mandag 4. mars 2013

Refleksjoner rundt 42

Jeg hadde i grunnen ikke tenkt å poste et bursdagsinnlegg for å hige etter gratulasjoner i kommentarfeltet.

Men i løpet av dagen har jeg reflektert over min nye alder og tenkt mange kloke tanker, og en sånn klokskap er det jo forferdelig egoistisk å ikke dele......sant?!

42. Det er heldigvis ikke IQ'n min. Heldigvis ikke skostørrelsen min heller, selv om det kunne jeg strengt tatt ha levd med.

42 er det jeg nå må svare når det spørres etter alder. Nå er det bare å innse at man er voksen. Det er liksom ikke noe å diskutere. 42 år betyr voksen. Og det er litt vanskelig, kjenner jeg.

Noen ganger tenker jeg at jeg er født for tidlig. For på den tida jeg var ung og forholdsvis slank og kunne kledd dagens ungdomsmote med trange jeans og mye hud, så var det slettes ikke sånt man kledde seg i. Nei, da var det svære plagg som ikke avslørte noen midje, som gjaldt. Og buksene var så vide i livet at beltet ikke kun var en  fiks accessory, men et helt nødvendig hjelpemiddel. For ikke å snakke om  nittitallet som var det mest kjerringaktige tiåret. Vi snakker blant annet om bluser med svære, blondebekledde krager og lange dressjakker uten innsving. Kjerringklær som nesten ville ha passa bedre nå når jeg er 42 enn da jeg var i tjueåra. Men det var jo sånn det var, vi syntes vi var fine med de blondekragene. Ja ja. Jeg synes jo til tider jeg er ganske hip og fiks nå, men kanskje jeg gjør tilsvarende analyse om tjue år igjen.

På nittitallet da jeg var ung og fast i fisken var det mest patetiske vi visste om kjerringer på over førti som ikke ville innse at de var godt voksne, som fortsatt kledde og oppførte seg ungdommelig. For hva hadde sånne damer ute på byen å gjøre, for eksempel? Sitte der og nippe til vin (æsj) og le alt for høyt? Nei fysj.

Og det er jo bare å erkjenne; Nå er jeg en sånn dame. En sånn som tror hun kler seg hipt og tror hun fortsatt er ung. Nå forstår jeg de kjerringene fra nittitallet (altså ikke oss som kun kledde oss som kjerringer, men de som faktisk var kjerringer), hjernen blir jo ikke slapp og rynkete, bare kroppen. Hjernen blir jo bare full av mer eller mindre nyttig kunnskap, klokskap og erfaring. Og sånn klokskap deler man over en flaske vin ute et sted, eventuelt gjennom en blogg. Så jeg antar dagens unge tenker det samme om meg som jeg gjorde den gangen. Men det driter jeg glatt i. Og det er det som er så fint med å være voksen. Man gir litt mer F og tar seg selv mindre høytidelig. Det er i alle fall min erfaring.

Så får resten av kroppen bare bli slapp, sliten, rynkete og grå. Vi kan le litt av det også.....etter at alle i syklubben har fått fortalt om slitne akilleser, uønska hårvekst og hud som begynner å ligne kebabkjøtt.




Én klar fordel hadde jeg ved å være født i 1971. Da jeg i 21 år senere skulle ut på boligmarkedet, holdt det å bla opp 135.000 kroner for en liten toroms i byen. Det var vel sånn litt mindre enn en årslønn på den tida.

Ha! En leilighet for en årslønn - det fikser ikke en gjennomsnittlig ung voksen anno 2013, nei!

Nei, man får ta det som det er, og takle det som kommer når det gjelder alderens luner, og fokusere på de positive tingene. Som min unge, søte kollega på under 30 så flott uttrykte det: -Men, Elisabeth, du er jo utrolig heldig. Tenk, 42 år og ikke ett eneste grått hår!

Jeg velger å dvele ved det.....

Elisabeth (42)








34 kommentarer:

  1. Gratulerer med dagen, spreke, vakre deg!!

    SvarSlett
  2. Herlig alder! Gratulerer med dagen!

    SvarSlett
  3. 42 er jo svaret på livet, universet og alt! jmfr Hitchhikers guide to the galaxy. Viktig med litt popkulturelle referanser.

    Gratulerer med dagen!

    SvarSlett
  4. Gratulerer med dagen, regner med du har pynta deg med 509 i dag!!!
    Hans Ivar

    SvarSlett
  5. Hehe :) Grattis! klem fra hu som ble året eldre i går...

    SvarSlett
  6. Gratulerer med dagen! Ennå noen måneder igjen før jeg blir like gammel:-)
    Men jeg må si at jeg følte meg grådig gammel da jeg tok Bybanen forleden dag og en søt, liten jente reiste seg for meg og lurte på om jeg ville sitte...

    SvarSlett
    Svar
    1. Neiiiiii, det er skrekken. Da er du virkelig blitt gammal. Huff huff.

