mandag 17. oktober 2011

En personlig seier

3000 kvinnfolk på startstreken. Noen gleda seg, noen grua seg. Mange både grua og gleda seg. Jeg antar de fleste så fram til å bli ferdige, gleda seg til kilometerne var forsert.

Jeg hadde det i alle fall sånn da jeg sist lørdag skulle løpe kk-mila med start på Aker Brygge. Ja, den "mila" betrakter jeg mer som "dørstokkmil" eller et stort sprang for selvtilliten eller et massivt boost for mestringsgleden - eller noe sånt. Ja, for man kunne velge om man ville løpe/jogge/gå ti eller fem kilometer. Jeg valgte det siste. Det virka absolutt som en stor nok utfordring da en venninne foreslo det på seinsommeren. Skulle jeg løpe fem kilometer? Jeg som aldri hadde løpt? Jeg som alltid har hata å løpe? Jeg som alltid har syntes det har vært både kjedelig og vondt? Ja, jeg skulle visst det.

Felles oppvarming


Og så begynte jeg å løpe litt i smug i skauen, helst i skumringen. De første gangene var det ikke mange minuttene jeg orka bevege meg i et tempo som kunne kalles løping - eller jogging, altså ikke gange.

Men for hver gang ble det bittelitt bedre. Og bittelitt mindre vondt. Men fortsatt var det kjedelig. Og da jeg også fant ut at løpe-appen min viste miles i stedet for kilometer, ble det bittelitt artigere og mer motiverende.

Og nå sto jeg her og trippa på startstreken, dagen var kommet. Jeg merka jeg var utrolig tørr i munnen. Fikk lurt til meg en smaksprøve juice. Det hjalp sånn cirka fire sekunder så var jeg tørst igjen. Jeg var spent, jeg var nervøs, jeg kjente på de skranglete knærne som hadde skapt problemer for meg i det siste. Jeg var ivrig etter å komme igang, ivrig etter å bli ferdig.

Starten har visst gått der framme


Så ble det telt ned og vi var i gang. Ihvertfall nesten, det tar tid å få tusenvis av jenter til å bevege seg framover og over en smal bro.

En horde av kvinnfolk, en seig masse som ség framover den smale løypa langs motorveien mot Bygdøy. Noen starta friskt, andre gikk fra start. De fleste prøvde å finne sitt eget tempo og plass i feltet. Hei, dere som går fire stykker i bredden, unna vei her kommer jeg!

Dette er bare fint, dette blir en flott tur, neida, knærne er som på en unghoppe, snart er det over, tenk så deilig det blir. Tenk positivt, fokuser på det positive, det er oppholdsvær, tenk om det hadde striregna? Tenk positivt, for pokker. 

Fader, jeg må tisse! To valg; underholde med bleik rumpa eller knipe igjen. Det første var i grunnen ikke et reelt alternativ. Tenk for et kaos det kunne blitt. "Fire biler frontkolliderte da løpsdeltaker tissa langs E18". 


Har du prøvd å hoste samtidig som du løper OG kniper? Utfordringene ble stadig flere.

Men der kunne jeg se drikkestasjonen og rundinga på 2,5 km. Og jeg løp fortsatt, ikke gikk. Og jeg hadde fått hosta opp slimet i halsen.

Vann, vann, aaahhhhh, tjoho. Halvveis. Deilig. Dette går bra. Nå skal du bare tilbake sammen veien du kom.

Du er ikke sliten, du er ikke sliten. Ikke bry deg om de som løper forbi. Se, du løper forbi noen du også. Ja, de går, men du er i alle fall forbi dem. Du kommer ikke sist. Dette er bra, så flink du er, heia heia!


Kom igjen, du har god rytme, beina går av seg selv, dette klarer du fint. Heia, heia! Å, der kommer det en politimotorsykkel, kanskje man skal prøve å hoppe bakpå?


Se, der er den brua, da er du snart i mål, jada. Det er bare nedover her og så brått til høyre, da kan du legge inn spurten.


