Jeg stirrer vantro på bilder av små biler som prøver å kjøre fra giagantbølgen som skyller innover land og drar med seg store tankbåter fra havet, bygningsmasse og leire. Inne i disse bilene sitter det mennesker, fortvila, desperate mennesker i sjokk. Jeg kan ikke forestille meg....
Veksler mellom vg-nett, CNN og BBC og mine arbeidsoppgaver blir så uvesentlige. Må bare prøve å skrive det litt av meg.
Et atomkraftverk står i brann. Bølgen vil treffe stadig nye land og legge død bak seg. Det snakkes om Indonesia, Taiwan, Filippinene, Australia, New Zealand, Alaska, Russland med flere.
Det er helt uvirkelig, som en amerikansk, påkosta dommedagsfilm og snart dukker Bruce Willis opp og redder verden. Men Bruce kommer ikke. Dette lar seg ikke redde.
Og her sitter jeg trygt, måpende, med ståpels og klump i halsen.
Elisabeth
Ill. lånt i beste mening fra vg.no
12:13 Jeg må bare skrive av meg litt til og håpe at sjefen tilgir og forstår:
Det er som i begravelser, når du ikke bare gråter for personen i kista og alle pårørende. Du gråter over minnene fra tidligere begravelser og frykten for kommende begravelser.
I dag tenker jeg på 11. september 2001 da jeg satt på jobben og hørte på radioen at et fly hadde styrta i WTC. Jeg trodde det dreide seg om et småfly med motortrøbbel, helt til minutter senere da meldingen om at ytterligere et fly hadde truffet det andre tårnet. Da skjønte vi at noe alvorlig hadde skjedd, noe fryktelig, noe vi ikke forsto og ante konsekvensene av - der og da.
Jeg tenker på 4. januar 2000 da jeg satt på flyplassen i Helsinki og så bilder fra Norge på CNN, et kjent norsk ansikt rapporterte, men jeg hørte ikke hva han sa, bare leste nyhetsoppdateringen som rullet nederst på skjermen. En togulykke i Norge fikk massiv dekning på CNN og jeg satt der på en flyplass i utlandet og følte meg urolig. Ikke var jeg sikker på hvor Åsta var heller.
.
Huff og huff.Må inn på VG, skjønner jeg. Og akkurat her passer det vel ikke å skrive "Ha en flott fredag!"
SvarSlettVi er så forskånet fra sånne voldsomme naturkatastrofer, krig og elendighet i vårt land, at vi har vel ingen mulighet til å forstå! Man føler seg både hjelpeløs og takknemlig på en gang.
SvarSlettJa.
SvarSlettDet er vanskelig å fjolleblogge om uvesentlige hverdagsproblemer i dag.
Og her fyller folk opp FB-statusene sine med klaging på mer snø...
SvarSlettDette er rett og slett bare ille. Det er synd at Bruce er maktesløs.
SvarSlettJa, all vår klaging over snø og høye bensinpriser virker temmelig meningsløst nå.
SvarSlettGodt å få satt ting i perspektiv innimellom. Forferdelig dette!
SvarSlettOverveldende, ufattelig og trist!
SvarSlettTror nok at sjefen skjønner;-)
Goklem fra Grete
Forferdelig. Har ogsa tilbrakt store deler av arbeidsdagen med a se pa internett og gikk inn til en kollega som har svigerforeldre i Taiwan... Tenkte ogsa pa 9/11 da en amerikansk kollega kom springende nedover gangen og sa vi matte se pa internett... Verden er liten og vi har alle venner/familie som kan bli/er berort. veldig skremmende.
SvarSlettklem mette
Uff, jeg skrev tidligere idag at dette blir en bra fredag! Vel.... God for oss, men egentlig ikke allikevel... Ikke med alle de skjebnene der ute... Tenker på dem songar det tøft nå ja!
SvarSlettJa, man får mer perspektiv på ting når man hører og ser slike grufulle bilder og nyheter... Og ja, her sitter vi og klager på litt snø...
SvarSlettBare så synd at disse tragiske hendelsene er glemt i neste uke, ofte erstattet med en annen naturkatastrofe... Vi aner ikke hvor godt vi har det her oppe i nord, Norge er tross alt et trygt land å bo i..
