Dagens oppdagelse #66

Når det er STØV på balanseballen din, er det umulig å skjule sin latskap.

Huffsann.


Elisabeth, lat og i ubalanse

Ferietid er lesetid

Ohoi, det er jo straks påske, sånn bare ei snau uke til for de som har full påskeferieuke.

Ferietid er lesetid for meg. Lesing av noe annet en faglitteratur er svært begrensa i hverdagen. Det blir som regel i ferier jeg har ro i rumpa til å sette meg ned og lese. Kun lese. Helt avslappa. Jeg er en periodeleser.

Påsken betyr krim på tv og krim i perm. Jeg kan underholdes av Agatha Christie og hennes søte og nysgjerrige skikkelse miss Marple, eller den eksentriske Hercule Poirot. Christie i bokform gjorde jeg unna for mange år siden. I det siste har en krimforfatterfavoritt vært Harlan Coben. Han skriver intelligente historier med overraskende vendinger og løsninger, og hvor historier fra fortida flettes inn i nåtida slik at alt til slutt gir mening.

Coben er egentlig ikke så ulik vår egen Jo Nesbø i skrivestil. Jeg er stor fan av Jo Nesbø, og har lest samtlige Harry Hole-bøker. I riktig rekkefølge selvfølgelig. Begynne midt i rekka? Glem det. Å lese Harry Hole må gjøres riktig og totalt.

På ønskelista står selvfølgelig Nesbøs siste bok, Sønnen.  Derfor deltar jeg i Tonje Boganes' påskekrimkonkurranse i samarbeid med CupoNation med dette innlegget.

Jeg kan anbefale samtlige bøker av Coben og Nesbø som påskelektyre. Selv har jeg i år veket fra krim-tradisjonen. Årsaken er at En mann ved navn Ove er kommet i pocketutgave. Pocket er praktisk. Jeg følger bloggen til  Fredrik Backman og liker skrivestilen hans, kvikt og artig, så jeg har store forventninger til alt mellom småfnising til gapskratt.

Men krim blir det helt sikkert i påsken likevel - på tv. Det er tradisjon. Som det er tradisjon å dra til hytta på Påskefjellet (som ellers i året har et annet navn) med storfamilien. Det er tradisjon at svigermor sovner til påskekrimmen på nrk, og våkner når vi andre har svitsja over til krimmen på tv2 og selvfølge ikke kjenner igjen noen av karakterene eller handlinga.

Tradisjon er også Kvikklunsj og appelsin, sol og nydelige skispor med innlagt pølsegrilling. Og lesing i hytteveggen. Kos.

Elisabeth, straks påskeklar og leseklar

Vinterutgave og ubrukelige fotografer

Snøen er smelta, det er liv i bekken og gjøken. Det er vår, på tide å slenge ut dette halvferdige innlegget om vinterkolleksjonen før det virker alt for malplassert. Det burde jo absolutt ha vært et artig aprilsnarr-innlegg i dag, men jeg kom virkelig ikke på noe som var artig nok! Beklager på det sterkeste. 



Jeg fikk mange positive tilbakemeldinger på bilkjolen og kamuflasjekjolen min fra i fjor.

Det å sy underdel på en allerede eksisterende overdel er veldig praktisk og jeg kaller det likevel hjemmesydd, uten blygsel. For det er ikke bare å snurre på en skjørt-del. Jeg brukte faktisk litt tid på å utforme det mønsteret.

De to sommerkjolene er blitt mye brukt og jeg føler meg både fin og komfortabel i dem. Men det er jo sommerkjoler og siden jeg er en frossen sjel, meldte behovet for en vinterutgave seg.

Det er jo litt nervepirrende å klippe i en ny, ubrukt genser. Litt mindre nervepirrende blir det om man har kjøpt den genseren på salg type "halv pris av halv pris". På Lindex betalte jeg 75 kroner for en sort strikka genser, perfekt til formålet.

På ebay fant jeg den perfekte match til genseren, et jerseystoff med solnedgang bak et tre. Ja, helt perfekt var det ikke. Stoffet viste seg å være mye tynnere enn forventa og krevde rett og slett et underskjørt for at ikke Madamen skulle framstå som meget lett på tråden. Gjennomsiktig skjørt på en 43-åring er ikke lekkert. Vi kan diskutere om det er lekkert på en gjengs 23-åring også, men det er definitivt ikke lekkert på denne 43-åringen.

Så underskjørt måtte til. Hadde jeg egna stoff i riktig struktur og farge? Tro det eller ei, men svaret var nei. Til tross for et stort nok stofflager, fantes intet egnet til formålet. Men i klesskapet fant jeg et langt, sort underskjørt som ble ofra. Det ble kutta i lengden og forma ved hoftene, og sydd sammen med jerseystoffet og genseren og nesten vips var vinterkjolen klar.

