Hjertevenn med symaskina

Ja, jeg skal ikke overdrive, vi er fortsatt i "føle oss fram"-fasen, symaskina og jeg. Men jeg har brukt store deler av sløvehelga til å sy.

Blant annet har jeg sydd disse hjertene og dermed snek det seg inn litt jul her innerst i veien også, gitt.

Båndene er rett og slett sånne som er sydd fast inni plagg, som sørger for at det blir hengende på kleshengeren inni et overfylt skap (ja et sånt som alle vi som aldri finner noe å ha på oss har), men som har den irriterende egenskapen at de titter fram mens du har på deg plagget og det ser du ikke før du ser bildene fra festen. Du har gått rundt med en snikende meitemark på skulderen hele kvelden uten å merke det og uten at noen, aller minst din mann, har vært hyggelig nok til å påpeke udyret. Ja, altså, disse båndene har jeg konsekvent klippet av de siste innkjøpene og tatt vare og tenkt at de kanskje kunne brukes til noe. Ja, det kunne de. De er nå oppgradert fra potensielt irriterende skuldermark til hjertebånd. Det er de nok fornøyd med, jeg er også fornøyd.

Så da så.

Jeg har sydd mer også, men siden det er saker som skal dekke Trollets kropp... ha ha, nå holdt jeg på å skrive bedekke og det ville jo vært helt feil. Ikke er jeg blitt så flink at jeg kan sy noe så avansert at det er i stand til å bedekke noen og hallo, Trollet er sju år straks og ikke nærheten av at noen skal gjøre forsøk på å bedekke henne. Eh, hvor var jeg. Jo, dekke Trollets kropp og siden Trollet er bortreist på høstferie, må skrytebildene vente.

Dæsken så mye jeg klarer å lire av meg. Jeg kunne nøyd meg med "Se de fine hjertene jeg og symaskina har laga", men det gjorde jeg altså ikke, det ligger liksom ikke i min natur. ☺

Elisabeth