Spurt? Det var da utrolig så tunge de beina var. Nei, det går ikke fortere. Men du har løpt hele veien, du har ikke måttet gå, du får en bra tid, sola skinner, bare noen meter igjen nå, så er det over.


Og inn mot mål kom Elisabeth "løpende" med et bredt glis og en glad, glad følelse i hele kroppen, ja minus beina, kanskje. Til en tid som viste seg å være personlig rekord. Rekord med god margin.

En stor personlig seier!

Så glaaaaaaad

*Sett i gang noe svulstig musikk, legg til en dyp, amerikansk røst type "One woman, one big challenge"*
Jeg skriver ikke dette for å få ros og klapp på skulderen. Jeg skriver det i håp om at det kan inspirere noen. Om én person som misliker løping like mye som meg, om én person som tror hun eller han ikke kan klare å ta en slik utfordring, jobbe målretta og deretter gjennomføre, leser dette og tenker "kanskje jeg kan også". Da har jeg oppnådd noe. Da blir jeg utrolig glad! For jeg har bevist at det går, jeg har bevist det for meg selv.

Elisabeth, fornøyd mosjonist

.

36 kommentarer:

  1. Så bra! Du er skikkelig flink!!Gladhistorier om løping trengs. Fra folk som ikke har samme utgangspunkt som endel løpenerder.

    Husker for mange år siden da jeg ble lurt med på Manpowerstafetten... fem kilometer, fem på laget. Jepp, det kunne jeg klare. Og dævva nesten da jeg skjønte det var fem kilometer pr deltaker... jaja, jeg gjennomflrte og trente og sier som deg; det går an.
    Det betyr ikke at jeg har gjort det siden.

    SvarSlett
  2. Stående applaus fra meg!!!

    SvarSlett
  3. Grattis, det er sååååå kult! Jeg løp nemlig mine første 3 km sammenhengende i mail Jenteblgen. Gikk litt og løp den siste km. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle klare det. Helt fantastisk. Og det som er gull med løping er jo at det ligger rett utenfor døra! Skikkelig lavterskel. Egentlig. Selv om det for meg også var HØY terskel. Grattis igjen!!!!

    SvarSlett
  4. Så flink du er da!! Jeg hater å løpe og det har jeg alltid gjort. Og jeg tror ikke man kan lære og like løping..Det skal i hvert fall mye til for å overbevise meg om det..

    Men all ære til deg!!! Du har all grunn til å være stolt!

    Ha en fin kveld!

    SvarSlett
  5. Gratulerer og klapp klapp klapp! Dypt imponert og ørlite inspirert! ;o)

    SvarSlett
  6. Jeg fikk ikke så veldig lyst til å begynne å løpe - men jeg fikk veldig lyst til å rose deg!!! Synes du skal være kjempestolt av deg selv - jeg er veeeldig imponert!!!
    KLem

    SvarSlett
  7. Godt jobba, det er fantastisk deilig når man når et mål man har satt seg, enten det er løping eller noe helt annet :) *♥*

    SvarSlett
  8. Så flink du har vært, jeg er en person som hater løping intens. Klarer kanskje 1.5 km på tredemølle men ute klarer jeg nesten ingen ting. Det er egentlig litt rart for jeg klarer fint 1 time høy intensitet step.

    SvarSlett
  9. Jeg slår deg på å mislike jogging, løping og turgåing. Det er så mange andre hyggelige ting å bruke tiden til. Men jeg begynner å bli i svært dårlig form, så jeg innser at noe må jeg gjøre.

    Kanskje ble jeg motivert.

    SvarSlett
  10. Imponert, bra jobba!

    Klem Tonje

    SvarSlett
  11. Gratulerer!! Fortsett å jogge, for det er jo såå artig!
    Jeg løp flere mil-løp i spreke dager og savner å jogge, men kroppen tåler det ikke lenger:)..bare pass på gode joggesko, et must!...og så er det også veldig bra å gå..kanskje sunnere:O)

    SvarSlett
  12. Så flink du er som gjennomførte!=) Selv kan jeg gå og gå hvis jeg får gjøre det i eget tempo, men idèt jeg skal jogge eller løpe stopper det fullstendig opp..