Deretter starta jobben med å få tatt bilde av stasen.

Mannen gjorde et halvhjerta forsøk, men gadd ikke reise seg fra kjøkkenstolen hvor han satt og leste avisa.

Så kom kattedyret rekende og ville gjennom den stengte døra, lukka for å få en nøytral bakgrunn til kjolen.

Glem små veske-bikkjer, nå er det rasekatter som er riktig tilbehør!

Her nytta det ikke med å klippe til bildet eller legge på et filter (om man visste hvordan). Bare å skrinlegge fotograferingsprosjektet.

Kjolen skulle brukes i en sosial jobbsammenheng og jeg gjorde et forsøk på selfie på hotellrommet. Grelt gulvteppe i rødsjatteringer er heller ikke spesielt dekorativt som bakgrunn.

Noen timer senere, da jeg lett bedugga tok heisen opp til hotellrommet, gjorde jeg nok et forsøk.

Litt på skeive, gitt. Det er selvfølgelig en del av kunsten.

Ok, definitivt på tide å gi opp hele fotograferinga av den kjolen.

Men kjolen funker, den. Det er det viktigste.


Elisabeth 

Målføreutfordra

Når nokon seier eg ikkje kan mure ein mur. Då murar eg ein mur

Om bussjåføren seier eg ikke får vere med bussen, det er ikkje plass nok. Då legg eg meg på alle fire og utnyttar plassen nær golvet.

Om nokon meiner det lar seg gjere å lage brun saus heilt utan sukkerkulør. Då gjer eg i det minste eit tappert forsøk. Inntil det blir avslørt at vedkomande ikkje kan kunsten sjølv og berre ynskjer å teste meg.

Når nokon dyttar meg utfor komfortsona mi, då tek eg utfordringa og finn meg plutseleg som skirenn-speakar.

Då me var på salsmøte høgt til fjells og sjefen rundt midnatt (i baren) tilbaud seg å smøra skia mine om eg lova å gå før frukost. Då var eg ute i sporet 06:28 neste morgon. Smøretilbodet var visst ingen spøk.

Når nokon nett har utfordra  meg til å skrive eit blogginnlegg på nynorsk. Då gjer eg det. Eg synest eg løyste det elegant. No utfordrar eg vedkomande til for fyrste gong å leggje att ein kommentar i ein blogg.

Eg utfordrar andre til å leggje att ein kommentar og. På valfritt målføre.

Likar du utfordringar?

Elisabeth

GID til hverdag og fest

Har du hørt om GID? Det er visstnok noe ungdommen bruker og står visstnok for Glad I Deg. Har jeg hørt.

Jeg digger GID. Ikke fordi jeg har behov for å spre om meg med slike kjærlighetserklæringer, men fordi GID kan bety så mye annet også. Man har full mulighet til å forvirre og forlede folk.

Gidder Ikke Det - Veldig anvendelig.

Gjødsel I Dynga , som et fordekt banneord som kan uttales også i barns nærvær uten at man blir stempla som satans fanebærer.  Ok, det burde vel strengt tatt vært PÅ dynga, men språkpolitiet taler for døve ører her, vi lager tross alt vår eget språk og kan bestemme hva vi vil. Fullt anarki!

Gruff i Dag, sånn etter en fuktig aften. Man trenger ikke legge ut om tørr munn og krympa hjerne, men heller formulere seg kort med GID. Det er nok aktivitet for den krympa hjernen.

Gummi I Dass. Tolk som du vil.

Gull Ingen Diskusjon. Kommaregler finnes ikke i vårt språk, så dette kan brukes i betydningen flott, da er vi enige og trenger ikke snakke mer om det.

Det fine med GID er at du kan komme unna med det meste. Også kjærlighetserklæringer. Du kan slenge ut og trekke det tilbake om nødvendig.

-GID ♥
-GID? Er du glad i meg?? Jøss.
-Eh, nei he he, det betyr selvfølgelig Gidder Ikke Det! Trodde du jeg var glad i deg? He he. Jeg er ikke så soft da vet du..... 


GID - Gjør I Dag. Som en kommando.-Ta med deg søpla? GID! Det betyr ikke "søte, lille venn, kunne du vennligst tenkte deg å vurdere, lille sukkerklump, å ta med denne bittelille søppelposen som slettes ikke lukter eller som lekker ulekker væske? Jeg er så glad i deg, vet du!"


Har du noen flere forslag?


