jo ofte om å kjenne avsender. Har du lest bloggen min før, kjenner du igjen når jeg driver gjøn. Hadde jeg oftere merka meg hvem som skriver i vg, hadde jeg forstått at støtten til Siv var bare tøys i dette tilfellet.
Hender det at du går fem på og ikke forstår ironi og sarkasme?
Elisabeth
søndag 27. mars 2011
Ironi - og det å gå fem på
Etiketter:
kultur
lørdag 26. mars 2011
Slukk lyset og still klokka!
I kveld skal man, om man er et slik opplyst, samfunnsbevisst individ som bryr seg om planeten vår, slukke lyset for en time fra kl. 20.30.
I kveld er det også landskamp i fotball på tv og jeg ser for meg familier foran apparatet, omgitt av et hav av tente starinlys. Oh, vi snakker 100% go'stemning for både mor og far. Lekkert!
Kveldens videre forløp er muligens avhengig av utfallet av kampen.
Du kan lese mer om Earth Hour ved å klikke på denne linken.
Og du kan like godt venne deg til mørket, for natt til søndag skal klokka stilles en time fram. Det betyr at når man akkurat har rukket å fryde seg over hvor lyst det er blitt når man smetter hjemmefra rund 07.30, så blir det mørkt på samme tidspunkt igjen. Men man får igjen den timen på ettermiddagen.
Er det klokka 02.00 man skal stille klokka på 03.00? Ja her er det i praksis litt slingrinsmonn. Er du av typen som legger deg kl. 22 en lørdagskveld, kan du godt stille klokka før du legger deg. Er du mer av en party-party-type, så husk at baren plutselig stenger en time før. Uansett, husk for all del å stille vekkerklokka så den viser riktig tid før du skal opp og på jobb mandag morgen. Mulig det er litt flaut å komme en time for seint, for oss som ikke har så fleksibel fleksitid.
Så folkens, slukk lyset og still klokka - God lørdag!
.
I kveld er det også landskamp i fotball på tv og jeg ser for meg familier foran apparatet, omgitt av et hav av tente starinlys. Oh, vi snakker 100% go'stemning for både mor og far. Lekkert!
Kveldens videre forløp er muligens avhengig av utfallet av kampen.
Du kan lese mer om Earth Hour ved å klikke på denne linken.
Og du kan like godt venne deg til mørket, for natt til søndag skal klokka stilles en time fram. Det betyr at når man akkurat har rukket å fryde seg over hvor lyst det er blitt når man smetter hjemmefra rund 07.30, så blir det mørkt på samme tidspunkt igjen. Men man får igjen den timen på ettermiddagen.
Er det klokka 02.00 man skal stille klokka på 03.00? Ja her er det i praksis litt slingrinsmonn. Er du av typen som legger deg kl. 22 en lørdagskveld, kan du godt stille klokka før du legger deg. Er du mer av en party-party-type, så husk at baren plutselig stenger en time før. Uansett, husk for all del å stille vekkerklokka så den viser riktig tid før du skal opp og på jobb mandag morgen. Mulig det er litt flaut å komme en time for seint, for oss som ikke har så fleksibel fleksitid.
Så folkens, slukk lyset og still klokka - God lørdag!
.
Etiketter:
hverdag
fredag 25. mars 2011
Løp i gang vaffelpressa!
Husker du Reidar i Øyvind Bluncks skikkelse fra en gang på åttitallet eller deromkring? Reidar satt på "privaten", sikla på bildet av Samantha Fox og ropte at muttern skulle "løpe i gang vaffelpressa"!
I dag er det den offisielle vaffeldagen!
Det er ni måneder til jul og vafler har på mystisk vis blitt symbolet for å feire Den Hellige Ånds besøk hos Maria. ..
Jeg elsker vafler og trenger ikke en unnskyldning for å spise noen plater med brunost på, men kjekt likevel at det finnes en egen vaffeldag.
Om du vil bli inspirert til å løpe i gang pressa, kan du begynne med å ta en titt på denne videoen av Reidar og gjengen.
For de som er mer oppatt av å spare de deilige kaloriene, så kan disse kule bordskånerne slæsj gryteklutene i silikon fra BARKBazar gi like mye kos.
Bildet er lånt fra 2 i Spann og om du trykker HER så kommer du rett inn til de herlige vaflene. Oppskrift på vaffelrøre kan du google sjæl, jeg pleier bare blande litt sånn på måfa.
God vaffeldag!
.
I dag er det den offisielle vaffeldagen!
