Alkoholreklame

Alkoholreklame har vært forbudt i Norge så lenge jeg kan huske. Forbudet kom kanskje på 70-tallet en gang, her kunne jeg selvfølgelig ha googla meg fram til en riktig opplysning, men det gadd jeg altså ikke.

Poenget er at det er forbudt å reklamere for alkohol her på berget.

Og de som lever av å selge såkalte edle dråper, de må finne andre måter å eksponere varene sine på - som for eksempel i en boligannonse.....

ta på briller eller trykk for større bilde

Ja, her er godsakene sågar ringet inn så man ikke skal gå glipp av herligheta. Jeg synes jo i grunnen flaskene tar fokuset bort fra utsikten, som vel er mer interessant når man investerer i et hjem. Flaskene følger vel ikke med?

Jada, det er på skeive, men jeg kan forsikre om at jeg ikke lot meg påvirke av "reklamen" og er på en snurr.

God middag...eller kveld....eller natt ...eller no.

Elisabeth

Personlig notat fra myk mor

En slik uventet vendig i livet, en milepæl, et paradigmeskifte MÅ bare arkiveres i bloggen.

Det var neppe den iøyenfallende hårsløyfa som gjorde utslaget, men Trollet fikk bare ros fra læreren under dagens foreldresamtale.

Og da det viste seg at hun hadde gjort det usedvanlig godt på de nasjonale kartleggingsprøvene, ja da var mora hennes sprekkferdig av stolthet og måtte kjempe for å holde stemmen rolig og opprettholde et normalt fuktighetsnivå i øynene.

Så i denne lykkerusen besluttet foreldrene impulsivt å etterkomme sjuåringens stadig tilbakevendende ønske:
Hull i ørene!

Like før - et spent troll

Undrenes tid er altså ikke over. Mirakler skjer. Den strenge mora har ønsket å drøye så lenge som mulig å stikke hull i de vakre ørene til det lille trollet. Og så plutselig kommer tilbudet om hull - på en dag hvor det slettes ikke er blitt mast om det!

"Diamanten"

Og Trollet var SÅ fornøyd, det gjorde bare litt vondt. Dette var "den beste dagen i hele livet". Og bildet av jenta med det bredeste gliset og den vakreste "diamanten" ble umiddelbart sendt til øvrig familie.

Og mor krysser fingre for at advarslene om utvikling av nikkelallergi, ikke slår til.

Og moralen må være å gjøre leksene sine og oppføre seg på skolen, da vanker det kanskje overraskende belønning.

Elisabeth, stolt mor til datter med diamant i øret.

.

Sløyfefine prinsesser

Mulig jeg ble inspirert av et kongelig bryllup og en viss kusineprinsesse med iøyenfallende sirkler på hodet. For i seine kveldstimer har jeg underholdt meg med å lage sløyfepynt og montert på hårbøyler.


Vi har jo en prinsesse her i huset også.....eller et troll egentlig. Men småtroll liker også å pynte seg.

Vi skal snart på foreldresamtale på skolen. Sjuåringen skal være med når vi får "dommen" over hennes skolearbeid og oppførsel. Da er det klart at både foreldre og barn ønsker å framstå som høyst oppegående, velkledde individer. Og Trollet vil pynte seg og smile pent i håp om at læreren ikke legger så mye vekt på de eventuelle mindre attraktive egenskapene som fnising, hvisking og lappesending.

Tror du læreren lar seg lure av en staselig sløyfe? Kanskje blir han så satt ut av denne kreasjonen at han mister munn og mæle?

Jeg tviler på det. Og egentlig vil vi jo gjerne høre hva han har å si.

Jeg har prøvd litt forskjellige varianter og funnet ut at jeg liker best å sy sammen de ulike lagene i sløyfene med nål og tråd, fremfor å bruke lim. Da er jeg sikker på at ikke sløyfa går opp i liminga, bokstavelig talt. Prinsesser og troll anno 2011 sitter sjelden stille. Disse sløyfene bør være "slå hjul-sikre".

På youtube finner du mange framgansmåter, søk for eksempel på "how to make a bow".

Ja, det tok litt av den sløyfeproduksjonen, flere enn Trollet trenger.

Så nå skal jeg være såpass frampå i tilby et enklere alternativ enn å surfe på youtube, skaffe materialer og mekke sjøl. Om noen ønsker å kjøpe noen av disse sløyfefine hårbøylene, send meg en mail (adresse i høyre felt). Er 130 kroner inkludert porto en ok pris?

Ja, jeg har mer bånd igjen, så det kan til og med være mulighet for spesialbestilling.

Elisabeth, sløyfefin

.

Kultur og teknologi

Vi har fått nytt kulturhus i vår kommune. Et hus som mange mener mye om. Det har vært politisk uenighet, det har vært budjsettjusteringer underveis i byggeprosessen og det har vært utallige leserinnlegg om både pris og utseende på huset.

