fredag 28. juni 2013

Når skifter et ord mening?

Tenk deg at det du kaller appelsin, det du alltid har kalt appelsin, plutselig blir kalt eple av andre.

Tenk deg hvor overraska du blir når du tror du takker nei til eple i skiløypa og så oppdager at de andre lystig skreller den tradisjonelle, oransje frukten. Blir du forvirra? Blir du usikker? Må du tilpasse deg og bytte om på hva du kaller fruktene fordi "alle andre" har gjort det?

Når skifter et ord mening? Når mange nok støtter den nye meningen med ordet?

Ta ordet forfordele, for eksempel. Kanskje ikke et ord som vi bruker så mye i dagligtalen, men om du i et arveoppgjør får beskjed av advokaten at du er forfordelt så tenker du sikkert at du har græbba til deg mer verdier enn de andre arvtakerne. Det har du ikke. Tvert i mot har du fått mindre enn de andre.

Problemet med ord som forfordele er at det høres positivt ut. I Bokmålsordboka forklares  forfordele med "gi en mindre enn det en har krav på; behandle noen dårligere enn" , men veldig ofte brukes ordet som noe positivt. Også i pressen hvor for eksempel den svake økonomiske situasjonen en bedrift er kommet i, forklares med at "ledelsen ble forfordelt med høyere bonus". Man tenker jo lett da at ledelsen har vært grådig, ikke gått ned i lønn for å beholde arbeidsplassene. Helt naturlig å trekke den konklusjonen. Men det er jo ikke riktig.

Om du foretar en rask spørrerunde på Karl Johan, tipper jeg at så mange som oppimot 90% vil støtte forklaringen nr. 2 av ordet. Så når skifter et ord mening? Når mange nok har en annen oppfatning enn den opprinnelige, riktige? 


Appelsin eller eple?



Et annet ord er bakdel. Bakdel for meg er rumpe, stuss, stjært, baken, rævva. Altså det nedenfor ryggen som du sitter på. Absolutt en nyttig sak, overhodet ikke en ulempe å ha en slik en. Men sakte, men sikkert har bakdel nå blitt ensbetydende med ulempe. Fordeler og bakdeler. Det heter da ikke det? Det heter vel fortsatt fordeler og ulemper? Jeg mistenker at noen begynte å si fordeler og bakdeler som en vittighet, sånn som jeg kan finne på å si kahytt og gevær i stedet for hytt og vær. Og så syntes flere og flere at fordeler og bakdeler var vittig og tok det i bruk og vips en generasjon senere tror folk at det faktisk heter fordeler og bakdeler.

Så da heter det altså det da, eller? Skal man resignere og begynne å kalle appelsin for eple også?

Jeg er redd man må det. Man vil jo bli forstått.

Men på veien dit skal jeg snurpe og protestere.....litt.


Elisabeth, språkpoliti


Bilde av eple appelsin lånt fra spar.no.



12 kommentarer:

  1. Jeg protesterer med deg!!
    La oss danne et bloggtog. Jeg liker IKKE at ord skifter betydning. Slett ikke.

    SvarSlett
  2. Jeg er så enig, men det er vanskelig å holde på slikt. Vi kunne tatt bruken av "i forhold til" med i denne klubben.

    SvarSlett
  3. Artig; ordet forfordele ble tatt opp til diskusjon på dametur her om dagen. For ordens skyld: Vi er selvsagt enige med deg. Et annet ord folk ikke kan er forholdsregler. Det var også oppe.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jaaaa! Det er et annet ord jeg har merka meg. Folk sier mer og mer forhåndsregler!

      Slett
  4. Språkpoliti. Det trenger vi :D

    Tusen takk for morsomme betraktninger.

    God helg!

    SvarSlett
  5. Bakdel reagerer jeg ikke på, har ikke noen problemer med at det er et synonym til ulempe.

    Forfordele er et ord jeg knapt bruker, men som jeg kjenner til betydningen av. Men det er litt interessant at det er dette som står i bokmålsordboka (punkt 2):


    forfordele v2 (etter lty påvirket av *fordele)

    1 gi en mindre enn det en har krav på; behandle noen dårligere enn andre
    bli forfordelt / kjenne seg forfordelt

    2 nå mer og mer vanlig: gi en mer enn det en har krav på; favorisere
    makthaverne kritiseres for å forfordele sine egne

    Betydningen blir jo helt motsatt!

    SvarSlett
  6. I praksis blir jo ordene endret, som du sier når bruken endrer seg. Skulle gjerne vite om de på et tidspunkt blir "offisielt" endret, av Norsk Språkråd e.l. Det har jo vært noen runder med diskusjoner i media på lyder som "kjære" og "skjære".

    SvarSlett
  7. Jeg godtar ikke at ord skifter betydning. "Store fordeler er ingen bakdel." (Salhusvinskvetten)

    Cecilie

    SvarSlett
  8. Liker IKKE at ord bytter betydning, men HATER alle de nye, godkjente skrivemåtene på ord, (spesielt der engelske ord fornorskes, det ser helt idiotisk ut..gaid, sørvis, polisj, ketsjup osv..) særskrivningsfeil og utalefeil (i kategorien: skjære/kjære skjede/kjede).
    Jeg NEKTER å skrive sånn! Og er veldig glad jeg ikke er lærer!

    SvarSlett
  9. Det er i grunnen synd man ikke er lærer i norsk, da hadde det blitt en del friske debatter! Det er ikke vanskeligere å snakke riktig enn galt. Hvis media ikke "slapp unna" med alle sine feilskrivinger, ville heller ikke disse bakvendte formuleringene spredt seg. En løgn som blir gjentatt ofte nok ender opp som ensannhet. En annen ting er bruk av fremmedord. Hujeda meg!! En bekjent sa; Man skal ikke akselerere i fremmedord med mindre man er pervers i dem. Hilsen Anne som får øyenbrynene helt opp i hårfestet.

    SvarSlett
  10. Litt sånn apropos, den opprinnelege tydinga av appelsin er kinesisk eple...

    SvarSlett
    Svar
    1. Aha, ja der kan du se. Takk for opplysningen.

      Slett

Kult, du har trykka på "kommentarknappen"! Du skal vel ikke bare lese hva andre har skrevet, vel? Håper ikke det.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...