Det er ni måneder til jul og vafler har på mystisk vis blitt symbolet for å feire Den Hellige Ånds besøk hos Maria. ..
Jeg elsker vafler og trenger ikke en unnskyldning for å spise noen plater med brunost på, men kjekt likevel at det finnes en egen vaffeldag.
Om du vil bli inspirert til å løpe i gang pressa, kan du begynne med å ta en titt på denne videoen av Reidar og gjengen.
For de som er mer oppatt av å spare de deilige kaloriene, så kan disse kule bordskånerne slæsj gryteklutene i silikon fra BARKBazar gi like mye kos.
Bildet er lånt fra 2 i Spann og om du trykker HER så kommer du rett inn til de herlige vaflene. Oppskrift på vaffelrøre kan du google sjæl, jeg pleier bare blande litt sånn på måfa.
God vaffeldag!
.
Etiketter:
fest
torsdag 24. mars 2011
Min vakreste pute
Det er dårlig med husmorpoeng og ferdige hobbyprosjekter for tida, men Trollet fortjener poeng. Til bursdagen min hadde hun brodert en pute til mammaen sin.
Hver mandag i flere uker har det skjønne trollet mitt brodert sting etter sting på SFO. Og hun var sprekkferdig av stolthet og kunne ikke vente med å gi bort verket sitt. Så jeg var pent nødt til å pakke opp gaven kvelden før selve dagen min.
-Og siden favorittfargen din er oransje, mamma, så lagde jeg en oransje stripe til slutt.
Den beste gave en mamma kan få!
Hver mandag i flere uker har det skjønne trollet mitt brodert sting etter sting på SFO. Og hun var sprekkferdig av stolthet og kunne ikke vente med å gi bort verket sitt. Så jeg var pent nødt til å pakke opp gaven kvelden før selve dagen min.
-Og siden favorittfargen din er oransje, mamma, så lagde jeg en oransje stripe til slutt.
Den beste gave en mamma kan få!
Etiketter:
hobby
onsdag 23. mars 2011
Alene......
Etiketter:
betraktninger
tirsdag 22. mars 2011
Rapport fra Madrid
Hola!
Vi er hjemkommen fra fem herlige dager i Spanias hovedstad. Det sies at et bilde kan si mer enn tusen ord....Nuvel, det kommer sikket an på bildet.....Uansett, dette gjøres herved om til en fotoblogg...nesten.
Det ble shoppings. Mannen hevder han har brukt mesteparten av ferien på å vente utenfor butikker. Hey, det var MIN bursdagstur og jubilanten ville sjekke ut den der butikken....og den.....og den der borte...
Madrid har, som flere andre europeiske storbyer, en velfungerende og oversiktlig metro. Den benytta vi oss flittig av. Mange linjer som krysser hverandre, kort avstand mellom stasjonene og avganger hvert fjerde minutt- suverent! Hit burde noen dra på studietur, ta gjerne en andel av mine skattepenger til formålet. Om det kan bety hyppigere avganger på t-banen i Oslo.
Den første dagen var det duskregn og vi hutra og snufsa litt, men så...så kom sola - og varmen! Sandaler i mars (nyinnkjøpte El Naturalista), svalende fotbad i en fontene og uteglemt solkrem på sart, kritthvit nordboerhud ueksponert for solstråler de siste seks månedene. Au! Men sandalene var oh så myyyke. Vi damer på førti setter pris på slik komfort. Komfort framfor hip fæsjn.
Til tross for at vi sto og gikk i åtte timer hver dag, klarte vi neppe å forbrenne alle kaloriene vi putta i oss, både via vått og tørt. Hva sier dere forresten til middag utendørs (oksehale) klokka halv ti om kvelden? Herrrrrrlig!
Vi bodde forresten på et flott hotell med fascilitetene i orden, inkludert badevekt på rommet. Den var finfin å veie koffertene på........Minibaren var den mest vellfylte jeg har sett noen gang, vi benytta oss ikke av akkurat den, men tv med blant annet BBC World og CNN var veldig ålreit, da holdt vi oss oppdatert på situasjonen i både Japan og Libya.
Søndag er markedsdag, jeg elsker markeder! Det var sjoka fullt med boder og folk i et stort område (El Rastro) og man kunne handle alt fra skjøteledninger via sexy og usexy undertøy til lommebøker og loppeklær. Eller vesker laget av LP-plater.
En ferie har dessverre en bakside av medaljen. Mens man nyter sin sangria og blir solbrent på Plaza Mayor, går livet sin vante gang hjemme. Så nå venter uhorvelig mye arbeid på kontoret og jammen meg er det litt å administrere på hjemmefronten også.
