Overraskende mange gjetta riktig, gitt. Jeg trodde liksom det åpenbare var at sjuåringen var den rastløse, som vrir seg i setet og spør om det er langt igjen hvert tredje minutt.
Men nei, det er jeg som blir rastløs og vrir meg. Men jeg klarer i det minste å sjekke klokka og veiskiltene sjøl og trenger ikke spørre reisefølget hvor langt det er igjen.
Mannen, han har et godt sovehjerte og slukner i det han legger hodet på puta om kvelden. Så når han blir sittende stille bak rattet, så blir han trøtt. Den rastløse co-piloten har derfor i oppdrag å holde den søvnige våken.
Og sjuåringen? Hun sitter pent i baksetet, med musikk på øra og løser sudoku...
Og førstemann som gjetta riktig var Dilli - gratulerer til deg. Nå klapper vi for strålende innsats, alle sammen! Unn deg dessert i dag. ☺
Elisabeth
Klapp, klapp :)
SvarSlettJeg jobber også veldig hardt med å passe på sjåføren når vi er på tur. Lurer på om løsningen er å kjøre mer selv...
Ellen :)
Hva!? Vant jeg ikke? Det kan ikke stemme. Hos oss har vi en anne fordeling: En er Petter Solberg, en er tante Sofie og tre er Lotta, Jonas og Mia Maria i Bråkmakergata.
SvarSlettKlapp klapp klapp og gratulerer til vinner!
SvarSlettEn rett på meg, bedre enn ikke no:)
Trollet beviser igjen hvor spesiell hun er.
SvarSlettKlem
Hehe, passer også på sjåførern. Han er ikke glad for den ivrige copiloten.
SvarSlettFin dag!
Klapp klapp. Klarte det nesten. :-D
SvarSlettKlapp klapp. Klarte det nesten. :-D
SvarSlettYeyh!Jeg bevilger meg paprikaskruer og sjokolademelk!;)
SvarSlettJeg turde ikke gjette, men selvsagt var det du som var den rastløse passasjeren. Du har alt for mange ideer i hodet til å sitte i ro i en bil lange stunder av gangen. ;-)
SvarSlettDatteren vår var alltid den utålmodige når vi var på tur. Sønnen satt med nesa i Donald, mens datteren stadig spurte om vi snart var fremme. Hun startet etter 3 km, og når man da f.eks. skal til Narvik, så kan dere tenke dere hvordan turen forløp.
SvarSlett