5 ting om Sri Lanka

De som følger meg på Instagram (elisabethhvem) har fått med seg at jeg nylig har vært i Sri Lanka.
Det var en fantastisk rundreise full av opplevelser og inntrykk og jeg kommer nok til å skrive mer om dette.

I første omgang nøyer jeg meg med fem oppdagelser:


1. Det er behov for stor lommebok
Om du tar ut  20000 rupees, som er sånn cirka 1200 kroner, så kan det hende du får 40 500-lapper. Det tar plass i lommeboka! De fleste sedlene er også velbrukte og slitte. I tillegg til den romslige lommeboka, kan det være greit med antibac for oss turister som er livredde for at fremmede bakterier skal forsure oppholdet.

Varm dag for topptur

2. Unøyaktig
Det kan virke som om de innfødte ikke er så opptatt av riktig måleenhet eller verdi. De er i alle fall ikke opptatt av vær og temperatur. På en dag hvor svetten silte på oss tilreisende (det gjorde det forsåvidt hver dag) spurte jeg en lokal guide om hvor mange grader han trodde det var. -Sånn 18-19 grader, var svaret hans. Yeah right, mer 35 tror jeg - celsius. Lokal definisjon er vel hot, hot hot og hot hot hot?
En annen fikk forklart veien til et sted, som viste seg å ligge på andre siden av fjellet i horisonten;
-How far is it?
-One meter!

Tuk.tuk og kjør

3. Ingen sier nei
Som mange andre steder i Asia sier de ikke "nei, det vet jeg ikke" eller "nå forstår jeg ikke hva du mener".
Som da vi skulle ta en trehjuling (kalt tuk-tuk i Thailand) i hovedstaden Colombo og ba om å bli kjørt til restauranten The Cricket Club. Vi visste hvilken retning det lå og at det ikke var så langt, så etter hvert ante vi at vi var på helt ville veier. Vi spurte igjen og sjåføren hevda fortsatt at han visste hvor vi skulle. Det visste han ikke. Ferden endte på cricketstadion utenfor byen.... Ny runde med forklaring fra oss, sjåføren spurte enda flere innfødte om veien, enda mer humpete ferd. Heller ikke denne gangen mot riktig mål. Da sjåføren stoppa en annen trehjuling for å nok en gang spørre etter veien, så vi vårt snitt til å bytte til denne nye trehjulingen etter at den sjåføren hadde svart bekreftende på vårt spørsmål "Do you know where The Cricket Club, the restaurant is?" Vi hoppa inn og den første sjåføren sto forundra igjen på fortauet og måpte med sine to tenner "Are you not gonna pay me?" Det hadde de irriterte (og nå små-engstelige) turistene ikke tenkt til, nei. Han skjønte vel at han ikke kunne hamle fysisk opp med to svære kvinnfolk fra det ytterste nord, og lot oss dra. Vi trodde vi var berga, at nå var det like før vi var ved bestemmelsesstedet og kunne møte resten av reisefølget vårt. Men neida, den nye sjåføren visste likevel ikke hvor restauranten lå og vi var blant annet innom Cricket Association House.  Etter 2,5 mil i et ubehagelig baksete, i kveldsmørket, i den tette, crazy biltrafikken, kom vi endelig fram, en halv time forsinka. Der og da var vi litt vasne i knærne og småredde, men var enige om at vi sikkert kunne le av historien på et senere tidspunkt. Det viste seg heldigvis å stemme. Det hadde vært såååå mye bedre om disse sjåførene bare kunne vært ærlige og sagt at de var usikre på veien. Dette var ikke det eneste eksempelet på nei-vegring vi opplevde. Jeg skjønner ikke greia med det der.

Ingen PM her

4. Ingen Pepsi Max
Sri Lanka ser ut til å være kjemisk rensa for Pepsi Max. Det er utfordrende for er PM-avhengig, men ikke en uvanlig situasjon på reise utenfor Norge. I Sri Lanka viste deg seg fort at Cola Zero eller Light, som er nødløsningen ellers, heller ikke var så utbredt. Noen steder var det Cola Light å få, i slike tilfeller hadde vi stående ordre om å varsle resten av gruppas lettbrusdrikkere: - Hey, her er det Cola Light, kom og kjøp! 

En varan kom marsjerende...

5. Fordel å være glad i dyr
I det minste ikke redd for dem. Det var varaner i veien, kuer i veien, aper rundt om kring, ekorn i trærne, elefanter langs veien,  slanger i buskene, moskitos, sommerfugler og andre flygende saker, og ikke minst kakerlakker og gekkoer på hotellrommet. Du var sjelden alene.

I pur lykke over å finne varmt vann i dusjen la jeg ikke merke til at jeg drukna romkameraten.

Dette var noen små oppdagelser. Mer om turens formål og innhold senere.


God helg!


Elisabeth