      Slett
  7. Gratulerer med dagen!
    Elsker bloggen din,og har rukket å være 42 en hel måned i morgen.. og det går fremdeles bra! ;-)

    SvarSlett
  8. Gratulerer med dagen! Jeg har fem, nesten seks års forsprang, og det går brillefint. (selv om akkurat det med brillene irriterer meg litt, da)
    Pludrehanneklem

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er det som er så flott, det finnes supre damer som endatil er eldre enn meg. :-)

      Slett
  9. Gratulerer igjen. Jeg måtte tenkte litt på hvordan det var å være 42 - det er ganske lenge siden. Det har uansett vært Ok i årene etter.

    SvarSlett
  10. Gratulerer!! Du slår meg med et år, men hva gjør vel det så fantastisk som vi holder oss :) Bedre å være 41 enn 21 synes jeg :)
    Ha en fin kveld :)
    KLÆM

    SvarSlett
  11. Gratulerer så mye med dagen, du kvinne med mange kloke ord :-) Jeg ligger et år etter, og jeg har begynt å tenke litt kloke tanker jeg også ;-)

    Håper dagen har vært fin - klem Siv

    SvarSlett
  12. Gratulerer med dagen!
    Du, en fordel er det i hvert fall nå, kontra endel år tilbake; forskjellen på klær til ungdom og voksne damer er ikke så tydelig lenger. Så kle deg som ungdommen :)))

    SvarSlett
  13. Gratulerer masse med dagen! :)

    SvarSlett
  14. Hipp hurra med toogførr!

    Jeg måtte prøve å huske hvor gammel jeg selv var da jeg så tallet ditt, og jeg bommet først med ett år! Men så kom jeg på det og nå prøver jeg å glemme det igjen...

    Hilsen Heidi, 44,5... (hjelpes!!!)

    SvarSlett
    Svar
    1. He he, mye lettere å huske fødselsår enn alder.

      Slett
  15. Du.
    Må slenge inn to ting her nå:
    1. Du er en utrolig bra førtitoåring. Jah!
    2. Grattis!!

    :D

    SvarSlett
  16. Hmmm? Eg skreiv no verkeleg ein kommentar her i går. Trur eg er begynnt å bli surrete...
    Vel, vel, gratulerer med overstått! Eit flott innlegg var det.

    SvarSlett
  17. Jammen, ikke et eneste grått hår kan man jo leve lenge på! Skulle gjerne vært 42 igjen jeg, men ikke 27! Livet blir bare bedre og bedre, jeg lover! I hvertfall tror jeg at alder gjør klok(ere), og det faller kanskje noen brikker på plass! Eller som Bygårdsmannen pleier å påpeke: - Alternativet er verre! Vel overstått, og lykke til med et nytt, ubrukt år!

    Klem Cathrine :-)

    SvarSlett
  18. Gratulerer med vel overstått, Elisabeth! Jeg håper jeg får anledning til være sånn wannabeung på byen med deg og vin en gang. Kanskje til høsten, når jeg blir wannabeung student...?

    SvarSlett
  19. Gratulera! Så lenge du ikje har begynt å snika i køar så er du ennå ung! ;)

    SvarSlett
  20. Grattis med overstått! Første gangen jeg følte meg gammel, var da ei på fotballaget mitt påpekte at jeg "holdt meg godt". Man veit ikke egentlig hva det betyr før man har fått det slengt i fleisen. Men så lenge folk lar være å si at jeg holder meg godt, så føler jeg meg ganske ung og spretten, akillesproblemer til tross. (Det er jo tross alt veldig sprekt å ha idrettsskade, eller...?)

    SvarSlett
  21. Gratulere med dine 42 :)
    Jeg har blitt 43, men holder det for meg selv.. ;) det er litt mer enn året mellom meg og deg da hehe..
    Og så er vi to uten grå hår, det er jo kjempebra det ;)

    SvarSlett
  22. Gratulerer! Jeg leder med 7 år og føler meg kjempeklok;) Og jeg digger hvert eneste nye grå hår som dukker opp! Så kler jeg meg akkurat som jeg vil! Har bare sagt til barna (voksne de og) at de får si fra hvis det ser hysterisk ut...
    Nyt tilværelsen:) Og vettet;)

    SvarSlett
  23. Gratulera så masse med dagen, unge dame!
    Må sei eg kjente meg igjen i det meste av refleksjonene dine her. Eg e 74-modell da, så ennå veldig ung heldigvis.

    SvarSlett
  24. Gratulerer med dagen, unge dame uten grå hår! :)

    Nyt glansdagene!

    Stor klem

    SvarSlett
  25. Hipp hurra på etterskudd her på bloggen!
    Jeg er 32 og har grå hår, så alder/shmalder sier nå jeg!
    Håper du ble feiret med brask og bram :)

    SvarSlett
  26. Gratulerer med dagen som var. Jeg deler alle dine refleksjoner - men da jeg holdt på å blir feit ferdig og førti, ble jeg brått transformert til en ung, sprek småbarnsmor...
    Og ser i dag at voksne reflekterte SFO-folk, kunne jeg vært moren til og slikt da...

    Eller er svaret på alt... nettopp 42. (Haikeren og galksen, du vet)

    SvarSlett

Kult, du har trykka på "kommentarknappen"! Du skal vel ikke bare lese hva andre har skrevet, vel? Håper ikke det.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...