Det er bare å strø om seg med GID, det er opp til mottaker å tolke. Lykke til.


Elisabeth, GID (Gauler i Dusjen)

Du veit det er vår......

...når Elisabeth har bytta ut ullskjerfene med bomulls-kolleksjonen.

Fin fredag!

Elisabeth

Operasjon Brun Saus - forsøk 3 - Løgnen avsløres

Koteletter er det ikke ofte vi har til middag innerst i veien.
Men koteletter var et av forslagene da jeg spurte etter tips om middag som naturlig lar seg kombinere med brun saus.

For når man har viet 2014 til Den Brune Sausen, når 2014 skal stå i sausens tegn, må man konstruere anledninger til å hylle Den Brune Sausen.

Første forsøk var slettes ikke verst og ga mersmak. Sausen trengte forsåvidt mer smak også.

Forsøk nr. 2 bragte meg et museskritt nærmere Den Perfekte Brune Sausen.


Hva så med tredje forsøk?

Var øyeblikket kommet? Skulle familien endelig få servert Den Perfekte Brune Sausen til nevnte koteletter?
Ville alt klaffe denne gangen? Konsistens, smak og farge i nydelig harmoni, et syn for øyet og en fest for ganen?

Trukke det, nei.

Kan jeg skylde på omstendighetene? Hverdagsmiddagslaging med tilhørende forstyrrelser som en tiåring som vil ha flettet håret, oppvaskmaskin som skal tømmes og en katt som skal mates?

Det er fargen som er utfordringa. Jeg synes både konsistens og smak er ok. Men det var denne fargen, da. Pokker assa. Denne gangen var jeg alt for utålmodig og sausen kan neppe kalles brun. Litt gyllen kanskje.

Det hjalp jo ikke akkurat på humøret at Mannen kom til middag og spurte: -Hva er det her? -Brun saus, vel! -......*pause* Å, jaaaa.


Smak og konsistens er jo tross alt det viktigste, men en brun saus skal liksom være ordentlig .....brun! Hvordan brune uten at det blir brent smak?

Selv om ganske mange i kommentarer til tidligere sause-innlegg har tipsa om sukkerkulør og gitt en oppfatning om at dette er helt legitimt å bruke, hadde jeg fått for meg at det var fullt mulig å fikse saken uten sånn brun sminke. Det har jo ikke mangla på oppmuntrende sause-kommentarer fra omgangskretsen heller. Spesielt én sause-venn har vært ivrig og skrytt titt og ofte om de delikate sausene han selv serverer familien. Men jeg begynte å tvile på at vedkommende hadde kun redelige hensikter.


Utdrag av chat med sause(-venn):

-Ingen som klarer å få mørk brun saus uten å bruke sukkerkulør! Hvor lenge har du tenkt å la meg fortsette å prøve før du avslører at du kødder med meg og innrømmer det?

-En stund til Elisabeth.... En stund til.

-Drittsekk! Du er ond!

-Takk :-). Min mor klarer det, men ikke jeg. Tenkte at du kunne få kjenne på litt av min årelange lidelse over å ikke klare det uten sukkerkulør.

-Drittsekk. Som straff skal jeg blogge om det!

-Ja, det er vel fortjent, men det var såpass moro at jeg tåler det.

Hmpff. Grrrr.


La oss si det sånn, sukkerkulør er satt på handlelista.


Elisabeth, som pønsker ut hevn og er åpen for forslag

Hulter til bulter er også en interiørstil

Tiåringen er opptatt av disse oppussingsprogrammene på tv. Hun sitter klistra til skjermen og får med seg hvilke kommandoer sinnasnekker'n brøler. Hun glor på Tid for Hjem, Alle tiders Hjem, Hjem er Tid og Tidløse Hjem og Hjem igjen eller hva det heter alt sammen.

Så kom det en forhåndsreklame av "Herlige Hjem" på Fem og det ble vist et lekkert interiør i duse farger som hvitt og grått. Det var en gjennomført stil med grove naturprodukter, skinnfeller og lyslykter. Riktig så harmonisk.

Sånn cirka:

Bilde lånt fra Fem

-Åååå, det var fint, kom det begeistra fra tiåringen.

-Det er vel fint hos oss også, parerte mora.

-Joda, men hos oss er det litt mer hulter til bulter!


Hulter til bulter!?


Collage av tidligere publiserte "interiørbilder":

Ok, da. Hulter til bulter.

Men det funker.


Elisabeth, nesten ikke fornærma

Dagens oppdagelse #65

Om du vasker juleduken allerede i mars.......

...så blir det utrolig god plass i skittentøysdunken!


