Når jeg skriver om vår familie "som synger i trestemt harmoni mens mor og far holder hender og ser hverandre dypt i øynene" eller noe lignende, så håper og tror jeg at du forstår at dette er en smule overdrevet.
Hadde jeg lest samme tekst høyt for deg, hadde du definitivt forstått min ironi ettersom jeg hadde hatt hodet på skakke, oppsperrede øyne og tilgjort stemme.
Jeg liker å tro at jeg oppfatter andres ironi, men noen ganger går jeg fem på....
For det var dette med det skriftlige språket da......I lørdagens vg på side 2 leste jeg kommentaren til journalist Eirik Mosveen om en ukas mest omtalte saker.
Mosveen hevda at det virkelig offeret i overgrepssaken i Frp var stakkars Siv Jensen, at 15-åringen som hadde vært på det hotellrommet ikke var mer skada enn at han uttaler seg til presse og politi og at denne Mo virkelig ikke kunne bebreides for at han ikke tok kontakt med den mindreåriges foreldre. Foreldre til 15-åringer har jo nok å bekymre seg over om de ikke også skal være engstelige for at ungdommen deres blir utnytta seksuelt.
Da jeg begynte å lese artikkelen, slo det meg at dette måtte jo være ironi. Men på et eller annet tidspunkt ble jeg overbevist om at denne journalisten virkelig mente at Siv hadde grunn til å sutre og klage over pressens grafsing. Han hadde jo til og med skjorte og slips på profilbildet!
Og jeg ble skikkelig provosert på denne typen som syntes Siv var et offer, at hun burde slippe å ta ansvar.
Hadde det ikke vært for at vi var på vei ut døra for å besøke gode venner, så hadde jeg vel kasta meg over tastaturet og dundret sammen et blogginnlegg.
Jammen godt jeg ikke gjorde det! Noen timer senere viste jeg aviskommentaren til Mannen og han lo høyt.
-Kjære Elisabeth, du forstår vel at dette bare er ironi!?
-Nei, men det er jo så velskrevet og han har jo skjorte og slips også, argumenterte jeg.
-Du, google han Mosveen da så skjønner du hvilket standpunkt han har.
Ja, så googla jeg da. Og fant blant annet denne kommentaren fra samme mann.
Da pusta jeg letta ut. Verden var ikke så gæærn at en av Norges største aviser lot en så snerverynt sann Frp-fan få slippe til på side 2 i lørdagsutgaven. Puh.
Jeg er letta, men samtidig føler jeg meg dum som gikk fem på. Men ikke dummere enn at jeg har skrevet dette innlegget.
For det handler jo ofte om å kjenne avsender. Har du lest bloggen min før, kjenner du igjen når jeg driver gjøn. Hadde jeg oftere merka meg hvem som skriver i vg, hadde jeg forstått at støtten til Siv var bare tøys i dette tilfellet.
Hender det at du går fem på og ikke forstår ironi og sarkasme?
Elisabeth
Hvis man må kjenne bakgrunnen til den som skriver/snakker for å forstå, er ikke ironien, sarkasmen særlig vel levert. I en blogg... ok, det er nå sånn at det er privat og det er ikke sikkert at det første du beskriver vil oppfattes sarkastisk for en førstegangsleser. Men i VG bør man vite bedre. Særlig siden det er størrelser i frepperklubben som uten sarkasme, men med den største selvfølgeligheter av hele sitt hjertet mener at det faktisk er Birkedal som er offeret. Og som en venninne av meg påpekte - alle i den gjengen er jo i utgangspunktet ofre... men nå skal ikke jeg bre ut mine anti-frp synspunktet her... bare si at, javisst er det enkeltå gå fem på noen ganger.
SvarSlettMan er ikke dum for det :-)
Ha en feiende flott søndag!
Heisann :-)
SvarSlettÅ jadda, jeg går 5 på, og blir fly forbanna...en liten stund, helt til jeg skjønner jeg har misforstått IGJEN..
