På vennskapskurs

Når jeg setter i gang prosjekter så gjør jeg det skikkelig. Som da jeg bestemte meg for å mure et blomsterbed. At jeg aldri hadde tatt i ei mureskei og ikke ante hva mørtel var, stoppa meg ikke. Så jeg lånte bøker på biblioteket og søkte kunnskap på nettet. Og mur blei det.

Nå har jeg jo fått meg symaskin og den må jeg lære å bruke skikkelig. Jeg vil vite hva knappene på den heter, jeg vil kunne bytte nål, jeg vil vite hva de ulike sømmene heter og brukes til og jeg vil kunne sy i en glidelås. Det siste framstår for meg som noe veldig utfordrende. Det og for.

Så, nå har jeg vært på kurs, sykurs. "Bli venn med symaskina", het det. Jada, et intensivt helgekurs for å bli venn med symaskina mi. Jeg tok med maskina og så skulle vi ble venner. Sammen med andre jenter med sine maskiner, som de skulle bli venner med. Og vi ble venner, både med maskiner og jenter. Jeg er litt usikker på om maskinene ble venner seg imellom, men det skulle ikke forundre meg.

Så har jeg sydd denne:

Legg merke til at her snakker vi både APPLIKASJON og FOR!
En eksklusiv pose, får vi kalle dette, bør kun brukes til eksklusive saker....som diamanter og ekte perler. Eksklusiv også med tanke på at jeg brukte en hel dag på den...

Men på veien har jeg også lært vaffelsøm og fransk søm (også kalt underbuksesøm), hvordan sy på skråbånd på enklest og penest måte, hvordan justere mønstre, hva "trekk sømmen ut mot ermet" egentlig betyr samt flere gode råd og tips.

Broderisømmen nederst på den eksklusive diamantposen er sydd på en av de andre  kursdeltakernes maskin. Hun hadde lagt en tusenlapp mer enn meg i symaskinkjøpet og fått noen supre sømmer. Jeg trodde min maskins 12 sømmer ville være nok for en glad amatør som meg, men jeg kjente et stikk av misunnelse der, gitt. Det er vel det som blant båtfolk kalles fot-syken, at man stadig må kjøpe seg større båt enn hva naboen har...i dette tilfellet symaskin. Hvor mange fot kan egentlig en symaskin bli?

Og når man er samla sånn, en liten gjeng symaskinførere,  lar man seg rive med av all skapergleden for her ble det sydd både skjørt, bluse og toalettmappe med for og glidelås. Og da mister man litt gangsynet sjøl og tror man kan klare alt.....og plutselig har man kjøpt seg nydelig stoff, mønster, glidelås og bånd og er bevisstløs i gjerningsøyeblikket og setter i gang med et stort prosjekt.

Et prosjekt som man føler presset om å fullføre siden det var medbloggere tilstede og disse vil muligens begynne å etterlyse kreasjonen og husmorpoengtildeling etter en stund. Selv om den ene blogger'n, sømlærerinna, påsto jeg har en mulighet til å skylde på dårlig pedagosisk opplegg om jeg ikke kommer i mål med prosjektet.

Ja jeg må få skryte av lærar Fru Storlien som med tålmodighet verdt en stor medalje hjalp oss symaskinvennene in spe. Og om hun syntes vi var en smule håpløse som ikke klarte å sy rett eller sette nålene ritkig vei, så viste hun det ikke. Egentlig tror jeg ikke hun er så opptatt av hvilken vei nålene sitter... For lærar Storlien er opptatt av syglede og om jeg er fornøyd med mine "cirka-mål" og "cirka-sømmer", så er lærar Storliens oppgave fullført.

Og det kan jeg høyt deklamere; Jeg har hatt det gøy, jeg har mestret, jeg har skapt, jeg har følt glede ved å sy! Takk!

Og skulle det dukke opp et symaskinvennkurs i regi av Norges Husflidslag nærheten av deg, så anbefaler jeg å melde deg på - om du også har en maskin å bli venn med.

Husmorpoeng: 2 for å i det hele tatt vurdere å melde seg på kurs + 3 for å faktisk melde seg på + 7 for sømarbeidet på kurset + 1 bare fordi jeg har vært med selveste Norges Husflidslag =13 poeng.

Elisabeth