For ikke å snakke om blogglesing. Bloggen har levd sitt liv med forhåndsplanlagte innlegg mens jeg har vært borte. Jeg har rukket å kose meg med alle kommentarene som dere, kjære bloggvenner, har lagt igjen de siste dagene. Nå håper jeg å få gjort gjengjeld inne hos dere, men jeg må nok bruke noen dager på den oppgaven. Og har du sett, et par nye følgere har lagt seg til i mitt fravær også, velkommen! Og tre awarder er jeg blitt tildelt også, takketitakk. Mangla bare en gevinst i et blogglotteri, men man klager ikke, nei nei.
Elisabeth, fattig på penger, men rik på opplevelser (oh, den var dyp.....eller klisjeaktig).
.
Etiketter:
fritid
mandag 21. mars 2011
Med E i sprekken
Hva er det de har funnet på nå? E-vitaminer i truseinnlegget???
Hvorfor? Why? Pourquoi? Warum? Perché? Miksi? Og så videre...
Hvorfor skal jeg ha e-vitamin i skrittet? På Wikipedia kan jeg lese at mangel på e-vitamin kan føre til fertilitetsforstyrrelser.........Ok, så om du har mensen, så er du ikke gravid, og hvis du ønsker å bli gravid, så bør du i alle fall ikke mangle e-vitaminer. Men burde de ikke heller ha satsa på e-vitaminer i bindene eller i tampongene i stedet da?
E-vitamin er visst antioksidanter, mon tro hvor mange truseinnlegg man må forbruke for å dekke dagsbehovet..?
.
Hvorfor? Why? Pourquoi? Warum? Perché? Miksi? Og så videre...
Hvorfor skal jeg ha e-vitamin i skrittet? På Wikipedia kan jeg lese at mangel på e-vitamin kan føre til fertilitetsforstyrrelser.........Ok, så om du har mensen, så er du ikke gravid, og hvis du ønsker å bli gravid, så bør du i alle fall ikke mangle e-vitaminer. Men burde de ikke heller ha satsa på e-vitaminer i bindene eller i tampongene i stedet da?
E-vitamin er visst antioksidanter, mon tro hvor mange truseinnlegg man må forbruke for å dekke dagsbehovet..?
.
Etiketter:
betraktninger
søndag 20. mars 2011
Å reise med tommelen
Er det noen som haiker lenger? Verden har jo blitt så farlig, skepsisen råder og dugnadsånden har forduftet...
Innenriks med fly kan man reise med fingeren. Man legger bare en utvalgt finger på en brikke og vips er man klarert for videre ferd gjennom den stadig mer omfattende sikkerhetskontrollen. Jeg antar man kan velge å bruke tommelen til denne reisen...
.
Innenriks med fly kan man reise med fingeren. Man legger bare en utvalgt finger på en brikke og vips er man klarert for videre ferd gjennom den stadig mer omfattende sikkerhetskontrollen. Jeg antar man kan velge å bruke tommelen til denne reisen...
.
Etiketter:
betraktninger
lørdag 19. mars 2011
Hverdagslige redninger
-Mamma, mamma, kom fort! Trollet roper fra andre etasje.
-Hva er det, jeg holder på med middagen, svarer den aktive husfruen nedenunder.
-Du må komme og se! Fort deg!
Det er ikke uvanlig at jeg blir bedt om å "komme og se noe" og som regel er det en tegning eller et annet verk som det i grunnen ikke haster så voldsomt med å få sett sånn akkurat på sekundet.
-Du må komme NÅÅÅÅÅ! Det er et dødt dyr på rommet mitt!
-Et dødt dyr? Mora frykter det verste. Kan det være en mus, en stålorm, en flaggermus, en tiur...?
-Det er et dødt dyr i skuffen min!
Og mor iler til.
-Ta det bort, mamma, ta det bort. Mamma, hva skal du, hvorfor går du igjen? Du må ta bort den døde humla. Ta den bort nå, mammaaaa. Trollets stemme har nådd de lyseste tonene i det jeg returnerer med kameraet. -Hvorfor tar du bilde av den døde humla, mamma? Ta den bort, ta den bort!
Jo mamma tar bilde av den døde humla for mamma har en blogg og en blogg trenger innlegg - om enn av det mer innholdsløse, hverdagslige slaget....
.
-Hva er det, jeg holder på med middagen, svarer den aktive husfruen nedenunder.
