På myggstikkene

Et lite husmortips herfra i dag, eller ren reklame, kanskje. Familien innerst i veien samt svigerforeldre, svoger, svigerinne, nevø og niese har hatt produkttesting under Finnmarksferien.

Vi fryktet den svære, myteomspunnede myggen. Før avreise kjøpte vi myggspray, myggdeo, myggnetting til å træ over hodet, ja til og med et slags tekstil som skulle være impregnert med noe som myggen ville hate, ble det brukt penger på. Men som svoger så fint kommenterte "Det med den impregneringa hadde ikke Finnmarksmyggen fått med seg at de skulle hate". Med andre ord, den tekstilen funka dårlig.

Selv gjorde jeg et forsøk med et par fedd fersk hvitløk hengende i capsen på tur over myra. Innbiller meg at det hjalp. Må nevnes at vi søringa syntes det var nok svirrende udyr i lufta mens de innfødte bemerket at det var lite mygg i området...

Til tross for spray, deo og så videre, var det ikke til å unngå å bli stukket. Men totalt antall myggstikk og dermed gjennomsnittet per person var langt lavere enn frykta. Hurra for det.

Nye myggstikk ble hver kveld behandlet med et vidundermiddel som svigermor hadde troa på, en aloe vera gelé. Og den var suveren.

Stikk som var i ferd med å svulme og klø ble effektivt dempa med den kjølige gelen. Myggift som allerede hadde forvandlet en underarm til en vedkubbe på en stakkars allergiker, fikk etter kort behandlingstid normal form igjen.

Vel hjemme igjen sitter jeg og klør på noen suvenirer fra Finnmark og savner svigermors lindrende gelé. Tror det må komme en slik flakong  innerst i veien også.

Elisabeth

Bilde lånt fra naturligvis.no