Skjorter til KatjaKaj og BenteBent

Mitt jobbteam skulle bestille nye skjorter til bruk på utstilling og vi benytta en leverandør hvor alle kan få skreddersydde plagg. Og siden jeg er den mest pålitelige medarbeideren fikk jeg det tillitsfulle vervet å innhente alles kroppsmål. Vi snakker detaljerte opplysninger her, som bryst, midje, lengde til midje, hofte, lengde til hofte, sete, lengde til sete og så videre og så videre...Og siden jeg er slik et detaljorientert organiseringsmenneske som liker å få det rett og riktig på første forsøk, forsynte jeg alle med et snasent excelskjema og illustrerte måltakingsintrukser.

Jeg hadde ingen planer om å gjøre noe annet enn å mate målene inn i bestillingsskjemaet, jeg hadde ingen intensjoner om inngående kroppsanalyser. Men under kroppsmålsinnhentinga falt mine brune glugger på ett av tallene i cm. Kunne det stemme at "Kari" virkelig var 40 cm lenger fra skulder til hofte enn alle andre? Når man er cirka 160 cm høy, er 102 cm fra skulder til hofte litt besynderlig. Og "Kari" hadde aldri slått meg som unormal i lengdefasongen. Og var ikke det der hoftemålet en smule beskjedent? Sånn sammenligna med den tilsynelatende smalere kollegaen?

Og dermed ble jeg dratt inn i en rolle jeg ikke hadde sett for meg, en rolle som overoppsynsmann og kontrollmåler. For selvfølgelig var ikke "Kari" så uproposjonert i høyderetningen, "Mari" så smal og "Trine" så bred over skuldra" som de hevdet i sine måleskjemaer.

Men ærlig talt, noe tillit til at voksne mennesker klarer å snurre et målbånd rundt kroppen og lese av centimeterne må man ha, så jeg lot være å kontrollere alle innleverte mål. Selv om jeg stussa på at jeg aldri har lagt merke til at "Stian" har særdeles brede håndledd og jeg lot være å spekulere i om "Arne" hadde skrytt på seg en litt vel muskuløs brystkasse...

Men den kontrollen hadde leverandøren tenkt å utføre. "Stemmer dette målet?" lyste det i rødt, fet skrift på skjermen ettersom jeg tasta inn målene. "Etter våre beregninger skal målet være mellom 98 og 104 cm". Ok, dette var en datamaskin, en dum en. "Er du virkelig så feit over rævva", kunne det like gjerne stått, akkompagnert av de velkjente "Nei så tjukk du har blitt" av Ole Ivars. -Ja for pokker, vi er ikke alle like velproporsjonerte og petite. Pærer og epler finnes i virkelighetens fruktfat. Det er en grunn til at vi benytter skreddersøm, du dumme sak. 

En datamaskin kan tilgis, men det toppa seg etter at bestillingen var elektronisk gjennomført og jeg mottok en e-post fra et menneske ansatt hos skjorteleverandøren. "Vi reagerer på målene til "Hans", vil du vennligst sjekke om disse stemmer."  -Nei, ikke søren om jeg ringer min kjære, en smule runde, kollega og spør om han virkelig er så stor rundt bringen. Jeg er et menneske og det er ikke sikkert at jeg kan tilgis på samme måte som en dum datamaskin. 

KatjaKaj og BenteBent - eller omvendt

Så nå gleder jeg meg til skjortene ankommer. Da får vi svaret på om "Jon" virkelig kan få kallenavnet Orangutangen siden han hevder han har 10 cm lengre armer enn resten av gutta.. Og jeg er spent på om skjorta til "Arne" blir i overkant "loose fit" eller om "Lines" er mer å regne som en fotsid kjole.  Nei, vi kommer til å bli et herlig syn på neste utstilling. Kanskje vi vinner premie for beste stand for vår imitasjon av barne-tvs KatjaKaj og BenteBent?

Elisabeth