Men som det ofte er med amerikanske oppskrifter inneholdt også denne noe jeg ikke fant på min lokale matbutikk: Ferdig søt deig. Over there finnes det visst et stort utvalg av ferdige kakedeiger, sånne rør med masse som man bare kan skjære skiver av, steke og skryte på seg hjemmebakt. Jeg er litt usikker på om dette er fremskritt eller om det tvert i mot er en fordel at vi fortsatt må blande sammen ingredienser selv her på berget. Jeg syntes det var merkelig da de ferdige posene med mel til brødbaking kom på markedet. Likeså posene med vaffel- og pannekakerøre. Nå, etter en stund, virker det ikke så merkelig lenger.
Men lage sin egen deig? Nei, man trenger jo ikke det. Jeg vurderte å bruke ferdig pizzadeig, men fant kun for langpanne og siden mitt hode sa "rund", gikk jeg tomhendt fra kjøledisken.......og endte opp med butterdeig i stedet. Jada, ferdig butterdeig er heller ikke rund i formen. Artig hvordan hjernen kan svitsje om ved forflytning fra kjøledisk til frysedisk.
Nok om det.
Butterdeig, epler, brunt sukker, smelta smør og kanel: Klar for eksperimentering på kjøkkenet.
Det ferdige produktet kan i sjeldne tilfeller bli noe annet enn summen av de gode ingrediensene.
Heldigvis ikke denne gangen.
Resultatet ble ikke sånn glansapapir-estetisk, men godt smakte det. Det er jo det viktigste. En lun sånn en med en dæsj vaniljeis, mmmmmmm høres ikke dumt ut. Kjekke å frakte med seg på tur er de også. Eller som et alternativ til langpannekaka til neste dugnad.
Oppskriften er enkel og grei, akkurat sånn jeg liker det:
- Kjevle litt ut butterdeigplater som har ligget framme til tining ca. 20 minutter.
- Del hver plate i tre trekanter.
- Pensle med smelta smør, strø sukker og kanel på.
- Rull inn en eplebit (skallet beholdes på).
- Pensle med smelta smør og dryss kanel.
- Stekes på 200 grader i 25 minutter.
- Servér.
Bon appétit!
Eller "dig in", sier de kanskje over dammen?
Elisabeth, eplepaibiter-baker
Hm, eplebiter i butterdeig - hvorfor ikke? Har begge deler i hus...
SvarSlettMan tager hva man haver, er et godt og gammelt ordtak! Og her beviste du at det fint går an, å bruke det man har (eller butikken har)! Det så supergodt ut! Den epleskjæreren har jeg i en 1930-versjon i metall, og den fungerer like fint! Supert når man skal dele eplebåter til eplekake, eller Bygårdsmannen (eller noen litt mindre, som et barnebarn!) vil ha eplet sitt oppdelt! Klem Cathrine :-)
SvarSlett