-Du må komme og se! Fort deg!
Det er ikke uvanlig at jeg blir bedt om å "komme og se noe" og som regel er det en tegning eller et annet verk som det i grunnen ikke haster så voldsomt med å få sett sånn akkurat på sekundet.
-Du må komme NÅÅÅÅÅ! Det er et dødt dyr på rommet mitt!
-Et dødt dyr? Mora frykter det verste. Kan det være en mus, en stålorm, en flaggermus, en tiur...?
-Det er et dødt dyr i skuffen min!
Og mor iler til.
-Ta det bort, mamma, ta det bort. Mamma, hva skal du, hvorfor går du igjen? Du må ta bort den døde humla. Ta den bort nå, mammaaaa. Trollets stemme har nådd de lyseste tonene i det jeg returnerer med kameraet. -Hvorfor tar du bilde av den døde humla, mamma? Ta den bort, ta den bort!
Jo mamma tar bilde av den døde humla for mamma har en blogg og en blogg trenger innlegg - om enn av det mer innholdsløse, hverdagslige slaget....
.
Etiketter:
hverdag
onsdag 16. mars 2011
Pieces of peace
-Mamma, jeg skal ha et sånt one-merke.
-One-merke? Hva er det?
-En sånn runding med en Y på hodet inni!
-Å, mener du peace-merke?
-Piis, ja, det var det.
-Hva betyr peace, da?
-Eeeeh, at det henger sammen?
Ha en fredfylt dag, gjerne i kosedress!
Bilde lånt fra onepiece.no
-One-merke? Hva er det?
-En sånn runding med en Y på hodet inni!
-Å, mener du peace-merke?
-Piis, ja, det var det.
-Hva betyr peace, da?
-Eeeeh, at det henger sammen?
![]() |
| OnePiece og Peace |
Ha en fredfylt dag, gjerne i kosedress!
Bilde lånt fra onepiece.no
Etiketter:
barn
tirsdag 15. mars 2011
Bøker som har prega meg
Godeste sylærar fru Storlien ga meg og andre en bokutfordring for en god stund siden. Jada, det var i desember. Jada, men noe julekos kan man spare til nyåret, er det ikke sånn? Er det ikke nyåret lenger heller, sier du? Ja, ja....
Bøker kan fenge, bøker kan inspirere, bøker kan gi nyttig læring og bøker kan prege en for alltid.
Man skal altså trekke fram tre bøker og forfattere som har betydd noe for en.
Skyskraperengler av Tove Nilsen
Det gikk gjetord om denne boka på begynnelsen av 80-tallet, i bydelen ikke langt fra der handlingen i boka utspiller seg. I den bydelen jeg selv vokste opp i. Og da endelig mitt navn kom på toppen av ventelista på biblioteket, var det et fillete eksemplar jeg fikk låne. Dette var så nærme vi kom seksualundervisning på den tida, sånne bøker var det venteliste på. Spennende og litt forbudt, men samtidig akseptert lektyre.
Fuglane av Tarjei Vesaas
Det var nynorsk, det var pensum og vi led oss gjennom sidene uten å finne noe underholdningsverdi. Selv den dag i dag får jeg utslett av å høre tittelen. Og blant klassevenninner man fortsatt holder kontakten med, står dette som et av de traurigste prosjektene vi har gjennomgått sammen. Et fellesskap i lidelse vi ennå erindrer, det ordna Vesaas.
Såpass prega er jeg, at jeg ikke brøy meg med å finne bilde av boka og lime inn her.
Den drukner ei som henges skal, Terra Roxa og Vår afrikanske eksplosjon av Jon Michelet
I tredjeklasse på videregående skulle man skrive særoppgave. Det skulle velges en forfatter, leses tre verk og så skrives et visst antall sider med redgjørelse og analyse. Mitt valg falt på Jon Michelet. Jeg mener å huske det var min ungdomskjæreste som tipsa meg om at han skrev korte bøker på et enkelt språk. Hadde vært gøy å lest den særoppgaven igjen nå, 20 år etter. Kan ikke tenke meg det var et stort verk, men godkjent ble den.