Ha en fin helg!
Klem
Man blir liksom så satt ut av det hele. En så ekstrem hendelse med så alvorlige konsekvenser. Også sitter jeg her, trygt i lille Norge og kan klikke det vekk med ett tastetrykk akkurat som om det ikke er virkelig...
SvarSlett:(
SvarSlettSå uendelig tragisk.
Ja, det er sant..-all annen hverdagssyting blir bare forferdelig teit i sammenligning
Helt sant Elisabeth!!
SvarSlettEr grusomt det som skjer i Japan nå, vi får være glad at vi bor i Norge, hvor sånt aldri skjer!!!
Klem fra størstepia
Det kan være godt å få skrevet av seg litt - det er vanskelig å bare lagre alt det vonde og forferdelige vi ser....
SvarSlettHa det godt, Elisabeth - klem Siv
Bildene er helt uvirkelige, man kan ikke forstå hva som skjer. De som var i Indonesia i 2004 gjenopplever sikkert mye smerte.
SvarSlettSøsteren min er nå bosatt i Australia, og jeg er glad hun bor i Melbourne på andre siden, men sitter også med en klump i halsen og med håp om en sms. Dagen i dag er rar....
*klem*
Ja det er uvirkelig det som skjer. Har en kollega som har nær familie på ferie i Japan nå. Mange ting blir veldig uviktige når slike katastrofer skjer.
SvarSlettDet er heilt uverkeleg. Trur ikkje nokon heilt kan forstå kor omfattande og grusomt dette er.
SvarSlettNo seier dei på TV2 at det er erklært atomkrise, og fare for radioaktivitet....
Våre dagligdagse problemer her i Norge blir mikroskopisk små sammenlignet med katastrofen i Japan...har ikke gjort noe annet i dag enn å følge med på nyhetene, og er veldig glad for at min søster som er i dette kaoset i Tokyo etter forholdene har det bra. Har også hatt minneflash av tidligere katastrofer som er nevnt av flere her.
SvarSlettJeg måtte tenke meg om lenge før jeg klarte å kommentere her.
SvarSlettHørte en bisetning i en P4 sending da jeg kom inn av døra her hjemme. Da fant jeg umiddelbart fram nyheter på PCen og omfanget slo meg med gru.
Teknikken gjør at jeg satt trygt her og kunne se andre sitte fanget i bilkø da bølgen kom. Kan teknikken noensinne bli så bra at det er mulig å få ut varsel tildsnok?
Så mange mennesker som brått blir revet bort, så mange land, byer og byggverk som blir rammet - tragisk ! Og vi vet hva som venter av hungersnød, redningsarbeid, epidemier osv. Det er den brutale siden av verden som viser seg :-(
SvarSlettUff, ja. Klaging på snøvær blir temmelig tarvelig etter dette.
SvarSlettHusker også godt tragiske 11.september, og følelsen.. Jeg tror mange husker hva de gjorde akkurat den dagen..
SvarSlettBildene fra Japan av flodbølgen som utsletter store deler av landet er så hjerteskjærende at jeg klarer nesten ikke se. Jeg så tilfeldigvis en person som løp for livet, fra flodbølgen som kom rasende mot ham. Klarer ikke glemme.
Ja, det får en til å tenke...
SvarSlettJeg har ikke ord... Føler jeg har jordskjelvkatastrofer "på huden" for tiden. Mannen min er fra Christchurch i NZ hvor det var jordskjelv for tre uker siden. 6.4 i styrke, over 200 døde og hele bykjernen i ruiner, men Japan - 8.9! Det er ufattelig. Bildene klistrer seg fast på netthinnen...
SvarSlettBildene som ruller over skjermen er forferdelige! Man klarer ikke helt å ta inn over seg hvor stor katastrofer egentlig er. Hvor hardt den rammer.
SvarSlettVi skal prise oss lykkelig over at vi bor i en ufattelig fredelig krok av verden. Ikke har vi krig. Og naturkatastrofer har vi i bare svært begrenset omfang.