Mors første reaksjon var: -Jammen, leser du ikke bloggen min?
Herremin for en utakknemlig dame. De søte hadde sett disse tre nye Läkerol-smakene og siden de vet at Mor er en ivrig Läkerol-tygger, så ville de overraske meg med nyoppdagelsen.
Men jeg hadde allerede testa ut disse tre smakene en stille dag på jobben for en tid sida, en begivenhet så viktig at den ble blogget om.
Nei, må ikke glemme å kommunisere verbalt også, disse små og store oppdagelser og begivenheter.
Elisabeth
PS. Dama med høyhæla støvler i forrige innlegg var IKKE meg. Jeg bare syntes den for brede trappa var pussig og dikta en historie rundt den. Men spor av sannheter finnes der. Flere pussigheter og helt sanne historier fra Finnmarksferien kommer....
Jeg tar det som gitt at mannen leser bloggen hver dag, synes ikke det er nødvendig å snakke noe med ham.
SvarSlettJeg synes det er uhørt at han ikke har fått med seg dette. Men det burde passeres i stillet .... Han HAR tross alt spurt hva du ønsker deg til bursdag. Ikke sant?! Ha en fin onsdag Elisabeth :)
SvarSlettNei nei.. Mannebena skal ikke lese bloggene våre. Da kan vi ikke slenge med leppa om de her inne lenger da jo! Maakan til misforståelser.. ;P
SvarSlettHa ha. Kanskje jeg skulle prøve å blogge beskjeder til mannen min? Vi har stadig denne typen kommunikasjon.
SvarSlettMannen: "Det visste jeg ikke."
Meg: "Det har jeg jo fortalt."
Mannen: "Det kan ikke jeg huske."
Meg: "Ja, men jeg HAR fortalt det!!!!"
:D
PS! Glemte å kommentere trappehistorien under her. Herlig :D
SvarSlettEr du en sånn som egentlig burde vært forfatter???
Kjenner til kommunikasjonen som Ellen beskriver.
SvarSlett- Og er enig med Huldra, vil ha bloggen for meg sjølv. Så konklusjonen vert vel at eg prøver å kommunisere som før, dvs sånn "godag mann øksekaft stil" ;)
De läkeroleskene finnes ikke i Sverige. De tester tydligvis nye Läkerolsmaker bare på norrmän!
SvarSlettHa, ha, men jeg leser bloggen din, for det første jeg tenkte var; "de der har hun prøvd" :)
SvarSlettSkulle egentlig skrive noe igår, men sånne tilstander er nesten like eksotisk som Trones Korea-historier.
Har blitt flink til å stoppe opp nå. Sommeren min ble jo litt rar for meg, så noe må jeg gjøre :)
Nå har mannen vært her inne og lest, og det eneste han påpeker er at jeg har skrevet feil - det heter å ta noe FOR gitt, ikke SOM gitt...Sorry. Bare å legge seg flat.
SvarSlett