søndag 25. september 2011

Geografi og samfunnskunnskap

Trollet og jeg småløper i retning Akerselva, hutrende en forblåst høstdag.

-Hva heter det her, undrer Trollet.
-Grønland, svarer jeg kjapt
-Ja, mormor har fortalt at det er kaldt på Grønland.
-Nja, det var nok landet Grønland mormor tenkte på. Grønland er både en bydel i Oslo og et land. Et is-land.
-Yeah, is! Utbryter Trollet.
-Nei, nei, is og snø og kaldt.

Ikke så greit når steder har samme navn. Veldig ugreit egentlig det der. Frogner har for meg alltid vært et pent strøk i Oslo, men jammen meg er det ikke et sted på Øvre Romerike også. Ikke rart folk havner feil. Nuvel.



Turen gikk videre langs idylliske Akerselva, med de ikke fullt så idylliske innslagene av tiggere, uteliggere og narkomane.

Og som den samfunnsorienterte mamma jeg er, ble det naturlig å snakke om disse elementene. Om hvordan noen ikke har jobb og dermed ikke noe hus og må overnatte i kulda under Vaterlandsbrua.

Og Trollet er jo godhjerta og løsningsorientert og mente bestemt at noen måtte gi bort et hotell til disse stakkarne. -De trenger jo bare ett hotell, det kan de vel få?

Og så var det de narkomane, da. Et naturlig tema etter at jeg prøvde å forklare hvorfor mange ikke tør å gå akkurat her når det er mørkt. At de er redde for å bli rana av desperate narkomane som trenger penger til "medisinen" sin. Og mens vi gikk der, passerte vi et eksemplar med knekk i knærne og ustø gange. Men Trollet var så opptatt av samtalen, den høye vannstanden, endene og sperringen som jeg antar politiet har satt opp for å hindre campinggjester under brua, at hun ikke la merke til "knekk-i-knærne-mannen".

Da jeg senere fortalte at vi hadde passert en narkoman, ble hun veldig opptatt av å vite hvordan jeg kunne vite at han var narkoman og speida etter flere av arten.

Men det var nokså folketomt langs elva akkurat på dette tispunktet. Kun et par-tre selgere spotta jeg. Og siden jeg var så godt i gang med å belyse denne dystre virkeligheten, så nikka jeg mot en og sa: -Han der selger narkotika, tror jeg. Og se, der kommer det en for å handle av ham. Og vips hadde vi overvært et salg og kjøp også gitt.



Ja, ja, dette er også en del av den verdenen vi lever i. Over alt finnes det mennesker som ikke har det like bra som oss. Både på Afrikas Horn og i Oslo. Og sånt mener jeg barna bør få høre om også. Verden er urettferig på mange plan. Ikke bare når sjuåringen blir nekta dagens tredje is.

Hva synes du, er det ok å snakke om livets mer dystre sider med barna? Kjør debatt!

Elisabeth

21 kommentarer:

  1. Vi snakker om alt, vi. Alt det ungene lurer på, i alle fall. Det er gjerne en sånn lærergreie..?

    SvarSlett
  2. Ja - når spørsmål kommer svarer jeg så ærlig jeg kan :)

    SvarSlett
  3. Ja, så absolutt! Man må bare passe på å snakke med slike ord at ungene skjønner hva det dreier seg om. Og jeg mener også at så lenge ungene er i stand til å stille visse spørsmål, så er de også i stand til å skjønne svaret.

    Ha det godt - klem Siv

    SvarSlett
  4. Hehe, da jeg var liten, gikk jeg ofte på ski over Grønland. Det er nemlig også en skistue i Vestmarka, mellom Asker og E16. PS. Ny blogg, orka ikke mer Wordpress.

    SvarSlett
  5. Klart man må snakke med barna. :)
    Du, de ermene er veldig enkle å lage. Du lager litt vide ermer. Så syr du en runde med strikktråd på undertråden sånn ca. 2cm innenfor kanten.
    Lett som en plett.
    Ellen :)

    SvarSlett
  6. Jeg mener det er kjempeviktig å snakke om livets harde realitet med barna. For min del def ikke ennå, men det kommer. Synes forøvrig du gjorde det på en fin måte.

    SvarSlett
  7. Jo, det har alltid vært min linje. Tror noen ganger jeg har forskrekket familien om alt jeg har snakket med Tenåringen om opp gjennom tidene, men jeg har aldri vært noen tilhenger av å skjule livets realiteter for ham. Viktig at de innser at de lever et meget priviligert liv og har forståelse for at det ikke er likt for alle.