Må nevne at jeg året etter fikk anledning til å intervjue den samme Michelet for studentradioen. Da kom den allerede tillærte bakgrunnsinformasjonen om hans forfatterskap til nytte. Han trakk på smilebåndet da jeg konfronterte ham med gjennomsnittlig antall skrevne bøker per år og påsto han måtte være en av landets mest produktive forfattere. Jeg kan rødme når jeg tenker på det intervjuet, men samtidig mener jeg det var et av mine beste intervjuer i min korte radiokarriere. Verket var å finne på kassett en gang i tida, men er forsvunnet nå, så jeg kan leve i trua på at det var et lyttbart intervju. Jo, det må det ha vært for det ble brukt i undervisningen for neste års studenter, kom jeg på nå. Og jeg har i alle fall alltid trodd at det ble brukt som et eksempel på et godt portrettintervju, ikke det motsatte.
Jeg synes følgende bloggere fortjener denne utfordringen, spent på deres bokhistorier.
Puslespillbrikker
HjerteFruen
Dillis Dilldall
Vårt lille univers
Trollmors blogg
God bok!
Elisabeth
Ill. fra skrotnissen.no, cdon.com, skloleverkstedet.deichman.no og bokras.no
Bøker kan fenge, bøker kan inspirere, bøker kan gi nyttig læring og bøker kan prege en for alltid.
Man skal altså trekke fram tre bøker og forfattere som har betydd noe for en.
Skyskraperengler av Tove Nilsen
Det gikk gjetord om denne boka på begynnelsen av 80-tallet, i bydelen ikke langt fra der handlingen i boka utspiller seg. I den bydelen jeg selv vokste opp i. Og da endelig mitt navn kom på toppen av ventelista på biblioteket, var det et fillete eksemplar jeg fikk låne. Dette var så nærme vi kom seksualundervisning på den tida, sånne bøker var det venteliste på. Spennende og litt forbudt, men samtidig akseptert lektyre.Det var nynorsk, det var pensum og vi led oss gjennom sidene uten å finne noe underholdningsverdi. Selv den dag i dag får jeg utslett av å høre tittelen. Og blant klassevenninner man fortsatt holder kontakten med, står dette som et av de traurigste prosjektene vi har gjennomgått sammen. Et fellesskap i lidelse vi ennå erindrer, det ordna Vesaas.
Såpass prega er jeg, at jeg ikke brøy meg med å finne bilde av boka og lime inn her.
Den drukner ei som henges skal, Terra Roxa og Vår afrikanske eksplosjon av Jon Michelet
I tredjeklasse på videregående skulle man skrive særoppgave. Det skulle velges en forfatter, leses tre verk og så skrives et visst antall sider med redgjørelse og analyse. Mitt valg falt på Jon Michelet. Jeg mener å huske det var min ungdomskjæreste som tipsa meg om at han skrev korte bøker på et enkelt språk. Hadde vært gøy å lest den særoppgaven igjen nå, 20 år etter. Kan ikke tenke meg det var et stort verk, men godkjent ble den.
Må nevne at jeg året etter fikk anledning til å intervjue den samme Michelet for studentradioen. Da kom den allerede tillærte bakgrunnsinformasjonen om hans forfatterskap til nytte. Han trakk på smilebåndet da jeg konfronterte ham med gjennomsnittlig antall skrevne bøker per år og påsto han måtte være en av landets mest produktive forfattere. Jeg kan rødme når jeg tenker på det intervjuet, men samtidig mener jeg det var et av mine beste intervjuer i min korte radiokarriere. Verket var å finne på kassett en gang i tida, men er forsvunnet nå, så jeg kan leve i trua på at det var et lyttbart intervju. Jo, det må det ha vært for det ble brukt i undervisningen for neste års studenter, kom jeg på nå. Og jeg har i alle fall alltid trodd at det ble brukt som et eksempel på et godt portrettintervju, ikke det motsatte.
Jeg synes følgende bloggere fortjener denne utfordringen, spent på deres bokhistorier.
Puslespillbrikker
HjerteFruen
Dillis Dilldall
Vårt lille univers
Trollmors blogg
God bok!
Elisabeth
Ill. fra skrotnissen.no, cdon.com, skloleverkstedet.deichman.no og bokras.no
Etiketter:
kultur,
utfordring
mandag 14. mars 2011
Hva for en PAX?
For en Ikea-entusiast betyr PAX et herlig rike av skapplass, en problemløser i brunsvart, eik, bjørk, grått eller hvitt. Samt et eldorado av garderobefronter å velge mellom.
PAX er også et bokforlag, det latinske ordet for fred og betegnelsen på flypassasjerer.
PAX er også en norsk film, som har premiere 18. mars. Sammen med mange andre såkalte mammabloggere fikk jeg være med på førpremieren av denne filmen for en stund siden. Jeg sto utenfor kinosalen og skulte på de andre. Var det mulig å kjenne igjen noen bloggere, mon tro? Joda, der er hun, ja. Ok. Og hvem er hun med de snertne støvlettene? Og de to der, de var det noe kjent med.
