Slutte å irritere seg eller endre mål for irritasjonen?

Ja, jeg er opptatt av rettskrivning og noen fanesaker har jeg. Når Trollet på åtte sier bedde og ledde så bryr jeg meg ikke så mye. Jeg antar at hun før hun når voksen alder vil oppdage at det heter ba og lo.


Og og å er jeg mer opptatt av. Her kan man trå feil. Ikke på de enkle setningene, men jeg er noen ganger i tvil selv over noen litt lengre, mer kompliserte. Du vil aldri se meg skrive "Jeg liker og tegne". Og det ikke bare fordi jeg overhodet ikke kan tegne.


Men nå er jeg opprørt!


Jeg er opprørt fordi jeg 1) har oppdaga at jeg har irritert meg over noe som man visst ikke har lov å irritere seg over og 2) fordi jeg er uenig i at man ikke skal få lov til å irritere seg over det.


Hva jeg snakker om? Bruken av ennå og enda. 


I lang tid har jeg irritert meg over feil bruk. Ennå er tidsadverb og enda er gradsadverb, sånn er det - basta!


Jeg har ikke driti meg ut ennå.
Jeg har gjort det enda en gang.


Og jeg har retta på Trollet. -Nei, jeg har ikke gjort leksene enda. -ENNÅÅÅÅÅ, brøler mora.


Det toppa seg nemlig da jeg oppdaga Ikea-katalogen:

Den er ikke et arvestykke ENDA.

Da blei jeg skikkelig irritert. Greit, eller ok ikke helt greit, at journalisten i lokalavisa trår feil innimellom, men Ikea, liksom. Ikea skal være skikkelig.


Men så....oppdager jeg at ennå og enda er sidestilte som tidsadverb!
Saksa fra Språkrådet:

Spørsmål: Kan man velge om man vil skrive arbeidet er ikke gjort ennå eller arbeidet er ikke gjort enda?

Hvis begge varianter er tillatt, hvilken er å foretrekke?

Svar: Begge deler er korrekt i bokmål. Vi tilrår ikke den ene varianten framfor den andre. Merk at enda og ennå er likestilt bare som tidsadverb. Som gradsadverb kan du bare bruke enda (enda større enn).

Hva?! Når skjedde dette?

Jeg som akkurat har akseptert og klart å skrive verken uten h. Det er vel en sånn cirka 20 år sida det ble tillatt. Og nå skal jeg altså akseptere at det er lov med enda som tidsadverb?? Makan!

Så da må jeg vel slutte å irritere meg over de som, etter min tidligere mening, bruker orda feil? Jeg må heller irritere meg over at orda er blitt likestilte. Det er jo ikke samme daglige irritasjonen. Ikke på noen som helst måte. Slett ikke like tilfredsstillende. 

Men jeg kan fortsatt irritere meg over særskriving, altså deling av ord som ikke skulle vært delt. Og jeg kan fortsatt irritere meg over alle som begynner en positiv setning med "nei". -Gratulerer med ol-gullet, hvordan var det ute i løypa i dag? -Neiiiiii, det var suverent!   Hva pokker?

Irriterer du deg over språklige krumspring?

Eller enda(!) viktigere; Synes du jeg er en gammal kjerring av et petimeter som ikke vil godta en naturlig utvikling av språket?

Ja, ja, jeg er forhåpentligvis dau før det blir lov å skrive bedde og ledde. 

Elisabeth 

PS. Og jeg kan irritere meg grønn over Blogger som føkker til formateringen så det blir doble linjeskift og ulik skrifttype og -størrelse. Grrr.