Men nå står det der og for en stund siden var det festivitas og høytidelig åpning. Ja, eller ikke så høytidelig for vi har en ordfører som liker å være klovn og synger Elvis-låter ved enhver anledning som byr seg. Og åpningen av kulturhuset, eller Huset, som vi liker å kalle det, var selvfølgelig en slik anledning som bød på en ikke-planlagt trall.

Fra åpninga av Huset

Og nå skal jeg si, eller skrive da, men jeg har uttalt ordene høyt også, noe som får meg til å føle meg veldig voksen: Jeg er stolt av å bo i en kommune som satser på kultur! Jeg er stolt av kommunen vår som ønsker å ha bibliotek, kino, musikkskole, ungdomsklubb, idrettsforeninger, sangkor, teatergrupper og alt som beriker folks liv.

Og la oss dvele ved biblioteket. Biblioteket er flyttet inn i det nye Huset. Og for et bibliotek! Jeg er sånn som blir fascinert av nye tekniske innretninger. Sjekk dette da, et elektronisk innleveringssystem! Det er bare å legge bøkene på båndet, på samme måte som du panter flasker. Kult!

Og hvordan ser det ut på andre sida av innleveringsveggen? Like kaotisk som bak flaskeautomaten på lokalbutikken en lørdag formiddag?

Beklager mye gulv på dette bildet, men her skal man jo egentlig ikke oppholde seg og jeg måtte være kjapp.

Neida, her flyter bøkene inn gjennom hullet i veggen og på finurlig vis finner veien til disse trallene, sortet etter sjanger. Og hylla på tralla kan vippes opp i horisonal stilling og så rulles bøkene til riktig reol ute i biblioteket og settes i hylla. Ja, den siste operasjonen gjøres manuelt.

Det er flott med ny teknologi, men vi har heldigvis fortsatt bruk for menneskelig kraft på biblioteket. Mennesker med kunnskap og serviceinnstilling. Om jeg hadde vært bibliotekar, hadde jeg villet jobbet her i disse stilige omgivelsene.

Ikke alle trenger så mye hjelp, da. Trollet klarte fint å finne en fengslende bok og en behagelig FatBoy på egenhånd. Så kunne mora tusle på egenhånd og kanskje stikke bort i tapaskaféen som ligger i samme lokale, som en kaffebar på biblioteket før hun jakta på bøker.

Bibliotek er jo en nydelig ordning. Tenk, noen har tillit til at du låner, ikke stjeler bøker, musikk og tidsskrifter. Det er en sjelden opplevelse nå for tida. Det er ikke mye som er gratis lenger, men biblioteket er det. Og biblioteket har blitt noe mer enn et utlånssted. Det er blitt et sted for sosiale treff, avslapping og underholdning i form av musikk og forfatterbesøk.

Og da vi skulle låne bøkene vi hadde funnet, ja da var det jammen meg elektronisk det også. Bare å legge bøkene på en plate og dra lånekortet. Fascinerende innretning!

Mor låner syblader og bruker det fine nettet fra Surresilje

Et lekkert, høyteknologisk bibliotek innbyr til stadige gjenbesøk. Vi har funnet et nytt sted å vanke.

Besøker du biblioteket ofte?

Elisabeth

.

Utestengt

Jeg er utestengt, forhåpentligvis ikke på livstid, fra det gode blogger-selskap.

Jeg får ikke logget meg på egen blogg, ikke kommentert hos andre, nei til og med ikke lest kommentarene hos meg selv.

Kanskje det er en automatisk utestengelse etter overforbruk. Kan hende det trengtes. :-). Men jeg håper jo at jeg kan gjenoppta kontakten med alle dere flotte bloggvenner snart.

Dette skrives via iPhone for jeg kunne ikke la det siste optimistiske innlegget stå der til spott og spe.

Nå er jeg spent på om jeg får publisert.

God fredag til dere som fortsatt har oppholdstillatelse i Bloglandia .

Oppdatert: Nei, ser man det....jaggu fikk jeg ikke publisert via telefonen, gitt. Og så forkasta jeg Internet Explorer og valgte Firefox og jammen meg kom jeg meg inn i hele kontoen. Ah! Så da blir tipset for andre som opplever noe av de samme problemene som meg, velg en annen nettleser!

Kommentartrøbbel? Sånn løste jeg det

I det siste har det jammen vært nok trøbbel med Blogger....æsj.
Nå opplever mange problemer med å få lagt igjen kommentarer pålogget som seg selv. Løsningen har vært å velge "anonym" i stedet for google-konto.

Nå har jeg forsket litt og har løst problemene hos meg med følgende endring i innstillinger:

I oversikten din velger du "utforming", deretter "innstillinger" og "kommentarer".