DIN ironi derimot, den skjønner jeg hver gang :-))
Ha en flott søndag og klem fra meg
skjønner godt du ble forbanna når du ikke forsto ironien i dette innlegget. Jeg har ikke lest det, men tar det som et sunnhetstegn fra deg at du reagerte:)
SvarSlettSkjønner helt klart din ironi og sarkasme, men kan nok misforstå innimellom jeg også:)
takk for gaven fra Madrid, det var nå altfor mye:) Å henge meg opp i innpakking i utpakkingens hete, gjør jeg ikke:) Bra du minnet meg på det:) Fin farge på papiret:) Artig veske, det ok ei stund før jeg forsto heelt hva det var;)
Trine:)
Man skal passe seg for hvor man bruker ironi som virkemiddel, spesielt i aviser.
SvarSlettI min trang til å bruke ironi i hytt og pine, der jeg sitter med et flir om munnen - tenker jeg ikke alltid over at ikke a l l e muligens fatter ironien.
Men jeg liker det likevel, og jeg liker å forvirre litt. Hoho!
Ha en bloddy ironic sunday!
Jeg elsker ironi, og kan godt slenge rundt meg ironiske kommentarer. Men som du sier, man bør kanskje kjenne både avsender og mottaker. Jeg kan også bruke ironi som en spydig kommentar, om jeg blir skikkelig provosert.
SvarSlettMen som oftest er jeg snill og grei og bruker ironi i humorens tegn.
Jeg elsker ironi og tror at jeg tar den. Noen ganger tror jeg ting er ironisk når det egentlig er ment alvorlig. Frykter at ikke alle tar min ironi. Når man snakker er det lettere, ja, men mimikk og fakter. Men kun med skrif - da kan man gå i fella.
SvarSlettNei, nei!! Aaaaaldri!!!
SvarSlettVi har vel alle gått fem på. Men den dagen VG bruker side 2 til å støtte Frp, da er det nok ikke alvor. Mosveen er nok et navn du kommer til å huske.
SvarSlettKlem
å jada, jeg går fem på så det griner innimellom. Den store klassikeren er fra endel år tilbake, da jeg og en kollega fant en stilling ledigannonse i Aftenposten hvor de søkte etter lettlivede stuepiker. Som unge kvinner reagerte vi sterkt og ringte fluksens det oppgitte nummer for å klage og fortelle hvor kvinnefiendlig vi syntes dette var. Dessverre viste det seg å være en del av reklamekampanjen til Hotel Cæsar som startet senere den høsten.
SvarSlettJa, det hender jeg går fem på, men tror sjøl jeg er flink til å "gjennomskue" både tale og tekst!
SvarSlettmen jeg er 100% sikker på at det er mange som leser den artikkelen i VG uten å skjønne at det er ironi... :O) Må bare si at jeg ikke har lest den!
Jeg liker din ironi og humor veldig godt... :O)
Elskar ironi, og brukar det dagleg. Kanskje nokon synest at det kan bli litt vel mykje, hmm??
SvarSlettTrur at eg gjennomskuer ironi, men har nok gått 5 på fleire gongar eg også :)
Det hender av og til at det tar noen sekunder med måpende munn...men som regel tar jeg det...
SvarSlettEg går i fella sjøl. Snakker ofte ironisk- kanskje uten riktig mimikk og himling med øynene, og folk oppfatter det heilt feil og blir sur og sint på meg...
SvarSlettHar lært litt på mine gamle dager, men trør fortsatt uti med begge beina fra tid til annan, (og dette var ikkje ironi...)
Å, det hender jeg går fem på, ja. Selv om jeg elsker ironi og bruker det hyppig som virkemiddel i egne tekster. Jeg lar meg også lett lure. Mannen er en j***l til å lure meg. Og jeg går fem på! Jeg pleier å si at det er fordi jeg er så snill og grei selv at jeg a l d r i ville finne på å lure noen med viten og vilje... ;-)
SvarSlettIroni er definitivt vanskelig, for både skribent og leser! Jeg har gått fem på, jeg, både i forhold til å anta at noe er ironi uten å være det og som det her omvendt. Ikke alltid jeg tar fullt ansvar selv dog. Noen ganger burde kanskje skribenten ...
SvarSlettGod søndag!