    SvarSlett
  13. Du både imponerer og inspirerer!
    Klem

    SvarSlett
  14. Så flink du har vært, og så løp du HELE veien - imponerende :-) Det er fint at du deler slike opplevelser, for klart det motiverer oss andre :-D

    Ha det fint - klem Siv

    SvarSlett
  15. WOW! Flott! og morsomt innlegg.. men det er de jo alltid her. :-D

    SvarSlett
  16. Kanonbra.....stor respekt for alle som sliter seg ut med løping frivillig......jeg tyr til yoga, for der holder vi oss bare på matta....

    Ha en fin mandagskveld.

    SvarSlett
  17. Gratulerer med vel gjennomført! Og det er godt å høre at det GÅR AN!

    SvarSlett
  18. Kjempeflink! Imponert!

    Litt motivert ble jeg, men det blir kanskje mer vanlig trening på meg og ikke så mye jogging. :D

    SvarSlett
  19. Du er god, du, Elisabeth! Jeg er stolt av deg!!!!!

    SvarSlett
  20. KJempeimponert! Seriøst! Well done!

    SvarSlett
  21. All ære til deg,
    men ikke noe for meg ;)

    Ha en fantastisk kveld, det har du fortjent :)
    Klæm

    SvarSlett
  22. Jøss, det hadde jeg ikke trodd om deg, Elisabeth. Jeg trodde heller du var en sånn som lusket bakerst i turfølget, en som alltid tar bilder bakfra. En som jeg kunne gått og pratet bare litt anpustent med. Nei og nei..

    SvarSlett
  23. He he, Lise, jeg er absolutt en sånn en. ☺

    SvarSlett
  24. bravooo!
    og ja,du inspirerer Elisabeth!

    SvarSlett
  25. Kjempebra! Jeg var for endel år siden med på både Grethe Waitz-løpa og Jentebølgen. Så jeg har vært der!

    Og får jeg plutselig lyst, så kan jeg nok være der igjen. Etter et års forberedelse eller sånn? Man må jo ikke løpe. Men tror egentlig jeg har lagt opp.

    Men imponert over deg! Flink, flink!!!

    SvarSlett
  26. Jeg bøyer meg i støvet!

    SvarSlett
  27. Gratulerer med løpet! Jeg er imponert og jommen meg litt inspirert. :)

    SvarSlett
  28. jeg er imponert! Virkeliiig! men karer jeg sånt sjøl? hm...tviler. Jeg er støttemedlem på treningssenteret, prøver motivere meg til å bruke det først og fremst.

    Er ikke flink i hele tatt.

    Men gratulerer til deg hvertfall!

    SvarSlett
  29. Yes, veldig inspirerende. Og ikke tissa du pa deg heller! Vel gjort, E!

    SvarSlett
  30. Imponerende!

    Men ikke søren om du overbeviser meg. Løping er ennå traurige greier fra gymtimene, selv om jeg liker konseptet med å ta på seg et par sko og trene, ikke måtte innom masse rare treningsstudioer og sånt.

    SvarSlett
  31. UTrolig, utrolig bra!! Det der står det respekt av altså! Gratulerer! :)

    SvarSlett
  32. Så imponert jeg ble nå!

    Og fikk nesten lyst til å ta meg en løpetur selv også..

    ;)

    SvarSlett
  33. Jeg kaster meg i støvet damen!

    SvarSlett
  34. Imponert her også! Og inspirert:) Berre så synd mannen er ute, for då må eg vera her med borna, elles hadde eg sjølvsagt sprunge ut på flekken;)

    SvarSlett
  35. Du fortjener ros og klapp på skulder!Ikke bare fordi du gjennomførte, men fordi du inspirerer meg også til å ta en joggetur eller to ( vel å merke etter at jeg e rferdig med å ha bronkitt )

    SvarSlett

Kult, du har trykka på "kommentarknappen"! Du skal vel ikke bare lese hva andre har skrevet, vel? Håper ikke det.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...