    SvarSlett
  8. Ja, man må jo fortelle og forklare mye om verden til barna, og ikke bare idyllen. Så når det passer seg og på deres nivå, synes jeg det blir bra med en samtale.

    Synes forresten ikke det skulle vært lov å navngi flere steder med samme navn. Blir altfor mye forvirring av sånt!

    SvarSlett
  9. Selvsagt.
    Er de store nok til å spørre,
    er de store nok til å få svar.

    :)

    SvarSlett
  10. Det hjelper iallfall ikkje å skåne ungene for virkligheten.
    Men eg syns virkelig synd på jenta som bare fekk to is på ein så fin dag! :)

    SvarSlett
  11. Tommel opp for å prata om både vannstand og verre ting... Betre dei høyrer det av deg, og får svar på det dei lurar på, enn at dei berre plukkar opp nokon moment frå samtalar og blir utrygge og redde.

    SvarSlett
  12. Ja jeg synes det er viktig å snakke med barna om det de ser og opplever. Veldig viktig at de også ser hvordan det er. Vi skal ikke beskytte de mot alt det som er vondt og vanskelig. Ved å snakke om det som er vanskelig tror jeg vi forbereder dem godt mot ting de kan møte senere i livet.
    Klem

    SvarSlett
  13. Klart man kan snakke om de mørkere sidene i livet. Selv om det ikke alltid er like lett å forklare hvorfor noen lever et slikt liv.

    SvarSlett
  14. Ja, jeg svarer på det meste, og tilpasser svarene til barna. Jeg har brent meg et par ganger, der jeg ser at Sara har blitt direkte redd (relativt uskyldige ting, da) så jeg har måttet ro litt, hehe. Men stort sett prøver jeg å svare som sant er.

    SvarSlett
  15. Hei høpp!!

    Ja navnet er ganske traust hi hi!!

    Han er dansk:)Og er verdens kjent innen dette!!rart vi ikke har hørt om han tidligere:)

    Jeg er ihvertfall super fornøyd..Er så glad over å kunne bruke noe annet en apotek produkt:)

    Natta:)

    ha en fin ny uke!!

    Klem Linda

    SvarSlett
  16. Jeg er enig med deg!
    Viktig at de får høre om sånt. Vi var i Oslo her for et par uker siden, og selv om plata ikke er det den en gang var, er det jo fortsatt masse folk der, og masse politi.. som jo naturlig nok 8-åringen og 6-åringen lurte på... Så da fikk de historien.
    Det sammen gjenspeiler seg egentlig med denne terroraksjonen i sommer. Jeg har opplevd på jobb (en barneskole) at noen av ungene var holdt helt unna dette... som jo ikke er så lett å passe på når de er på skolen og det er minnemarkeringer o.l....
    Når man ikke får vite om sånt føler jeg litt at man stikker hodet i sanda og tenker at om vi ikke snakker om det har det ikke skjedd..... og det blir feil.

    SvarSlett
  17. Ja inntil en viss grad. Prøver å skjerme dem litt og bevare barnet litt lenger...... Nå er det heldigvis ikke så mange (åpenlyst) narkomane her omkring, men om spørsmålet dukker opp må jeg jo svare på det :)
    KLÆm

    SvarSlett
  18. Hjelpes! Såntno er nok ikke hverdagskost for oss på bygda nei. Hehe det er faktisk ganske mange måneder siden sist jeg så èn narkoman. hehehe.

    Jeg missunner ikke dere byfolk ;p

    SvarSlett
  19. Jeg syns det er både riktig og viktig å snakke med barna om disse tingene. Detaljgraden man legger seg på er selvsagt avhengig av barnets alder og modenhetsnivå. Barn har godt å vite at ikke alle er like priviligert som det vi er. Som har jobb, bolig, mat på bordet. Alt det vi tar som en selvfølge. Syns du løste det på en veldig fint måte, Elisabeth. :-)

    SvarSlett
  20. Ja, det synes jeg. Så lenge det ikke er noe som skremmer barna og gjør dem uttrygge. De har godt av å vite at ikke alle har det like godt.

    SvarSlett

Kult, du har trykka på "kommentarknappen"! Du skal vel ikke bare lese hva andre har skrevet, vel? Håper ikke det.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...