Og kanskje noen skulte på meg og tenkte det samme? Ja, bortsett fra det med de snertne støvlettene. Det har sine fordeler å være anonym blogger uten flæsha profilbilde...
Hva skal man si om filmen? Den er påkosta, det er mektig, det er heftig og stort og dramatisk. Det handler om menneskeskjebner, sorg og kjærlighet.
"En flymotor eksploderer. Et fly styrter mot bakken. Mye tyder på at dette er slutten for alle ombord. Men for noen av dem er det en begynnelse."
PAX er spekka med kjente skuespillernavn. Blant annet Anneke von der Lippe, Ellen Dorrit Petersen, Pia Tjelta, Ane Dahl Torp og selvfølgelig Kristoffer Joner, som vanlig i krøllete dressjakke, alkoholånde og uorden i livet. Så toppes det hele med et par svensker også, Samuel Fröler og Thomas von Brömssen. Et stort pluss er det imidlertid at det ikke er de største stjernene som først og fremst bærer historien.
Men historen, ja. Hva skal man si.....det blir voldsomt. Det er som man har prøvd å dytte mest mulig av ulykker, familiesplittelse, krig, selvmordsforsøk, tro, håp og kjærlighet sammen i en stor gryte. Så mange historier å fortelle, og så få minutter å gjøre det på.
Så det blir en smule voldsomt og for mektig, etter min smak. Er det troverdig? Må det være troverdig? Er det bare fordi det snakkes norsk - og svensk, da - som gjør at jeg ikke helt kjøper alle historiene til disse karakterene? Hadde det vært mer troverdig om det var George Clooney, Gwyneth Paltrow og Meryl Streep som satt i det flyet og gjorde opp staus over livene sine?
Jeg vet ikke......Jeg heier jo vanligvis på norsk film......Du får sjekke sjøl og gjøre opp din egen mening.
.
PAX er også et bokforlag, det latinske ordet for fred og betegnelsen på flypassasjerer.
PAX er også en norsk film, som har premiere 18. mars. Sammen med mange andre såkalte mammabloggere fikk jeg være med på førpremieren av denne filmen for en stund siden. Jeg sto utenfor kinosalen og skulte på de andre. Var det mulig å kjenne igjen noen bloggere, mon tro? Joda, der er hun, ja. Ok. Og hvem er hun med de snertne støvlettene? Og de to der, de var det noe kjent med.
Og kanskje noen skulte på meg og tenkte det samme? Ja, bortsett fra det med de snertne støvlettene. Det har sine fordeler å være anonym blogger uten flæsha profilbilde...
Hva skal man si om filmen? Den er påkosta, det er mektig, det er heftig og stort og dramatisk. Det handler om menneskeskjebner, sorg og kjærlighet.
"En flymotor eksploderer. Et fly styrter mot bakken. Mye tyder på at dette er slutten for alle ombord. Men for noen av dem er det en begynnelse."
PAX er spekka med kjente skuespillernavn. Blant annet Anneke von der Lippe, Ellen Dorrit Petersen, Pia Tjelta, Ane Dahl Torp og selvfølgelig Kristoffer Joner, som vanlig i krøllete dressjakke, alkoholånde og uorden i livet. Så toppes det hele med et par svensker også, Samuel Fröler og Thomas von Brömssen. Et stort pluss er det imidlertid at det ikke er de største stjernene som først og fremst bærer historien.
Men historen, ja. Hva skal man si.....det blir voldsomt. Det er som man har prøvd å dytte mest mulig av ulykker, familiesplittelse, krig, selvmordsforsøk, tro, håp og kjærlighet sammen i en stor gryte. Så mange historier å fortelle, og så få minutter å gjøre det på.
Så det blir en smule voldsomt og for mektig, etter min smak. Er det troverdig? Må det være troverdig? Er det bare fordi det snakkes norsk - og svensk, da - som gjør at jeg ikke helt kjøper alle historiene til disse karakterene? Hadde det vært mer troverdig om det var George Clooney, Gwyneth Paltrow og Meryl Streep som satt i det flyet og gjorde opp staus over livene sine?
Jeg vet ikke......Jeg heier jo vanligvis på norsk film......Du får sjekke sjøl og gjøre opp din egen mening.
.
Etiketter:
kultur
Abonner på:
Innlegg (Atom)
