Jeg liker normalt sett valget "innebygd under innlegg" best, men drastiske tilstander fører til drastiske endringer. Ingen skal si at jeg ikke er omstillingsdyktig, ha!

Cluet er å velge "helside" eller "forgrunnsvindu". Sistnevnte åpner en ny, egen side med kommentarboksen. Jeg har som du skjønner, valgt helside nå. Foreslår at du trykker for å se hvordan det funker. Og når du først har kommet så langt, kan du godt kommentere om dette var nyttig eller om jeg er en stor fjott...

Nå er det forhåpentligvis mulig å kommentere som seg selv her hos meg i alle fall..

Elisabeth

Oppdatert: Anbefaler å lese kommentarene til dette innlegget, de gir flere tips.
.

Tips for trøst og oppmuntring

Er du litt nedfor og trenger en oppmuntring?

Her skal du få et supert tips.

1. Logg deg inn på ebay og gjør et godt kjøp.

Et tips her kan være å smelle inn et skambud på en gjenstand hvor budrunden straks utløper og hvor ingen ennå har lagt inne noe bud. Slik kan du for eksempel bli den heldige eier av 6 yards med pent bånd til 1 dollar og 30 cent, inkludert frakt.

2. Bli veldig fornøyd!

Men det stopper selvfølgelig ikke der. Følg oppskriften videre for ytterligere lykkerus.

3. Betal raskt for varen (paypal er tingen) og oppfør deg høflig. (Glem at du et ørlite sekund hadde dårlig samvittighet overfor den kremmeren i Shanghai som vil betale mer i porto for å sende deg varen enn varen faktisk er verdt).

4. Vent på varen og gled deg fortsatt over varpet du har gjort. Med andre ord, en langvarig godfølelse.

5. Motta vare og føl gleden spre seg i hele kroppen over  hvor dyktig du var som gjorde dette varpet. (Glem kremmeren i Shanghai, sa jeg).

6. Her kommer det, selve toppen av lykke og muligheter for skryt og ros - i skriftlig form - som du kan kose deg med omatt og omatt: Kremmeren i Shanghai registrerer tilbakemelding på deg i ebay. Som du kan kooooose deg med.

Alle vil vi jo gjerne høre at man er a fantastic ebayer, valued customer, highly recommended, best buyer samt både A+ og 5 stars.

Og dette gjøres selvfølgelig også så alle kremmerne rundt om i verden kan sjekke hvor god en kunde du er. Så alle tenker: Å, denne kunden vil jeg også selge til! Ja, for kremmerne er også ute etter godfølelsen antar jeg. De er jo bare mennesker de også vel?

Og da blir du tilbudt flere flotte gjenstander du kan handle og være i lykkerus over.




Til og med et diplom for flink kunde kan du få.
 Ja, jeg er en stjerne, har jeg ikke alltid sagt det...


Ser du, en nydelig ordning det der, en god sirkel!


Og husk, tilbakemeldingene på ebay blir liggende der. Har du en litt lei dag, sjefen er idiot, skittentøyshaugen er et hode høyere enn deg, barna er sure og ikke vil gjøre lekser, ha på seg sokker, spise maten sin eller noen av alle de andre triksene barn bruker for å irritere sine foreldre, mannen ikke har skjønt at han burde gi sin hustru fotmassasje....ja, en ordentlig drittdag. Da, da vettu, da logger du deg inn på ebay og leser de gode ordene om igjen og om igjen. Priceless - eh nesten...

Elisabeth, ebay-kvinne

Noe nytt, noe gammelt, noe lånt og noe blått

Trollets eldste matboks oppfyller all of the above.

Denne er kjøpt på Rema, fra tida da vi gikk i åpen barnehage, og er fortsatt i bruk. Det enkle er ofte det beste, er det noe som heter. Ja, denne har i alle fall vært verdt sine 15 kroner, 2005-kroner. "Låsen" holder fortsatt.

Så da låner jeg den gamle, blå matboksen til min lunsj, men å tro at den gjør to knekkebrød med brunost mer spennende, det er for mye forlangt..Men knekkebrøda er i alle fall nye...

Ha en fin tirsdag i nytt, gammelt, lånt eller blått!

Elisabeth

.

100% hemmelig...

Følgende e-post ticket inn på jobbens felles e-postkonto (postkasse):

Kjære venn,

Vennligst kan du stole på? Jeg er Dr. Verrand Rupert fra Harlesden, North West London, her i England. Jeg jobber for UBS Investment Bank i London. Jeg skriver du fra mitt kontor som vil være av en enorm fordel for oss begge. I min avdeling, blir lederen London Regional Office, oppdaget jeg en forlatt sum på £ 15,4 millioner britiske pund (femten millioner fire hundre tusen Great britiske pund) i en konto som tilhører en av våre utenlandske kunder Late Mr. Thompson Morrison som uheldig tap sitt liv i en ulykke.