(Og litt ekstra moro får du når du skriver skittentøysdunken og korrekturprogrammet heller foreslår skittentøysedunken! Tøysekopp assa.)


Elisabeth

Filtarbeid

Vi har dessverre et stuebord hvor det lett blir lyse ringer etter fuktige glass. Gleden ved en duggfrisk Pepsi Max kan fort forsures ved et varig merke i bordplata. Evige spor etter synder.

Behovet for bordskånere var definitivt tilstede.

Jeg kom på at jeg for lenge sida hadde snappa med meg noe filt ved et besøk hos Søstrene Grene, som kanskje kunne brukes til formålet. Søstrene Grene er jo et sånt sted der man putter ting i kurven fordi det er kjekt å ha, det får jeg sikkert bruk for en vakker dag og det er jo så billig. (I dette tilfellet NOK 12,60)

Godt å oppdage at man faktisk får bruk for det en vakker dag. Ja, så vakker og solfylt var dagen at jeg måtte ignorere vinduene som plutselig framsto som veldig uvaska, og konsentrere meg fullt om filtarbeidet.

Jeg liker enkle og raske prosjekter. Dette bordskånerprosjektet, eller coaster project in English, viste seg å bli enda raskere og enklere enn forventa. Jeg trodde jeg trengte et dobbelt lag filt, men da jeg sjekka konstaterte jeg raskt at filten var mye tykkere enn jeg hadde trodd og at jeg dermed vill slippe unna med ett lag.

Det kan neppe gjøres enklere: 
En sirkel av filt med en uvøren sikksakksøm rundt kanten.

Funker som bare det. 

Flottings!



Elisabeth, fornøyd og med PM i glasset

Fortsatt grunn til å rope ut

Jeg ble provosert av denne reklamen som dukka opp på facebook.

At kvinner brukes som pirrende objekter for å lokke menn til å kjøpe biler, hostesaft eller skjorter, er én sak. Det der går begge veier. Menn i bar overkropp brukes for å selge ferieturer, vaskepulver osv. til kvinner.

Men at en kvinnes motivasjon til å trene skal være å overraske en mann med en ny kropp?! Halloooo!

I år er det rekordoppslutning for 8.mars-toget i Oslo, og det er særlig forsvaret av dagens abortlov og motstanden mot reservasjonsretten som vekker engasjement.

Jeg har prøvd å vekke Trollets bevissthet, men akkurat denne saken er jo litt tricky å belyse fullt ut. Det er vanskelig for en tiåring å forstå dette med uønsket graviditet og ønske om abort, men jeg tror jeg kom igjennom. Hennes reaksjon var: Hæ, mener Erna det, hun er jo jente selv!

Sigrid Bonde Tusviks debattinnlegg Skam på skambeinet anbefales. 

Det er reservasjonsretten, sexkjøpsloven, likelønn, pornokulturen, rett til heltidsarbeid. Det bør finnes noe som interesserer enhver kvinne, noe det er verdt å kjempe for. 

Gratulerer med dagen, kvinner!

Er du engasjert i kvinnesaker?

Elisabeth, som skal gå i 8.mars-tog for første gang

-La oss stresse ned med noen ligninger, dere!

Ops, der var det gått en hel uke siden forrige blogginnlegg. Det kan jeg ikke dvele ved og ha dårlig samvittighet for. Det kommer langt ned på min stress-liste. Det må det bare. Det finnes langt viktigere ting å stresse over og langt viktigere bekymringstanker å tenke.

Men om du ER stressa, da skal matte hjelpe!

Har du hørt noe sånt tøv!

Min erfaring er at sånne ligninger GJØR meg stressa!

Men nysgjerrig som jeg er, måtte jeg ta denne nyheten på P3 nærmere i øyesyn (link).

Det er altså hjernetrimmer Frank som kommer med påstanden om at den som trekker fram kalkisen hver gang en skal regne ut noe, har en reptilhjerne.

Ok, jeg kan godt innrømme at jeg får en sånn sperre av ligninger med to ukjente, men at jeg har en reptilhjerne synes jeg var stygt sagt, Frank.

Det er sikkert artig for noen å leke med tall, regne hit og dit, briljere med sine mattekunnskaper, men om motivasjonen for dette er "å oppnå den gode følelsen det er å beherske noe", så nei takk.

Jeg finner helt sikkert noe annet å beherske! La meg velge selv, er du grei.

Hva med deg, stresser du ned med noen ligninger? Slapper du av med hyperbler og parabler? Samler du familien rundt noen magiske kvadrater og kvadratroter?



Elisabeth, som klarer seg fint så lenge hun kan hoderegne tilbudsrabatter