Bokbindhel.....

I dag er første skoledag for mange. Om det ikke er i dag, er det nært forestående. Hvorfor er det blitt  flere ulike datoer for skolestart egentlig? Det er i dag, onsdag og neste mandag for oss og nabokommuner..

Anyway. Skolestart betyr en ting; Det skal settes bind på bøkene!

I fjor var vi førsteklasseforeldre og jeg hadde ærlig talt glemt hvor pes det er med bokbind....Det var da faktisk hele 20 år siden sist jeg hadde satt bind på en bok og jeg var definitivt ute av trening. Husker at jeg syntes det var noe herk den gangen også, 20 år senere var det fortsatt ikke noe kos, selv om jeg gikk til verks med riktig innstilling.

Vi var positive, den ferske skolejenta hadde valgt seg ut rosa Hello Kitty bokbind med matchende merkelapper. Mor fant fram saks og tape og et bredt smil av typen "nå skal vi kose oss sammen, jenta mi. Vips skal det bli flotte bøker til den nye skolesekken din".

Første bok: Tja, hvordan var dette igjen? Hvis vi bretter sånn...? Men det blir for mye papir der.....Klippe litt. Ja, ok. Ikke helt prikkfri, men innenfor godkjent, vel?

Andre bok: Hm, prøve å få litt mindre papir til overs i svingene denne gangen.....klippe litt mer? Hvis vi taper her....? Ja, ja, bokbindet sitter jo på.

Tredje bok: Nå skal vi se....jada, lukke boka og brette.....klipp klipp. Ok, brukbar. Neeeei, mønsteret ble opp-ned. Søren.

Heldgivis er det ikke så mange bøker de første åra på barnetrinnet. Men i første klasse var det for få til at jeg med min læringskurve kom fram til et fullgodt resultat. Tre bøker å gjøre det på holdt ikke. Tre bøker er å regne som et forsøksheat.

Men bokbind ble det jo og jeg var ganske fornøyd med utført pliktoppdrag inntil jeg noen dager etterpå så bunken med mattebøker i klasserommet. Øverst lå Idas bok og Idas mamma (ja, jeg vet det var mammaen, ikke pappaen) hadde med nøyaktig presisjon og vakkert håndlag dandert rosa Diddle-papir rundt matteboka. Jeg kunne ikke dy meg, måtte åpne boka og studere. Aha, sånn skal det gjøres ja....

Men da var det altså ikke flere bøker som skulle bokbindes det skoleåret så jeg fikk ikke prøvd teknikken til Idas mamma.

I år er situasjonen en annen. Mor er bortreist ved skolestart og varsel om bokbinderikveld er gitt hjemmeværende far. Far har ikke respondert med annet enn et grynt, som kan bety mye rart, men neppe "hurra, det skal bli moro".

Seksåringen er optimist. Pappa, jeg skal hjelpe deg. Vi bare gjør sånn som på Idas bøker!

Så jeg skal være grei med bokbinderen, på denne linken finner du forklaring på en måte å sette på bokbind.

I tillegg skal du, og andre,  få et tips: Om det er myke, stiftede hefter trenger du ikke klippe i ryggen. Da bretter du bare langs hele siden i over- og underkant og smetter papiret mellom boksidene og den litt tykkere for- og baksiden av boka. Skjønner?

Ok, illustrerende bilde:

Overse det stygge (og dårlige) julepapiret brukt for prøvebretting

To tips til alle svette bikbindere på tampen. 1) Styr unna bokbindene i plast. Ja, det er kjekt å kunne se gjennom bindet hvilken bok det er, særlig for små elever som ikke kan lese ennå. Men plastbindene er enda mindre samarbeidsvillige enn papirvarianten, de er glatte.  2) Lær barnet å sette bind på bøkene, fortere en svint.

Jepp, jeg vet det finnes varianter i stretchstoff som kan brukes om og om igjen. Men å velge bind for årets sett av skolebøker og sette bind på bøkene ved skolestart er en god tradisjon. Om noen år kan det bli en koselig tradisjon som markerer en ny start. Vi må bare øve litt først.


Lykke til til alle bokbindere!

Elisabeth