Valget av kontakter du er vekket fra den geografiske natur hvor du bor, særlig på grunn av sensitiviteten av disse transaksjonen, har banken tjenestemenn vært ventet på noen av de pårørende til å komme opp for kravet, men ingen har gjort det. Jeg personlig har vært mislykket i finne slektninger i 3 år nå, jeg søker ditt samtykke til å presentere deg som den neste av slekt / Will Betalingsmottakers til den døde, slik at utbyttet av denne kontoen verdsatt til £ 15,4 millioner pund vil bli overført til din bankkonto som pårørende til Late Mr. Thompson Morrison

Dette vil bli utbetalt eller delt i disse prosenter, 60% for meg og 40% for deg. Alt jeg trenger er å laste opp detaljer i vår bank database systemet som de pårørende til Late Mr. Thompson Morrison. Alt jeg trenger nå er ærlig samarbeid, taushetsplikt og tillit til at vi ser denne transaksjonen gjennom. Vennligst du må holde denne transaksjonen 100% hemmelig på grunn av min stilling her i banken min.

Jeg fikk kontakt fra landet internasjonal virksomhet informasjon, jeg bestemte meg for å kontakte deg håper at du vil finne denne avtalen interessant. Vær på bekreftelsessiden av denne meldingen og viser din interesse vil jeg gi deg mer informasjon. Bestrebe seg på å la meg vite din avgjørelse så snart som mulig. Jeg vil gjerne investere min egen andel 60% i ditt land.

Gi meg følgende opplysninger som vi har 7 dager for å avslutte denne transaksjonen det er veldig haster takk.


En. Fullt navn .....................
2. Ditt mobilnummer ..............
Tre. Din Kontaktadresse ......................
4. Yrke / stilling ..................
5. Din Faksnummer ..........................


Beste hilsen,

Dr. Verrand Rupert

Mob: +447031880081

 
Jeg sender mine opplysninger right away, kjære venn. Siden det er så "veldig haster" også. Men hvorfor får jeg bare musikk i øret når jeg prøver å ringe deg, kjære venn? jeg vil jo gjerne diskutere hva vi skal bruke alle millionene på....alle de great britiske pund...
 
.

Med rumpa i været en lørdagskveld

Seine timer lørdag kveld ble tilbrakt med rumpa i været.

Nei, det var ikke et forsøk på å fyre Mannen.
Det var ikke omgangssjuke som krevde denne stillingen.
Ei heller skura jeg gulvene.
Ikke sorterte jeg linser fra bønner etter at den slemme stemora ville hindre meg i å dra på slottsballet heller.

Nei, jeg lå på alle fire på stuegulvet og gjorde noe jeg aldri hadde gjort før. Jeg prøvde å tilpasse et kjolemønster fra str. 8 år til 2 år.

Gulvet, i motsetning til spisebordet, trengtes ikke ryddes for å få plass til målbånd, papir og diverse. Så da boltra jeg meg der. Bortsett fra den store boltreplassen og tilgang fra alle vinkler, var det heller upraktisk og fysisk belastende for en voksen dame å sitte på gulvet. Knærne knaka og ryggen verka, jeg tilbrakte tross alt ganske lang tid med rumpa i været på denne måtem.

Mønstertilpasning krever sin kvinne og kanskje er ikke hjernen sånn helt sharp på den tida av døgnet? Det blei i alle fall et papirmønster til slutt.

Og sømarbeid i dag. Så nå er jeg veldig, veldig spent på om kjolen passer toåringen den er tiltenkt. Først da vil jeg vite om min første mønstertilpasning har vært vellykka. Det er nesten som å levere inn en eksamensoppgave for deretter gå og vente på karakteren...

Husmorpoengpotten økes med 10 poeng. Ja, for du la vel merke til detaljene som den florlette, rosa blonden på ermene?

Neste eksamensoppgave er å få et buksemønster fra 8 til 12 år....
.

Også konfirmasjon

I det siste har det florert av konfirmasjonsinlegg i Bloglandia.

Forseggjorte dekkede bord, nydelige arvebunader, kreative bordkort og rørende taler har blitt behørlig dekket.






Men et konfirmasjonselskap har også en bakside.




Det vet vi som er hyra inn som kjøkkenhjelp.





Denne delen av feiringa bør vel også blogges om.





Sånn at det blir balanse....

Nå sitter kjøkkenhjelpen med beina høyt og med skyhøy god samvittighet etter en effektiv innsats blant kaffekopper, sjokoladekakerester, et knust glass og en vakker ungdom som hadde sin store dag i dag.

.

Dagens oppdagelse #4

Hvorfor har vi firkanta guloster her i Norge?


Svenskene har skjønt det....

Elisabeth, gulostgumlende oppdagelsesreisende