Rapport fra Madrid

Hola!

Vi er hjemkommen fra fem herlige dager i Spanias hovedstad. Det sies at et bilde kan si mer enn tusen ord....Nuvel, det kommer sikket an på bildet.....Uansett, dette gjøres herved om til en fotoblogg...nesten.

Det ble shoppings. Mannen hevder han har brukt mesteparten av ferien på å vente utenfor butikker. Hey, det var MIN bursdagstur og jubilanten ville sjekke ut den der butikken....og den.....og den der borte...

Madrid har, som flere andre europeiske storbyer, en velfungerende og oversiktlig metro. Den benytta vi oss flittig av. Mange linjer som krysser hverandre, kort avstand mellom stasjonene og avganger hvert fjerde minutt- suverent! Hit burde noen dra på studietur, ta gjerne en andel av mine skattepenger til formålet. Om det kan bety hyppigere avganger på t-banen i Oslo.

Den første dagen var det duskregn og vi hutra og snufsa litt, men så...så kom sola - og varmen! Sandaler i mars (nyinnkjøpte El Naturalista), svalende fotbad i en fontene og uteglemt solkrem på sart, kritthvit nordboerhud ueksponert for solstråler de siste seks månedene. Au! Men sandalene var oh så myyyke. Vi damer på førti setter pris på slik komfort. Komfort framfor hip fæsjn.

Til tross for at vi sto og gikk i åtte timer hver dag, klarte vi neppe å forbrenne alle kaloriene vi putta i oss, både via vått og tørt.  Hva sier dere forresten til middag utendørs (oksehale) klokka halv ti om kvelden? Herrrrrrlig!

Vi bodde forresten på et flott hotell med fascilitetene i orden, inkludert badevekt på rommet. Den var finfin å veie koffertene på........Minibaren var den mest vellfylte jeg har sett noen gang, vi benytta oss ikke av akkurat den, men tv med blant annet BBC World og CNN var veldig ålreit, da holdt vi oss oppdatert på situasjonen i både Japan og Libya.

Søndag er markedsdag, jeg elsker markeder! Det var sjoka fullt med boder og folk i et stort område (El Rastro) og man kunne handle alt fra skjøteledninger via sexy og usexy undertøy til lommebøker og loppeklær. Eller vesker laget av LP-plater.

En ferie har dessverre en bakside av medaljen. Mens man nyter sin sangria og blir solbrent på Plaza  Mayor, går livet sin vante gang hjemme. Så nå venter uhorvelig mye arbeid på kontoret og jammen meg er det litt å administrere på hjemmefronten også.

For ikke å snakke om blogglesing. Bloggen har levd sitt liv med forhåndsplanlagte innlegg mens jeg har vært borte. Jeg har rukket å kose meg med alle kommentarene som dere, kjære bloggvenner, har lagt igjen de siste dagene. Nå håper jeg å få gjort gjengjeld inne hos dere, men jeg må nok bruke noen dager på den oppgaven. Og har du sett, et par nye følgere har lagt seg til i mitt fravær også, velkommen! Og tre awarder er jeg blitt tildelt også, takketitakk. Mangla bare en gevinst i et blogglotteri, men man klager ikke, nei nei.

Elisabeth, fattig på penger, men rik på opplevelser (oh, den var dyp.....eller klisjeaktig).

.